Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 942 til 46 966 av totalt 50 196 spørsmål «forrige neste»
JAKTFALK
Hva slags byttet fanger jaktfalken?
K. (23.09.2008)
Svar:
Hei!
Jaktfalken kan ta mange forskjellige byttedyr, men tar i stor grad ryper.Tore Reinsborg (24.09.2008)
Lundefugl
Trekker lundefuglen sørover for vinteren og i så fall hvor og til hvilket tidspunkt.
B.H. (23.09.2008)
Svar:
Hei!
Hvis hekkingene er vellykket forlater lunden hekkeområdene i løpet av august og sprer seg da over trolig et stort område i Nord-Atlanteren. Hvis hekkingen er mislykket forlater de hekkeområdene tidligere. Noen trekker nok litt lengre sør enn de f.eks er i hekketida.Tore Reinsborg (23.09.2008)
JAKTFALK
Hva slags vingeform har jaktfalken?
U. (22.09.2008)
Svar:
Hei!
Jaktfalken har som andre falker relativt spisse vinger, men ikke så utpreget spisse som de mindre falkene. Ellers er jaktfalken vår største falk og har således store vinger.Tore Reinsborg (23.09.2008)
Hva slags fugl er dette?
Jeg kom over denne fuglen i Sarpsborg sentrum i går, der den koste seg med en kråke til kvelds.
Ganske stor og flott var den, men jeg aner jo ikke hva slags fugl det er. Noen har sagt det er en ung musvåk, stemmer det?
Vi fikk komme ganske nær, og den var merket med et rødt bånd.
B. (22.09.2008)
Svar:
Hei!
Dette er nok en jaktfalk av den grønlandske typen som har rømt fra fangenskap. Den kan ha kommet opp fra Tyskland da det finnes en del falkonerer der dessverre.Tore Reinsborg (23.09.2008)
jaktfalken
hvor stort er vingespennet til jaktfalken?
N.N (22.09.2008)
Svar:
Hei!
Vingespennet til vår største falk jaktfalken ligger på 110-115 cm for hannen og 120-128 cm for hunnen.Tore Reinsborg (22.09.2008)
Knøttliten fugl med "krone" på hodet
I morges satt det en bitteliten fugl (ca 5 cm) utenfor kontorvinduet mitt. Den virket forkommen og jeg vil tro den har flydd på ruta. Siden falt den et stykke ned og hang på murveggen mens den klorte seg fast med den ene foten (!) - og nå er den borte. Det mest spesielle med utseendet var at den hadde en "dusk" eller "diadem" av sorte og hvite fjær foran på hodet. Har dere noe forslag til hva slags fugl det kan ha vært?
K.J. (22.09.2008)
Svar:
Hei!
Det er antagelig en fuglekonge du har sett. Du kan se et bilde av en fuglekonge her: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480Tore Reinsborg (22.09.2008)
Ukjent for meg
Vi har et yrende fugleliv på foringsplassen vår, men her er en ukjent for meg som fløy i vinduet i dag. Svært langt nebb... Vi bor i skogen i Heggedal
C. (21.09.2008)
Svar:
Hei!
Fuglen du har tatt bilde av viser en rugde, en typisk skogsfugl som ikke går på foringsplasser.Tore Reinsborg (22.09.2008)
Kan fugler drikke?
Hvordan får fugler i seg væske? Kan de bruke nebbet til å drikke med, eller får de kun i seg væske via mat?
E.B. (21.09.2008)
Svar:
Hei!
Fugler kan ta til seg mat gjennom nebbet, men de får også mye vann gjennom maten de spiser. Fugleunger vil kun få vann gjennom maten de blir foret med.Tore Reinsborg (22.09.2008)
Foring
Hei. Tenkte å lage en forinsplass for kattuglene her i området. Lurer på hva jeg skal legge ut.? Spiser de bare om natten. Hilsen Jan.
N.N (20.09.2008)
Svar:
Hei!
Å lage foringsplass for kattugler er antagelig et nyttesløst prosjekt, da de kun tar levende bytte i den mørke delen av døgnet.Tore Reinsborg (22.09.2008)
Ringdueunge
Hvor lenge kan en ringdueunge greie seg uten mat?
K.H. (20.09.2008)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig å si eksakt hvor lenge en ringdueunge kan klare seg uten mat. Når de er i reiret er de avhengig av å bli foret av foreldrene, så de vil nok omkomme bare etter en dag eller to hvis de ikke blir foret.Tore Reinsborg (22.09.2008)
skifter Ørn fjær
jeg har "hørt" at ørn skifter hele fjær drakten ved et tidspunkt. Vet dere om noen slikt?
J.K. (18.09.2008)
Svar:
Hei!
