Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 47 065 til 47 089 av totalt 49 726 spørsmål


#Økologi og atferd

grå gås

hvor varmt er det i et grå gås egg?:D

H.P. (22.04.2008)

Svar:

Hei!
Normal kroppstemperatur til fugler ligger litt høyere enn hos oss mennesker med et gjennomsnitt på rundt 41 grader. Studier har vist at fostre risikerer å stryke med hvis eggtemperaturen overstiger 42 grader. Eggtemeperaturen vil ligge på i underkant av 40 grader, men lavere under rugepauser.

Tore Reinsborg (14.05.2008)


#Økologi og atferd

leve tid på en måse?

hvor lenge lever en måse??

M.R. (22.04.2008)

Svar:

Hei!
Måker kan leve lenge, ihvertfall til de har passert 30 år. Men det er relativt få av dem som oppnår en så høy alder.

Tore Reinsborg (14.05.2008)


#Økologi og atferd

havørn

kan en havørn ta en voksen svartbak. men er det lett for de vis den klarer det i det hele tatt

N.N (22.04.2008)

Svar:

Hei!
Havørna kan ta store byttedyr som f.eks gjess og ærfugl, og den vil nok også kunne ta svartbak hvis sjansen skulle by seg. Måker er raske og smidige fugler, så det vil være unntaksvis at den får tak i slike.

Tore Reinsborg (14.05.2008)


#Økologi og atferd

svartbak

hvem er sterkest av en svartbak og en storjo. jeg har sett begge har tatt lunde så jeg lurer på hvem som er sterkest.

N.N (22.04.2008)

Svar:

Hei!
Begge disse artene er store og glupske fuglearter, da de kan ta f.eks temmelig store måkeunger. Men å si hvem som er sterkest er ikke lett å ha noen formening om.

Tore Reinsborg (14.05.2008)


#Sykdom og skader

Slappe vinger

Bilde vedlagt spørsmålet

I dag var jeg på tur rundt Østensjøvannet for å observere fugler til en oppgave. På veien så vi en Kanadagås med slappe vinger. Den sto på land hele tiden og vi kunne gå unormalt nærme den. Det var en annen kanadagås i vannet og det virka som den prøvde å forsvare den som sto på land fra andre fugler. Vi fikk tatt en del bilder. Læreren som var med oss foreslo at den kanskje var gammel. Men jeg lurer egentlig på hva som kan være galt med den. Det var samme slappheten på begge vingene.

K.A.B. (22.04.2008)

Svar:

Hei!
Det er ikke godt å si hva som er årsaken til at den henger med vingene. En mulig forklaring er at den har flydd på noe og strukket noen muskler. Eller kanskje den er svekket på en eller annen måte.

Tore Reinsborg (14.05.2008)


#Diverse

Spørsmål:

hvor langt kan en due fly uten pause? Og blir de slitene?

N.N (22.04.2008)

Svar:

Hei!
Vi kjenner ikke til hvor langt en due kan fly uten pause, men duer er gode flygere og vil nok kunne fly strekningen Oslo-Trondheim i ett strekk uten problemer. Duer som alle andre fugler må ta pauser for å ta til seg næring før de tar fatt på neste etappe.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Økologi og atferd

Kurtisering mellom skjære og tyrkerdue

Her i hagen vår på Nordås i Bergen har vi de siste dagene ved flere anledninger registrert en skjære og en tyrkerdue som åpenbart kurtiserer. Første gang trodde vi at det var duen som jagde bort skjæren fra sitt område, men i dag var det tydelig at de var gode venner. Det spesielle er at duen og maken i mange år har holdt til i området (vi tror det er samme paret). I dag satt maken på samme ledning 10 meter unna der kurtiseringen foregikk. Skjæren er trolig en ett år gammel fugl.

Etter kurtiseringen fløy skjæren vekk og duen trippet langsom nærmere maken på ledningen, til de satt inntil hverandre. Fortsatt like gode venner, så det ut til.

Er dette vanlig blant fugler av forskjellige arter?

