Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 683 til 49 707 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Jakter havørn på ryper.
Jeg har sett havørnpar fly over rypeterreng i en flellskråning å utstøte skrikelyder, så nu lurer jeg på om havørn jakter bevisst på rype/hare på denne måten.
Stedet er en øy i Karlsøy kommune i Troms fylke og er tilholdsted for flere hekkende havørnpar.
F. (10.01.2006)
Svar:
Så vidt jeg kjenner til, finnes det ingen dokumentasjon på at havørn aktivt jakter harer eller ryper (sistnevnte er kanskje for raske for havørnene, som vanligvis driver en utmattelsesjakt på fugl som må dykke ned i vann). Men det behøver ikke å utelukke at enkelte individer har funnet en teknikk for f. eks. å skremme opp og forsøke å ta harer, kanskje spesielt dersom andre byttedyr er vanskelige å finne i en periode av året. Men dte er absolutt ikke forventede bytetdyr eller jaktmetode for havørn.
Roar Solheim (23.01.2006)
dyreekskrement
kvifor ser ekskrementene forskjellige ut?
I.B. (20.01.2006)
Svar:
Interessant og uvanlig spørsmål! For det første spiser dyr ulike ting, derfor blir restene i eksrementene forskjellige. Dette gir ulik farge og innhold. Dyrets størrelse og tarmdiameter avgjør størrelsen på lorten. Men hvorfor mange hjortedyr produserer små, runde lorter er det ikke enkelt å gi svar på! Dyr som spiser insekter får lort med masse insektskall (f. eks. svartspett og flaggermus), mens planteetere får fiberrik lort (se på en hestelort). Kjøttspisere får ofte en seig, leireaktig klissete lort. Hvis de spiser hele byttedyr, kan lorten bestå av mye hår og beinbiter.
Roar Solheim (23.01.2006)
Solsikkefrø og kadmium
Hei.
Mattilsynet har informert om høyt innhold av kadmium i solsikkefrø, og gitt råd om begrenset inntak av solsikkefrø for mennesker. Er det høye kadmiuminnholdet noe som vi bør ta hensyn til ved mating av fugl? På forhånd takk for svar.
V. (10.01.2006)
Svar:
Kadmium er verken bra for fugler eller mennesker. Jeg er ikke sikker på hvilke verdier solsikkefrøene som har blitt undersøkt har fått, eller hva terskelverdiene for fugler er. Ta kontakt med mattilsynet for et mer konkret svar. Adressa til deres nettside er: http://www.mattilsynet.no/
Frode Falkenberg (19.01.2006)
kan fugler knulle??
jeg lurer på om fugler kan ha sex...
N.N (18.01.2006)
Svar:
Fugler må nødvendigvis parre seg for å kunne legge befruktede egg! De fleste fugler har ikke penis slik pattedyr har, men de kan delvis strekke ut kloakkåpningen slik at hannen og hunnens kloakkåpning møtes. Hos ender og gjess har hannfuglene et utkrengbart organ (ikke ulikt pattedyrenes penis) som overfører spermiene inn i hunnens kloakk. Strutser har også et tydelig utkrengbart organ (etter TV-film av parrende struts å bedømme). Hva fugler føler eller opplever under selve parringen er det derimot umulig å vite noe sikkert om!
Frode Falkenberg og Roar Solheim (18.01.2006)
to mager....
Vet dette spørsmålet kommer ofte, men det står i naturfagsboken min på skolen at fugler har to mager. Hva skal jeg svare på spørsmålet når de spør: finn navnet på de to magene og hvilke oppgaver de har...
C. (17.01.2006)
Svar:
Ta en titt på noen av de tidligere svarene på dette, som du så riktig presiserer, mye stilte spørsmålet:
http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q=8%2C10%2C1&term=to+mager&send=S%F8k%21Frode Falkenberg (18.01.2006)
norwegian laws on raptors
hi, is it legal to keep birds of prey in outdoor averys in norway, owls or smaller falcons for exsample?If so could one do it for conservatoin reasons?
N.N (10.01.2006)
Svar:
It is strictly illegal to keep birds of prey and owls in captivity in Norway. Only persons with ringing licence may catch such birds for ringing and immediately release.
Frode Falkenberg (16.01.2006)
Svarttrost
Er svarttrosten en trekkfugl? så en her om dagen... trodde de var trekkfugler...Men hvorfor var den der? Den sppiste på fuglebrettet vårt.
