Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 143 til 47 167 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
hvor i norge er det flest fugle arter? og hvor er det rikest fugle liv i norge
hvor mange fugle arter er det på jæren og hvor mange er det på jomfruland i kragerø
P.Z. (18.05.2008)
Svar:
Hei!
På Jomfruland er det påvist 92 hekkende arter, og i tillegg kommer mange arter som kun er sett i trekktidene. Vi har ingen oversikt over antall hekkende arter på Jæren som er et vidt område, og en del flere arter er nok påvist hekkende der.Tore Reinsborg (19.05.2008)
Reir i gapahuk.
Fant et reir i gapahuken ved en lakseelv på østlandet i dag og lurer på om det går å flytte det bak huken da dette er en av de mest populære plassene i elva ved høy vannstand. Sessongen starter 8 juni og fra da er det stort sett folk på denne plassen fra morgen til sen kveld. I reiret var en unge klekket og så vidt jeg så var det ett egg som ikke var klekket. Vet ikke hva slags fugl dette er men den er på str med en linærle.
P.G. (18.05.2008)
Svar:
Hei!
Jeg tror ikke dere skal forsøke å flytte reiret, da det ikke er sikkert at fuglene vil finne det eller akseptere det. Trolig vil ungene ha forlatt reiret når man kommer til 8. juni i og med at det bare er 18. mai nå. Det er vanskelig å si hvilken art det er, men en beskrivelse av fuglen eller eggfarge/mønster kan hjelpe på.Tore Reinsborg (19.05.2008)
Eggcelle
HVOR vokser den befruktede eggcellen hos fugler?
N.N (18.05.2008)
Svar:
Hei!
Egget starter sin utvikling i eggstokken, og fortsetter i eggledertrakten hvor også skallet etterhvert blir anlagt.Tore Reinsborg (19.05.2008)
Bever og stær
Er beveren aktiv om vinteren eller ligger den i dvale?
Og hvor i all verden har det blitt av stæren?
N.N (18.05.2008)
Svar:
Hei!
Om vinteren forholder beveren seg i ro inne i beverhytta, men den kan ta svippturer ut hvis det blir mildvær om vinteren. Det er flere som har stilt spørsmålet hvor det har blitt av stæren, og alt dette indikerer rett og slett at det har blitt færre av dem de senere år. Nedgangen vil da merkes først i såkalte suboptimale områder for arten.Tore Reinsborg (19.05.2008)
?
jeg hørte at i Nederland hadde et katuglepar og et kvinandpar lagt egg i samme kasse.
Eggene ble klekket og ungene til kattugla og kvindanda vokste opp i samme reir.
det gik helt greit.
jeg lurer på om noe sånt også har skjedd i Norge før?
at to forsjkellige arter lagt egg i samme reir?
I.B. (18.05.2008)
Svar:
Hei!
Det er også i Norge påvist at to arter har lagt egg i samme reir, f.eks har kvinand og laksand lagt egg i samme kasse i samme sesong.Tore Reinsborg (19.05.2008)
hvilken fugl?
Jeg fant et fugleegg for fem minutter siden, jeg tror det har falt ut av et rede, men kunne ikke finne noe rede i nærheten. Det jeg lurer mest på er hva slags fugl som har lagt dette egget. Det er tre cm langt og to cm bredt, blått med brunsorte prikker. Jeg bor i Østfold....
E. (18.05.2008)
Svar:
Hei!
Ut fra din beskrivelse er det mye som tyder på at du har funnet et måltrost-egg.Tore Reinsborg (19.05.2008)
spettmeis
hei er det noen tein på at egga snart klekker ??
fugle mor klør seg hele tiden og er ute flere ganger en før ??
S.L. (18.05.2008)
Svar:
Hei!
Spettmeis-eggene klekker gjerne i disse dager, så det kan være at det er unger i reiret nå.Tore Reinsborg (19.05.2008)
Gråspurv o.l.
Vi har en fuglekasse utenfor vinduet, hvor to gråspurver ser ut til å ha flyttet inn. Men når vi har sett at de har parret har hannen liksom falt til siden. Sånn har de holdt på flere ganger til hunnen blir lei, og åpner nebbet som advarsel. Dette har de holdt på med veldig ofte i en mnd. Tror dere disse parringene kan ha vært vellykkede?
I mars hengte vi opp en ny fuglekasse, med hull diameter på 35mm. I den så det ut som 2 kjøttmeiser hadde flyttet inn. Inntil idag, da en gråspurv hann klarte å presse seg inn i hullet og jagde vekk kjøttmeisene. Kjøttmeisene har vært innom etter det, men bare noen turer med gress og løv. Hvem har størst sjangse for å vinne kampen om fuglekassa?
