Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 394 til 47 418 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Hissig fugl
Jeg har satt opp en fugleautomat i bakgården min i Oslo. Der har jeg fått besøk av blant annet en gråspurv og noen blåmeiser. Jeg har lest i fuglebøker at dette er to typer fugler som ikke er så hissige av natur, men da jeg så på fuglene jaget gråspurven blåmeisene mine (det var to blåmeiser) bort. Jeg lurer derfor på om du har noe forklaring på hvorfor den ene gråspurven gjorde det. Kan det ha noe med at den følte at det var "terretoriet sitt"? Som jeg så det var blåmeisene der først, så jeg skjønner ikke helt hvorfor gråspurven oppførte seg sånn.
A. (28.04.2008)
Svar:
De fleste fugler konkurrerer om maten, så selv om det er nok av mat på en forplass, så kan de sloss så fjæra fyker midt i matfatet. Gråspurven e mye større enn blåmeisen, og derfor kan den kanskje dominere over blåmeisen, selv om blåmeis i seg selv er en svært tøff og hissig fugl.
Roar Solheim (01.05.2008)
Sommerfugler
I 2 år har jeg nå sett samme type sommerfugl i en syrenbusk. Det skal visstnok vært et TV program om en slik sommerfugl for et par¨år siden. Kan noen gi meg alternativer på hva dette kan være.
N.N (26.04.2008)
Svar:
Mange sommerfugler suger nektar av syrinbusker, så dette er altfor lite å gå etter for å kunne foreslå noen arter.
Roar Solheim (01.05.2008)
Bekkasiner
Hvilken type bekkasin begynner først å hekke ?
Ø.E. (27.04.2008)
Svar:
Det finnes tre bekkasin-arter i Norge; enkeltbekkasin, dobbeltbekkasin og kvartbekkasin. Enkeltbekkasinen er den mest vanlige, og den du vil finne ute langs kysten i våtmark. Derfor vil det være denne arten som starter hekking tidligst. Dobbeltbekkasinen finner du opp i fjellregionen, mens kvartbekkasinen er vanligst på myrer i nord (Finnmark).
Roar Solheim (01.05.2008)
Flokk med hvite småfugler
Hei!
Jeg bor for tiden i tromsø og i dag når jeg satt å så ut vinduet kom det en flokk med hvite småfugler og satte seg i et tre. de var helt hvite i buken og var på størrelse med en dompapp. de var litt svarte på ryggen. hvilken fugl er dette?
M. (22.04.2008)
Svar:
Ikke helt lett å si, men det kan hende du har sett snøspurv. De holder seg imidlertid oftest på bakken på åpne områder, så det kan hende at dette dreier seg om gråsisiker.
Roar Solheim (01.05.2008)
Meisekasser
Når er det lurt å skjekke om det har kommet fugleunger i meise kassene mine?
S. (29.04.2008)
Svar:
I Sør-Norge begynner de første meisene å legge egg i overgangen april-mai. Eggleggingen tar opptil 10 dager, deretter ruger de ca 2 uker, så mot slutten av mai kan du begynne å kikke etter meiseunger.
Roar Solheim (01.05.2008)
skogsnipe eller strandsnipe
hva er dette??
E.M.H. (30.04.2008)
Svar:
Dette er en strandsnipe. Legg merke til hvordan det hvite går opp på siden av brystet bak den spraglete brystflekken. Skogsnipa har mørkere og mer markerte flekker i brystet, og mangler den hvite oppsvingen foran vingen.
Roar Solheim (01.05.2008)
Flermannsboliger
Hvilke arter vil trives i fuglekasser med flere boenheter?
T. (30.04.2008)
Svar:
Slike kasser bør man ikke lage! Dersom f. eks. en kjøttmeis velger ett av reirhullene, så vil den til å begynne med ha problemer med å vite hvilken enhet den skal bruke, og bygge reir i flere av dem. Vanligvis vil de fleste hullrugende fuglearter hekke med en viss avstand mellom parene, så det er bare ett av reirhullene/boenhetene som vil kunne bli brukt. Eneste unntak er festeplattinger for taksvalereir oppunder hustak, og muligens reirkasser for tårnseiler.
