Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 46 695 til 46 719 av totalt 49 926 spørsmål


#Økologi og atferd

Fugletyper på hvaler

Hei, jeg er lyddesigne på tv-serien "Hvaler" som starter på TV2 i høst. Bortsett fra sjøfugl, lurer jeg på hvilke fugler som finnes der. Dette for å prøve å legge de riktige fuglene på lydsporet.

På forhånd takk

P.C. (11.09.2008)

Svar:

Hei!
På Hvaler vil det kunne finnes mange arter, men hvilke arter som er der til en hver tid vil avhenge av når på året handlingen er lagt.

Tore Reinsborg (11.09.2008)


#Økologi og atferd

trekk

Jeg skjønner at fugler trekker sydover når det er kaldt og ingen mat her. Men hvorfor trekker de nordover igjen?

S. (11.09.2008)

Svar:

Hei!
Dette er et komplisert men meget godt spørsmål. Man tror at våre trekkende arter (som overvintrer langt sør) hekker her fordi de som hekker her har hatt høyere hekkesuksess enn de som har valgt å hekke i overvintrringsområdene. Dermed har det blitt fordelaktig for en del arter å trekke opp hit å gjennomføre hekkingen, mens de motsatt har større fordeler av å overvintre i sørligere strøk. Somrene langt mot nord har lange dager med svært høy produksjon av planter og insekter, og dermed blir det mye tilgjengelig mat som det lønner seg å fly mot nord for å utnytte. I tillegg er det langt færre dyr (pattedyr, fugler, slanger m. fl.) mot polarsirkelen som spiser egg og fugleunger, enn hva som finnes i varmere strøk. Dermed har egg og unger større sjanser til å overleve på våre breddegrader enn f. eks. i tropisk Afrika.

Tore Reinsborg og Roar Solheim (11.09.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

skogsdue -ringdue

Hei
Hvordan se forskjell på ung ringdue og skogsdue?

Ø. (10.09.2008)

Svar:

Hei!
Ei ung ringdue vil være større enn ei ung skogdue, men det kan være vanskelig å bedømme størrelse hvis man ser bare et enkeltindivid. En annen forskjell er at ringdua har brede hvite bånd på vingene, hviklet skogdua ikke har.

Tore Reinsborg (11.09.2008)


#Diverse

Fugler i Europa

Vet dere om noen gode plasser til å se på fugler i Tyskland?

S. (09.09.2008)

Svar:

Hei!
Vadehavet mellom Danmark og Tyskland tiltrekker mye vannfugl, og ved Rügen kan man se mye traner i spesielt trekktidene.

Tore Reinsborg (11.09.2008)


#Økologi og atferd

Fuglefjell

hvorfor ligger nesten alle fuglefjellene i nord-Norge?

J.J.H. (09.09.2008)

Svar:

Hei!
Fuglefjellene ligger i Nord-Norge fordi det er der næringen til fuglene er i sommerhalvåret.

Tore Reinsborg (11.09.2008)


#Diverse

Skeisvannet

Hei! Lurer på hva slags fugler som holder til i Skeisvannet i Haugesund. Det er bl.a en del gjess som ser ut som Guffen ( i Donald), type tamgjess? En av disse holder seg alltid i avstand fra de andre gjessene, sammen med en flokk ender (som jeg heller ikke har klart å finne ut hvilken art de er)-er det vanlig? Takknemlig for svar!

I.D. (09.09.2008)

Svar:

Hei!
Vi har ikke oversikt over hva som befinner seg i ulike andedammer omkring i landet, så til ditt spørsmål blir vi svar skyldig.

Tore Reinsborg (11.09.2008)


#Økologi og atferd

Trekkfugler

Hvordan hvet trekkfuglene når de skal dra sør-over?

L. (09.09.2008)

Svar:

Hei!
Det er flere faktorer som bidrar til å bestemme når en fugl skal starte trekket sørover. De har for det første et innebygd instinkt som forteller dem når de skal fly sørover. Andre faktorer som kan spille inn for en del arter er værforhold og tilgang til næring. Sangerne er tidligtrekkere som kan forlate de nordlige hekkeområdene mens det ennå er full sommer og god tilgang til næring. Disse er nok i stor grad styrt av instinktet om å trekke sørover raskt etter at de er ferdige med hekkingen. Noen arter som f.eks mange troster, trekker ikke vekk før det er slutt på næringen i form av forskjellige bær.

Tore Reinsborg (11.09.2008)


#Økologi og atferd

Avføring- ørn?

Hei! Når familien er på tur samler vi dyreavføring, og prøver etter beste evne å artsbestemme disse. På en tur på Hitra fant vi noe som vi ikke klarer å bestemme- og lurer på om det kan være havørn. Kan dere gi en beskrivelse av ørnens avføring? Tusen takk!