Burde man ringmerke gråspurv/kjøttmeis unger/voksene, i tilfelle, hvordan burde man gjøre dette (vi bor i Vadsø i Finnmark)?
Jeg har en teori om hvorfor gråspurven går ned i antall: Kan det være fordi pilfinken tar over, og spiser føde og tar reirplasser (har ikke sett pilfink her, men har hørt at den har økt i sørnorge)?
Er det gråsisik eller polarsisik som er mest vanlig i finnmark, ser at det er mange andre som heller ikke klarer å se forskjell på disse artene..?
Jeg har sett at en gråspurv i hagen har ristet/skjelvet i vingene når den har sittet i greina. Hvorfor gjorde den det?
Det har vært en trosteaktig fugl i hagen i noen dager, den er mørkebrun over det hele, litt lysere på brystet, helt kulerund. Vi bor ca 3km utenfor selve Vadsø, og den satt under ripsbær buskene. Vet du hva denne kan ha vært?
Vi hadde lappmeis her i vinter, når vi foret med solsikkefrø, hvete, meiseboller og fugle peanøtter. Kan denne gå i fuglekasse og hekke?
Mvh Eva
E.A. (18.05.2008)
Svar:
Hei!
Mest trolig har parringene vært vellykket. Når det gjelder konkurranse-forholdet kjøttmeis/gråspurv er det ikke gitt noe utfall, men i de fleste tilfeller vil antagelig den større og kraftigere gråspurven være dominerende. For å kunne ringmerke fugler, må man ha lisens som er basert på kurs, eksamen og praksis. Pilfinken er knapt påvist i Finnmark, så der er det nok andre faktorer som gjør at gråspurven nå evt går tilbake, men i Sør-Norge kan nok pilfinken spille en rolle (sammen med andre forhold). Gråsisiken vil nok være mest tallrik av disse to artene (polarsisik) også i Finnmark. Ristinga/skjelvinga til gråspurven kan være en del av kurtisen. Du må nok gi mer beskrivelse av fuglen du så for å kunne si hva det er. Lappmeisa kan ta i bruk fuglekasser.Tore Reinsborg (19.05.2008)
Gråspurv og Kjøttmeis
Når begynner gråspurv og kjøttmeis å hekke i Finnmark?
Hvor små fuglekassehull kan gråspurven komme inn i?
Burde man fore småfugler med solsikkefrø o.l. om våren, sommeren og høsten?
Hvor lang tid tar det fra parring til første egg kommer hos gråspurv?
Kan gråspurvene være i samme fuglekasse/i området rundt hele livet ut?
Hvor nært kan fuglekassene til to gråspurvpar , og gråspurv/kjøttmeispar være?
Hva skjer når småfuglunger "flyr" ut fra kassa?
E.A. (18.05.2008)
Svar:
Hei!
I Finnmark vil de forskjellige fugleartene starte hekkingen litt senere enn i Sør-Norge. For kjøttmeis og gråspurven skjer det antagelig litt ut i mai. Det er ikke nødvendig å fore fuglene i denne perioden, da de vil finne nok mat på naturlig vis. Det skader imidlertid ikke å fore i denne perioden også. Det vil ta noen dager etter parringen til eggene kommer, da det vil ta litt tid å danne eggskallet. Gråspurven holder som regel til i samme område livet ut. Gråspurven er en art som gjerne hekker i kolonier, så fuglekasser til denne arten kan henge nært hverandre. Kjøttmeis/gråspurv kan også hekke nært hverandre, men to kjøttmeispar vil hekke litt lenger fra hverandre da de er territoriehevdene. Når fugleungene forlater kassen, vil de holde sammen en stund og bli foret av foreldrene, men utpå sommeren vil de spre seg ut og bli uavhengige av foreldrene. På nettstedet under vil du finne mål på fuglekasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (19.05.2008)
stokkand
Min datter har funnet en foreldreløs stokkand unge, nyfødt. Mor og søsken er døde. Hva spiser den? Kan vi gi den moset fisk (laks?)? Snegler, ser jeg, skal de da moses først? Hva slags bær? Har jordbær, blåbær og bjørnebær i frysen.
U.R.V. (17.05.2008)
Svar:
Hei!
Av og til hender det at en andeunge kan komme bort fra resten av kullet, men veldig ofte vil de andre være like i nærheten uten at man klarer å se dem. Moren lokker ofte på ungene, og dermed kan ungen gjenforenes med resten av kullet. Hvis du setter den ut der du fant dem er det meget mulig den kan finne igjen de andre.Tore Reinsborg (19.05.2008)
Avkom av gjess og ender?
Vi så noe vi mener må ha vært en slags "stokkgjess" i parken i dag. Kan ender og gjess få avkom sammen? Eller er dette en art som er velkjent men vi ikke har sett før?
