Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 21 775 til 21 799 av totalt 50 011 spørsmål «forrige neste»
Rensing av fuglelasser
Er det for sent å rense fuglekasser nå? Altså kan vi risikere at det er påbegynt reirbygging i de? Har stort sett hatt blå- og kjøtttmeis, pilfink og fluesnapper i de før.
N.N (07.03.2019)
Svar:
Nei, bare du renser dem innen utgangen av mars.
Roar Solheim (07.03.2019)
Besøk av både kjøtt- og blåmeis i kameraovervåket bjørkekubbekasse med spurvepar.
Heisan ornitologer!
På vår østvendte garasjevegg her på Tromøya ved Arendal har vi siden i høst hatt denne fuglekassa ombygget med et Motorola 73 WI-FI dome-kamera i toppen.
Her har et og samme spurvepar overnattet hver eneste natt siden vi satte det opp. De har bare dratt inn litt tørt gress til underlag på den svingbare renseplata i bunnen av kassa. Og ennå ikke lagt noen egg. Spurvene er borte hele dagen fra det lysner og til rett før det er mørkt, - i går 6/3 fra ca. kl. 09:00 til kl. 18.00.
Det vi syntes er litt merkelig er at både blå- og kjøttmeis i en eller to av gangen er innom fra rundt kl. 10:00 til 15:00. Og oppholder seg der i noen minutter. I noen tilfeller har de med seg gress-strå eller "rydder opp" der inne. Dette har skedd nesten hver eneste dag i all slags vær.
Har noen en plausibel forklaring på hvorfor dette skjer så regelmessig nesten hver eneste dag?
Jeg kan godt legge ut Dropbox-link til et sammendrag av et typisk døgn som viser dette. (og som typisk tar 6-14 minutter å se på.
nb: Bare slett det vedlagte bildet som ble sendt vedlagt grunnet en feil. Får ikke slettet det.
D.D. (07.03.2019)
Svar:
Meisene er nok interessert i kassa som hekkeplass.
Roar Solheim (07.03.2019)
Due
Har besøk av et duepar som sitter i takrenna på garasjen og varmer seg i sola. En er lys grå med mørkere hode og tegninger nederst på vingen. Grønnlig skjær i nakken og litt grønt og lilla nedover brystet. To hvite knopper ved nebbrota. Oransje/rosa føtter. Den aldre lik, menneske skarp rosaspettede vinger og sterkere innslag av grønt/lilla på nakke/hals. . Har søkt på skogdue, men finner ikke bilder som ligner. Kan det være skogdue likevel? Har bare mobilbilder som ikke er spesielt skarpe, dessverre. Hadde vært artig å fått svar på hvemjeg har hatt besøk av :). P forhånd tusen takk
I.A. (07.03.2019)
Svar:
Dette er nok to byduer.
Roar Solheim (07.03.2019)
Skjæra lurt av varmegrader?
Jeg har skjæra som fast leieboer i hagen min. Hun flytter reiret sitt rundt fra tre til tre. I år begynte hun allerede like over nyttår. I går hørte jeg lyder fra reiret som lignet ungepip. Det er vel ikke mulig?
N.N (07.03.2019)
Svar:
Nei, det er nok heller pludre- og tiggelyder som del av kurtise mellom makene.
Roar Solheim (07.03.2019)
vikto
hva spiser khakkespetten
V. (07.03.2019)
Svar:
Det finnes 8 spettearter i Norge, så "hakkespetten" er for unøyaktig til å gi et riktig svar. Spettene spiser for det meste forskjellige insekter. Flaggspetten skiller seg litt ut, fordi den spiser frø fra gran- og furukongler om vinteren.
Roar Solheim (07.03.2019)
Kattugle
Kasse til kattugle
N.N (07.03.2019)
Svar:
Hva er spørsmålet???
Roar Solheim (07.03.2019)
Fugleflokk i fjæresteinene
Hei!
Dårlig bilde, men er det noen som klarer å se hvilken fugl dette er, observert på berget helt ved skøen i Leirfjord kommune, flokk på 20-30 individer
T.U. (07.03.2019)
Svar:
Fuglen er uskarp, men det mest sannsynlige er en flokk med fjæreplytt.
Roar Solheim (07.03.2019)
Går som en høne
Hei har aldri sett denne fuglen før, har gange som en høne, ser litt hønse aktig ut. Mørk brun men litt hvitt under stjert lik som høns. Beklager veldig dårlig bilde, vanskelig å se.
H. (06.03.2019)
Svar:
Dette er en sivhøne - en riksefugl. Kan virke litt hønsefuglaktig, ja.
