Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 977 til 47 001 av totalt 50 201 spørsmål «forrige neste»
Avføring- ørn?
Hei! Når familien er på tur samler vi dyreavføring, og prøver etter beste evne å artsbestemme disse. På en tur på Hitra fant vi noe som vi ikke klarer å bestemme- og lurer på om det kan være havørn. Kan dere gi en beskrivelse av ørnens avføring? Tusen takk!
V.F.S. (06.09.2008)
Svar:
Hei!
Innsamling av avføring fra havørn er vanskelig da den har løs konsistens. Det er først og fremst plante-etere som hønsefugl og gjess som har avføring i fast form.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Rovfugl på Vestvidden
Hei,
fotograferte denne rovfuglen vest på Hardangervidden 8. sept i år. Den var ganske stor, men vanskelig å anslå vingespennet presist. Kan dere se hva slags fugl det er
K.S. (09.09.2008)
Svar:
Du har fotografert en fjellvåk.
Roar Solheim (10.09.2008)
Hvilken fugl
Ber om hjelp til å artsbestemme en fugl jeg tok bilde av
O. (08.09.2008)
Svar:
Flott bilde av en dvergfalk. Dette er en ungfugl fra i sommer, fordi den har lyse brune bremmer på ryggfjærene.
Roar Solheim (09.09.2008)
Måker
Hvor mange måkearter hekker i Norge??
N.N (04.09.2008)
Svar:
Hei!
Her er bestandsanslag av de vanligste måkeartene (unntatt Svalbard) som hekker i Norge:
Hettemåke: 20 000 - 60 000 par
Fiskemåke: 60 000 - 120 000 par
Sildemåke: 30 000 - 40 000 par
Gråmåke: 150 000 - 250 000 par
Svartbak: 50 000 - 100 000 par
Krykkje: 300 000 - 600 000 par
I tillegg hekker noen par av dvergmåke, sabinemåke (Svalbard), polarmåke (Svalbard) og ismåke (Svalbard).Tore Reinsborg (05.09.2008)
Måke
hvem dyr spiser måker?
.. (02.09.2008)
Svar:
Hei!
Havørna tar en del måkeunger i sommerhalvåret, men den kan også ta voksne måker (mer sjeldent). Videre kan f.eks hønsehauken og vandrefalken ta måker.Tore Reinsborg (05.09.2008)
Ørn
Hvor fort kan en ørn (fiskeørn) fly rett frem. Har opplevd mange ganger at den holder samme fart som bilen over korte avstander når den flyr. (Ikke seiler eller stuper)
T.L. (01.09.2008)
Svar:
Hei!
I rettlinjet flukt vil ikke fiskeørna kunne oppnå de samme hastighetene som når den stuper etter fisk. Den vil f.eks ikke kunne fly fortere enn en bil kjører.Tore Reinsborg (05.09.2008)
TRekkfugler
Jeg så i dag et trekk sørover. jeg trodde det var grågås for det hørtes slik men de fløy ikke i ren V form men en uryddig linjeopp og ned ogfremst en halv runding
E..U. (01.09.2008)
Svar:
Hei!
Gjessene trenger ikke å fly i V-form bestandig, og særlig over korte avstander kan mer uryddige formasjoner observeres.Tore Reinsborg (05.09.2008)
trost og blåbær
Hei! Hvorfor spiser trosten blåbær?
H. (01.09.2008)
Svar:
Hei!
Trostene spiser blåbær fordi de får i seg mye næringsstoffer fra denne typen bær. Dette bidrar til at de kan klare den lange reisen sørover når vinteren kommer.Tore Reinsborg (05.09.2008)
duer
Er ringdue og skogsdue det samme. Hvis ikke, hva er forskjellen?
J.I.H. (31.08.2008)
Svar:
Hei!
Ringdue og skogdue er to forskjellige arter. Skogdua finnes stort sett bare sør for Dovrefjell, mens ringdua er utbredt i hele landet. Ringdua er større enn skogdua og voksne har en markert hvit halsflekk og hvite bånd på vingene. Dette er karaktertrekk som skogdua mangler. Skogdua er mer lik bydua i utseende.Tore Reinsborg (05.09.2008)
Spørsmål:
kan dere ingenting om bever?
jeg trenger hjelp til å finne ut hvordan en beverhytte er inni?
N.N (31.08.2008)
Svar:
Hei!
