Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 270 til 47 294 av totalt 50 174 spørsmål «forrige neste»
Hvilken fugl er dette?
I en park i Essex, England, tok jeg bilde av denne fuglen i fjor. Har søkt på and og gås, men klarer ikke å finne ut hva den er. Kan du hjelpe?
E.M.N. (31.05.2008)
Svar:
Hei!
Dette ser ut som en tamversjon av prydand. Denne finnes naturlig bare i Sør-Amerika. Les mer om fuglen på http://www.prydfugler.no/index.php?option=com_content&task=view&id=17&Itemid=30Tore Reinsborg (04.06.2008)
andeunge
jeg så en ungeand som var helt alene i mit have jeg tog den og sviste ikke hvad den skulle spise hvad skal den spise?
N.N (31.05.2008)
Svar:
Hei!
Andunger plukker insekter fra vannoveflata de første ukene, og blir ikke foret. Du kan ta en kikk etter resten av kullet hvor du fant den, og du kan gjerne sette den ut slik at den kan forenes med resten.Tore Reinsborg (04.06.2008)
skjærerereir
hva er den harde skorpen på utsiden av den delen hhvor de ruger på egget
N.N (31.05.2008)
Svar:
Hei!
Den harde skorpen i reiret består av opptørket jord og leire som ofte er foret med fine røtter.Tore Reinsborg (04.06.2008)
nattergal
Hvor i nærheten av Follo vil man ha mulighet for å høre nattergalen.? Mvh P. Jensen
N.N (31.05.2008)
Svar:
Hei!
Det er ikke så godt å si i detalj hvor du bør se etter den. Hvis du ønsker å lete, kan du i sene kveldstimer oppsøke løvskogsområder med en del krattvegetasjon, gjerne nært et tjern/innsjø. Den er ikke lett å se, men høres veldig godt når den synger.Tore Reinsborg (04.06.2008)
fuglekasse til pilfink
Hei.
Vi har hatt et pilfinkpar i taket i flere år. Nå har vi tettet hullet for vi vil ikke ha mus inn. Vi vil lage en fuglekasse. Slik det har vært har finkene flydd opp og til siden på takutstikket. Er det fint å lage en kassse som de kan fly opp og inn, en avlang kasse med åpning på undersiden?
B.C. (31.05.2008)
Svar:
Hei!
Arter som pilfink og gråspurv kan ta til takke med mange forskjellige slag hulrom til å plassere reiret i, så det kan være verdt et forsøk.Tore Reinsborg (04.06.2008)
Funn av stort hvit egg. Ca. 12,5 cm
Hei. Var i Pasvik dalen i Finnmark denne uken, og fant et stort hvit egg uten noen særegne kjennetegn. Egget ble funnet på bakken uten tegn til rede, det var klekket eller spist. Egget var ca 12,5 cm. Lurer veldig på hvilken fugl som har slike egg. Vennlig hilsen Christian Wangsnes
C.W. (31.05.2008)
Svar:
Hei!
Eggets størrelse skulle tyde på at du har funnet et trane-egg som kan være tatt av rev.Tore Reinsborg (04.06.2008)
Kjønnsbestemmelse på påfugl
Hei, korleis kjønnsbestemmer ein påfugler. Eg har fått to påfugler som forrige eiger trur er to hoer men han er ikkje 100% sikker. Dette er fjorårets unger. Bør det då vera lett å sjå forskjell eller ser hannen ut som hoer sjølv ved 1 årsalderen?
N.N (30.05.2008)
Svar:
Hei!
Påfugl-hunnene har hvit buk hvis du mener den indiske påfuglen (mest kjent). Hannene har grønn buk. Hannene har etter ett år lange mankefjær, men ikke så lange som eldre hanner. Hunnene er noe mindre i kroppsstørrelse enn hannene også.Tore Reinsborg (04.06.2008)
fuglefelle
går det an å lage en fuglefelle av helt vanlige materialer man har hjemme(slik at fuglen fremdeles lever)?
og i så fall, hvordan?