Roar Solheim (06.03.2019)
Kattugle
Hver eneste kveld den siste uken har jeg hørt lyden av en kattugle. Lyden har først et kort ul, og så et mellomrom og så mange korte ul sammensatt etter hverandre. Jeg søkte på nettet etter lyd og fant ut at dette måtte være en kattugle. Begynner kattuglene å hekke nå og har de funnet reirplass allerede? Jeg bor i et boligfelt like ved blandingsskog i Asker.
N.N (06.03.2019)
Svar:
Kattuglene roper lenge før de legger det første egget. I minst tre uker før egglegging sitter hunnen stille nær reiret og tigger om mat, og hannen roper når han kommer med maten til henne.
Roar Solheim (06.03.2019)
Hvilken fugl?
Omlag trostestørrelse. Sett ved Plettenberg i Sør-Afrika i November 2018. Finner den ikke i min bok "Wildlife of Southern Africa".
P.I.G. (03.03.2019)
Svar:
Denne fuglen heter African pied starling på engelsk, og har fått det norske navnet karoostær.
Roar Solheim (06.03.2019)
Grå hegere
Hvor gamel
N.N (06.03.2019)
Svar:
Gråhegre kan bli minst 10 år gamle.
Roar Solheim (06.03.2019)
1) Hvilken fugl? 2) Fuglekasser i Søgne
Hei!
1) Hvilken fugl tror dere det er på bildet? (3 stk)
2) Tenker å sette opp noen fulgekasser på hytten i skjærgården i Søgne: har dere noen forslag? Kan man for eksempel få kattugle eller andre ugler i kasser der?
Takk for flott tjeneste.
N.J. (06.03.2019)
Svar:
Fuglene på bildet er grønnfink, de hekker ikke i kasser. I Søgne kan du sette opp meisekasser og stærkasser, og du kan gjerne få kattugle i kattuglekasser.
Roar Solheim (06.03.2019)
Rødlistearter ved Ramsøy , Askøy kommune
Miljø og landbruk i Askøy kommune har i notat skrevet:
«Det er registrert rødlisteartene makrellterne (EN), horndykker (VU), ærfugl (NT), fiskemåke (NT) taksvale (NT) og stær (NT) i nærheten av gjeldende område."
Ramsøy kai ønsker å få opplyst hvor nevte arter er registret i forhold til aktivitet rundt moloen på Ramsøy slik at båttrafikk kan ta hensyn til bla annet disse artene.
Er det tiltak som kan iverksettes for å hjelpe til at artene opprettholdes best mulig?
Vi vet at det er et fugleområde på Hanøy ved Botakeielen ikke så lagt unna Ramsøy
Her har vi bla registret flere ørner
se vedlagt kart
R.K. (06.03.2019)
Svar:
Dette kan ikke vi besvare gjennom Fuglevennsidene, du må kontakte lokale fuglefolk.
Roar Solheim (06.03.2019)
Spiser på bildekk?
Vi ser at småfuglene, spesielt spurv og pilfink, setter seg på bildekkene og hakker/spiser. Hvorfor gjør de det?
A.H. (06.03.2019)
Svar:
Vanskelig å si, dessverre.
Roar Solheim (06.03.2019)
UGLE
hvilken ugle kan dette være som plutselig en morgen satt
ved hytta vår, som ligger i Tolga kommune (2540)ca 750 moh.
bildet er tatt igjenomvindu og noe uklart. Vi mener den må ha vært ca 50-60 cm avstanden er på ca 15 m kl er ca 15.30
P.E.E. (06.03.2019)
Svar:
Interessant! Dette er en slagugle!
Roar Solheim (06.03.2019)
kjøtttmeis
hva spiser kjøttmeisen
F.A. (06.03.2019)
Svar:
Den spiser mye insekter om sommeren, frø om vinteren. Den spiser også gjerne kjøtt og fett på dyrekadavere, derfor gjerne meiseboller og kokosnøtter på forplasser.
Roar Solheim (06.03.2019)
Ugle
Så ei stor ugle som satt på isen ved Longum i formiddag.
Den var stor og kan det ha vært i lappugle tro?
A. (06.03.2019)
Svar:
Det kan det svært gjerne ha vært. Kan du ta direkte kontakt med undertegnede?
Roar Solheim (06.03.2019)
Trekkfuglar
Vi er ei 2,klaae som har om trekkfuglar og standfuglar i naturfag. Vi har eit spørsmål om trekkfuglar; korleis kan trekkfuglane vite når dei skal fly tilbake til Norge om våren ? Og korleis kan dei vite retningen dei skal fly ?
2. (06.03.2019)
Svar:
Dette må dere lete etter og lese om på nettet selv, siden det ikke kan besvares med en kort svar som vi har plass til her.