En beverhytte er bygget av kvist, og kan bestå av flere oppholdskammer inni. Inngangen er under vatnet.Tore Reinsborg (05.09.2008)
Fuglekasse
Jeg har vært på fuglenes dag og laget en fuglekasse. Lurer på hvilken farge den skal males i.
E.A. (02.09.2008)
Svar:
Fuglekasser kan beises/males i brune og grå farger. Hvis fuglekassen skal henge på en husvegg, kan den males i samme farge som huset.
Roar Solheim (02.09.2008)
Lurer på hvilken fugl det er
Jeg trenger å identifisere en fugl jeg bare har et videoklipp av. Den er desverre død, så ser den bare fra en vinkel. Den er funnet på en strand. Den er sort, med hvit-spraglet buk og et nebb som er kroket helt ytterst. Det mest "spesielle" med den er at den er gul-orange under nebbet, inn mot halsen.
Takk takk.
Ø. (02.09.2008)
Svar:
Dette er en storskarv.
Roar Solheim (02.09.2008)
Fugl funnet på hestejorde. Kan ikke fly.
Fuglen er liten, brunspraglete på oversiden, gråhvit under vingene og hvit med brune spragler på brystet. Den har lange ben og langt rett nebb. Fuglen ble funnet og reddet fra katter, Brandbu Oppland.
C. (31.08.2008)
Svar:
Det er ikke mulig å si sikkert hva dette er ut i fra denne beskrivelsen, men det høres i det minste ut til å være en vadefugl. Det kan dreie seg om en bekkasin eller en rugde. Hvis du kan sende et bilde av fuglen, blir det enklere.
Roar Solheim (01.09.2008)
Kan duer skite mens de er i flukt
Jeg mener å ha hørt en gang at druer pga sin fysiognomi/flygemuskulatur ikke kan skite mens de er i flukt, bare når de sitter og akkurat i det de letter. Er det noe i dette?
S.H. (24.08.2008)
Svar:
Defleste fugler skiter mens de flyr, og det gjør nok også duer. Så due"splatter" i hodet er nok absolutt mulig i byer med store dueflokker.
Roar Solheim (31.08.2008)
Skdet ringdue
Hr tatt vare på en ringdue unge som ble skadet i vingen av en katt. Fuglen har et kjøttsår på en ene vingen. Vet ikke om vingen er brukket. Har puttet fuglen i en kasse. Har du noen gode råd om hva jeg skal gjøre?
V.S. (29.08.2008)
Svar:
Du bør få en fuglekyndig person til å se på skaden, og vurdere om den kan leges eller ikke. Duer er nokså enkle å fore (frø, havre, brødsmuler o.l.). Derfor kan det gå an å forsøke å berge skadde duer, hvis skaden er reprerbar. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (birdlfe.no) og se under organisasjon om det finnes noen lokale foreninger nær der du bor. Da kan du finne personer som kanskje kan se på den skadede fuglen.
Roar Solheim (31.08.2008)
Syk kråkeunge?
Hei, jeg har siden juli observert en kråkeunge i byen her jeg bor. Denne er veldig "pjuskete" i fjærdrakten. Vingefjær og halefjær ser ut som de er klipt av, de har vært sånn siden tidlig juli. Den kan fremdeles ikke fly (kun et par meter).Jeg har gitt den hundefor (våtfor), og litt brød som den spiser. Kråkemor er der av og til. Lurer på om dette er normalt, da vi jo er i slutten av august. Den nyser litt. Kan den være syk?
M.S. (30.08.2008)
Svar:
Dette høres ut som en underernært kråkeunge, dvs. en som har fått for lite mat under reirperioden. Slike kan få dårlig utviklede fjær, med svakhetssoner slik at fjærene brekker av. Hvis det har skjedd her, vil ikke kråkeungen kunne fly før den har skiftet til nytt fjærsett. Det skjer først når den er ett år gammel. I naturen vil nok slike kråkeunger dø eller bli tatt av rovfugler, ugler og rovpattedyr. Hvis du forer den jevnlig, kan den kanskje klare seg til neste fjærskifte.
Roar Solheim (31.08.2008)
Skarv
Har ein storskarv nokre naturlige fiender?
N. (29.08.2008)
Svar:
Hei!
Storskarven har få naturlige fiender pga dens størrelse. Mennesket er nok dens største fiende, da det drives jakt på den. En havørn kan sikkert ta en storskarv i ny og ne, men da helst svekkede individer.Tore Reinsborg (29.08.2008)
Tiurleik - Orreleik - Brushane
Jeg er naturfotograf på hobbybasis og ønsker å filme Orreleik - Tiurleik og Brushane.Er det mulig å få opplysninger om spillplasser noe sted?