V.L. (30.05.2008)
Svar:
Hei!
Fangst av fugler er i utgangspunktet ulovlig i henhold til Viltloven.Tore Reinsborg (04.06.2008)
PARRING
KAN FEKS BLÅMEIS OG KJØTTMEIS PARRE SEG MED HVERANDRE OG HAR DET SKJEDD NOENGANG FØR MED ANDRE ARTER(NORSKE FORHOLD)
J.T.R. (30.05.2008)
Svar:
Hei!
Det er påvist hybrider mellom mange arter, men det er mest blant andefugler og hønsefugler at slike er blitt påvist. Det kan godt hende parringer mellom mange forskjellige spurvefuglarter har forekommet også, men trolig har da disse resultert i langt færre vellykkede hekkinger. Vi kjenner ikke til at kjøttmeis og blåmeis har fått fram levende unger, men lappmeis og granmeis har det flere ganger.Tore Reinsborg (03.06.2008)
Kråke som "bader" i maurtue
Hei,
på vei til jobb i dag tidlig så jeg et par Kråker med en merkelig oppførsel. En kråke fløy ned til en maurtue (skogs maur) og "badet" i den noen sekunder, for så å fli vekk igjen. Så kom den andre kråken og gjorde det samme. Slik fortsatte det flere ganger.
Mitt spm er da, hvorfor gjør kråken dette?
A.T. (30.05.2008)
Svar:
Hei!
Det er et kjent fenomen at fugler kan ta "maurbad". Dette gjør de for å rense fjærdrakten for diverse parasitter. Når maurene kryper oppover fuglen, vil de skille ut maursyre når fuglen beveger seg (provoserer maurene). Denne syra er så sterk at den vil drepe mye av parasittene i fjærdrakten.Tore Reinsborg (03.06.2008)
kan kråka herme lyder?
På Nøtterøy ruslet jeg en dag, og hørte en rytmisk "sang". Den besto av lyden en flaggspett lager når den kakker etterfulgt av to ho-ho. Den eneste fuglen jeg kunne se, var en kråke. Jeg stoppet opp, og så gjentok det seg, to ganger. Det virket som om lydene kom fra kråka. Enten kunne denne kråka herme andre fugler, eller så satt det en spette og en due i nærhetensom nærmest utførte en duett.
N.N (29.05.2008)
Svar:
Hei!
Det er ikke utenkelig at det kan være kråka som laget lyden du beskriver. Kråka har et rikere spekter av lyder enn mange tror.Tore Reinsborg (03.06.2008)
Hvilken fugl?
Jeg var på hytta siste uke og oppdaget fort at jeg hadde fått leieboere. I uthuset hadde et småfuglpar bygget reir på en hylle. Jeg har ikke noe veldig godt signalement på fuglen, men den har en rustbrun farge på brystet, svart hode med en hvit flekk på hode/hals. Størrelsen kan være som en kjøttmeis. Jeg såg den veldig lite slik at andre opservasjoner eller foto har jeg ikke. Eggene var ganske små og var blågrønn. Stedet for opservasjonen var på Nordmarka i Surnadal kommune og terrenget er et lite høydedrag ca. 160 m.o.h. Spredt vokst av furu og noe lauvskog. Ellers er det noen små myrer i nærheten. Har du et forslag på art. Jeg sett i noen fuglebøker og den jeg synes fuglen ligner mest på er Svartstrupe.
E.H. (02.06.2008)
Svar:
Du har nok fått en rødstjert som leieboer. Eggfarge og plassering kan tyde på det.
Roar Solheim (03.06.2008)
Stokkand har rede med egg på takterasse i Oslo sentrum
Hei!
Vi oppdaget nettopp at en stokkandhunn(?) lå og ruget i en blomsterkasse på takterassen (9. etasje) i vår blokk i Oslo sentrum. Vi vet ikke hvor lenge den har vært der.
