Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 923 til 49 947 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Svaler til besvær
Hallo, jeg har et stort redskapshus som det hekker svaler
i. De siste åra har dette dsesverre tatt helt av, det har blitt så mange at de driter ned og ødlegger alt. Finnes det
en "smart" måte å holde de ute på (lyd, lukt, røyk???).
Eller må jeg hermetisk tette huset?
K.A. (22.04.2005)
Svar:
Jeg tror nok du bør satse på å hermetisere redskapshuset ja. Bruk av andre midler kan være uheldig for fuglene. Husk også at om de allerede har begynt å hekke, så er det iht. norsk lov ikke tillatt å forstyrre fuglene.
Frode Falkenberg (03.05.2005)
Hvilke fugler kan ikke fly?
Hvilke fugler kan ikke fly?
B.R. (22.04.2005)
Svar:
Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts, emu, kasuar, kiwi, pingvin og noen rikser.
Frode Falkenberg (25.04.2005)
Var det ørn?
Så en stor fugl i Synnerdalen i går. Tipper vingespennet var 1-2 m. Den var mørk bortsett fra et parti omtrent midt på hver vinge og et parti langt bak(ikke helt bak)som var hvitt. Så den først lavt, men fløy høyt opp ved å sirkle nesten uten vingeslag.
B.B. (25.04.2005)
Svar:
Dette høres veldig riktig ut for en ung eller halvvoksen kongeørn. Når de blir helt voksne forsvinner de hvite områdene du beskriver.
Frode Falkenberg (25.04.2005)
atrsbestemmelse av fugleegg
jeg har funnet et fuglerede fra i fjor, og i det lå det fire små turkise egg. Jeg søker etter en nettside der jeg lettere kan artsbestemme fuglen. Hvor skal jeg leite?
J.S. (18.04.2005)
Svar:
Jeg kjenner ikke til et slikt nettsted. Men kanskje du kunne forklare nærmere hvordan reiret så ut, hva det var laget av, diameter og hvor store egga var? Mulig vi kan hjelpe deg.
Frode Falkenberg (20.04.2005)
Fuglekarnapp???
Hva er egentlig et fuglekarnapp? Det vil jeg gjerne finne ut.
L.J.R. (18.04.2005)
Svar:
Et fuglekarnapp er et bur av netting som henges utenfor et vindu. Karnappet gjør at småfuglene blir skjermet for større fugler, og føler seg dermed trygge når de spiser utlagt mat. Dette er en fin måte å studere fuglene på nært hold.
Frode Falkenberg (20.04.2005)
hvilken fugl ?
Hei. Var ute og kjørte i dag og fant en grønn,rød,hvit fugl ved veikanten. Fuglen var grønn, og hadde røde fjær på hodet med langt sort nebb.den var også noe hvit og sort spraglette under. Det så ut til at de røde fjærene på hodet også var en slags kamm. den var på størelse med en stor Trost. det ser ut til at det er en slags spettefugl.
Kan noen si meg hva dette kan være, og om det er lov å stoppe den ut ?.
H. (14.04.2005)
Svar:
Det høres ut som en grønnspett (evt. gråspett). Du må søke om tillatelse for å beholde fuglen. Akkurat den biten tar gjerne preparantene seg av.
Frode Falkenberg (18.04.2005)
foring av småfugl
når skal jeg slutte og fore småfugel`N,tidligere år så har jeg nesten fora litt hele året,de får jo flere kull og kommer på foringsplassen med ungene sine,trosten og stæren kom for 14dgr.siden og sissiken kom for1uke siden de er sultne når de kommer,de som er her hele året er spurver og meiser.jeg bor i utkanten av skogsterreng.på forhånd takk !hilsen rolf waskaas
R. (11.04.2005)
Svar:
Du kan mate fuglene hele året. Om våren og sommeren er det vel strangt tatt ikke nødvendig, da de fleste fuglene finner sin mat i naturen. Har de derimot tilgang til en foringsplass så vil nok noen arter ta turen innom iblant. Om våren, når de frøspisende trekkfuglene kommer, setter de nyankomne stor pris på litt lett tilgengelig mat på en foringsplass. De fleste fugleartene er avhengige av insekter til i en periode av året, og det finner de ikke på foringsplasser.