V.H.P. (28.08.2008)
Svar:
Hei!
Opplysninger om spillplasser for slike arter er tradisjonelt blitt holdt tilbake i det offentlige forvaltningsapparatet. Dette fordi de er sårbare for forstyrrelser.Tore Reinsborg (29.08.2008)
fuglekasse
kan man lage fugle kasse til skarv?
O. (28.08.2008)
Svar:
Hei!
Skarvene hekker ikke i fuglekasser, men derimot stort sett i kolonier på nakne holmer ytterst i skjærgården.Tore Reinsborg (29.08.2008)
Fugleunger
Hvordan klarer de fleste fugleunger i reirene seg uten å få tilført vann, selv i tørre ørkenstrøk der selv maten nesten ikke inneholder vann?
A. (28.08.2008)
Svar:
Hei!
Fugleungene får det vannet de trenger gjennom maten. All mat inneholder for en stor del vann som er bundet opp i andre stoffer.Tore Reinsborg (29.08.2008)
nøttekråke
Takk for svar! I går var det 7-8 (!) energiske nøttekråker i furua, som hakket løs kongler, og idag er det knapt en kongle igjen. Kan jeg forvente å få dem på fuglebrettet i vinter? De ser ganske "glupske" ut. Hvor lagrer de nøtter/frø til vinteren? Trekker de?
K. (28.08.2008)
Svar:
Nøttekråkene finnes i to underarter i Norge. Vår "vanlige" nøttekråke er stedfast, mens sibirnøttekråkene kommer invasjonsartet til Norge år om annet. De vil gjerne fly videre når de har tømt de lokale forekomstene av kongler med store frø.
Roar Solheim (28.08.2008)
Liten brun fugl
Hei,
ved hytta vår utenfor Nevlunghavn ser jeg nesten hver morgen en bitte liten helt brun fugl. Den "kvitrer" som en dårlig smurt dør, eller som lyden av et tannhjul.. Den holder til helt nederst på trærne, og på stjerten har den liksom en ekstra stjert som står rett opp. Hvilken fugl?
E.O. (28.08.2008)
Svar:
Du har ern gjerdesmett som nabo, og det er stjerten som av og til står rett opp!
Roar Solheim (28.08.2008)
Spørsmål:
hva slaks fugler er i fjellet
N.N (27.08.2008)
Svar:
Hei!
Det er mange arter å velge av blant fjellfugler, men kan nevne noen mer tallrike her: Høyest til fjells hvor det er lite vegetasjon finnes arter som snøspurv og fjellrype. Litt lenger nede i fjellsida kan du finne arter som lappspurv, heipiplerke, heilo og steinskvett. Ned mot grensa til der fjellbjørkeskogen starter kommer arter som lirype, løvsanger, blåstrupe, gråsisik, bjørkefink og sivspurv inn.Tore Reinsborg (28.08.2008)
Såerle
Finnes det registreringer på såerle ved Mjøsa de senere år.
Jeg har ikke sett den her på Nes i ringsaker siden 1980.
M.M. (26.08.2008)
Svar:
Hei!
Gulerla (såerla) er en art som gjerne hekker i myrområder med åpen skog, og slike områder har det blitt mindre av i de fleste lavlandsstrøk i Norge pga særlig nydyrking. Derfor har du antagelig rett i at det var mer såerle rundt Mjøsa i tidligere tider. Hvordan situasjonen er lokalt sett på Nes vet ikke vi, men det har antagelig vært samme utvikling der som i resten av landet. Du vil imidlertid kunne se gulerler på trekk i Mjøstraktene, og kanskje særlig i august da mange såerler er på farten da.Tore Reinsborg (28.08.2008)
Spurv i taket
Hei. Det er en stor glippe mellom taket og veggen der en del fugl har bosatt seg i veggen. Jeg har tenkt å redusere denne luftespalten til 1 cm. Når bør jeg gjøre dette uten at jeg risikerer å stenge fugl inne i veggen? Er begynnelsen av september ok?
J.R. (26.08.2008)
Svar:
Hei!
I september er de aller fleste fugleartene ferdige med hekkingen, så da burde ditt prosjekt kunne foregå uten å skade fuglene.Tore Reinsborg (28.08.2008)