Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 782 til 49 806 av totalt 50 048 spørsmål «forrige neste»
Skilnaden mellom rovfuglar
Kva er skilnaden på ørn, hauk, falk og våk? Og likskapane?
O.H.H. (22.11.2005)
Svar:
Alle du nevner er rovfugler. Ørner, hauker og våker tilhører samme orden (Accipitriformes), mens falkene tilhører en annen orden (Falconiformes). Ørner og våker har brede vinger som er en tilpasning til termikkflukt, mens spesielt falkene og kjerrhaukene er aktive flygere. Familiene har forskjellig nebbform, noe som er en tilpasning til hvilke byttedyr de tar. Dette var bare to eksempler på forskjellige karakterer, men det finnes også flere kjennetegn som skiller de forskjellige familiene.
Frode Falkenberg (24.11.2005)
Hei! Ornitologen!
Hei! du!! Jeg vet ikke om du kan svare på det men jeg kan prøve. Jeg har noen undulater som jeg vil skal få unger. Jeg har hengt opp rugekasse og jeg har ventet veeeeeeeldig lenge, men det virker ikke som om de intereserer seg for fuglekassa. det virker som om de er redde for den. de er fire år nå begge to. er det noe jeg kan gjøre for og få dem intereserte? hvis du ikke kan svare så lurte jeg på om du visste om en nettside som jeg kan spørre om dette på?
H.M. (22.11.2005)
Svar:
For det første: Er du SIKKER på at disse to fuglene er hann og hunn? Hvis du er usikker, kan det jo hende at du har to undulater av samme kjønn, og da blir det ingen hekking! Hvis kjønnsbestemmelsene er sikre, bør du kontakte en smådyrveterinær eller papegøyeforening for å få hjelp.
Roar Solheim (24.11.2005)
Spørsmål:
Hvilken trekkfugl flyr lengst
N.N (23.11.2005)
Svar:
Vanligvis er det rødnebbterna som er ansett som den lengste trekkflygeren (ex. Svalbard til SydAfrika og havområdene rundt Sydpolen), men det kan tenkes at noen andre arter i løpet av året kan fly like langt (f. eks. albatrosser, som stadig er på vingene).
Roar Solheim (24.11.2005)
ærfugl
hvor mye ærfugl finnes det i trondheimsfjorden og hvor hekker de. Lurer også på hvor mye ærfugl som blir tatt av rovdyr?
P. (15.11.2005)
Svar:
Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening i Sør-Trøndelag eller Direktoratet for naturforvaltning. Disse to står bak årlige opptellinger av ærfugl i dette fjordsystemet.
Frode Falkenberg (22.11.2005)
Svartbak
Hvor stort vingespenn har en svartbak
G. (21.11.2005)
Svar:
Svartbaker har et vingespenn på rundt 150-165 cm.
Frode Falkenberg (22.11.2005)
Fugle blad
Hei.
Jeg har en svoger som er en ivrig hobby ornitolog.
Finnes det noen magasiner som er spesielt rettet mot denne interessen?
Tenkte på julegave...
D. (21.11.2005)
Svar:
Prøv tidsskriftene Fuglevennen og Vår Fuglefauna fra Norsk Ornitologisk Forening: http://www.fuglevennen.no/medlem.htm og http://www.birdlife.no/aktiviteter/blimedlem.php
Frode Falkenberg (21.11.2005)
krikkand og trane.
hvor mange år kan trana og en krikkand bli??
S.O.P. (21.11.2005)
Svar:
Ifølge Norsk RingmerkingsAtlas (Stavanger museum 2003) ble den eldste krikkanda som har blitt registrert i Norge 21 år og seks måneder, mens den eldste trana ble 3 år og 5 måneder. Disse tallene er basert på gjenfangete ringmerkete fugler. Tranealderen er nok veldig moderat i forhold til hva de virkelig kan bli.
Frode Falkenberg (21.11.2005)
kongefuglen
størreles og farger på kongefuglen! hvordan ser den ut?