Frode Falkenberg (18.04.2005)
fuglekasser
finnes det hjemmesider med råd og tips om fuglekassebygging
G. (17.04.2005)
Svar:
Det finnes mange gode nettsteder som tar for seg fuglekasser. Prøv bl.a. denne: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/?vis=ressurser
Frode Falkenberg (18.04.2005)
ruging av egg
Hei
Jeg heter Juni og går i 3 klasse og har valgt meg som forskeroppgave hvordan fuglunger blir til (mamma skriver e-posten for meg nå). Vi har fuglekasse utenfor kjøkkenvinduet som vi følger med på nå, det er et blåmeispar og et pilfinkpar som kjemper om en fuglekasse. Disse skriver jeg om i oppgaven min. Jeg lurer på om hvordan disse fuglene ruger på eggene sine, er det hunfuglen eller begge kjønn som ruger på eggene ? Hvor lenge kan eggene være uten rugning før de blir for kalde ?
Håper på raskt svar, skal presentere oppgaven på Onsdag i neste uke.
Hilsen Juni
J.M.T.P. (07.04.2005)
Svar:
Hos blåmeisa er det bare hunnen som ruger. Det er også hun som bygger reiret. Pilfinkene deler mer på oppgaven, både når det gjelder reirbygging og ruging. Det er hunnen som gjør det meste, men hannen tar et skift i ny og ned. Om nettene er det bare hunnen som ruger.
Når det gjelder hvor lenge eggene kan ligge uten varme fra mor eller far, så kommer det an på flere faktorer. Utetemperaturen er avgjørende. Er det kaldt vil eggene kjøles ned hurtigere, og kan i verste fall dø. Mange fugler begynner ikke å ruge før hele kullet er ferdiglagt. Ved rugestart begynner egget (embryo) å utvikle seg. Da er det viktig at den interne temperaturen i eggene holdes jevn for at alt skal ligge til rette for at den kommende fugleungen skal bli sterk og frisk ved klekking. Normalt ligger denne temperaturen på 37-38 grader celsius hos norske fugler.Frode Falkenberg (08.04.2005)
trekkfugler
hvordan finner trekkfuglene egentlig fram dit de skal?
I. (06.04.2005)
Svar:
Kort sagt: Fuglene antas å benytte to hovedmetoder for å finne fram dit de skal. Den ene kalles orienteringstrekk, som vil si at de har et medfødt retningsinstinkt som leder dem fra og til vinter og sommerkvarter (autopilotsystem). Det andre kalles navigeringstrekk, som i sin tur betyr at fuglene vet hvor de er geografisk i forhold til destinasjonen, og de kan hele tiden korrigere for feil når de kommer ut av kurs.
Dette er jo teoretisk, og en kombinasjon av disse er nok en bedre beskrivelse av virkeligheten. Fuglene bruker alt fra topografi og stjerner til jordmagnetisme når de navigerer.Frode Falkenberg (06.04.2005)
Trekkfugler
Er det tilfedig, hvor trekkfuglene etabelerer seg når de kommer tilbake til Norge? Er det slik at fuglene flyr til de finner et egnet området og at de som kommer sist,
etabelerer seg lengs mot nord? Hva er det som gjør at noen etabelerer seg i sør, mens andre helt oppe i Nord Norge? Har fuglene noe lokal tilknytning til der de er har vokst opp? En hører jo fuglesang over alt i Norge, fra sjøen og høyt opp i fjellet
H.S. (04.04.2005)
Svar:
Nei, det er ikke tilfeldig hvor de etablerer seg ved ankomst om våren. For det meste returnerer de til områdene i nærheten av sitt fødested. Arter som er i ekspansjon, dvs. utvider sitt utbredelsesområde, har nok en større tendens til å finne seg til rette lenger unna opphavstedet sitt enn andre. Det er også litt variasjon mellom artene når det gjelder dette. Noen er mer stedtro enn andre.
Som du skriver er det ofte slik at de som kommer sist av en art også hekker lenger nord. Det har forøvrig ikke noe med at de er tregere eller mindre flinke på trekket enn andre, men at våren kommer seinere jo lenger nord man kommer. De må som de mer sørlige artsfrendene sine "time" både ankomst og hekketidspunkt slik at det er optimale forhold når ungene kommer til verden. Mange fjellfugler i Sør-Norge ankommer hekkeplassene til samme tid som tilsvarende arter ved kysten i Finnmark.Frode Falkenberg (04.04.2005)
fugler
vi har oppgaver om fugler på skolen , og jeg lurer på om fugler tisser.
A.P. (02.04.2005)
Svar:
Fugler tisser på en måte ja. Det kommer riktignok sammen med de andre ekskrementene, og utgjør den hvite delen av det som kommer ut. Denne hvite delen består for det meste av urinsyre. Fugler trenger veldig lite vann (i forhold til mennesker og andre pattedyr) for å skille ut nitrogenet fra kroppen. Derfor blir det bare sånn halvveis tissing slik vi kjenner den.