Roar Solheim (01.05.2008)
blåmeis
hei kan spettmeisen kaste ut blåmeisa ?? og hvor langt ti tar det før spettmeis hunnen legger egg rede er ferdig tror jeg
S.L. (01.05.2008)
Svar:
Selv om bildet ditt er litt mørkt, så ser det ut til at det er en spettmeis som ligger nede i fuglekassa. Den har gjemt nebbet mellom ryggfjærene. Jeg kjenner ikke noen direkte funn av at spettmeis har kastet ut blåmeis, men spettmeisen er en ganske aggressiv fugl, så det er ikke umulig at dette har skjedd. Når fuglen ligger nede i reiret, så har den sannsynligvis begynt å legge egg, har lagt ferdig kullet og ruger, eller er i ferd med å starte egglegging. Vanligvis fyker spettmeisen rett ut av kassa når du åpner lokket, så denne fugler virker uvanlig rolig. Sjekk kassa igjen om en uke.
Roar Solheim (01.05.2008)
Spørsmål:
Natt til sist søndag (27/4) ble vi som fremdeles var oppe og ute på dekk på danskebåten MS "STENA SAGA" i Skagerak på vei til Fredrikshavn, vitne til noe utrolig flott og spesielt: Rundt og over skipet fløy i flere timer - mellom kl. 02 og 04 - hundrevis av småfugl og ble opplyst av det sterke neonlyset fra båten - det så formelig ut som en levende meteorittsverm i det beksvarte nattemørket. Vi skjønte det var trekkfugler på vei mot nord, men siden det et var svært tykt skydekke, så var det nok helt umulig for fugleflokken å orientere seg ved hjelp av stjernene. Har også lest at mange trekkfugl omkommer i oljeplattformenes gassflammer i Nordsjøen, og da er det vel nettopp lyset som tiltrekker seg disse fuglene? Kan dessverre ikke uttale meg om hvilket fugleslag vi så, men halen var litt lang og ble vifteformet når fuglene gjorde manøvre + at vingene var veldig avrundet i forkant. Håper på en liten kommentar om teorien vår holder om at disse trekkfuglene på vei mot nord ble så forvirret da de så det sterke lyset fra skipet at de ga seg til å følge med oss sørover til Fredrikshavn isteden. Det var som sagt aldeles bekmørkt der ute i Skagerak p.g.a. svært tykt skydekke. En av vaktene ombord sa at han aldri i hans 10 år lange fartstid på MS "STENA SAGA" hadde sett noe lignende.
T.A.A. (30.04.2008)
Svar:
Du har helt rett i at det er under spesielle forhold at fugler blir forvirret av sterkt lys. Tåke og tett skydekke kan være slike værforhold. Kommentaren fra den båtansatte som aldri hadde sett noe lignende, viser også at slike hendelser ikke er veldig vanlige. Dersom fuglene ble med sørover til Danmark igjen, så har de i det minste sannsynligvis berget seg til land, og kunne trekke videre ved bedre vær. Det er ikke mulig å foreslå noe annet enn en eller annen spurvefuglart ut i fra din beskrivelse av fuglene. En flokk trostefugler kan være sannsynlig.
Roar Solheim (01.05.2008)
Turkise egg
Hei, vi har en hytte på Jelsa i Suldal kommune i Ryfyltavangerke, ikke langt i fra Stavanger.
Vi oppserverte noe strå som stakk ut fra kledningen helt oppe under taket. Oppe på taket, ved å skyve til siden en takstein, fant jeg et rede ca 12 - 15 cm i diameter, med 4 små turkise egg, ca 1,5 - 2 cm lange. Har dere noen formening om hva slags fugl dette kan være. Da dette er på vår hytte, er det til tider folketomt her i opptil flere uker av gangen, mens når vi er her så leker ungene ikke langt unna redet, hvor vare er slike fugler for unger i nærheten? Er det noen ide å sette opp fugle kasser?
R.L. (01.05.2008)
Svar:
Du har sannsynligvis fått stær på besøk. Reirmateriale, eggfarge og -størrelse tyder på dette. Fuglene vil neppe ha problemer med at unger leker i nærheten. Men du kan gjerne lage et par stærkasser og henge opp 2-3 meter over bakken i passende trær i nærheten. Kanskje får du stær i kassene neste år? Stærreiret under taksteinene kan også bli hekkeplass for tårnseiler etter at stærene har forlatt reiret.