Hva gjør vi? Ungene er vel avhengig av å komme til vann før de kan fly?
I.B. (02.06.2008)
Svar:
Hei!
Dette var et veldig spesielt hekkefunn. I og med den store høyden kan det bli problemer i forhold til ungetransporten etter klekking, da ungene ikke er flygedyktige når de skal forlate reiret. Vi har satt Fylkesavdelingen av NOF i Oslo & Akershus på saken, og dere vil bli kontaktet av folk derfra snart.Tore Reinsborg (03.06.2008)
Kjernebiter
Hei!
Til min store overraskelse oppdaget jeg kjernebiteren ved foringsbrettet her en morgen. I boka "Fugler ved foringsbrettet" leste jeg at kjernebiteren holder til langs kysten av Sør/- og Østlandet. Vi bor i Vikna Kommune i Nord-Trøndelag, derfor synes jeg at det er merkelig at den er her. Hvor langt nord har du hørt at den er observert? Jeg har foresten en sønn på 6 år som er VELDIG interessert i småfugler. Vi leser ofte "eventyr" i fra boka "Fugler ved foringsbrettet" til han om kveldene.
Med hilsen
Anne-Grete Myrvold
N.N (31.05.2008)
Svar:
Selv om kjernebiteren først og fremst hekker i kystnære strøk av Sør-Norge, så finnes den også i Gudbrandsdalen. Men vinterstid observeres den regelmessig nord til Trøndelag. Den er sett helt nord til Nordland og Troms. Kjernebiteren er en av artene som sannsynligvis har økt sin utbredelse på grunn av all foringen med solsikkefrø om vinteren.
Roar Solheim (02.06.2008)
Orreleik i mai/juni??
Spørsmålet gjelder orrfugl i Aust Agder. Jeg har denne helga vært på kanotur og overnattet 3 netter ved et vann. På ei myr på andre siden av vannet var det hver kveld fra kl. 23.00- 24.00 og fra kl 03.00-06.00 stor aktivitet av orrhaner som spillte. Vi kunne ikke se dem direkte, men hørte dem hele tiden (med en gjøk som blandet seg inn i "sangkoret" med sine ko-ko selv kl 24.00 om natten). Er det vanlig at orrhannene spiller så sent på våren?
Varmt vær disse dagene med 25 grader. Fikk se noen av orrhanene på morgenen da de kom over til vår side av vannet.
A.J. (01.06.2008)
Svar:
Ja, orrhanene holder spillaktiviteten gående lenge - det er faktisk mulig å høre orrebulder nesten til omkring St.Hans tider.
Roar Solheim (02.06.2008)
Gråtrostunge på foring
Vi fant en fugl i skogen for to dager siden ved Holumskogen skole. Den hadde veldig kort stjert og bare humpet rundt og kunne ikke fly. Vi trodde den var skadet ogg tok den til veterinæren, som kunne bekrefte at dette var en gråtrostunge, som ennå ikke hadde fått ferdigutviklede vinger og stjert ennå. Beskjeden var at dersom vi ikke fant reiret, kunne vi fore den i ca. 14 dager hjemme. Jeg fikk med meg en pose papegøyefor , som jeg blandet til en suppe og begynte å mate den med sprøyte. Den ville også ha meitemark. Den er veldig tam og tillitsfull, men for at den skal overleve friheten senere, forsøkte vi å finne reiret. Da vi fant et trostereir like ved skolen, fikk vi brannvesenet til å forsøke å legge den på plass igjen (med 10 meters stige). Det viste seg dessverre at dette reiret hadde betydelig yngre "beboere", så vi måtte ta den med hjem igjen.
