Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 627 til 47 651 av totalt 50 200 spørsmål «forrige neste»
Spurverede som er blottlagt
Vi har beskåret tujaen vår og oppdaget dessverre ikke spurveredet i treet før vi hadde sagd slik at hele redet nå ligger blottlagt og åpent. Bør vi flytte det eller forsøke å dekke det til på noen måte?
S.R. (20.04.2008)
Svar:
Det er vanskelig. Trolig er det et grønnfinkreir du har blottlagt. Hvis fuglen aksepterer reiret, så går det bra, men hvis den ikke godtar inngrepet, så vil den oppgi reiret. Da er det ikke mye du kan gjøre.
Roar Solheim (23.04.2008)
alle
ka er det ein fugl gjør midt på natta??
F. (21.04.2008)
Svar:
Dagaktive fugler sover, nattaktive fugler (ugler) er i aktivitet (jakter, spiser, forer unger osv.).
Roar Solheim (23.04.2008)
stær
eg har funne mål på ein fuglekasse til stær
som er 30cm høy og 13cm brei kan det stemme
F. (21.04.2008)
Svar:
Det høres ikke så altfor galt ut. Det er alltid mulig å variere størrelsene litt - de fleste fuglearter er temmelig tolerante. Husk at hull i trær som fuglekasser etterligner, ikke kommer i standard størrelser. Lag innflyvingshullet med 4,5 cm diameter.
Roar Solheim (23.04.2008)
låvesvale
Vi har hatt svaler i låvetaket. Nå skifter vi låvetak fra stein til plater, beholder undertak av tre. Det vil fortsatt være plass oppunder platene til reir. Blir det for varmt der? Hvordan kan vi legge tilrette for svaleparene? Fuglekasser under takskjegget? Utforming?
G.K. (21.04.2008)
Svar:
Kommer an på hvilke art du egentlig snakker om - låvesvaler (som hekker oppå bjelker inne i låvene), taksvale (som kitter reiret oppunder vegger og møner), eller tårnseileren (som ikke er en svale) som hekker under takstein eller i fuglekasser. I Fuglevennens høstnummer 2007 kan du lese hvordan du skal lage fuglekasser til tårnseileren. Fuglene finner selv ut om det er for varmt eller passe å hekke der de slår seg til.
Roar Solheim (23.04.2008)
Foring av snøspurv
Hei,jeg lurer på om jeg kan fore snøspurv, med bygggryn
R.O. (22.04.2008)
Svar:
Aner ikke, men det kan jo være et interessant forsøk. De er i alle fall frøspisere i deler av året.
Roar Solheim (23.04.2008)
Rødvingetrost
Når blir rødvingetrosten kjønnsmoden og hvor gammel kan rødvingetrost bli.
L. (22.04.2008)
Svar:
De aller fleste survefugler blir kjønnsmodne når de er snaut ett år gamle, dvs. når de kommer til sin første vår som voksne. Den eldste ringmerkede rødvingetrosten i Norge ble 7 år og 4 måneder, så trostene lever ikke så lenge, 6-8 (10) år er nok det maksimale de kan regne med.
Roar Solheim (23.04.2008)
HOPPENDE BOKFINK
Hei !
Vet ikke om denne tjenesten fungerer, men forsøker..
Vi har et fuglebrett rett utenfor vinduet med bra besøk.
Men det er en Bokfink som tar helt styringen. Han jager andre fugler, og hopper ustanselig inn i vinduet, og flakser opp og ned. Han sitter der nesten døgnet rundt.
Hvorfor gjør han dette? Kan han se sitt eget speilbilde og tro det er en annen fugl?
S.I.J. (22.04.2008)
Svar:
Ja, dette skjer av og til med enkelte fugler. Har selv hatt bokfink som gjorde dette i flere dager. Linerler, kråker og fluesnappere er også rapportert å gjøre dette. Sannsynligvis oppfatter de speilbildet som en rival som de forsøker å jage vekk, inntil de innser at det ikke nytter og holder seg vekk fra vinduet.
Roar Solheim (23.04.2008)
Kjøttmeis i fuglekassen
Et kjøttmeis par har bygd rede i fuglekassa vår, men den er kun korte økter inne i kassa. Ligger de ikke og ruger på eggene?
K. (23.04.2008)
Svar:
Kjøttmeis holder på 1-2 uker med reirbygging FØR de begynner å legge egg. Så legger de ett egg hver dag, til kullet er fullagt. Først når alle eller nesten alle eggene er lagt, legger kjøttmeisen seg til å ruge. Hvis den flyr mye ut og inn, så har den ikke lagt seg til å ruge ennå.
Roar Solheim (23.04.2008)
Spørsmål:
Parrer fuglene før de bygger reir?