Frode Falkenberg (04.04.2005)
fuglekasse
Har hørt at en har hatt hell med å sette opp fuglekasser for å holde myggen borte ved en golfbane på sørlandet. -Har hytte nær skogen ved kysten på vestlandet og kunne tenkt meg å sette opp noen fuglekasser (også for å holde myggen borte),- men skulle gjerne hatt et råd om størrelse på hullet i kassen,- og om selve kassen skal ha spesielle mål??
T.J.H. (31.03.2005)
Svar:
Jeg regner med at det er svarthvit fluesnapper du ønsker å få i kassen? Den liker følgende mål: Diameter på innflygingshull: 3,2 cm. Innvendig bunnmål: 10-12 cm. Kassehøyde: 25 cm. Lengde på tak: 23 cm. Kassene bør være ute til 1. mai!
Frode Falkenberg (31.03.2005)
Dompappen
Jeg har vært hos dyrelege med Dompappen, men han kunne ikke kjenne at det var noe som var knekt i vingen. Jeg ønsker å gi han en sjangs, men jeg skulle gjerne visst mer om kosten jeg kan gi den. Jeg refererer til spm. nr 1
Han ser ut til å være i god form og er begynt å kvitre litt også.
Hilsen en sann fuglevenn
N.N (30.03.2005)
Svar:
Det var fint å høre at fuglen ikke hadde knekt vingen. Utenfor hekkesesongen foretrekker dompapen frø fra ymse treslag. Ask er en viktig næringskilde i naturen. Jeg tror at om du tilbyr den et utvalg av fuglefrø (hirsje, solsikke etc.) som du finner i en dyrebutikk så vil den nok klare seg. Det er også viktig at den alltid har vann tilgjengelig. Så får vi håpe at den tar til vingene snart, og du kan slippe den fri!
Frode Falkenberg (30.03.2005)
Ornitologi
Hei. For å utdanne seg som ornitolog må man gjerne innom noen biologistudier. Kan du presisere hvordan utdannelsesløpet blir for en som har tenkt seg til å bli ornitolog? Er det en vanskelig utdannelse?
D. (27.03.2005)
Svar:
Mine egne studier forløp slik: Først emnegruppe (grunnfag) i biologi, så studieretningsgruppe (mellomfag) i økologi. Da ble jeg cand. magister (idag bacheleour). I neste omgang tok jeg hovedfag (som idag kalles mastergrad), der min oppgave dreide seg om fuglers strategier under høsttrekket. I tillegg er det en del fag man må ta for å komme inn på masterstudien. Det kan være kjemi, statistikk, matematikk o.l. Jeg tror ikke utdannelsen er vanskeligere enn andre realfag. Mye kommer vel an på motivasjon og evner. Det er i alle fall en spennende utdannelse med bl.a. mange feltkurs.
Frode Falkenberg (29.03.2005)
Dompappen
Hei Ornitologen!
Jeg har funnet en dompapp. Den lå på veien med en "slapp" vinge. Jeg tok den med meg hjem og kikket ganske nøye på den og den ser ut til å være i fin form ellers. Har vært hos dyrlegen slik at han kunne se på den, og han kunne ikke finne ut at det var noe galt. Han sa at jeg kunne gi den en sjangs å se om vingen ble bedre etter et par dager. Dompappen er i veldig fin form ellers, den spiser og drikker. Så er jeg litt usikker på kosten, for jeg vet jo at solsikkefrø er veldig fet kost så han har fått hisekolbe også. Han spiser veldig mye, så det kan nesten se ut som han hamstrer mat. Er det lurt å gi han litt mat i gangen? Er det noe annet jeg bør gi den? Har hatt den nå i 4 dager og vingen "henger" fortsatt. Hva bør jeg gjøre? Jeg vil absolutt ikke ta livet av den, noe alle rundt meg mener. Hilsen en sann fuglevenn
N.N (27.03.2005)
Svar:
Det virker på meg som om det er to alternativer med hensyn til vingen. Det ene er at den rett og slett er knekt, mens den andre er at den har forstrukket vingemuskulaturen. Om den er knekt så er det dessverre ofte lite å gjøre med slike små fugler. Er den forstrukket kan det gå seg til over tid. Du bør få noen kvalifiserte til å se på fuglen, f.eks. en veterinær. Om de bedømmer vingen til å knekt, så kan de også ta livet av den på en "god" måte. Lykke til!
Frode Falkenberg (29.03.2005)
Duer
Hei.
Jeg lurer på om det er mulig og se forskjell på hunn og hann duer hos byduer og brevduer.