S. (17.05.2008)
Svar:
Hei!
Blant tamme andefugler forekommer en rekke blandingsformer, og individer av disse kan inneholde gener fra flere arter som er avlet fram oppgjennom tida.Tore Reinsborg (19.05.2008)
Fugler i Egypt
Observerte en nydelig fugl i Egypt med størrelse som en liten due, men grå på brystet og sandfargete vinger. Tror den fløy raskere enn vår due når den ble skremt. Kanskje pga str. Vet du/dere hvilken fugl det var bare ut fra dette?
N.N (16.05.2008)
Svar:
Hei!
Ut fra din beskrivelse kan det hende du har sett ei palmedue eller tyrkerdue. Du får slå opp på disse artene i ei fuglebok å se om det kan stemme.Tore Reinsborg (19.05.2008)
gulstrupespurv?
hei.
gulstrupespurv kan den komme til norge?..
hekker den under takstein?..
N. (16.05.2008)
Svar:
Hei!
Gulstrupespurven finnes ikke som naturlig hekkefugl i Norge. Den holdes imidlertid som burfugl og individer som påtreffes i Norge vil antagelig være rømte burfugler.Tore Reinsborg (19.05.2008)
Styring og Navigering i luften..
hvordan klarer fugler å styre fart og hvordan de svinger rundt og sånt i luften, og er det noen sider med ordenltig fakta om fugler, sånn hvoran de flyr og sånt?^^
P. (16.05.2008)
Svar:
Hei!
Fuglene bruker stjerten som styringsverktøy, og du vil se at arter som lever i skogen (f.eks spurvehauken) har en forholdsvis lang stjert. Dette er nødvendig for finstyringen mellom trærne når den jakter. Farten reguleres av bl.a kraften i vingeslagene og vingestillingen.Tore Reinsborg (19.05.2008)
Kattugla
Hvor langt bør det vere mellom to uglekasser? hvor langt ca stikker kattugleungene når de skal "starte for seg selv"?
Vennlig hilsen Sunniva
N.N (17.05.2008)
Svar:
Kattuglekasser bør settes opp med ca 1 km mellom hvert leveområde. Men det kan ofte lønne seg å henge opp to kasser ca 100 m fra hverandre - da har uglene to alternative hekkeplasser å velge mellom fra ett år til et annet.
Kattugleunger flyr vanligvis ikke så langt vekk fra der de er klekket, fra noen hundre meter opp til noen få mil er vanlig spredningsavstand.Roar Solheim (18.05.2008)
Jaktende ugle?
Jeg var på telttur i skogen ved et vann forrige helg (midt i mai) da jeg opplevde noe rart. Jeg satt ute til etter at det var blitt mørkt lyttet til en ugle som huet oppe i skråningen. Den lød sånn huhuu huhuu... Plutselig går det over i noen rare skrik, og noen virkelig uhyggelige skrik. Litt senere kommer det flyvende en stor fugl mellom tretoppene, den virket lys i fargen. Og plutselig faller det en hare seilende ned fra tretoppene som lander i vannet kun 5 meter unna meg. Den kommer til hektene, svømmer til land og kryper opp. Jeg så helt tydelig at det var en voksen hare. Denne fuglen sirklet i lange tider over området der haren hadde landet, og den skrek så jagende. Og det jeg lurer på er hva slags fugl er dette? Tror selv det er en ugle. Og mistet den haren eller slapp den den med vilje for å drepe den?
K.W. (17.05.2008)
Svar:
Det er bare to fuglearter som er store nok til å kunne fly med en hare i klørne (knapt), og det er kongeørn og hubro. Hvis en av disse kom flyvende med en hare, så har den neppe sluppet den med vilje - den har i så fall mistet dyret, som så (for øyeblikket) slapp unna. Det er ikke mulig å si sikert hvilken ugleart du hørte ut fra bokstaveringen av ropet - både kattugle og hubro kan vøre aktuelle. Trenger å vite hvor og i hva slags terreng dette var.
Roar Solheim (17.05.2008)
svart
hva er reirmatrialet til svart hvit fluesnapper
N.N (16.05.2008)
Svar:
Hei!
Den svarthvite flusnapperen bruker mye tørre gresstrå i reiret, i tillegg til noe vissent løvverk.Tore Reinsborg (16.05.2008)
sisik
hei!
lurer på om dette er en polarsisik eller en gråsisik. bilde ble tatt ved ålesund. denne så s åveldig hvit ut
E.M..H. (15.05.2008)
Svar:
Hei!