I dag er den innstallert den på terrassen som jeg har dekket til med tynt stoff så den ikke faller rett i bakken, hvis den skulle prøve seg på å fly. Nå plukker den meitemark (og snegler)fra jordbollen selv. Den sitter og blåser seg opp og viser ingen tegn til å flakse, slik den gjorde da den var redd. Huset mitt ligger ca. 500 m. fra der den ble funnet og den samme skogen grenser til eiendommen. Så til spørsmålet; hva er den beste fremgangsmåten for å sikre at fuglen skal få et normalt fugleliv? Bør jeg åpne opp, slik at den kan fly ut når den er klar? Er det evt. noen tegn jeg skal se etter før jeg slipper den ut - og hvor/hvordan bør den slippes fri? Hilsen dyrevenninne
A.L. (29.05.2008)
Svar:
Hei!
Hvis dere forer den en liten stund til (noen dager) med meitemark, og setter den ut i skogsområdet dere fant den, kan den klare å finne mat selv. Selv om trosteunger ikke flyr godt til å begynne med har de en forbløffende evne å stikke seg vekk fra farer som lurer. De trykker da i vegetasjonen og blir ikke så lett funnet av hunder, katter etc.Tore Reinsborg (29.05.2008)
Funnet fuglebarn
Hei,min datter fant en stor fuglunge i grøftekanten her om dagen.Den virker frisk,spiser fuglefrø fra butikken og drikker godt med vann.Vi aner ikke hvor den kommer fra,men det kan virke som om noen har hatt den med seg og lagt den fra seg i grøfta da det lå en skoeske der også.Det er en stor fugl,noen tipper høne og andre tror det kan være en fasan.Vi har den hjemme nå,i vente av hva vi skal gjøre med
den.Er det en vill fugl eller er det høne?
S. (29.05.2008)
Svar:
Dette er en ungfugl av en eller annen hønserase, så det er nok trolig at noen har lagt den fra seg. Hvorfor gjør folk slikt? Denne kan fores på ulike slag hønsefor, samt diverse middagsrester (høner spiser nesten alt mulig).
Roar Solheim (29.05.2008)
Låvesvale ?
Kan låvesvalen være rødlig/rosa og ikke hvit under? Ellers var den meget svart (blå) på oversiden (som en blåhane - orrhane).
S.F. (28.05.2008)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du se bilde av en normalt farget låvesvale. Det hender at fugler kan få avvikende farger i fjærdrakten pga pigmenteringsfeil.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=161Tore Reinsborg (29.05.2008)
Kattuglebaby
Vi har en kattugleunge som har falt ut av redet sitt og landet i hagen vår. Vi har tatt den opp i et selvlaget "reir" og fått den opp ca. 8m (det er ennda ca. 15m opp til det ordentlige reiret.) Vi har gitt den en fårepølsebit dagen etter vi fant den. (Da vi tok den ned for å se om den levde ennå.) Vi lurer på om den lever lenge hvis den ikke får mat av sine foreldre og om den vil rope etter mat hvis den er sulten.
K.H. (28.05.2008)
Svar:
Hei!
Det kan godt hende at kattugle-ungen har forlatt reiret frivillig, da ikke alle hopper ut samtidig pga aldersforskjellen. Kattugle-foreldrene har nok kontroll på den og vil fore den.Tore Reinsborg (29.05.2008)
Snipe
Hei. Bur i Modalen og her er det ein fuglesort som ser ut som ein snipe-art (ca 20cm lang, brunleg). Den er vanskeleg å studere på nært hold då den er svært var. Den held til i elveosen ved fjorden og fyk oppover og nedover langs elva og lager eit konstant leven med pipinga si, nesten frenetisk; thi-thi-thi, thi-thi-thi...osv frå tidleg morgon til langt utpå kvelden. Kva slags fugl kan det vera?
J.M. (28.05.2008)
Svar:
Hei!
En snipe som er vanlig langs elver og vassdrag i Norge er strandsnipa. Denne spiller med en lyd omtrent som du beskriver og kan være litt urolig av seg. På nettstedet under kan du lese mer om den, samt se bilde: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387Tore Reinsborg (28.05.2008)
Er i tvil
Hei Tore R.