Alle fugler skifter ut fjærene med jevne mellomrom, men de skifter ikke alle fjærene samtidig. Da ville de blitt et lett bytte for mange typer rovdyr.Tore Reinsborg (18.09.2008)
Isfugl I Asker
Hi, jeg er medlem av NOFOA og ha nylig meldt in observasjon av Isfugl som jeg ha set nå over en 3 ukes period på samme plass, Er igang og prøver og ta bilde av den fra en skjult plass, Bilde har jeg sent in til NOFOA observasjon, skal den melder in til derre. Bilde jeg sender her er fra 05 Sept 2008 klokka 14:00 Spiradammen, Kongelungen.
M.H. (17.09.2008)
Svar:
Hei!
Isfuglen er en meget sjelden art i Norge, og alle observasjoner av arten bør legges ut på nettstedet artsobservasjoner.no. Her kan man også legge ved bilder av funn.Tore Reinsborg (18.09.2008)
Perleugle
Vi har funnet en en perleugle, det er en unge. Den satt på trappa i dag. Vi kjenner ikke til at det er noe uglereir i nærheten. Nå lurer vi på hva vi skal gjøre med den?
S.G.S. (17.09.2008)
Svar:
Prøv å fore med rent kjøtt, og ta kontakt med ornitologer for å få sjekket fuglen.
Roar Solheim (17.09.2008)
Finne det norske navnet.
Hei
Jeg var på safari i Tanzania i sommer og fikk tatt en del bilder av fugler. Det har vist seg å være vanskelig å finne ut hva deisse fuglene heter på norsk. Har funnet en bok på engelsk der det er beskrevet båder fugler og andre dyr, men jeg finner ikke ut hvor/hvordan jeg kan få oversatt navnene til norsk.
Har dere et tips om en nettside evt. hvor jeg kan få tak i en norsk bok om fugler i Kenya og Tanzania?
S.B. (07.09.2008)
Svar:
Norsk Navnekomitè for Fugl (NNKF)har etter mangeårig arbeid navnsatt alle verdens ca. 10 000 fuglearter. NNKF er en komitè underlagt Norsk Ornitologisk Forening og søkbare navnelister ligger på våre nettsider www.birdlife.no. Du kommer direkte til siden med fuglenavn ved å bruke denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Når det gjelder spørsmål om bok så kan du høre med vår butikk Natur og Fritid, www.naturogfritid.no, telefon 38 39 35 75.Morten Ree (17.09.2008)
farge
Så vidt jeg vet har fargene på fuglenes fjærdrakt med tiltrekning og kamuflasje å gjøre.Hva med fargene på nebb og ben?
Takk for svar ang. trekk.
S. (16.09.2008)
Svar:
Hei!
Også fargen på nebbet og føttene hos en del arter har nok blitt utviklet i forhold til tiltrekning, jf. f.eks lundens spesielle nebb. Noen fugler, f.eks noen vadefugler, har skarpe farger på bena og kan ha samme funksjon i forhold til tiltrekning.Tore Reinsborg (16.09.2008)
Spørsmål:
Satt på gjerdestolpe Gråhvit farge - Spisse vinger som svale - krum nebb- spadeformet hale med prikker - størrelse omtrent liten skjære. Hva slags fugl kan dette være ?
T.H. (13.09.2008)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig å si sikkert hva du har sett, men kanskje har du sett en falk, dvergfalk eller tårnfalk. Disse har bånd på stjerten som kan se ut som "prikker".Tore Reinsborg (16.09.2008)
Julenek
Er det mulig å lage julenek av bygg. Er dette skadelig for fuglene?
O. (15.09.2008)
Svar:
Ingen kornsorter er skadelig for fuglene, men om bygg er ettertraktet som mat er et annet spørsmål. Du må rett og slett teste det ut.
Roar Solheim (15.09.2008)
Måker- trekkfugler eller ikke?
Jeg og en venninne har en diskusjon pågående om hvorvidt måken trekker sørover eller ikke vinterstid. En av oss har hørt på radio at måker trekker til Tyskland og Spania om vinteren, og argumenterer med at det er knapt nok en måke å se nå når det begynner å bli kaldere, den andre nekter og sier at måkene er her hele året; de trekker bare ut på havet... Hva er riktig. På forhånd takk for svar:)
N.N (15.09.2008)
Svar:
Ulike arter gjør forskjellige ting. Sildemåker trekker f. eks. sørover, mens gråmåker og svartbak blir. Måkefugler trekker vekk fra snø og is, følgelig er det få måker i innlandet om vinteren.
Roar Solheim (15.09.2008)
hvilken rovfugl kan det være
Jeg observert en rovfugl ikke langt fra byen den svevde bare noen meter over sivet ved et fuglereservat. Den hadde et vingespenn som var ganske stort fuglen var brun og den hade en hvit tverstripe på halefjærene og virket lys på undersiden bak. Fugelen var helt utrolig til og snu i luften
R. (15.09.2008)
Svar:
Du har nok sett en av kjerrhaukene, og sannsynligvis en ungfugl av myrhauk.
Roar Solheim (15.09.2008)
Ukjent fugl
Hei, Vi fikk en fugl på ruten vår i dag som desverre døe imiddelbart. Nå lurer vi på hvilken type dette er. Vi klarer ikke å identifisere den og finner den ikke i fuglebøkene våre. Den er lysbrunlig på magen. Den er ca 16 cm lang. Kan dere hjelpe oss?