V.F.S. (06.09.2008)

Svar:

Hei!
Innsamling av avføring fra havørn er vanskelig da den har løs konsistens. Det er først og fremst plante-etere som hønsefugl og gjess som har avføring i fast form.

Tore Reinsborg (11.09.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Rovfugl på Vestvidden

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei,
fotograferte denne rovfuglen vest på Hardangervidden 8. sept i år. Den var ganske stor, men vanskelig å anslå vingespennet presist. Kan dere se hva slags fugl det er

K.S. (09.09.2008)

Svar:

Du har fotografert en fjellvåk.

Roar Solheim (10.09.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hvilken fugl

Bilde vedlagt spørsmålet

Ber om hjelp til å artsbestemme en fugl jeg tok bilde av

O. (08.09.2008)

Svar:

Flott bilde av en dvergfalk. Dette er en ungfugl fra i sommer, fordi den har lyse brune bremmer på ryggfjærene.

Roar Solheim (09.09.2008)


#Diverse

Måker

Hvor mange måkearter hekker i Norge??

N.N (04.09.2008)

Svar:

Hei!
Her er bestandsanslag av de vanligste måkeartene (unntatt Svalbard) som hekker i Norge:

Hettemåke: 20 000 - 60 000 par
Fiskemåke: 60 000 - 120 000 par
Sildemåke: 30 000 - 40 000 par
Gråmåke: 150 000 - 250 000 par
Svartbak: 50 000 - 100 000 par
Krykkje: 300 000 - 600 000 par

I tillegg hekker noen par av dvergmåke, sabinemåke (Svalbard), polarmåke (Svalbard) og ismåke (Svalbard).

Tore Reinsborg (05.09.2008)


#Økologi og atferd

Måke

hvem dyr spiser måker?

.. (02.09.2008)

Svar:

Hei!
Havørna tar en del måkeunger i sommerhalvåret, men den kan også ta voksne måker (mer sjeldent). Videre kan f.eks hønsehauken og vandrefalken ta måker.

Tore Reinsborg (05.09.2008)


#Økologi og atferd

Ørn

Hvor fort kan en ørn (fiskeørn) fly rett frem. Har opplevd mange ganger at den holder samme fart som bilen over korte avstander når den flyr. (Ikke seiler eller stuper)

T.L. (01.09.2008)

Svar:

Hei!
I rettlinjet flukt vil ikke fiskeørna kunne oppnå de samme hastighetene som når den stuper etter fisk. Den vil f.eks ikke kunne fly fortere enn en bil kjører.

Tore Reinsborg (05.09.2008)


#Økologi og atferd

TRekkfugler

Jeg så i dag et trekk sørover. jeg trodde det var grågås for det hørtes slik men de fløy ikke i ren V form men en uryddig linjeopp og ned ogfremst en halv runding

E..U. (01.09.2008)

Svar:

Hei!
Gjessene trenger ikke å fly i V-form bestandig, og særlig over korte avstander kan mer uryddige formasjoner observeres.

Tore Reinsborg (05.09.2008)


#Økologi og atferd

trost og blåbær

Hei! Hvorfor spiser trosten blåbær?

H. (01.09.2008)

Svar:

Hei!
Trostene spiser blåbær fordi de får i seg mye næringsstoffer fra denne typen bær. Dette bidrar til at de kan klare den lange reisen sørover når vinteren kommer.

Tore Reinsborg (05.09.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

duer

Er ringdue og skogsdue det samme. Hvis ikke, hva er forskjellen?

J.I.H. (31.08.2008)

Svar:

Hei!
Ringdue og skogdue er to forskjellige arter. Skogdua finnes stort sett bare sør for Dovrefjell, mens ringdua er utbredt i hele landet. Ringdua er større enn skogdua og voksne har en markert hvit halsflekk og hvite bånd på vingene. Dette er karaktertrekk som skogdua mangler. Skogdua er mer lik bydua i utseende.

Tore Reinsborg (05.09.2008)


#Økologi og atferd

Spørsmål:

kan dere ingenting om bever?
jeg trenger hjelp til å finne ut hvordan en beverhytte er inni?

N.N (31.08.2008)

Svar:

Hei!
En beverhytte er bygget av kvist, og kan bestå av flere oppholdskammer inni. Inngangen er under vatnet.

Tore Reinsborg (05.09.2008)


#Fuglekasser

Fuglekasse

Jeg har vært på fuglenes dag og laget en fuglekasse. Lurer på hvilken farge den skal males i.

E.A. (02.09.2008)

Svar:

Fuglekasser kan beises/males i brune og grå farger. Hvis fuglekassen skal henge på en husvegg, kan den males i samme farge som huset.