Roar Solheim (01.05.2008)
funnet stær egg
vi tror vi har funnet et stær egg. det lå midt på plenen vår i dag morrest og var like helt, langt unna trær. naboen har stær i fuglekassen sin, men det er langt unna, ca 50 m. vi lurer på hvordan det kan ha kommet dit, hvor lenge kan et stær egg klare seg uten kroppsvarme, hvordan skal vi klare å passe på det slik at det klekkes og hva skal vi gjøre når det klekkes? vi bor i bodø.
E.O.A. (01.05.2008)
Svar:
Det hender faktisk at stær legger et egg ute på bakken, før de når tilbake til reirhullet sitt. Kanskje er det unge stærer som aldri har lagt egg før, og som ikke helt skjønner at de må komme seg inn i redet før egget kommer (?) Vanligvis er det ikke stort en kan gjøre med dette, men før rugingen har startet så kan et fugleegg ligge uten varme i flere dager (men ikke i frost). Derfor er det fullt mulig å dumpe egget ned i et stærreir hvor stæren faktisk har begynt å legge egg. Sett i så all en tusjprikk/merke på egget, så kan dere kontrollere om nettopp dette egget er befruktet og klekkes, eller om det blir liggende igjen uklekt i redet.
Roar Solheim (01.05.2008)
Gråhegre
Hei. Jeg jobber på et oppdrettsanlegg med torsk. På denne tiden av året er gråhegra en stor plage for oss.
Jeg lurer på om du vet hva som er naturlig fiende for hegra? Er det noe som kan skremme den bort?
N.N (29.04.2008)
Svar:
Den absolutt beste beskyttelsen mot fiskespisende fugler vil være dersom oppdrettsanlegg kan beskyttes ovenfra med netting. Noen steder har man forsøkt skremmming med oppblåsbare menneskefigurer som spretter opp med ståk og støy til uregelmessige tidspunkter. dette er utstyr som har vært brukt for å skremme hjortedyr. men hvor effektivt slikt kan være over tid i forhold til hegrer, vet jeg ikke. Andre oppdrettsanlegg langs kysten bør kunne ha noe erfaring.
Roar Solheim (30.04.2008)
Husspurv/ Jernspurv?
Her er noen bilder av spurven (se spørsmål 28.04.2008)
H.M.H. (29.04.2008)
Svar:
Dette er veldig tydelig en jernspurv.
Roar Solheim (30.04.2008)
Dameoppgjør? Brun fugl ved Akerselva.
På vei opp langs Akerselva i dag tråkket jeg nesten på to illsinte småfugler som lå på bakken og sloss seg i mellom - med bena! De hadde spredd vingene ut, kanskje som støtte?
Fuglene var brune, litt mindre enn trost, og mer jevnt nøttebrune i fargen. Noen tips om hva det kan ha vært, og er slike oppgjør vanlig? Har aldri sett at de bruker klørne på den måten før...
Like etter så jeg Fossekallen samle inn rusk til et rede, artig å se nasjonalfuglen for første gang!
C.K. (29.04.2008)
Svar:
Småfugler sloss om retten til et territorium, et leveområde, eller om retten til en bestemt make. Og slike oppgjør er blodig alvor - de kan pågå til en av fuglene dør. Det er nok ikke så ofte å se spurvefugler sloss med beina slik du beskriver, men de kan gjøre det når det blir riktig alvorlige oppgjør. Sothøner f. eks. sloss nesten alltid på denne måten i vannet. Vet ikke hva du kan ha sett, det er flere muligheter.
Roar Solheim (29.04.2008)
Navn
Kvifor vert det altid brukt latinske navne på fugler??
M.N. (29.04.2008)
Svar:
De latinske (vitenskapelige) navnene er de samme over hele verden, dermed kan alle vite hvilken fugl det snakkes om hvis vi f. eks. nevner Parus major - kjøttmeis. Men sier en svenske talgoxe, eller en finne talitiainen, så er det ikke like lett å vite hvilken art det dreier seg om.