K.A. (23.04.2008)
Svar:
Mange fugler starter reirbyggingen lenge før de legger egg, og parringen kan dermed starte ETTER reirbyggestart. Men de fleste fugler parrer seg lenge før de legger egg. Hos rovfugl og ugler kan parringen starte 3-4 uker før selve eggleggingen begynner. Noen av disse artene hekker i gamle kvistreir eller i hule trær, og bygger dermed ikke et eget reir - de bare bruker ett de finner akseptabelt.
Roar Solheim (23.04.2008)
ANG.HAKKESPETTER
LESTE OM ESPEN ESPEVIK SOM LURTE PÅ OM MAN KAN LAGE SPETTEKASSE I FUGLEVENNEN VÅR 2008.DU SVARTE AT DET KAN MAN IKKE FORDI DE HAKKER SELV UT HULLENE,DET ER FOR SÅ VIDT RIKTIG UNTATT VENDEHALS DEN HAKKER IKKE SINE EGNE HULL DEN ER AVHENGIG AV GAMLE HULL ELLER KASSER.
J.T.R. (16.04.2008)
Svar:
Helt riktig! Det er enkelte ganger lett å glemme at vendehalsen tilhører spettefamilien med sin avvikende atferd.
Den hekker absolutt i hulrom og i fuglekasser, helst kasser i stær-størrelse (5 cm innflygingshull). Husk å fylle ca. 8-10 cm med små morkne fliser i bunnen av kassen.Morten Ree (23.04.2008)
Skjærereir utenfor soverommet
To skjærer holder på med å bygge reir i et tre rett utenfor soverommet vårt. Jeg synes det er moro å se på, men mannen min har lyst til å jage dem vekk fordi han frykter et leven tidlig om morgenen. Kan dere si noe om hvilke gleder og plager vi kan vente oss om vi lar dem få bli?
N.N (17.04.2008)
Svar:
Skjærene er utbredt alle steder hvor det bor folk, fra byer til de ytterste øyer og på de øverste fjellgårder og setergrender. Den finnes ikke der hvor folk ikke bor, slikt sett er den en folkekjær art på godt og vondt. Skjære kna bråke fælt, spesielt hvis det er rovfugl, rovdyr og katter som trenger seg inn på området deres. Men ved redet er forsøker skjærene å være anonyme, såfremt de ikke blir truet. Det kan være litt pludring og lydytring i parringstiden, likeså kan man høre ungene skrike når de blir matet, og det skjer fra tidlig morgen. Ungenes reirtid er 22-27 dager.
Jeg har selv opplevd å ha skjæra til "nabo" og tåler godt den lille støyen som det evt. måtte gi. Det minner om vår og lysere tider, dessuten er den jo en praktfull fugl, hvis man bare tar seg tid til å studere den.
Jeg anbefaler at du "godsnakker" med din mann og gjør dette til en positiv opplevelse. Dessuten er det vanskelig å få skjærene bort hvis de først har bestemt seg for reirplass. Kun fysiske hinder kan stoppe dem!Morten Ree (23.04.2008)
Fugl som hamstrer
Hei,
i forbindelse med en skoleoppgave er jeg på jakt etter fugler som hamstrer, og skal sette dette opp mot utforming av fuglenes nebb, og om dette har betydning for fuglens hamstringsdyktighet. Nøtteskrika og spettmeisen er begge hamstrere, men jeg syns ikke de har spesielt like nebb? Finnes det mange andre hamstrere? (Jeg tenker ikke på f.eks. blåmeisen, som flyr avgårde med et solsikkefrø for å åpne det mot trestammen, men fugl som bevisst henter mat for å gjemme det i tresprekker o.l) Jeg lurer også på hvor nøtteskrika gjemmer maten den hamstrer?
Mvh førskolelærerstudenten Heidi
H. (11.04.2008)
Svar:
Det er flere både fugler og dyr som hamstrer. Nøtteskrike, lavskrike og nøttekråke er de kråkefuglene som hamstrer. Hos meisene er spettmeis, lappmeis, toppmeis, granmeis, løvmeis og svartmeis de som hamstrer næring. Og vi må ikke glemme spurveugla som hamstrer mus og evt. småfugl i flere titalls på høsten.
Nøtteskrika gjemmer maten både på bakken og i trærne. Mens meisene lagrer maten i trær, men de forskjellige artene gjemmer den på forskjellige steder i treet. Granmeisa lagrer under barkflak på eller nær stammen, mens f.eks. svartmeisa lagrer langt ut på greinene. Hver enkelt meis husker ikke hvor de gjemmer maten, men de vet hvor de skal lete på trærne. Slik blir hamstringen en felles dugnad til beste for arten.Morten Ree (23.04.2008)
Flaggspett og hakking
Flaggspetten har den raskeste trommehvirvelen av spettene på rundt 10-15 slag i sekundet. Hva kommer det av at den ikke ødelegger nebbet og ikke blir rar i hodet når den hakker løs på trær og stolper?