Roar Solheim (06.03.2019)
Måker med oppvisning på Fornebu
Hei,
Daglig ser jeg ut fra kontoret på Fornebu at måkene har en slags "oppvisning" hvor de flyr rundt i sirkler, gjerne på morningen og veldig nøyaktig i 16-tiden hver eneste dag, i rundt 10-5 minutter. Hvorfor gjør de dette?
S. (05.03.2019)
Svar:
Det er det dessverre vanskelig å gi deg noe godt svar på.
Roar Solheim (05.03.2019)
Spørsmål:
I dag så jeg mellom 400 - 500 fugler komme fra sør og de fløy mot nord over Trondheim. Det må ha vært en kråkefugl.Den fløy veldig høyt, men jeg jeg observerte at den var mørk og Den laget krpkelyd som kra kra. Så ut som et trekk, men trekker kråka da?
N.N (05.03.2019)
Svar:
Kråker i vinterflokker kan flytte seg til matkilder, så det kan være snakk om en slik lokal forflyttning du har sett.
Roar Solheim (05.03.2019)
Hornborgarsjøen
Når lander tranene på hornborgarsjøen?
N.N (05.03.2019)
Svar:
De første kan komme i siste del av mars.
Roar Solheim (05.03.2019)
Hvilken fugl?
Hvilken fugl kan dette være? Den var noe hvit under vingene også.
N.N (05.03.2019)
Svar:
Dette ser ut tom en lom i vinterdrakt, men bildene er for dårlige til at den kan artsbestemmes nærmere.
Roar Solheim (05.03.2019)
Hvor mye spiser en spurvehauk?
Det har flere steder på disse sidene vært sagt at en spurvehauk kanskje spiser en småfugl om dagen. Hvis det stemmer at en spurv spiser sin egen vekt hver dag, spiser en spurvehauk antagelig noe mer, dog mindre enn sin egen vekt hver dag. Energibehovet til dyr med samme kroppsform øker under ellers like forhold tilnærmet proporsjonalt med dyrets overflate, dvs. kvadratet av kroppslengden, eller proporsjonalt med vekten i 2/3 potens. Det øker altså langsommere enn vekten. I studietiden fant jeg ut at dette med god tilnærmesle gjaldt for marihøner av forskjellig størrelse, og faren min – zoolog han også – viste til forskning som viste noe lignende for fisk.
En spurvehauk er 2–3 ganger så lang som en gråspurv, målt fra nebbrot til halerot. I teorien burde den altså kreve 4–9 ganger så mye energi hvis de hadde hatt lik kroppsform. Men spurven er mer kompakt. Samtidig er det forskjell på energiinnholdet i spurvematen og det spurvehauken setter til livs. Hos alle fugler trenger hunnene ekstra energi for å utvikle egg. Hos spurvehauken er dessuten hunnen betydelig større enn hannen. I tillegg påvirkes energibehovet naturligvis av aktivitetsnivået. Men generelt trenger spurvehauken mer enn én småfugl om dagen for å overleve. Det er beregnet at et par spurvehauker på et år kan ta 2200 gråspurv, 600 svarttrost eller 110 ringduer (https://en.wikipedia.org/wiki/Eurasian_sparrowhawk, med kildehenvisning). Daglig trenger hver fugl altså ca. tre gråspurv, nærmere én svarttrost, ev. én ringdue pr. uke – hannen mer enn hunnen.
Med vennlig hilsen,
Pål Jensen,
zoolog.
P.J. (05.03.2019)
Svar:
Interessante opplysninger som vi i Fuglevennen dessverre ikke har mulighet til å gå nærmere inn i (det krever mye tid).
Roar Solheim (05.03.2019)
Hva er dette
Også en fin fugl på foringsbrett. Men Hva det det
A. (05.03.2019)
Svar:
Grønnfink.
Roar Solheim (05.03.2019)
Gråhegre
Hei!
Jeg har forstått det slik at gråhegra er fredet.
Hjemme så har jeg en stor sitkaskog der det i enden av denne skogen er en hegrekoloni, å en rorbud som ikke jeg er eier av, men skogen som går inn til denne rorbuden eier jeg. Skogen begynner å bli veldig høy og begynner å bli en risiko for rorbua når stormene slår til her på kysten.
Vet ikke om du kan svare på dette, men jeg lurer på, om jeg blir tvunget til å felle denne delen av skogen for at det ikke skal falle over denne rorbua, hvordan får jeg gjort det om hegrekolonier er fredet?
Jeg vil tro at hegrene muligens vil flytte seg lenger bak i skogen å bygge nye reir?
Mvh
G.N. (05.03.2019)
Svar:
Du må henvende deg til fylkets miljøvernavdeling og skogetaten for å få svar på hvordan du skal eller bør opptre her.
Roar Solheim (05.03.2019)