B. (12.11.2005)
Svar:
Jeg antar at du mener fuglekongen? Vel, her er et par linker til bilder av vår aller minste fugl: http://cyberbirding.uib.no/photo/r_regulus_02.php og http://miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=480&bi_id=928&gruppe=2379
Frode Falkenberg (21.11.2005)
Norges nasjonalfugl
Hei.
jeg kjenner en som er ganske flink på fugler, og han sier at det opprinnelig er Fjellrypa som er norges nasjonalfugl, men at det av en eller annen grunn har blitt endret.
Er dette rett?
På forhånd takk!
M.H. (20.11.2005)
Svar:
Nei, dette er feil. Nasjonalfugl-begrepet ble satt i gang av Nitimen (NRK), og folk valgte da fossekallen til Norges nasjonalfugl. At noen har ment at andre arter burde passe bedre, kan tenkes.
Roar Solheim (21.11.2005)
Undulat
Hei. Har en undulat som driver å klør seg selv på halsen. Han klør seg til blods. Har gitt han krave men det hjelper lite. Når kraven tas vekk fortsetter han. Hva kan jeg gjøre? Det er kun på halsen og alt av fjær er borte. Han har holdt på med dette ganske lenge.
S. (17.11.2005)
Svar:
Anbefaler at du kontakter en veterinær. Dette er et nokså utbredt problem hos burholdte papegøyefugler, så de fleste veterinærer som behandler kjæledyr/fugl bør vite hva som kan gjøres.
Roar Solheim (18.11.2005)
Spurveugle
Hei
jeg fikk noen gode bilder av en Spurveugle i krokskogen idag. Lurte egentlig bare på om denne ugla er sjelden i norge da jeg ikke har sett den før. har du noen gode linker der jeg kan lese mere om denne fantastiske fuglen?
R. (14.11.2005)
Svar:
Spurveugla er temmelig vanlig i bar- og blandingsskog over hele Østlandet, men siden den er så liten er den svært lett å overse.
Roar Solheim (17.11.2005)
Spørsmål:
Vi har en enslig fugl med følgende utseende ved huset for tiden: lys grå buk med mørkere vinge og rygg, sort stripe ytterst på vingen og sort stripe (maske) ved øynene. Størrelse som en grovbygget dumpapp. Hva kan dette være ?
N.N (17.11.2005)
Svar:
Det høres ut som om dette kan være en spettmeis.
Roar Solheim (17.11.2005)
Ukjent fuglunge
Jeg fant en ukjent fuglunge i veien. Jeg tok den med hjem fordi at den ikke skulle dø. Nå lurer jeg på hva småfugler spiser, og hvordan skal jeg stelle den?
K.T. (14.11.2005)
Svar:
Jeg trenger litt mer info og gjerne et bilde av ungen. Om du har funnet en fugleunge nå i november så kan det dreie seg om ei bydue, og de liker frø av mange slag. Hakkete nøtter og brød fungerer også.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Dompapper
Hei!
Jeg lurer på hvorfor det er så sjelden en ser dompaper i Vestfold. Hvorfor er det sånn at når jeg ser en, så er det om vinteren? Er de i Norge hele året eller er den en trekkfugl? Hvis den er en trekkfugl, og kommer til Norge om vinteren, hvor er den da om sommeren? Hadde diskusjon om dette rundt middagsbordet nemlig. På forhånd takk for svar!
H. (14.11.2005)
Svar:
Dompapen lever et relativt diskret og skjult liv i barskog om sommeren. Både fuglene og reirene er vanskelig å finne, spesielt om man ikke kjenner lyden (som også er rimelig diskret...). Om vinteren vandrer de over større eller mindre områder, og dukker gjerne opp i mer folkerike områder (f.eks. på foringsplasser i bebyggelser). Vandringene til dompapen er ikke veldig godt kjent, men at frøsetting hos ask spiller en rolle er klart. Både i høst og i fjor høst var det et innslag av dompaper med for oss nordmenn en ukjent lyd. Lyden er den samme som i alle fall dompaper fra Kaukasus har, og fuglene kan stamme derfra. Det er i seg selv ikke noe spesielt i at dompap fra østlige områder dukker opp i Norge på næringsvandringer høst og vinter.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
trekkfugler og flytu
Hvilken trekkfugl har den lengste årlige flyturen `?
