Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 478 til 47 502 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Tyrkerduer
Så i går 01.05.08 2 stk Tyrkerduer i hagen min,har aldri sett de før her, bor på Melbu i Vesterålen,er det vanlig? Prøvde å fotografere de, men det gikk ikke.Har vært på nett å kikket å er sikker på at det var Tyrkerduer.Mvh Elisabeth Lund
E.L. (02.05.2008)
Svar:
Hei!
I Nord-Norge er tyrkerdua fåtallig, og vi er ikke kjent med at den har blitt observert akkurat i Melbu før. Den finnes riktignok spredt her og der nord til Tromsø.Tore Reinsborg (14.05.2008)
kråke alder
Hvor gammel kan en kråke bli?
O.J. (02.05.2008)
Svar:
Høyste kjente alder på en kråke ringmerket i Norge er 16 år og 3 måneder, mens fra det øvrige Europa 19 år.
Tore Reinsborg (14.05.2008)
Spørsmål:
er måken totalfredet?
O.E. (01.05.2008)
Svar:
Hei!
Måker er i utgangspunktet fredet, men det er jakttid på fiskemåke, gråmåke og svartbak.Tore Reinsborg (14.05.2008)
ugle unger
Hei Sjekket uglekassen min idag. Ugla forsvant ut av kassen og oppi låg det to unger. De så ganske nyklekket ut. Lurer på hvor lenge de klarer seg der uten mora si?. Kommer hun tilbake straks hun ser vi har forlatt området. ? Dette var en kattugle og jeg bor ved Bergen. Hilsen Jan R.
N.N (01.05.2008)
Svar:
Hei!
Ugla vil komme tilbake igjen ganske raskt etter at dere har forlatt området. Dere bør imidlertid ikke sjekke kassen for ofte, da det kan resultere i at hekkingen blir ødelagt ved at fuglene skyr kassen. Spesielt når de har egg kan de være sårbare for forstyrrelser.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Observasjon
Hvordan er den beste måten å observere en fugl ved vann og land?
N.N (01.05.2008)
Svar:
Hei!
For å studere fuglene i skogen vil vi anbefale deg å bruke kikkert, mens du ved innsjøer/sjøen kan supplere med et teleskop. Teleskop er nødvendig når det blir lange hold.Tore Reinsborg (14.05.2008)
biologisk mangfold
Hva menes med biologisk mangfold, og hvorfor er det viktig å ivareta det?
N.N (01.05.2008)
Svar:
Hei!
Biologisk mangfold er definert som "variasjonen hos levende organismer av alt opphav, herunder bl.a. terrestriske, marine eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske komplekser som de er en del av: dette omfatter mangfold innenfor arter, på artsnivå og på økosystemnivå" (Riokonvensjonen, artikkel 2).
For mennesket representerer naturens mangfold rikdom som næring og ressurs, som frodighet og mylder, som opplevelse og undring, som råmaterialer og medisiner og som klimaformer og jordsmonndanner. Mangfoldet må bevares for å opprettholde samspillet i naturen, for å sikre produksjonsoverskudd og for å ivareta andre nytteverdier m.m.Tore Reinsborg (14.05.2008)
grå gås
hei har fonnje ei gås med 14 egg e d vanelig?
H.P. (01.05.2008)
Svar:
Hei!
Grågåsa legger normalt 4-6 egg, og en kullstørrelse på 15 er eksepsjonelt stort. Vi kjenner ikke til større kull en på 14. Slike store kull kan være et resultat av at to hunner har lagt egg i samme reir.Tore Reinsborg (14.05.2008)
forskjellige fugle lyder
hei,jeg lurer på hvor mange forskjellige fuglelyder en fugl kan ha? Og hvordan bruker de dem?
A.A. (30.04.2008)
Svar:
Hei!
Fugler har mange forskjellige lyder med hver sin funksjon, eksempelvis sang, kurtiselyder, kontaktlyder og alarmlyder. Sangen har som funksjon å lokke til seg en make eller forsvare et territorium, kurtiselyder har som funksjon å styrke parforholdet, kontaktlyder holder en gruppe fugler sammen under trekket og alarmlyder brukes for å varsle om farer, f.eks en rovfugl.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Ruging
Hvor lenge ruger en due på sine egg?
T. (30.04.2008)
Svar:
Hei!
Duene ruger 16-18 dager før eggene klekkes.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Gråspurv og blåmeis..