Ifjor kom jeg over et reir (på bakken) som jeg var sikker på tilhørte heipiplerka,men da jeg så eggene ble jeg i tvil.Eggene var olivengrønne.Kan det være en annen art for eks.nattergal,men den er vel ikke så langt nord som sør-Troms.
K.I.S. (27.05.2008)
Svar:
Hei!
Eggfargen kan variere litt innenfor en art, så det kan være heipiplerke-egg selv om eggene så ut litt anderledes enn andre heipiplerke-egg. Kullstørrelse, reirplassering og biotop hvor reiret ble funnet kan også bidra til å finne ut av dette. Det er nok ikke nattergal, da denne ikke er funnet hekkende så langt nord.Tore Reinsborg (28.05.2008)
kjøttmeis unger
Hei. Jeg fant to kjøttmeis unger ute som hadde falt ut fra rede veldig høyt oppe i en blokk. Jeg tok den ene opp og tenkte jo ikke da over før etterpå at da vil jo ikke moren ta de til seg igjen. Så her sitter jeg med to små kjøttmeis unger. Lurer litt på hva jeg skal gjøre. Har kjøpt mark som de spiser,og gitt de masse vann fra en dråpeteller. Noen flere råd?
C. (27.05.2008)
Svar:
Hei!
Du kan godt prøve å legge de tilbake i reiret sammen med de andre ungene, da de antagelig vil bli foret i likhet med resten.Tore Reinsborg (28.05.2008)
Nattlig bråkebøtte!
Hei! I sivet nedenfor hytta vår i Sandnes kommune, ved Lutsivassdraget, har vi fått en leieboer.
Fuglen er sky, men vi har såvidt sett den, mens den laget lyd, så vi vet hvem den er. Foreløpig har vi ikke fåått tatt bilde av den, men vi prøver. Vi så den i profil, sittende på toppen av et siv, før den fløy bort. Den likner, både i fager og fasong (etter et kort inntrykk, husk det) på en natthegre (i følge bilder i Cappelens fuglebok, som er den boka vi har.) Ingen andre fugler likner.
Den starter aktivitetene når de andre fuglene går til ro, altså i skumringen. Den har et utrolig utvalg av forskjelligartede lyder, og den holder det gående hele natten, frem til i femtiden om morgene.
Problemet med å artsbestemme den er blant annet størrelsen. Jeg har googlet natthegre, og den ser ut til å skulle bli dobbelt så stor, minst, som den vi har observert. Når jeg leter på nettet på nattaktive fugler i Norge, så finner jeg bare ugler, og det er det ikke.
Jeg har aldri hør maken verken til lyden, eller lydvariasjonene før.
Kan spesialistene hjelpe? (Vi kan, om det er til nytte, sikker få noen av lydvariasjonene på mobilen)
PS. Vi tar sjansen på å spørre, selv om vi altså ikke er skoleelever DS
E.N.+.B.I.T. (27.05.2008)
Svar:
Hei!
Natthegrer vil ikke sitte på toppen av siv, da den er alt for stor og tung til det. Det kan hende dere har sett og hørt en sivsanger, da dette er en nattsanger med et rikt spekter av lyder. På nettstedet under kan dere se et bilde av en sivsanger: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=513Tore Reinsborg (28.05.2008)
vinter
hvorfor er det dårligere vinter nå enn det var for få år siden ?
N.N (27.05.2008)
Svar:
Hei!
De fleste mener at de dårligere vintrene (mindre snø) skyldes klimaendringer som antagelig er menneskeskapt.Tore Reinsborg (28.05.2008)
måker
Hvorfo har gråmåken en rød flekk under nebbet sitt?
A. (27.05.2008)
Svar:
Hei!
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.Tore Reinsborg (28.05.2008)