Det er nok en gråsisik du har tatt bilde av, da mange gråsisiker er lysere enn det fugleboka kan gi inntrykk av, særlig på denne tida av året. Strekingen på overgumpen tyder også på gråsisik.Tore Reinsborg (16.05.2008)
Liten fugl
Dei står for det meste på steiner og busker, litt metalisk lyd, men hekje hørt dei synge, berre varsellyder. På str. med en liten dompapp, kvitspraglete bryst, brunmarmorering/spettete på rygg, nakke og hale. På halens overside er det en tydelig litt avlang kvit sirkel.He sett dei på fjellet i nærheten av vatn og nå på eit beiteområde ved sjøen.ikkje i skog eller tette kratt.
Har også sett ein brun rovfugl som såg ut som ei miniatyrørn, mørkebrun og spettete under vingene?
C.M. (15.05.2008)
Svar:
Hei!
Mye i din beskrivelse kan tyde på at du har sett en steinskvett, eller kanskje en buskskvett. På nettstedene under kan du se bilde av disse, og så kan du se om det var en av disse:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4244
http://fuglar.no/galleri/Tore Reinsborg (16.05.2008)
Måker
Hvor gammel kan en norsk måke bli?
M.N. (15.05.2008)
Svar:
Hei!
Den eldste kjente måken ringmerket i Norge var en gråmåke som var 33 år og 10 måneder ved gjenfunnstidspunktet. Den var nok enda gamlere da den døde.Tore Reinsborg (16.05.2008)
Orrfugl
Hvorfor er orrfuglen sjy
B.S.S. (15.05.2008)
Svar:
Hei!
Orrfuglen er sky fordi den må passe seg for ikke å bli tatt som mat for en ørn, hauk eller andre rovdyr.Tore Reinsborg (16.05.2008)
SANGSPURV
HEI, HVOR KAN JEG MELDE I FRA OM OBSERVSAJON AV SANGSPURV.
DEN BEL SETT HOS MEG I SKIEN SØNDAG 11 MAI. JEG ER HELT SIKKER PÅ AT DET ER DEN. HAR ALDRIG HØRT MAKEN TIL VAKKER FUGLELÅT. SATT OG KIKKET PÅ DEN I KIKKERTEN.
H.G.P.9. (15.05.2008)
Svar:
Hei!
Hvis du mener arten sangspurv, så vil det være nærmest en ornitologisk sensasjon i og med at det er en Nord-amerikansk art. Mange spurver er temmelig lik sangspurven av utseende. Hvis du er overbevist om at det var en sangspurv kan du sende inn din observasjon til "Norsk sjedenhetskomite for fugl". På nettstedet under vil du finne rapportskjema og adresse til komiteen:
http://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/Tore Reinsborg (16.05.2008)
Tynning av trær og kratt
I vårt boligområde ønsker vi å få tatt ned store trær som skygger for solen, og krattskog som etterhvert er blitt mange meter høyt og skygger for sol og lys. Krattskogen og trærne ligger mellom Lommedalsveien og elven Lomma, mens husene ligger på en andre siden av veien - på østsiden.
Vi ønsker å fjerne krattskogen i et belte på ca. 5 meter fra veien samt så de største trærne. Hele skråningen ned til elven vil fortsatt være bevokstmed trær og krattskog.
Kommunen sier at dette er meget vanskelig. En biologisk vurdering tilsier at det skal være så tett som mulig langs elven. Kan det være til sjenanse for fuglelivet om man fjerner krattsogen i et belte på fem meter lands veien? Det er fortsatt rikelig med krattskog og trær ned til elven.
Vi får stadig nye beskjeder fra kommunen om hvordan problemene skal håndteres, så det er tydelig at ulike instanser i kommunen har ulike meninger. Kan ornitologen si noe om dette, ville vi sette pris på det.
Med vennlig hilsen
Nils Peter Marstrander
Fiolveien 53
1352 Kolsås
e-post: npmarkon@online.no
N.N (15.05.2008)
Svar:
Hei!
Intakte kantsoner av skog langs vassdrag er veldig viktig med tanke på det biologiske mangfoldet (inkl. fugl). Ellers kjenner vi de lokale forholdene så dårlig at det vil være håpløst for oss å uttale noe som helst i forholde til gitte saksforhold.Tore Reinsborg (16.05.2008)
struts
hva er det strutsen spiser
L.H.B. (15.05.2008)
Svar:
Hei!
Strutsen lever hovedsaklig av plantedeler i form av røtter, blader, blomster og frø, men tar også insekter og krypdyr.Tore Reinsborg (16.05.2008)
struts
hvor stor og hvor mye veier en struts
L.H.B. (15.05.2008)
Svar:
Hei!
En oppreist strutsehann er opptil 2 m 75 cm høy og veier fra 100-150 kg. Hunnene er noe mindre.Tore Reinsborg (16.05.2008)