Jeg bare lurte på en ting. Jeg har hengt opp et fuglehus i bakgården min i Oslo. Der har jeg fått besøk av forskjellige fugler som blant annet blåmeis og gråspurv. Jeg har lest endel om de forskjellige fuglene og forstått at dette er noen fredelige fugler, men en dag jeg så på fuglene bykset plutselig gårspurven opp av bakken og angrep blåmeisen som satt like ved. Jeg lurer på om dette er noe som er vanlig at fuglene kan gjøre?! Eller følte spurven at blåmeisene kom på terretoriet? Eller kan det være noe helt annet?!
Hilsen student
F. (30.04.2008)
Svar:
Hei!
Gråspurven angrep antagelig blåmeisa som et utslag av reirforsvar. Blåmeisa er også en art som hekker i fuglekasser, så gråspurven så vel på blåmeisa som en potensiell husokkupant.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Navigasjon
Jeg har lenge lurt på hvordan trekkfuglene klarer å navigere resien sin
N.N (30.04.2008)
Svar:
Hei!
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (14.05.2008)
gråmake
hvorfor har gråmaka en rød flekk under nebbet
K. (30.04.2008)
Svar:
Hei!
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Hvitkinngås
Hei! Jeg observerte to hvitkinngjess på frognerkilen i oslo for noen uker siden. Et par spm: Hvor er det de vanligvis hekker? Kan de ha mistet flokken sin? (for det er vel ikke normalt at de bare er to) Og hvordan ser man forskjellen mellom en hann og en hunn? (den ene var mer aggressiv enn den andre, kan det ha vært hannen)
På forhånd takk!
H. (30.04.2008)
Svar:
Hei!
I Norge har det vært etablert en hekkebestand av hvitkinngås i Oslofjord-området i flere år nå. Det store flertallet av hvitkinngås i Norge hekker imidlertid på Svalbard. Kjønnene er like hos hvitkinngåsa, og begge kjønn vil nok kunne være aggressive når dens egg eller unger er truet.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Toppdykkeren/Blåmeisen
Hei.
> Jeg har noen forskjellige spørsmål om fugler som jeg lurte på om dere kunne hjelpe meg med. Jeg lurer på soverytmen til fuglene? Kan det være samme fugl i fuglekassene fra år til år? Er Blåmeisen en trofast fugl, eller kan den ha flere "koner" i løpet av hekketiden og etter at fugleungene er født? Er toppdykkeren en trofast fugl? Hvor oppholder de seg når det er regnvær og ikke har en bolig og krype inn i?
> Fint om dere kan hjelpe meg med svar på disse spørsmålene.
>
> mvh
> Trine B. Jensson
T.B.J. (29.04.2008)
Svar:
Hei!
Fugler har en anderledes søvnrytme enn oss mennesker i det de ikke sover så tungt og har stadige oppvåkninger. En fugl eller ett par kan benytte seg av en fuglekasse i flere påfølgende år. De siste 20 åra har det blitt avdekt at fuglene ikke er så "trofaste" i parforhold som vi tidligere har trodd. Dette er funnet ved hjelp av nyvunnen genteknologi som viser innslag av "utenomekteskapelige" unger i kull av flere arter. Videre kan en hann ha to hunner i hver sin fuglekasse, såkalt polygyni, som spesielt den svarthvite fluesnapperen er kjent for. Vi kjenner ikke til om toppdykkeren er spesielt trofast, men det er ikke usannsynlig at "utenomekteskapelige" unger kan finnes i kull av slike også. Fuglene er ikke sårbare for regn i det de har vannavstøtende stoff i fjærdrakten som hjelper den med å holde seg tørr. Videre er fjærene konstruert slik at vannet lett renner av.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Toppdykkeren/Blåmeisen
Hei.
> Lurer på om dere kan hjelpe meg med å svare på et spørsmål om fugler. Jeg lurer på bygningstrekk, atferd og levevis hos Toppdykkeren og hos Blåmeisen? Kan dere hjelpe meg med det?
>
> mvh Trine B. Jensson
T.B.J. (29.04.2008)
Svar:
Hei!
På nettlenkene under, vil du kunne finne bilder av og mer informasjon om toppdykkeren og blåmeisa. Ellers vil vi anbefale deg å ta en kikk i ei fuglebok for utdypende info:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1069
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=516Tore Reinsborg (14.05.2008)
Stokkand med lilla hode
Hvorfor har noen stokkand hanner et hode som er mer lilla enn grønt?
M.A. (29.04.2008)
Svar:
Hei!