Roar Solheim (29.04.2008)
Oransje og svart/hvit småfugl?
Hei!
I vår har vi fått mange fugler på fuglebrettet som vi ikke har sett før, blant annet en flokk grønnfink. (Bor ca 500 mho på Hadeland) En liten, svart og hvit spraglet fugl med oransje partier, døde i en smell med vindusruten, dessverre. Aldri sett den før. Hva er dette, tror du?
A. (29.04.2008)
Svar:
Det høres ut som om det kanskje kan dreie seg om en bjørkefink.
Roar Solheim (29.04.2008)
Husspurv? (Emberiza striolata)
Bor 12 km øst for Bodø. I formiddag så vi flere ganger en ukjent fugl (alene)i rosentreet der frømaterene henger. Den lignet en spurv i bakkroppen, men den var jevn blygrå oppå hodet, i brystet og på siden av hodet. Gråfargen var helt jevn, men mulig at det var svake flekker av brunt oppå hodet når den bøyde hodet. Kan det være Husspurv? Fant den i Fugleleksikon i farger fra Tiden Norsk Forlag 1975 men ikke i andre bøker vi har. I denne boka hører den hjemme i nord-Afrika! Har noen bilder, men ikke fått dem inn på PC enda.
H.M.H. (28.04.2008)
Svar:
Dette er lettest å kontrollee når du kan sende inn bilder av fuglen, men jeg mistenker sterkt at du har sett en jernspurv - det stemmer godt overens med den beskrivelsen du gir.
Roar Solheim (28.04.2008)
Hvliken trost?
Jeg var ute ved 09.00 tiden 26.04.2008 for å høre på fuglesang. Høyt oppe i en stor gran satt en trost. Den var hvit på brystet med sorte fleker. Jeg klarte ikke å se hvilken farge den hadde på ryggen og vingene. Lyden var klar og sterk, 4 fløytetoner der den tredje var noe høyere en de 2 første. Deretter fulgte en masse kvitter. Dette mønsteret ble gjentatt mange ganger og over lang tid. Samme fugel hørte jeg ved 21.00 tiden 27.04.2008. Kan det være en duetrost, måltrost eller en gråtrost? Jessheim
N.N (28.04.2008)
Svar:
Sangbeskrivelsen høres mest ut som en rødvingetrost. Utseende og lyd passer på denne arten, og den er en vanlig trosteart på dine kanter av landet.
Roar Solheim (28.04.2008)
fuglerede i luftepipa
Hei.Vi har vært bortreist i vinter,og i mellomtiden har ett fugle par bygd rede i pipa.Vet ikke hva.Skjedde i fjor og,da oppdaget vi det og tok ut 3 beigelignende egg m blå prikke,tror jeg.Bør jeg ta det ut eller må jeg bare vente til de reiser sin vei.
K.M. (28.04.2008)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha fått kaier i pipa. Dersom du ikke fyrer noe mer utover våren, så kan du la kaiene få ha reiret sitt i fred og fostre opp ungene sine. På høsten bør du da fjerne reiret og sperre pipeåpningene med hønsenetting/kyllingnetting, slik at røyken slipper ut og kaiene ikke slipper inn!
Roar Solheim (28.04.2008)
Lappmeis
Vi forer fuglene hele vinteren gjennom på hytta i Telemak,Skafsåheia ved Hallbjørnsekken. Det er ca 820 m oh.i kortvoks til dels eldre,fjellfuru skog.
Vi mener å ha Lapp meisen sammen med Gran,Svart, Topp, Stjert meiser.Sangen er forskejjelig fraS vart meisen (kilde : Fuglesang CD B, Norges Naturvern forbund nr 64 Lapp mais, nr 63 Granmeis.Lapp meisen kommer gjerne til foring i desember og er fraværende igjen fra mars.Arten har vært en fast koloni i området over flere år.Er det andre observasjoner så lang sør?