Med vennlig hilsen
Hans D. Fasmer

H.D.F. (22.04.2008)

Svar:

Hei!
Det foregår trolig hybridisering mellom ulike arter i større skala enn vi før har trodd i naturen, men det er gjerne mellom adskillig mer nærtstående arter i systematikken. Den adferden du beskriver er ikke nødvendigvis kurtisering i ordets rette forstand, og handlingen kan således være et resultat av andre årsakssammenhenger.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Stokkand med lilla hode

Hei! I all litteratur jeg finner om stokkand, står det kun at han har grønt hode. Jeg har imidlertid observert flere stokkand-hanner med et lillaskjær på hodet. Dette kommer selvsagt ann på lys og vinkel, men det er fortsatt noen som bare ser grønne ut i samme lys og vinkel. Hva kommer dette av? Hvorfor finner jeg ikke noe svar på dette?

H.M. (22.04.2008)

Svar:

Hei!
Den "riktige" fargen på stokkand-hannen skal være grønt, og at hodet virker lilla og blått på noen kommer nok av lysbrytningen. Det er trolig kun ørsmå vinkelforandringer og fjærstillinger som kan frambringe forskjellene i lysbrytning.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Blåmeis

I dag fikk jeg besøk av et blåmeispar på fuglebrettet. Dette er i Lenvik i Troms. På utbredelseskartet i Gyldendals store fugleguide ser det ut som om den ikke hekker nord for Lofoten. Er dette en sjelden fugl i nord-norge?

A.L. (21.04.2008)

Svar:

Hei!
Blåmeisa er langt vanligere i Sør-Norge, men har de senere åra begynt å bli vanlig stadig flere steder i Troms også. Den er også observert flere steder i Finnmark de siste åra.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Fugleforing

Skjærer og duer

Hei! Jeg lurer på hvorfor ikke fugler som duer og skjærer oppsøker automaten min? Den er en flaske, som er fylt med solsikkefrø. den er blitt oppsøkt av kjøttmeis, mens jeg har observert skjærer og duer rundt, men har aldri sett at de oppsøker den.

S. (20.04.2008)

Svar:

Hei!
Fugleautomater er beregnet på foring av småfugler, og normalt sett vil ikke duer og skjærer kunne få tak i maten i disse pga at de ikke klarer å få fotfeste på automatene.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Diverse

moskusand

Hei hvor gammel blir en moskusand?

H.P. (20.04.2008)

Svar:

Hei!
Ei moskusand kan sikkert bli over 20 år gammel. På nettstedet under, kan du komme i kontakt med andre som driver med prydfugler. Her kan du ta opp temaet og høre om andre har erfaringer med høy alder hos moskusand:
http://www.prydfugler.no/

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Økologi og atferd

reirmaterialer

hei hvor lang ti ta det før rede er ferdig??? og hva gjør hann mens ho bygger???

S.L. (20.04.2008)

Svar:

Hei!
Det vil variere fra art til art hvor lang tid de bruker på reirbyggingen. De flittigste artene har et ferdigbygd reir i løpet av bare noen få dager, mens andre større arter kan bruke flere uker på å ferdigstille reiret. Hannen hevder ofte territorium ved sang mens hunnen bygger.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Økologi og atferd

rugetid

Hva er det som avgjør rugetiden hos de forskjelige arter. Er det størelsen på eggene?

T.O.B. (19.04.2008)

Svar:

Hei!
De minste fuglene har kortest rugetid, da det tar minst tid å utvikle en liten fugleunge enn en stor fugleunge.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Diverse

dvergpappergøye

HEI hvordan ser du at en dvergpappergøye er jente eller gutt? hvor dan ser man det? og hvor gammel må en dvergpappergøye være for å legge egg:=) ????