I. (10.01.2006)
Svar:
Joda, svarttrosten er en trekkfugl. Svarttrostene som er hos oss om sommeren trekker for det meste ut av landet om vinteren, til land som England, Nederland og Danmark. Fugler fra det nordligste Norge og øst for (Russland, Finland osv.) oss trekker vest og sørvestover om høsten. Det er trolig slike fugler som overvintrer i Norge. På Vestlandet er svarttrosten en relativt vanlig art om vinteren, mens den blir mer fåtallig på Østlandet og nordover. Langs kysten er det trolig lokale fugler som forsøker å overvintre. Under milde og snøfattige vintre forsøker flere svarttroster å overvintre.
Frode Falkenberg (16.01.2006)
trekryper og fuglekasse
Hei. Jeg leste litt om spesialkasse for trekryper på sidene her. Forsto ikke helt hvordan den egentlig ser ut etter den beskrivelsen som ble gitt. Finnes det bilde noe sted, eller kan jeg få en litt bedre beskrivelse? Ble veldig nysgjerrig :)
M. (16.01.2006)
Svar:
En trekryperkasse er illustrert på denne siden: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php
Frode Falkenberg (16.01.2006)
Ringmerker
Hvor gammel må man være for å bli med voksne å ringmerke?????
S. (12.01.2006)
Svar:
For å ringmerke fugl må man være minst 16 år, mens man må være minst 18 år for å fange fugl for ringmerking. Du kan være av hvilken som helst alder når du følger med en ringmerker.
Frode Falkenberg (12.01.2006)
Kjernebiter
Hei! Vi så en ukjent fugl utenfor kjøkkenvinduet vårt på Bjerkøya i Sande, Vestfold, sist helg. Etter å ha kikket i en fuglebok, tror vi det må være kjernebiter vi så. Det er mange kirsebærtrær rundt her. Det må ha vært en liten flokk på 5-6 stykker. Er det sannsynlig at det var kjernebiter vi så? Vi la spesielt merke til det kraftige nebbet, stutte stjerten, svart "brystsmekke", og rustrøde farger.
S.H.B. (10.01.2006)
Svar:
Både beskrivelsen og lokaliteten tyder på at dere har sett kjernebiter. Opptredenen av kjernebitere varierer fra vinter til vinter, avhengig av frøsetting på blant annet bøk. De lever i likhet med de fleste finkefugler et relativt nomadisk liv utenfor hekkesesongen. Foring med solsikkefrø har sannsynligvis bidratt til at kjernebiteren har blitt mer tallrik og utbredt i Norge de siste 30 årene.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (11.01.2006)
Ringmerker
Hvordan blir man ringmerker??????????????
S. (07.01.2006)
Svar:
For å bli ringmerker må du ha deltatt aktivt på ringmerking i en periode. Du må ha merket et visst antall fugler, og vise forståelse for arts- og aldersbestemming. Dessuten må man beherske å behandle fugler i nett og kunne selve merkeprosessen. Videre må du gjennom minst et ringmerkingskurs (som ikke er kostbart). Ta kontakt med ditt fylkeslag av Norsk Ornitologisk Forening for å få mer informasjon om hvor og når du kan delta.
Frode Falkenberg (10.01.2006)
Antall fugler i Norge
Hvor mange fugler (arter) hekker i Norge?
Hvor mange er observert i Norge?
O. (05.01.2006)
Svar:
Det har blitt påvist omtrent 260 forskjellige hekkende arter i Norge. Mange av disse er sjeldne, og kan ikke regnes som regulære hekkefugler. Antall regelmessige hekkefugler i Norge er ca. 220.
Det var fram til og med 2004 observert hele 469 forskjellige arter i Norge.Frode Falkenberg (10.01.2006)
Struts
Jeg har noen spørsmål angående strutsen i vill tilstand. Hvor gammel kan den bli? Når har den paringstid? Lager den reir? Er den farlig å møte for mennesker? Er det noen sider på internett jeg kan finne ut mer? På forhånd takk.
S. (05.01.2006)
Svar:
Strutser blir normalt 20 til 30 år i vill tilstand. Hekkesesongen varierer i forhold til fuktighet og geografi. På de øst-afrikanske slettene legger de egg i perioden fra juni til oktober, med en topp i august. I Sør-Afrika legges egga litt vilkårlig i perioden fra februar til november, mens de nord i Kenya helst legger egg i løpet av årets tre første måneder. Strutsen sparker meget hardt for å forsvare seg, så den er definitivt farlig for mennesker ved nærkontakt.