H.G.R. (27.04.2008)
Svar:
Lappmeisen er ikke kjent fra Telemark såvidt jeg kjenner til, det er Hedmark som er nærmeste sikre, kjente hekkeområder for arten. Men skogstypen du beskriver stemmer for lappmeis, så det kan faktisk hende at du har rett! Forsøk å få tatt bilder av fuglene, og send til Fuglevennen (eller til Norsk Ornitologsk Forening - se nettsidene).
Roar Solheim (27.04.2008)
Tiur-spillplass
Vi har hatt en diskusjon gående og lurer på følgende;
Dersom tiurens spillplass stadig blir forstyrret slik at tiuren forlater den. Hva gjør da disse tiurene?
R. (27.04.2008)
Svar:
Sannsynligvis forsøker de å finne et sted i nærheten hvor de kan spille, selv om plassen kanskje ikke er perfekt. Hvis de ikke kan finne egnede steder (f. eks. hvis all skogen er hogd vekk), så vil etter noen år de gamle tiurene dø uten at nye søker til plassen, og spillplassen "går ut av bruk". Dersom det vokser skog opp på stedet igjen, kan storfugl komme tilbake når skogen begynner å bli voksen (fra 30-40 til kanskje 100 år).
Roar Solheim (27.04.2008)
Eggtransport?
For noen uker side oppdaget jeg at et due par hadde laget et reir min balkong, etter en uke lå det 2 egg der. Må være ærlig å si at jeg hadde mest lyst til å fjerne reiret og eggene, men før jeg hadde fått gjort det var begge egga og duene borte. Jeg lurer på om dunene kan flytte sine egg fra et reir til en annet? Jeg bor i 7 etj og reiret var godt plassert og sjult for måker og andre fugler.
S.S. (27.04.2008)
Svar:
Ingen fugler flytter eggene sine, så i dette tilfellet er det nok noen skarpøyde skjærer eller kråker som har sett hvor duene landet eller fløy fra, og som har vært og spist opp eggene.
Roar Solheim (27.04.2008)
Kattugle
Hei, eg bur i sør-hordaland:)
I dag(27.4) var eg og såg i kattuglekassen min. Da eg var kommen halveis opp hørte eg eit brak i kassen, da hadde eg skremt kattugla ut av kassen og den føk eit stykke vekk og satte seg i nokre trer trur eg. Eg stak selfølgeleg vekk fra området med ein gang. Trur du eg kan ha skremt den vekk for godt? Ka tid legg dei egga sine? Når klekker egga?
M.N. (27.04.2008)
Svar:
Kattugla ligger nomk og ruger i kassa, og den fløy nok inn igjen da du forlot området. Du kunne fint ha kikket ned i kassa og sett etter hvor mange egg ugla ruget på, og om det lå noen mus eller andre byttedyr i kassa. Så sent i april har nok de fleste kattuglene langs kysten kommet godt i gang med rugingen. Eggene klekker etter ca 4 ukers rugetid. Sjekk kassa igjen om en uke.
Roar Solheim (27.04.2008)
Unge byduer
En ungdom i huset spurte her om dagen om hvor dueungene oppholdt seg. Han hevdet at vi bare ser voksne duer når vi går på torget, og jeg må medgi at jeg ikke kan huske å ha sett små dueunger i byen jeg heller. Forlater de ikke redet før de er relativt store?
B.S. (27.04.2008)
Svar:
Dueungene oppholder seg i reiret til de kan fly. Da er de såpass utvokste (de er like store som foreldrene), at du bare kan gjenkjenne dem på at de har ulike draktfarger enn sine foreldre.
Roar Solheim (27.04.2008)
Nattergal?
Jeg bor på Nidarvoll i Trondheim, og går vanligvis en morgentur ca.kl.04 om morgenen. Da hører jeg fra et område med tett løv - og barskog en fantastisk fuglesang, som jeg lurer på kan være nattergal. Det er alle slags toner og avsluttes ofte med en liten trille, før den etter en meget kort pause setter i gang igjen. Jeg hører ikke denne fuglen når jeg går der på lys dag.
I.E.J. (27.04.2008)
Svar:
Det er ikke nattergal du hører, for den er en trekkfugl msom ankommer først mot siste del av mai. Derimot kan det være en av trosteartene, eller en rødstrupe, som er mest sannsynlige arter på denne tiden av året.
Roar Solheim (27.04.2008)