Vet du hva som er vanlig hjerterytme (slag i minuttet) hos duer?
D. (24.03.2005)
Svar:
Jeg kjenner ikke til gode kjennetegn for å skille hunner og hanner hos buduer og brevduer. Duene har rundt 115 hjerteslag i minuttet når de hviler, men øker dette til opptil 670 slag når de flyr. Volumet som strømmer gjennom hjertet blir noe mindre per slag i flukt.
Frode Falkenberg (29.03.2005)
UGLER
Hei. Jeg er en ivrig naturfotograf. Holder til i nærheten av Lierskogene. Har dere noen gode råd, hvordan jeg kan få sett disse på nært hold?
Håper på svar!
S. (23.03.2005)
Svar:
Hei Sindre. Jeg er også naturfotograf og kjenner til problemet ditt. De fleste uglene er natt eller skumringsaktive, noe som gjør at lyset blir mer eller mindre fraværende. De uglene jeg har fått knipset har vært av de dag- eller skumringsaktive artene som haukugle, jordugle og spurveugle. Jeg har også drevet med fuglekasser for ugler, og tatt noen bilder av de når jeg har sjekket innholdet i kassene. En annen måte å tiltrekke seg ugler på er å spille av sangene deres. Ofte vil du da bare høre de svare i nærheten, men fra tid til annen kommer de nærmere (men så var det lyset da...). Lydavspilling bør ikke gjøres for ofte på samme plass, da ugla kan bli stresset og skremt bort. Det er tross alt før hekkesesongen de responderer mest. Da trenger de mest tid til å skaffe seg make, og ikke jage bort usynlige fiender... Så det beste tipset er kanskje å sette opp en foringsautomat for småfugl (kanskje kommer en spurveugle?), eller henge ut mange fuglekasser tilpasset formålet. Husk å ikke forstyrre de hekkende fuglene mye. De kassehekkende uglene er haukugle, spurveugle, kattugle og perleugle.
Frode Falkenberg (29.03.2005)
lappfiskand
Eg har observert lappfiskand i stokkavannet i stavanger to ganger denne veka. Om det ikkje akkurat er ein sensasjon så er eg ganske fornøyd hvis du kan bekrefte at den er litt sjelden !
A. (23.03.2005)
Svar:
Lappfiskanda er en fåtallig vinterfugl i Norge, med mindre enn 100 overvintrende individer. Mer enn halvparten av disse finner man på Jæren. Fuglen du har sett stammer fra samme vinterpopulasjon som jærfuglene. Jeg har ikke oversikt om det er sett lappfiskand i Stokkavatnet, men vet at det fra tid til annen blir observert lappfiskand i Mosvatnet som ikke ligger langt unna. Uansett, du har sett en ganske sjelden fugl på en uvanlig lokalitet!
Frode Falkenberg (29.03.2005)
ørner
hvilke ørnearter i norge er trekkfugler.havørn og kongeørn f.eks.
G. (23.03.2005)
Svar:
Både havørn og kongeørn kan trekke bort fra hekkeplassene utenfor ynglesesongen. De voksne fuglene er riktignok mer stasjonære enn de unge, og holder seg ofte nær territoriene sine gjennom hele året. Ungfugler og halvvoksne av begge arter trekker sørover eller vestover (mot kysten) om vinteren. Gjenfunn av norske ørner i utlandet er gjort i Finland og Sverige. Fiskeørna, som ikke er en ekte ørn, er derimot en utpreget trekkfugl som overvintrer i Afrika og i det sørvestlige Asia.
Frode Falkenberg (29.03.2005)
Kamera i kassen???
Kunne ha tebkt meg å ha et Web-kamera under taket av kassen. Har noen andre noe erfaring på det?
J.I.T. (27.03.2005)
Svar:
Jeg har selv aldri prøvd å bruke webkamera i en fuglekasse. Man må nok spesialkonstruere kassen på en slik måte at det kommer nok lys inn i den, og samtidig være nøye med at fuglene ikke blir forstyrret (det er strengt tatt ikke lov til å forstyrre fuglene på hekkeplassen i Norge). Det kan kanskje bli et problem å tilfredstille begge delene, men det finnes jo eksempler på at det går an. Om du får det til blir det spennende se resultatet. Lykke til!
Frode Falkenberg (29.03.2005)
overgjødsling og biodiversitet
kjære orinitologen;
jeg skriver på en oppgave og er litt usikker. er det ikke litt rart at innsjøer som får tilført mye kloakk og landbruksavrenning kan bli mer næringsrike og dermed kan få et rikere og mer variert fugleliv? området kan bli et verdifullt område for fuglene å spise og hekke i, selv om det ikke lengre har den tilstanden det hadde før det ble forurenset. hva synes du om eutrofiering, orinitologen? er det lurt å verne slike områder eller ikke?
