Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 704 til 49 728 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Svane i Lærdalselva.
Hei!
Observerte ein svane i Lærdalselva i dag. Er det ein sangsvane? Den var åleine. Stemmer det at viss den er åleine så har han mista maken sin og vil aldri finne seg ein ny?
Kan det vere den samme svanen som blei observert i fjor vinter?
Mona
M. (05.01.2006)
Svar:
Sannsynligvis har du sett en sangsvane. Var den hvit, eller var den noe grå? Hvis den var helt hvit er den voksen, og da kan det være en fugl som har mistet maken sin. Men de forsøker nok å finne seg en ny make - ingen viltlevende dyr velger å leve makeløse resten av livet hvis de kan finne seg en ny make og få flere unger!
Roar Solheim (06.01.2006)
Svanene i Austmarka
Jeg har hytte ved et vassdrag i Austmarka, tett inntil svenskegrensen. Iblant er det noen svaner på vannet, også i februar. Hvor holder de egentlig hus om vinteren?
A.M.R.A. (04.01.2006)
Svar:
Sannsynligvis er det sangsvaner du har sett (Kan du se om de har gule nebb med sort markering?). De oppholder seg der det er åpent vann om vinteren, slik at de kan nå ned med hodet til vegetasjon på bunnen. I store, stilleflytende elver samles ofte konsentrasjoner av sangsvaner (bl.a. Vorma syd for Minnesund, Mjøsa), og gjerne også ved utløp av store elver. Hvis disse stedene fryser til, flyr svanene mot kysten.
Roar Solheim (06.01.2006)
fugler
hvorfor har fugler to mager?
S. (04.01.2006)
Svar:
Fugler har kun en mage, og den kalles kråsen. Hos noen arter er denne svært muskuløs (bl.a. hønsefugl). I tillegg har de en "oppbevaringspose" nederst på halsen som heter kro, men dette er ikke noen "mage" i den forstand vi tenker på f. eks. drøvtyggernes firedelte mage. Kroen er egentlig bare en utposning av spiserøret nederst på halsen, før spiserøret løper inn i kroppen bak det Y-formede beinet vi kaller "ønskebeinet" hos høns.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (04.01.2006)
Fuglekasser
Hvor på Jæren er det best og sette opp fuglekasser?
S. (03.01.2006)
Svar:
Du kan henge opp kasser hvor som helst, men de fleste meisene og svarthvite fluesnappere liker å være i eller i nærheten av skog. Stæren tar gjerne i bruk ei kasse som er montert på en stolpe i åpent landskap.
Frode Falkenberg (04.01.2006)
Fuglekasser
Må jeg ha tilatelse for å henge opp fuglekasser.Hvis jeg må,hvordan gjør jeg det??
S. (03.01.2006)
Svar:
Du trenger ikke noen tillatelse for å henge opp fuglekasser i utmark. Om du skal henge opp kasser på innmark, bør du ha snakket med grunneier først. De fleste har vanligvis ikke noe i mot at du henger opp fuglekasser dersom du ikke spikrer dem fast i trærne, men hvis du vet hvem som er grunn/skogeier bidrar det alltid i positiv retning å ta kontakt på forhånd - kanskje kan du gjøre avtale om at trær med fuglekasse i skal spares dersom det blir hogd i området?
Frode Falkenberg (04.01.2006)
Fuglelokaliteter
Hvor er de beste fuglelokalitetene i Rogaland.
S. (02.01.2006)
Svar:
På Jæren finner du de mest fuglerike områdene i Rogaland (og kanskje Norge?). Systemet i og rundt Grudavatnet og Orrevatnet er eksempler på to meget gode lokaliteter.
Frode Falkenberg (03.01.2006)
GRÅHEGRE
Hvor er gråhegren vanligst i Rogaland.
S. (02.01.2006)
Svar:
Gråhegra er mest tallrik langs kysten i Norge, også i Rogaland.
Frode Falkenberg (03.01.2006)
Spurvefamilien
Er spurvefamilien en egen -idea familie, passeridae, eller er det en underfamilie av veverfamilien, passerinae?
Jeg finner begge deler på nettet.
Dersom det er en egen familie, når ble den det? Eller omvendt, når ble den bare en underfamilie?