Frode Falkenberg (10.01.2006)
Dvergspett
Hei,
Vi har hytte på Oppdal der vi henger opp meiseboller og legger ut solsikkefrø til fuglene om vinteren. Her får vi besøk av flere meisetyper, dompaper og andre småfugler. Forrige helg så vi imidlertidig en liten (ca 15 cm) hvit og svart hakkespett med rødt hode sittende på meisebollen. Etter en liten titt i fugleboken fant vi ut at dette må være en dvergspett. Der stod det også at disse spiser insekter, så er det vanlig at disse spiser frø? Og er det en vanlig fulg å se der oppe?
H.S. (06.01.2006)
Svar:
Dvergspetten finnes i Oppdal kommune. Den er en uvanlig gjest på foringsplassen, men når de først har oppdaget en god meisebolle kommer de gjerne tilbake gjennom vinteren.
Frode Falkenberg (09.01.2006)
Fugl på ville veier?
Jeg bor på Sjølyst i Oslo, og i en uke har jeg observert en stor grå fulg, hele fuglen er grå, med lange tynne ben og langt spist, litt gult nebb,på bredden av Hoffselva, rett før elva går under Drammensveien og ut i Bestumkilen. Når vi stopper og ser på den flyr den inn i de store vannrørene og ut av syne. Den har sikker et vingespenn på nesten 1 meter. Hva kan dette være?
J. (07.01.2006)
Svar:
Det høres ut som om du har sett en gråhegre. Ta en titt på: http://cyberbirding.uib.no/photo/a_cinerea_02.php (ungfugl) og http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160 (voksen fugl).
Frode Falkenberg (09.01.2006)
fuglejakt
lurer på hvor stor sjangsen er for at fugleinfluensa kan komme inn til landet med trekkfugl?? jakter en del gås og ender og lurer på om disse kan bringe smitten med seg? kan man se på fuglen om den er smittet? hvordan skal man evt tilberede en fugl for å unngå å bi smittet?
N.N (31.12.2005)
Svar:
Det er foreløpig ingenting som tyder på at trekkfugler klarer å gjennomføre en fysisk belastende tur som en trekketappe med H5N1 i kroppen. De ville fuglene som har blitt funnet med denne typen fugleinfluensa har alle trolig blitt smittet av lokale hønse- eller andefugler. Ville fugler som har blitt funnet med H5N1 har alle vært døde eller døende.
Frode Falkenberg (09.01.2006)
Gråhegre
Hvilken side på internett finner jeg mye fakta om gråhegre??
S. (06.01.2006)
Svar:
Prøv denne: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160
Frode Falkenberg (09.01.2006)
Gartner
Finnes det en fugl som heter "gartner", eventuelt om den har flere navn??
J.K. (06.01.2006)
Svar:
Det fins mer enn ti forskjellige gartnerfugl-arter. Alle har en helt egen stil når de bygger og dekorerer sine "hager". "Hagene" er laget for å vinne hunnenes gunst. Gartnerfuglene finnes i Australia og Ny-Guinea.
Frode Falkenberg (06.01.2006)
Latterduer
Hei.Vi har 2 latterduer i bur.De legger ofte egg,men det blir aldri unger av eggene.Duene er ca. 2 år gamle.Kan det være at de er litt for unge? Eller kan det være at det er 2 hunnfugler?
N.N (05.01.2006)
Svar:
For det første: Har du sett om de parrer seg? Hvis de ikke gjør det, kan det jo være to hunnfugler. Hunnfugler kan meget godt legge egg selv om de ikke er parret, men da er eggene ubefruktet og kan ikke gi avkom (dette skjer hos de fleste tamhøns).