T.T. (16.03.2005)
Svar:
Det er riktig som du skriver at eutrofiering til en viss grad kan øke variasjonen i fuglelivet ved et vann. Når det er sagt så er det viktig å vite at sammensetningen av arter forandres når miljøet i området endres. Forskjellige arter har forskjellige krav. Når et vann blir mer næringsrikt kan det være med på at opprinnelige arter forsvinner. Det er som regel en effekt som er uheldig, da man som regel ønsker å bevare naturen og dens mangfold i mest mulig uberørt tilstand. De fleste mener vel at en svak grad av eutrofiering ikke spiller allverdens rolle, men det er viktig at slik forurensing ikke blir for kraftig. Da kan næringsgrunnlaget for fuglene (fisk, insekter, vannplanter m.m.) forsvinne. Skal slike vann vernes bør de ha kvaliteter som ikke forringes over tid, dvs. at miljøet er stabilt.
Frode Falkenberg (17.03.2005)
Skjære og blanke gjenstander
Er det riktig at skjæren kan stjele blanke gjenstander? Hva skal de med tingene og hvilke andre fugler gjør det samme? Hvor tunge ting kan en skjære fly bort med?
N.N (16.03.2005)
Svar:
Det er riktig at skjærer tar blanke gjenstander. Det kan kanskje høres rart ut, men det er trolig på grunn av de tror det er mat. Skjæra er en kråkefugl som hamstrer mat, og de tar alt som ser appetittvekkende ut. Mange tror at de samler slike blanke gjenstander i reirene sine, men det er feil. Av flere hundre reir som ble sjekket i Skåne i Sør-Sverige på slutten av 70-tallet, var det kun i noen få det ble funnet slike gjenstander. Andre kråkefugler som hamstrer er blant annet lavskrike og nøtteskrike.
I Australia finnes det noen fuglearter som samler spesielle objekter for å presentere disse for hunnene. Noen arter samler bare på blå objekter, mens andre har en forkjærlighet for blanke. Å kunne vise fram et bredt utvalg av slike ting til hunnene er avgjørende for at hannen skal kunne skaffe seg en hunn. Denne adferden har altså en helt annen bakgrunn enn hos skjærene.
Ei skjære veier et sted mellom 175 og 250 gram, og kan fly med objekter som veier opptil 50 gram.Frode Falkenberg (17.03.2005)
Eksotiske fugler
De siste årene har det blitt observert en del fisker fra fjerne himmelstrøk i norske farvann. Bare lurte på om det samtidig også har kommet "nye" fugler til Norge som egentlig ikke hører hjemme her.
N.N (16.03.2005)
Svar:
Alle tilfeldige sjeldne fugler hører i og for seg ikke hjemme i Norge. De kommer hit som følge av feilnavigering når de trekker fra og til hekkeplassene sine. Det er mulig du tenker på innførte arter? I så fall har vi en god del slike i landet. Arter som kanadagås, stripegås, mandarinand og fasan har blitt innført til norsk natur som følge av jegerinteresser eller de har forvillet seg fra parkanlegg. I blant annet Storbritannia hekker nå en papegøye som heter halsbåndparakitt. Denne bestanden stammer fra forvillete burfugler, men har altså klart å overleve der. Det er strenge reguleringer for utsetting av nye arter hos oss, siden disse fuglene kan komme til å konkurrere ut eksisterende naturlige arter. Det er en situasjon man ønsker å unngå. Fuglefaunaen vår hele tiden i endring, der nye arter kommer til som følge av ekspansjon av utbredelsesområdet sitt, mens andre forsvinner av ulike årsaker.
Frode Falkenberg (16.03.2005)
Fugler som flyr i vindusruter
Særlig om høsten og ved solnedgang hender det at en del fugler flyr inn i en en vindusrute i stuen og få overlever desverre sammenstøtet. Er det noe jeg kan gjøre for å unngå dette? Kan det være hjelp i å henge opp silhuetter av rovfugler?
N.N (16.03.2005)
Svar:
Det hender dessverre altfor ofte at fugler flyr på vinduer og dør. Som du selv skriver er silhuetter av rovfugl på vinduene en god løsning. Blant annet langs veier der man har satt opp gjennomsiktige glass som støyskjermere har dette vist seg å være meget effektivt. Slike silhuetter kan du lage selv, men de kan også kjøpes fra Norsk Ornitologisk Forening.
Frode Falkenberg (16.03.2005)