Roar Solheim (02.09.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Lurer på hvilken fugl det er

Bilde vedlagt spørsmålet

Jeg trenger å identifisere en fugl jeg bare har et videoklipp av. Den er desverre død, så ser den bare fra en vinkel. Den er funnet på en strand. Den er sort, med hvit-spraglet buk og et nebb som er kroket helt ytterst. Det mest "spesielle" med den er at den er gul-orange under nebbet, inn mot halsen.

Takk takk.

Ø. (02.09.2008)

Svar:

Dette er en storskarv.

Roar Solheim (02.09.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Fugl funnet på hestejorde. Kan ikke fly.

Fuglen er liten, brunspraglete på oversiden, gråhvit under vingene og hvit med brune spragler på brystet. Den har lange ben og langt rett nebb. Fuglen ble funnet og reddet fra katter, Brandbu Oppland.

C. (31.08.2008)

Svar:

Det er ikke mulig å si sikkert hva dette er ut i fra denne beskrivelsen, men det høres i det minste ut til å være en vadefugl. Det kan dreie seg om en bekkasin eller en rugde. Hvis du kan sende et bilde av fuglen, blir det enklere.

Roar Solheim (01.09.2008)


#Diverse

Kan duer skite mens de er i flukt

Jeg mener å ha hørt en gang at druer pga sin fysiognomi/flygemuskulatur ikke kan skite mens de er i flukt, bare når de sitter og akkurat i det de letter. Er det noe i dette?

S.H. (24.08.2008)

Svar:

Defleste fugler skiter mens de flyr, og det gjør nok også duer. Så due"splatter" i hodet er nok absolutt mulig i byer med store dueflokker.

Roar Solheim (31.08.2008)


#Sykdom og skader

Skdet ringdue

Hr tatt vare på en ringdue unge som ble skadet i vingen av en katt. Fuglen har et kjøttsår på en ene vingen. Vet ikke om vingen er brukket. Har puttet fuglen i en kasse. Har du noen gode råd om hva jeg skal gjøre?

V.S. (29.08.2008)

Svar:

Du bør få en fuglekyndig person til å se på skaden, og vurdere om den kan leges eller ikke. Duer er nokså enkle å fore (frø, havre, brødsmuler o.l.). Derfor kan det gå an å forsøke å berge skadde duer, hvis skaden er reprerbar. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (birdlfe.no) og se under organisasjon om det finnes noen lokale foreninger nær der du bor. Da kan du finne personer som kanskje kan se på den skadede fuglen.

Roar Solheim (31.08.2008)


#Økologi og atferd

Syk kråkeunge?

Hei, jeg har siden juli observert en kråkeunge i byen her jeg bor. Denne er veldig "pjuskete" i fjærdrakten. Vingefjær og halefjær ser ut som de er klipt av, de har vært sånn siden tidlig juli. Den kan fremdeles ikke fly (kun et par meter).Jeg har gitt den hundefor (våtfor), og litt brød som den spiser. Kråkemor er der av og til. Lurer på om dette er normalt, da vi jo er i slutten av august. Den nyser litt. Kan den være syk?

M.S. (30.08.2008)

Svar:

Dette høres ut som en underernært kråkeunge, dvs. en som har fått for lite mat under reirperioden. Slike kan få dårlig utviklede fjær, med svakhetssoner slik at fjærene brekker av. Hvis det har skjedd her, vil ikke kråkeungen kunne fly før den har skiftet til nytt fjærsett. Det skjer først når den er ett år gammel. I naturen vil nok slike kråkeunger dø eller bli tatt av rovfugler, ugler og rovpattedyr. Hvis du forer den jevnlig, kan den kanskje klare seg til neste fjærskifte.

Roar Solheim (31.08.2008)


#Økologi og atferd

Skarv

Har ein storskarv nokre naturlige fiender?

N. (29.08.2008)

Svar:

Hei!
Storskarven har få naturlige fiender pga dens størrelse. Mennesket er nok dens største fiende, da det drives jakt på den. En havørn kan sikkert ta en storskarv i ny og ne, men da helst svekkede individer.

Tore Reinsborg (29.08.2008)


Tiurleik - Orreleik - Brushane

Jeg er naturfotograf på hobbybasis og ønsker å filme Orreleik - Tiurleik og Brushane.Er det mulig å få opplysninger om spillplasser noe sted?

V.H.P. (28.08.2008)

Svar:

Hei!
Opplysninger om spillplasser for slike arter er tradisjonelt blitt holdt tilbake i det offentlige forvaltningsapparatet. Dette fordi de er sårbare for forstyrrelser.

Tore Reinsborg (29.08.2008)

««første 46 695 - 46 719 av 49 926 siste»»