G.F.(.F. (16.04.2008)
Svar:
Hakkespettene har en støtdemper/støtpute som beskytter hjernen mot disse intense slagene som all hakkingen medfører.
Morten Ree (23.04.2008)
Storfugl
Hei. jeg har prosjekt om tiurleik, og har et par spørsmål angående det. hva er hovedforskjellen på paringsatferden og "normal"atferden? hvordan vet tiur og røy at tiden er inne for paring?
N.D. (16.04.2008)
Svar:
Det er spesielt lyset som påvirker parringsadferden, i tillegg vil også værforhold/snøforhold påvirke når røya er villig til å parre seg. Det har vært en tendens til endring på denne "høneuka" ettersom vi nå opplever temperaturstigning og tidligere vår de senere årene.
Morten Ree (23.04.2008)
Ærfuglen
hvor mange år kan en ærfugl bli?
A.A. (14.04.2008)
Svar:
Data fra Norsk Ringmerkingsatlas viser at den eldste kjente norske ærfugl ble 21 år 6 måneder gammel. Det er derfor rimelig å anta at ærfuglen kan bli opp mot 30 år gammel.
Morten Ree (23.04.2008)
Musvåk
Hei!!!! tidlig på morgenen i dag så eg en liten rovfugl på en telefonstolpe, den var mørkebrun med gråhvite flekker over brystet og magen, eg tror den var litt gul i nebbet, kan det ha vært en liten musvåk?
K.Ø.H. (13.04.2008)
Svar:
Spurvehauk, sannsynligvis en ungfugl ut fra din fargebeskrivelse.
Morten Ree (23.04.2008)
gråhegre
hva har gråhegre på menyen. kan svartbaken vinne en gråhegre i kamp
N.N (22.04.2008)
Svar:
Gråhegren er en utmerket fisker, og en stor del av føden består av fisk. Men den kan også ta smågnagere, frosk,egg og i visse tilfeller fugleunger.
Svartbaken har den fordelen at de er sjelden alene, de opptrer flere sammen, derfor vil de i mange tilfeller jage hegren på flukt. Men møtes de en mot en så vil selvsagt hegren være overlegen med sin størrelse og et nebb som et kraftig våpen.Morten Ree (23.04.2008)
ørn
hvor mange ørne-arter finnes det i verden?
og kan du si alle navnene?
K.A. (12.04.2008)
Svar:
Det er litt uvisshet om antall ørnearter i verden. Noen opererer med 59, mens andre skriver over 80. I følge Norsk Navnekomitè for Fugl (NNFF) så har de navnsatt 65 arter med ørn i verden. Gå til linken nedenfor og du vil få opp alle navnene. Hvis du ikke får det automatisk, skriv ørn i søkefeltet.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/index.php?name=%F8rn&submit=S%F8kMorten Ree (23.04.2008)
Linerle kasse
Hei.
Er det mulig å få noen måla på den linerle kassa dere har avbildet her på siden?
A. (13.04.2008)
Svar:
Jeg har ikke målene på kassen, men bruk bord med bredde 15, dette vil gi en indre diameter i kassen på 12x15 cm. Bruk høyde 30 cm, ytre bredde i front skal være 15 cm, la halve fronten være åpning, lag et tak på 25 cm. bør henges på vegg.
Du kan også lage en mer avlang kasse som er vist på tegningen, hovedsaken er at det er en stor åpning slik at linerla kan ligge å se ut.Morten Ree (23.04.2008)
stokkandas hekkeperiode
jeg lurer på hvor lenge stokkanda ligger på rede før eggene klekkes?
M.L.D. (13.04.2008)
Svar:
Stokkanda ruger normalt i 27-28 dager. I gode værforhold kan det ta kortere tid, mens i kaldt vær vil ta lengre tid. Normalt legger stokkanda egg i april og mai, alt etter hvor i landet det er. I enkelte tilfeller kan den starte allerede i slutten av mars.
Morten Ree (23.04.2008)
Paringsatferden til tiur
Hei.
jeg lurer på hvordan tiuren endrer sin atferden fra "normal"atferd til paringsatferden. vet fra før at den gjerne blir ganske aggresiv og uredd ovenfor mennesker. hvordan vet tiuren og røya at tiden er inne? er det kun instinkt som gjør at april/mai er tiden?
håper på svar her!
mvh. Nikolai
N. (13.04.2008)
Svar:
Nå er det heldigvis slik på vår planet at alt liv, det være seg mennesker, fugler og dyr, planter og trær har den egenskap, og instinkt om du vil, som gjør at det store målet er å føre slekter videre. Når det gjelder fuglene så er det for de aller aller fleste våren/forsommeren som er den tiden da dette skjer, og må skje, hvis man skal rekke å få avkommene til å bli i stand til å klare seg selv under høstens trekk eller vinterens harde virkelighet.