H.P. (19.04.2008)

Svar:

Hei!
Det finnes egne steder på nettet hvor du kan spørre om papegøyer. Gå inn på siden: http://www.papegoye.no/

Du kan også lese fakta om papegøyer på disse stedene:

http://no.wikipedia.org/wiki/Dvergpapeg%C3%B8yer

http://www.dyrewebben.no/faktasidene/papegoyer/index.htm

http://www.dyrego.no/veiledninger/Papeg_yebrosjyre_klik_9869a.pdf

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Økologi og atferd

Spørsmål:

Hvilke likheter og ulikhetstrekk er det mellom fuglgruppene meiser, spurver og finker?

M.B. (18.04.2008)

Svar:

Hei!
Det er flere likhetstrekk og ulikheter mellom disse artsgruppene. Meisene har et spinklere nebb en spurver og finker som er egnet til å hente ut insekter fra sprekker i stammer og grener. Spurver har et noe kraftigere nebb som er egnet til å spise ulike frø av forskjellige typer urter. Finkene har stort sett det kraftigste nebbet, og er rustet til å spise hardere frø og fruktemner. Andre finkefugler igjen har veldig spesialiserte nebb til å spise konglefrø (korsnebber).

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hvilken fugl?

jeg så en stor fugl jeg ikke kjente igjen.
Den hadde kårt hale og lange brede vinger.
den hadde svart langs kanten på vingene og resten av fuglen var hvit(tydelig ikke grå)
hoddet og halsen var utydelig, men det så ut som om den hadde langt nebb.
Den lingnet mest på en pelikan eller en stork, men de fins ikke i Norge.
Er dette en rømt parkfugl?
så den ved Gardemon.

I.B. (18.04.2008)

Svar:

Hei!
Det kan ha vært en gråhegre du har sett, da denne har svart langs kanten av bakvingene. Du får sammenligne med ei fuglebok og se om det kan stemme. Du kan se et bilde av ei gråhegre på http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Økologi og atferd

Hørsel frekvens for Krykkje (måse)

Hvilken frevens hører Krykkje på.
Finnes det noen lydbølge app. som skremmer disse fuglene?

N.N (15.04.2008)

Svar:

Hei!
Fuglene hører i omtrent det samme frekvensnivået som mennesker, og kraftige smeller vil f.eks. kunne skremme fugler.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Sykdom og skader

Salmonellose hos Linerle og gråspurv

Hei!
Jeg har lest at salmonella isoleres hyppig hos ville fugler.
Vet du om det er isolert salmonella fra avføring fra disse fuglene?

L.A.M. (14.04.2008)

Svar:

Hei!
Salmonella spres via avføringen til fuglene, og det vil antagelig ikke være problematisk å islolere bakteriekulturer fra disse.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Økologi og atferd

hva slags fugl kan disse være

Satt i ettermiddag og så ut av vinduet da en stor fugl med 2 unger kom flygende. Fuglen hadde vingespenn på ca 1,5m og var brun og sort. etter en liten stund fløy de over litt opp i lia på andre siden av elva, men holdt seg på bakkenivå. Rede eller kadaver? Vi bor i en dal i Telemark hvis det kan hjelpe noe. På forhånfd takk!

L.L. (12.04.2008)

Svar:

Hei!
Det kan ha vært en ørn (havørn eller kongeørn) du har sett, men det er nok ikke dens unger den hadde med seg. Ørna har ikke flygedyktige unger på denne tiden av året. Det er antagelig fugler av en annen art som har fulgt etter ørna for å prøve å jage den vekk.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Økologi og atferd

grå gås

hei jeg var ute i marken i dag så fann jeg en gås på 2 egg er det vanelig eller er den så tidlig ute?:) når begynner måkene å verpe?
jeg er fra frøya:D

H.P. (12.04.2008)

Svar:

Hei!
De senere åra har grågåsa begynt å legge eggene tidligere enn før, trolig en effekt av klimaforandringer. Ditt funn av grågås med egg er normalt tidspunkt i dag, men ville vært tidlig for 20 år siden. Måkene legger eggene først litt ut i mai.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Økologi og atferd

Kjøttmeis danner felles forsvar ved angrep på fuglekasse

Naboens katt angrep fuglekassa vår, da samlet det seg 10-12 kjøttmeis i treet og forsøkte å jage katten bort. Er et slikt felles forsvar vanlig? Det er et kjøttmeis par som har rede i i fuglekassa.