M.A. (24.12.2005)
Svar:
Dagens Passeridae ble tidligere regnet som underfamilien Passerinae av familien Ploceidae (veverfugler) sammen to andre underfamilier; Plocinae og Bubalornithinae. Familien Passeridae (gråspurv, pilfink, snøfinker m.fl.) er medlemmer av ordenen Passeriformes. Over halvparten av verdens fugler tilhører denne ordenen. Tidspunktet for den nye inndelingen vet jeg derimot ikke. Det er mulig det kom med publikasjonen "Phylogeny and Classification of Birds, A study in Molecular Evolution" fra 1990 (Sibley & Ahlquist).
Frode Falkenberg (03.01.2006)
Holde duer og spurv ute fra lagerhaller
Lar det seg gjøre å holde skadefugl ute fra lagerhaller..?
Vi jobber i kraftforbransjen, og er avhengige av å holde fugl borte, pga smittefare. Det er ekstrem stor trafikk gjennom portene, slik at plaststrimler og hurtigporter osv, er dårlige løsninger. Lurer på om fugl reagerer negativt på høyfrekvndte lyder, eller spesielle lukter. Vi har gjennom flere år forsøkt å etablere hauk/falk på plassen. Nå etter 10 år slo et tårnfalkpar seg ned å klekket ut unger. Dette hjelper så lite. Avliving av duer osv er jo helt tabu. Kan dere svare meg på spørsmål, eller har dere andre effektive forslag...?
Fugleinfluensaen bedrer jo ikke sakken, sett fra kunder og kontrollorgan.
På forhånd, takk for hjelpen,...
Mvh John Åge Andersen
J.Å.A. (22.12.2005)
Svar:
Det er et vanskelig spørsmål som jeg dessverre ikke føler at jeg kan svare deg skikkelig på. Ta kontakt med skadedyrkontroll, f.eks. http://www.rentokil.no/
Frode Falkenberg (03.01.2006)
FASAN
Hvor finnes fasanen i Rogaland?
S. (21.12.2005)
Svar:
Jeg tok en prat med Kjell Mjølsnes som er sekretær i den avifaunistiske komiteen i Rogaland. Han kunne fortelle at fasanene i fylket stort sett var å finne i områdene mellom Stavanger og Sola. De kan riktignok påtreffes ned til Gruda, men er mer sjeldne sør for dette.
Frode Falkenberg (02.01.2006)
fieldscope
Hei! Hva slags teleskop kan du anbefale til en rimelig pris ?
P. (26.12.2005)
Svar:
Teleskoper er relativt dyre uansett, men typer uten HD glass er opptil halvparten så dyre som de med. Kvaliteten er selvsagt ikke så god som de med HD glass, men til normalt bruk er de helt suverene. I ekstreme forhold (motlys og kveld) vil man merke forskjellen litt. Sjekk kikkertspesialisten og natur&fritid for tilbud på f.eks. swarovski, leica eller opticron.
Frode Falkenberg (02.01.2006)
Fiskeørnrede
Hei!
Jeg har et gammelt fiskeørnrede som nå heller ca 20-30 grader og lurer på om fiskeørnene vil forsette å bygge på så det blir rett om de forsatt vil ha rede der.
Det er ca 7 år gammelt redeplassen.
T.Ø. (29.12.2005)
Svar:
De vil trolig prøve å "fikse" det gamle, da det å bygge et nytt innebærer store kostnader for fuglene. Ofte er det slik at paret ikke får fram unger det året de bygger nytt reir.
Arild Breistøl (02.01.2006)
Bjørkefink?
Jeg hadde en fugl på fuglebrettet i dag som jeg ikke klarer å identifisere. Trodde det var en bjørkefink, men den er svært ulik den som er avbildet på disse sidene.
Den hadde grå/lakserosa underside, brunlig, litt prikkete på ryggen. Et buet, hvitt bånd over vingen. Kort, litt butt nebb. En litt mørkere stripe over øynene.
U.S. (21.12.2005)
Svar:
Det høres ut som om du har sett en bjørkefink ja. Bildet du har sett på våre nettsider er av en fugl som er i sommerdrakt. Om vinteren er de mindre svarte i hodet og på ryggen, og vil se ut som du beskriver den.