N.N (15.11.2005)
Svar:
Rødnebbterna er den arten som trekker lengst. De mest ekstreme individene trekker fra sine arktiske hekkeplasser om høsten for å overvintre i antarktiske farvann.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Spørsmål:
E emu australias største fugl
N.N (15.11.2005)
Svar:
Emuen er en riktig stor fugl som kan ble 1,8 meter høy og 50 kilo tung. Den er riktignok ikke den største australske fuglearter. Kasuarer kan ble hele to meter høye og 60 kilo tunge. Både emuer og kasuarer sliter for tiden, og bestandene minker. Kasuaren er den mest trua av de to.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Spørsmål:
hvor gammel kan en krikkand bli?
N.N (16.11.2005)
Svar:
Den eldste norske krikkanda som har blitt registrert (gjennom ringmerking og gjenfangst) ble hele 21 år og seks måneder!
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Undulat
Heisann! Vet ikke om dette er ett sted jeg kan spørre om alt dette...men jeg prøver=)
Jeg har da 5 undulater, en gammel hann på ca 11-13 år som jeg har hatt i evigheter=) Jeg har da 4 nye unde undulater som jeg kjøpte for å redde de fra en grusom situasjon! De hadde hverken mat eller vann...og satt dekket til av ett pledd hele dagen! Nå er det så at de er ofte syke... kan det være pga måten de ble behandlet på? Min gamle undulat har ikke vært syk, bare disse 4!
Så er det en ting til: Hva kan være galt hvis en undulat mangler klørne på den ene foten? Dette spør jeg for en annen....
Håper du kan svare på dette...=) hehe
på forhånd takk!
I. (14.11.2005)
Svar:
Det beste er nok at du stiller disse spørsmåla til en veterinær. Dyrenett.no har en egen spalte der veterinærer svarer på spørsmål om kjæledyr: http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o. Prøv den!
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Fossekall i Rauma, 11.11.05
Tror jeg så en fossekall for første gang i mitt liv idag i Rauma elv, i nærheten av Trollvegen. Kan det være sant. Har bod her i over 30 år og aldri sett en sant fugl før...
B. (11.11.2005)
Svar:
Det kan nok stemme ja. Fossekallen er utbredt over det meste av landet, men er alltid knyttet til rennende vann der den finner maten sin. Om høsten og vinteren kan de dukke opp på plasser der de normalt ikke er i hekketiden.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Fuglekasse til låvesvale
Kan en lage fuglekase/brett til låvesvale?
D. (10.11.2005)
Svar:
Det er fullt mulig å lage kunstige reir for låvesvaler. I Nord-Amerika har man gjort dette over en periode, med tildels stor suksess. Det de har gjort, er å sette opp en kunstig skål (som ligner på et vanlig årsgammelt låvesvalereir), som svalene kan bygge på litt ekstra for å tilfredstille sine krav. De kunstige reirene er plassert omtrent på samme måte som svalene selv ville ha gjort det (oppunder tak, under brygger osv.). Låvesvalene liker å ha reiret under et eller annet, slik at det ikke regner rett inn i reiret.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Skadet stokkand
Hvis ei and blir truffet av en pinne noen kaster etter den og kanskje blir skadd, kan den drukne? Vi er litt uenige her.
Jeg tror den dukker og svømmer unna, hvis den kan. Hvor langt vil den evnt. kunne svømme? Ei død and ville vel flyte?
Håper på svar.
Margit Bredesen
M.B. (10.11.2005)
Svar:
Skader du ei and, så vil den svømme bort. Dør anda så vil den flyte. Jeg anbefaler derimot IKKE å prøve ut konseptet.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Havørnas reir
Hei!
Er det sant at havørnas reir kan bli 1000 kg tung?