Hilsen Fam. Øystese. Vi bor i Heggedal, Asker.
A.M.K.O.F. (14.09.2008)
Svar:
Dette er en steinskvett; og sannsynligvis en ungfugl fra i år.
Roar Solheim (14.09.2008)
Taxidermi
Hei.
Hvor kan jeg lære meg å utstoppe fugler osv, og vilket utstyr trengs
Ø. (13.09.2008)
Svar:
Tidligere fantes en taksidermist-linje ved Søgne videregående skole (Vest for Kristiansand), men denne linja er dessverre nå lagt ned. I dag må du enten skaffe deg fagutdannelse fra utlandet (kanskje Tyskland), eller være lærling hos en yrkestaksidermist, og så gå opp som privatist til eksamen. Spør Fylkesmannens miljøvernavdeling i ditt fylke om oversikt over autoriserte taksidermister.
Roar Solheim (14.09.2008)
Hvilken fugl?
Hei. Jeg har nylig kjøpt Aschehougs Fuglebok og det er en ting som irriterer meg med den: jeg klarer ikke å artsbestemme den ene fuglen på fremsiden! Fuglen jeg har problemer med er den hvite flyvende... Kan dere hjelpe meg? Legger med bilde av cover'et. Takk
J.P. (12.09.2008)
Svar:
Hei!
Den hvite fuglen i flukt er nok tenkt som en illustrasjon av den nord-afrikanske underarten seeboehmi av vår egen steinskvett.Tore Reinsborg (12.09.2008)
Dvergfalk
Hei!
På hytta i Valdres i sommer (900moh) oppdaget jeg en dvergfalk-hunn. Dvergfalken var å finne på den samme plassen hver gang jeg gikk forbi. Den fløy lavt over trekronene og skrek høylydt. Jeg kunne som regel høre skrikene dens lenge før jeg kom dit, så jeg antar at det ikke bare var min tilstedeværelse som fikk den på vingene. Jeg tenkte at den muligens hadde reir i området, men syntes det var rart at det isåfall var hunnen, og ikke hannen, som forsvarte reviret. Noen hannfugl så jeg aldri.
Da jeg etter flere observasjoner i Juli kom tilbake i midten av August så jeg den ikke lenger.
Spørsmålene blir dermed hvorfor en tilsynelatende enslig dvergfalk-hunn oppførte seg på den måten den gjorde, og når dvergfalkene trekker sørover.
I August så jeg en annen rovfugl i samme område (fjellbjørkeskog 900moh), denne gang for langt unna til å kunne identifisere den. Den var omtrent due/kråkestor og benyttet seg av rytlingmetoden. Hva kan dette ha vært?
J.H. (11.09.2008)
Svar:
Hei!
Hannen er ofte på jakt mens hunnen ruger, og skrikingen tyder på at den hadde egg eller unger i reir. I midten av august er de fleste ferdige med hekkingen, så da kan de ha trukket vekk fra området.
Den rytlende fuglen du observerte er antagelig tårnfalk på bakgrunn av størrelsen du oppgir. Dette er typisk jaktadferd hos tårnfalken. Andre arter som benytter seg av denne teknikken er fjellvåk og fjelljo.Tore Reinsborg (12.09.2008)
Fugletyper på hvaler
Hei, jeg er lyddesigne på tv-serien "Hvaler" som starter på TV2 i høst. Bortsett fra sjøfugl, lurer jeg på hvilke fugler som finnes der. Dette for å prøve å legge de riktige fuglene på lydsporet.
På forhånd takk
P.C. (11.09.2008)
Svar:
Hei!
På Hvaler vil det kunne finnes mange arter, men hvilke arter som er der til en hver tid vil avhenge av når på året handlingen er lagt.Tore Reinsborg (11.09.2008)
trekk
Jeg skjønner at fugler trekker sydover når det er kaldt og ingen mat her. Men hvorfor trekker de nordover igjen?
S. (11.09.2008)
Svar:
Hei!
Dette er et komplisert men meget godt spørsmål. Man tror at våre trekkende arter (som overvintrer langt sør) hekker her fordi de som hekker her har hatt høyere hekkesuksess enn de som har valgt å hekke i overvintrringsområdene. Dermed har det blitt fordelaktig for en del arter å trekke opp hit å gjennomføre hekkingen, mens de motsatt har større fordeler av å overvintre i sørligere strøk. Somrene langt mot nord har lange dager med svært høy produksjon av planter og insekter, og dermed blir det mye tilgjengelig mat som det lønner seg å fly mot nord for å utnytte. I tillegg er det langt færre dyr (pattedyr, fugler, slanger m. fl.) mot polarsirkelen som spiser egg og fugleunger, enn hva som finnes i varmere strøk. Dermed har egg og unger større sjanser til å overleve på våre breddegrader enn f. eks. i tropisk Afrika.Tore Reinsborg og Roar Solheim (11.09.2008)