Den "riktige" fargen på stokkand-hannen skal være grønt, og at hodet virker lilla og blått på noen kommer nok av lysbrytningen. Det er trolig kun ørsmå vinkelforandringer og fjærstillinger som kan frambringe forskjellene i lysbrytning.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Hei
når legger meisene egg??
E.M.H. (29.04.2008)
Svar:
Hei!
Meisene starter eggleggingen av førstekull i månedsskiftet april-mai.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Rødstrupen
Hei!
Hvor gammel kan en rødstrupe bli?
Mvh
Berit
N.N (29.04.2008)
Svar:
Hei!
Høyeste kjente alder på en rødstrupe ringmerket i Norge er 5 år og 4 måneder.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Liten fugl sett i Lofoten
Hei
I dag så jeg en fugl jeg ikke har sett før. Størrelse som en kjøttmeis. Helt sort hode, hvitt nebb, rødlig på øvre del av bryst og sort/hvit stripet/spraglet på fjær og stjert. Den ble sett på Austvågøy i Lofoten
G.S. (29.04.2008)
Svar:
Hei!
I disse dager foregår bjørkefink-trekket, og din beskrivelse kan tyde på at du har sett en slik. På nettstedet under kan du se bilde av en bjørkefink hann: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=221Tore Reinsborg (14.05.2008)
dompapp oppførsel
hei! jeg lurer på hvordan oppførselen til en dompapp er?
om det er noen særegenheter ved denne fuglens oppførsel, i forhold til kjøttmeis?
T. (29.04.2008)
Svar:
Hei!
Dompapen har generelt et roligere vesen over seg enn kjøttmeisen. Kjøttmeisen er stort sett mer aggressiv og viril av natur.Tore Reinsborg (14.05.2008)
kattenes fiender
kan du si meg de fuglene og dyra som kan drepe katt tror du en svartbak er i stand til å drepe en voksen katt. eller måren kan vell klare det
N.N (28.04.2008)
Svar:
Hei!
Katten har ikke så mange naturlige fiender, da den står høyt i næringskjeden selv. En svartbak vil nok ikke kunne ta en voksen katt, neppe måren heller. Kongeørn, hønsehauk, hubro og rev kan nok ta katt hvis sjansen byr seg.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Kjøttmeisens oppførsel
Jeg ha hengt opp en fugleforing automat av colaflaske som jeg ha laget selv og ha forkjellig foring i den. det eneste jeg ha fått er kjøttmeisen. den spiser lit og flyr bort. hva kan være grunnen? hvorfor oppfører de seg som den gjør`? lager lyder og alt.
S. (28.04.2008)
Svar:
Hei!
Hvilke arter som dukker opp på automaten vil avhenge av hvor du har hengt den. Bor du i byen kan du nok ikke forvente så mange arter. Det er typisk at de forsyner seg fra automaten for så å fly bort å spise maten i et tre i nærheten. De føler seg nok tryggere for f.eks katter og andre farer ved å sitte i et tre. Fuglene holder kontakt med hverandre gjennom lydytringer.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Spørsmål:
hvorfor ligger alle fuglefjellene i nord-norge?
N.N (28.04.2008)
Svar:
Hei!
Fuglefjellene i Nord-Norge ligger spredd langs hele kysten fra Helgeland i sør til Finnmark i nord. Av spesielt viktige fuglefjell kan nevnes Lovunden, Røst og Fugløyene i Troms.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Terne?
Jeg observerte to fugler som for meg så ut som terner. Men den ene hadde et tydelig rosaskjær i fjærdrakten på brystet.
De fløy som ei terne men hadde ikke så spisse vinger og heller ikke vingeslag som en typisk terne. Kom meg ikke så nære at jeg fikk tatt bilde, men fikk et bra inntrykk med kikkert.
S.B. (27.04.2008)
Svar:
Hei!
Beskrivelsen din av rosaskjær i fjærdrakten kan tyde på at du har sett to hettemåker da disse tidlig om våren ofte har et rosaskjær i fjærdrakten.Tore Reinsborg (14.05.2008)
fuglens fly evner
hvordan er fuglens konstruert for å fly best mulig? brukes samme konstruksjon når mennesker skal bygge fly?
N.N (27.04.2008)
Svar:
Hei!
Prinsippet ved flyging hos fugler og fly er nøyaktig det samme og mennesket har brukt fuglevingen som modell under den stadige utviklingen av flyene. Særlig i flyets tidlige utviklingsfase ble det brukt vingetyper som var veldig fuglelikt.Tore Reinsborg (14.05.2008)