Frode Falkenberg (02.01.2006)
Trekryper
Jeg holder til i Nord-Tyskland. I hagen har vi stadig trekrypere. (En morsom krabat!)Men sä lurer jeg pä: Er det mulig - uten ä ha fuglen i händen - ä fastslä om enkelte av de eksemplarene jeg ser er Kortkloet trekryper? Jeg vet jo at den kortkloede er litt brunere pä sidene enn vanlig trekryper, men har sä langt ikke klart ä finne ut av dette. Ordentlig kjapping, ikke sant?
V. (17.12.2005)
Svar:
Det er ikke lett å SE forskjell på disse to, men derimot har de forskjellig sang og varsellyder. Forsøk om du kan finne CD med fuglelyder, og lytt på de to artene der.
Roar Solheim (19.12.2005)
Kasse til rødstrupe
Hekker rødstrupe i fuglekasser? var en som fortalte meg om
rødstrupen var vanlig i kasser i England. Er det noen som har prøvd dette i Norge?
N.N (18.12.2005)
Svar:
Rødstrupe KAN hekke i kasser, men her i Norge er det svært uvanlig, og ingen har forsøkt å spesiallage kasser for rødstrupe. Vanlig reirplass er på bakken, innunder en gresstue eller godt skjult i vegetasjonen.
Roar Solheim (19.12.2005)
Svalene - Forsvinner de?
Svalebestanden i norge har minket de siste tiårene, hva er grunnen til dette? jeg har et prosjekt på skolen om dette skjønner du. å jeg synes det er ganske interresant. å kan du fortelle meg litt om låvesvalene? det hadde vært fint å fått svar på disse spørsmålene.. mvh Linn
L. (16.12.2005)
Svar:
Det hekker tre svalearter i Norge: taksvale, låvesvale og sandsvale. Alle er trekkfugler som overvintrer i Afrika sør for Sahara. Nedgang i bestander kan derfor skyldes forhold i Afrika såvel som i Norge, eller langs trekkrutene. Låvesvaler og sandsvaler har gått merkbart ned i antall, men noen steder ser det ut til at låvesvaler har tatt seg opp igjen. Låvesvaler har blitt drept i store mengder ved sprøyting i sør-Afrika. Endringer i landskapet i Norge kan også gi færre hekkemuligheter og færre svaler her hjemme.
Roar Solheim (19.12.2005)
duenes syn
Har duer god syn eller dårlig syn?
Mener om de har god syn til å oppdage farer?
N.N (15.12.2005)
Svar:
De fleste fugler har sannsynligvis meget godt syn. Rovfugl og ugler har inntil 10 ganger større tetthet av synsceller i øyet enn oss mennesker (dvs de kan se f. eks. en mus på 10 ganger lenger avstand enn oss!!!). Duer har trolig like godt syn, siden de jaktes på av falker og må kunne oppdage dem på så langt hold som mulig.
Roar Solheim (16.12.2005)
Hva blir en skjære etter 7 dager.
På jobben har vi en adventskalender med såørsmål, og dagens sp.mål er: Hva blir en skjære etter 7 dager?
Dette lurer vi veldig på! Hilsen oss på Marienlyst apotek, Drammen.
N.Y. (13.12.2005)
Svar:
Mitt forslag er lokalnavnet sjur.
Frode Falkenberg (13.12.2005)
trekkfugler
hei
jeg lurer på noen navn til noen trekkfugler?+?
L. (13.12.2005)
Svar:
Nesten alle de norske fugleartene er mer eller mindre trekkfugler. Et par eksempler på Afrikatrekkere kan være rødstjert og løvsanger, mens svarttrost og heipiplerke er eksempler på arter som overvintrer på Kontinentet.
Frode Falkenberg (13.12.2005)
Fuglen er nå ok:)
Ville bare medele dere om at fuglen nå er kommet seg 100%. Jeg slapp den ut isted. Den fløy avgårde så fint så:)
B.M.O. (08.12.2005)
Svar:
Veldig bra! Det er alltid godt å høre at slike hendelser kan ha en god utgang! Ha en god jul!
Frode Falkenberg (09.12.2005)
Hva skal jeg gjøre med fuglen som fløy inn i vinduet vårt?
Hvordan ser fuglen ut: Den har en fin grå farge over hele, på hodet har den svart område rundt øynene og på nebbet, hodet har også et kopper-farget skjær. Stjerten har en gultfarget tupp. Kan holde den med inne i begge hendene mine, veier kanskje 100-300g.