Roar Solheim (06.01.2006)
Fugleforsvinning
Hei. Jeg bor i indre Troms, og har et fuglebrett hvor jeg legger ut solsikkefrø (som jeg kjøper i dagligveren). Jeg har hatt godt besøk av kjøttmeis og dompapp på dette brettet, men for ca to uker siden forsvant fuglene gradvis, og den siste uka har det nesten ikke vært fugler der i det hele tatt. I dag oppdaget jeg en kjøttmeis på brettet. Den var oppblåst, rund som en tennisball og satt stille rett utenfor vinduet utenå gjøre tegn til å flyve, (selv om det var en del skarpe lydet og bråe bevegelser fra innsiden. Mine to små gutter ville bivåne det hele). Etter en kort stund hoppet den av brettet. Jeg så ikke at den fløy, men fant den heller ikke under brettet da jeg gikk ned for å se (brettet står høyt på huset). Kan denne fuglen ha vært syk? Det er ikke veldig kaldt, så den skulle ikke behøve å "reise" fjærene av den grunn. Kan det være sykdom som har gjort at alle fuglene har forsvunnet? Evt, har du noen forslag?
N.B.F. (28.12.2005)
Svar:
Det du har observert kan ha mange ulike forklaringer, så ett enkelt svar kan ikke gis. Selv om f. eks. meiser finner mat på et forbrett, så trekker fugler videre om høsten/vinteren, og nye kommer til. Derfor kan det plutselig bli opphold i forekomsten. Fuglene kan tidvis holde seg vekk dersom forplassen får besøk av spurvehauk, spurveugle el. lignende, eller fuglene kan ha funnet andre matkilder som byr på mer effektiv mat (mer energi per tidsbruk i forhold til innsatsen som kreves for å få i seg maten).
Roar Solheim (06.01.2006)
Fuglelokking
Hva er lurest å gjøre for å lokke til seg fugler????????
S. (04.01.2006)
Svar:
Et interessant spørsmål. Du kan lokke på fugler med lyd, men også ved å legge ut mat til dem (foringsplass). Lydlokking er enklest ved hjelp av CD med fuglesang og CD-spiller (evt. lagring av lyd på MP3-spiller med uttak for liten høyttaler). Men noen arter kan du også lære å herme lyden av selv, og på den måten lokke dem til deg ved imitasjon.
Roar Solheim (06.01.2006)
Svane i Lærdalselva.
Hei!
Observerte ein svane i Lærdalselva i dag. Er det ein sangsvane? Den var åleine. Stemmer det at viss den er åleine så har han mista maken sin og vil aldri finne seg ein ny?
Kan det vere den samme svanen som blei observert i fjor vinter?
Mona
M. (05.01.2006)
Svar:
Sannsynligvis har du sett en sangsvane. Var den hvit, eller var den noe grå? Hvis den var helt hvit er den voksen, og da kan det være en fugl som har mistet maken sin. Men de forsøker nok å finne seg en ny make - ingen viltlevende dyr velger å leve makeløse resten av livet hvis de kan finne seg en ny make og få flere unger!
Roar Solheim (06.01.2006)
Svanene i Austmarka
Jeg har hytte ved et vassdrag i Austmarka, tett inntil svenskegrensen. Iblant er det noen svaner på vannet, også i februar. Hvor holder de egentlig hus om vinteren?
A.M.R.A. (04.01.2006)
Svar:
Sannsynligvis er det sangsvaner du har sett (Kan du se om de har gule nebb med sort markering?). De oppholder seg der det er åpent vann om vinteren, slik at de kan nå ned med hodet til vegetasjon på bunnen. I store, stilleflytende elver samles ofte konsentrasjoner av sangsvaner (bl.a. Vorma syd for Minnesund, Mjøsa), og gjerne også ved utløp av store elver. Hvis disse stedene fryser til, flyr svanene mot kysten.
Roar Solheim (06.01.2006)
fugler
hvorfor har fugler to mager?
S. (04.01.2006)
Svar:
Fugler har kun en mage, og den kalles kråsen. Hos noen arter er denne svært muskuløs (bl.a. hønsefugl). I tillegg har de en "oppbevaringspose" nederst på halsen som heter kro, men dette er ikke noen "mage" i den forstand vi tenker på f. eks. drøvtyggernes firedelte mage. Kroen er egentlig bare en utposning av spiserøret nederst på halsen, før spiserøret løper inn i kroppen bak det Y-formede beinet vi kaller "ønskebeinet" hos høns.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (04.01.2006)
Fuglekasser
Hvor på Jæren er det best og sette opp fuglekasser?
S. (03.01.2006)
Svar:
Du kan henge opp kasser hvor som helst, men de fleste meisene og svarthvite fluesnappere liker å være i eller i nærheten av skog. Stæren tar gjerne i bruk ei kasse som er montert på en stolpe i åpent landskap.
Frode Falkenberg (04.01.2006)