B.A. (10.11.2005)
Svar:
Havørn (og kongeørn) bygger store kvistreir, enten i gamle, grove trær eller i bergvegg. Reiret kan bli brukt gjennom flere tiår, og hvert år legger ørnene på nytt reirmateriale. Reirene kan derfor bli både store og tunge, og 1000 kg er nok ikke uvanlig. Enkelte reir kan nok bli større også, men det er jo ikke så lett å veie et ørnereir som ligger oppe i et tre (!).
Roar Solheim (10.11.2005)
Kjøttmeiser med svulst
Blandt mange fugler på brettet (Lillesand) ser vi en del kjøttmeiser med en eller flere rød/orange svulster på hodet. Er dette en "normal" kjøttmeis sykdom?
P. (06.11.2005)
Svar:
Såvidt meg bekjent er dette forårsaket av et virus. Det kan gjerne være en form for kopper, men jeg anbefaler deg å ta kontakt med Veterinærinstituttet på e-post (adm@vetinst.no) for å få svar fra en virolog.
Pål videresendte forespørselen, og dette er svaret han fikk fra Veterinærinstituttet ved Turid Vikøren:
Dette er truleg fuglekopper. Fuglekopper er ein virussjukdom som ytrar seg ved svulst- eller vorteliknande nydannelsar i huda (sjå vedlagde foto). Fuglekoppe-virus finst i ulike former som er tilpassa ulike fuglegrupper, tildømes er det truleg ulike former på meiser, kråkefuglar, duer, m.fl. Viruset er ganske motstandsdyktig og kan overleva fleire veker i naturen etter innturking. Smitte skjer ved kontakt mellom friske og sjuke fuglar, då virus trengjer inn gjennom små sår i huda eller slimhinnene. Fuglebrett vil skapa gode tilhøve for overføring av sjukdommen. Tid frå smitte til det opptrer sjukdom er 4-8 dagar. Kopper opptrer ofte på fjørlause område av kroppen, til dømes ved nebbrota, augo og på føtene, men dei kan også finnast andre stader på kroppen. Hjå kjøtmeis har sjukdommen ofte ei alvorleg utvikling, særleg om vinteren. I tillegg til at sjukdommen svekkar fuglane så vil store, fjørlause svulstar føra til sterk nedkjøling.
Vi er interessert i å få inn kjøttmeis med fuglekopper til obduksjon. Granskingene er gratis, men avsendar må betala frakt. Vår postadresse er: Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet, Postb. 8156 Dep., 0033 Oslo.Frode Falkenberg (08.11.2005)
Navn På Sjelden Fugl!
Jeg så en fugl, trodde først at det var en meise, men er ikke sikker. Den var gul og hadde en markant svart linje som gikk på siden av hodet og fulgte vingen helt ned. Den hadde en skarp profil. Vi ble stående å se på hverandre. Jeg bor på Gjettum i Bærum. Og fuglen så jeg i en skogpulje med løv og gran.
E.M.B. (04.11.2005)
Svar:
Det finnes ikke så mange gule fugler med svarte striper i Norge utenom kjøttmeis. Et forslag fra meg kan være spettmeisa, som har distinkte aniktstegninger. De er riktignok ikke gule, men noen av hunnene er relativt rødorange på store deler av undersiden.
Frode Falkenberg (08.11.2005)
fulle fugler
i fjor og året før på denne tiden av året var det masse fugler utenfor som spiste bær fra trærne. jeg tror det var sidensvanser. bærene var gjæret, fuglene ble fulle og kræsjet inn i vinduene. men i år har de ikke vært her! er det noen spesiell grunn? har de dødd av fugleinfluensa alle samme?
J. (04.11.2005)
Svar:
Sidensvansene ER her! De har vært på Øst- og Sørlandet i 3-4 uker nå, og har forsynt seg av det som er igjen av rognebær og annet etter at trostene har tatt sitt. Det er INGEN dokumentasjon på at NOEN spurvefugler har fått fugleinfluensa så langt jeg kjenner til, så ingen grunn til panikk her.
Roar Solheim (07.11.2005)