Den fløy rett i vinduet vårt og ramlet 2-4 meter ned i forholdvis dyp snø. Jeg tok den med inn i varmen siden den lå der helt stille. Den gjorde ingen tegn for å forsvare seg, ikke noe piping, biting eller flaksing.
Den bærsjer ganske mye, har bærsjet kanskje 3-4 ganger, avføringen har en anelse rød farge, kan det være blod? Jeg tror ikke det. Har gitt fuglen vann, sørget for at den drakk ved å helle fra hånden og mot nebbet, den drikker ikke av skålen selv enda. Når jeg løfter den opp vil den helst stå med beina på fingerne eller har beina godt støttet til hånden min. Den vil ikke hvile med kroppen sin mot hånden min. Hva kan dette skyldes?
Den virker litt kvikkere nå, men den prøver ikke å fly eller stikke av når jeg lar den stå på fingeren min.
Prøvde å se på vingene, og de ser inntakte ut. Tror jeg:)
Hva kan jeg gjøre? Den ligger nå i en bananboks med tak og gode fine pustehull, har vann og ligger lunt og godt.
mvh
Bjørn Magnus
B.M.O. (08.12.2005)
Svar:
Dette høres ut som en sidensvans. Normalt veier en sidensvans rundt 65 gram. At avføringen er rød kan i så fall tilskrives rognebær, som er en av favorittrettene om vinteren. Rognebær er også noe du kan fore den med. Fuglen må få sitte i ro i et bur eller en pappkasse 1-2 dager. Kanskje kommer den seg, eller så kan den til slutt dø - det kommer an på hvor kraftig smell den har fått i hodet. Fugler som får hjernerystelse ved flyging mot vindu kan ofte komme seg etter noen timer til 1-2 dager. Sender du et bilde av fuglen, så kan vi også bestemme den med sikkerhet.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (08.12.2005)
Hakkespett
Hei, jeg lurer på om du vet hva er årsaken til at en hakkespett lager reier i et hus?Det fikk vi nemlig for ca. to uker siden:) En hakkespett har laget et ganske stort hull i et hjørnet av huset og den bare fortsetter med verket.Takk på forhånd!
Med vennlig hilsen
D.C.B. (07.12.2005)
Svar:
Det er om seinvinteren eller våren hakkespettene hakker ut sine reirhull, så det er nok ikke en fugl som har tenkt å bosette seg inne i huset ditt. Grunnen til at den hakker kan være at den hører lyder fra (og kanskje finner?) smådyr inne i veggen.
Frode Falkenberg (08.12.2005)
Tyngste fugl som kan fly.
Hvor tung, i kg, kan en fugl være for å kunne fly.
Altså tyngste flyvedyktige fugl.
F. (08.12.2005)
Svar:
Den tyngste flygedyktige fuglen er stortrappa (Otis tarda), som kan bli opptil 21 kilo tung. Arten finnes nærmest oss i Sør-Tyskland.
Frode Falkenberg (08.12.2005)
Vindu
Hvorfor flyr småfugler inn i vinduet
N.N (02.12.2005)
Svar:
Det kan skyldes mange forhold. Noen steder ser de gjennom huset, inn ett vindu og ut et annet, og tror kanskje de kan fly gjennom. Noen steder gir gjenskinn i vinduet inntrykk av at det er vegetasjon fuglene flyr mot, og noen ganger kolliderer småfugl mot vinduer idet de blir skremt av en rovfugl. Svært ofte flyr fugler fra forplassen mot vindu idet en spurvehauk kommer farende.
Roar Solheim (02.12.2005)
Hva slags rovfugl ?
Ved hytta vår i Vassfarfjella observerte vi en ganske stor grå rovfugl som lagde noen rare metallsike klunkelyder under flukt ? Hva er det for slags fugl ?
T.B. (02.12.2005)
Svar:
Metalliske klunkelyder er artstypiske for ravn, og ikke kjent lyd fra noen norske rovfuglarter. Ravn er nesten blåsvart, men hvis lyset reflekteres fra fjærdrakten kan fuglen under visse forhold kanskje virke grå i farge(?).
Roar Solheim (02.12.2005)