M.E. (06.05.2008)

Svar:

Mange småfugler "mobber" rovpattedyr, ugler og rovfugler når de får øye på dem. Dette er egentlig et signal til det farlige dyret om at et er oppdaget, og ikke har sjanse til et overraskelsesangrep. Mange ulike arter kan samles til en stor flokk og jage vekk slike fiender. Det er nok det som har skjedd her. De andre kjøttmeisene skulle neppe forsvare et reir de ikke selv hadde noe med, de bare slo seg med for å jage vekk en felles fiende.

Roar Solheim (06.05.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

samme stork?

jeg så en stor fugl ved Gardemoen for en liten stund siden.
den hadde svart på kanten av vingene og resten av fuglen var hvit.
den hadde lang hals og var på størelse med en trane.(kansje litt større)
jeg er sikker på at det var en stork jeg hadde sett og leste på nettsiden at det var blitt set en stork ved Kongsvinger.
er dette da den samme storken som ble sett ved Kongsvinger?
jeg har sett flygende stork tidligere i sør-Frankrike.

I.B. (06.05.2008)

Svar:

Det kan svært godt dreie seg om samme individ. Stork er en såpass spesiell fugl at den blir lagt merke til av mange, i tillegg kommer de som regel enkeltvis til landet (dvs det pleier ikke å komme en "flokk" med stork som så sprer seg over større områder).

Roar Solheim (06.05.2008)


#Trekkfugler

svarthvit fluesnapper

er det vanlig å se svarthvit fluesnapper i begynnelsen av mai?
jeg så nemlig en i Buskerud første mai

I.B. (05.05.2008)

Svar:

Ja, dette er helt vanlig. For ca 30 år siden ankom svarthvitfluesnapperen Østlandet omkring 10.-12.mai, men i dag er ankomsttidene forskjøvet nesten 2 uker tidligere. Allerede omkring 16.-20. april kan de første fluesnapperne dukke opp på Sørlandet. I år var de likevel senere, og de første ble sett omkring 1. mai. Ennå er det få fluesnappere å se og høre, så enten er de veldig sene i år, eller så er det få fugler som har overlevd vinteren i Afrika.

Roar Solheim (05.05.2008)


#Fuglekasser

Spørsmål:

Vi har laget en fuglekasse på skolen. den henger i et tre med masse maur på. Vil det gå bra? hva spiser fuglesnapperen; det er den vi har laget kassa til.
Hilsen Ane 3 klasse

N.N (03.05.2008)

Svar:

Ikke helt godt å vite. Hvis et fuglekassetre har masse maur, så kan de krype inn i fuglekassa og rett og slett fordrive kassehekkerne. Hvis ingen har begynt å bygge reir i kassa ennå, så ville jeg flytte den. Er det reir/egg i den, må du la den henge. Du kan eventuellt smøre olje/fett rundt trestammen så ikke maurene kommer opp. Maurene er helst ute etter bladlus som de kan slikke plantenektar fra.

Roar Solheim (04.05.2008)


#Fugleforing

mating av fugler

Eg vil gjerne vite om eg kan mate småfuglane om sommaren. Er det skadeleg for fuglane? Matar dei frå september til mai.
Har slutta no , men det ser ut til at fuglane leiter etter mat. Har lyst å fortsetje .Matar også tre ekorn som held til i same treet. Er dette ok?

F. (03.05.2008)

Svar:

Fuglene tar ALDRI skade av å få ekstra mat! Spurvefugler som forer ungene sine med insekter, bruker fugleformaten til brensel for seg selv. Dermed får de mer tid til å lete etter insekter og høyenergimat til ungene sine, og de får bedre sjanse til å overleve. Bare for vei og kos deg med fuglene!

Roar Solheim (04.05.2008)

««første 47 065 - 47 089 av 49 726 siste»»