Når det gjelder storfugl, så er det spesielle at dette starter med at hannene (tiuren) måler krefter med hverandre i den vårlige tiurleiken. Allerede i slutten av mars, når dagene blir lange og vårsola varmer så begynner tiuren så smått å spille, men det topper seg i slutten av april, i månedsskifte mot mai, da røyene kommmer på leiken. Din beskrivelse av aggresiv og uredd tiur gjelder kun noen ytterst få eksemplarer som blir såkalt spillegal, og som må betraktes som et sjeldent fenomen. Tiurene er svært sky på leiken, men akkurat under sin karakteristiske lydytring synes å være i sin egen verden.Morten Ree (23.04.2008)
Hønsehauk
Hei
Eg har ein hønsehauk som har halt seg mykje runt hønsegarden, no er den heilt utmagra og den greier ikkje å lette. Det er ein ungfugl. Kva skal eg gjere? Er det noken eg skal kontakte?? Eg bur på Bømlo.
L. (12.04.2008)
Svar:
Svært mange av de unge hønsehaukene dør i sitt første leveår. Du kan enten prøve å legge ut noe kjøtt der hvor den holder til, slik at den får spist godt. Den kan innfanges, men den rovfugl/ugler kan være vanskelig å få til å spise i slike stressituasjoner og må derfor tvangsfores, med f.eks. kjøttdeig eller kattmat på boks. Det anbefales derfor at den fores i det fri. Fuglen kan også muligens være skadet ettersom den ikke letter?
Du kan også prøve å kontakte NOFs fylkesavdeling i Hordaland, e-post: nof@fuglar.noMorten Ree (23.04.2008)
spurveliknende fugl, mørkere brun, rustrød på brystet, fin sang
Hva kan det være?
N.N (12.04.2008)
Svar:
Du har opplevd rødstrupens nydelige og kraftfulle sang. Enkelte steder i landet blir den kalt "tiurklokka"! Dette er fordi at rødstrupen starter sangen veldig tidlig på morgenen, ennå mens det er ganske mørkt, og ettersom den ofte holder til i gammel storvokst granskog/barskog der hvor tiuren har sitt vårspill, så fikk den ord på seg for å vekke tiuren slik at tiurleiken kunne begynne. Rødstrupen er også en av de mest aktive sangfuglene på sene kvelder.
Morten Ree (23.04.2008)
når kommer trekkfuglene
Når kommer sisik til trøndelag?
D.Ø. (22.04.2008)
Svar:
Sisiken, altså grønnsisik og gråsisik, er vanligvis å treffe i Trøndelag hele året. I vinter derimot har det vært lite frø på trærne og derfor streifer disse fuglene over store områder i Skandinavia for å finne områder med mye frø på trærne. Men vinteren 2006/2007 var det enorme mengder med spesielt gråsisik i Midt Norge. Begge artene hekker i Trøndelag hvert år.
Les mer om sisikene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (23.04.2008)
Eventuelt hekeplas for svaler?
Har rivi den gamle låven og satt opp ett nytt stort uthus. hadde flere par med svaler i den gamle låven som heket der. nå kommer ikke svala inn i det nye uthuse. men på baksiden så har vi ikke gesimskasse. hvis jeg slaår opp ett bord der trur du da svala vil bygge reir der? eventuelt andre fugler? skal jeg eventuelt sette borde inn mot veggen eller yterst(mot takrena)? det er ca 40-60 meter fra bakvegen på uthuse til skog kanten.
A. (11.04.2008)
Svar:
De svalene du hadde på gammellåven var låvesvale, og i Norge hekker disse alltid inn i hus. Hvis du vil ha disse tilbake kunne du f.eks. laget en lufteåpning høyt opp på veggen, slik det var på gamle høylåver. I tillegg med det finnes noen liggende dragere/takåser med en god bredde slik at svalene kan bygge rede sitt på.
En av årsakene til låvesvalas tilbakegang er nettopp at det etter hvert er stor mangel på disse gamle låvene hvor de kom seg inn gjennom luftehullet eller via portene/dørene som alltid sto åpne sommers tid. De moderne driftsbygningene har en elektrisk vifte i luftehullet og i tillegg er som regel portene stengt.
Hvis du slår et bord på veggen like under takutstikkene så kan du kanskje få taksvala til å hekke. Den limer fast sitt rede oppunder gesimskasser og hekker alltid utvendig på bygninger, men under der hvor det finnes overbygg.Morten Ree (23.04.2008)