Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 680 til 46 704 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
hønsehauk
kan en hønsehauk hunn ta en jaktfalk hunn
N.N (07.10.2008)
Svar:
Selv om hønsehauken er en ypperlig jeger med lange skarpe klør så vil den nok ikke prøve seg på en jaktfalk. Jaktfalken er på samme størrelse som hønsehauken og er selv en meget god og rask jeger.
De to artene har ellers lite med hverandre å gjøre hos oss da jaktfalken jakter på store åpne flater i fjell- og kystterreng, mens hønsehauken driver mer smygjakt i skog- og kulturlandskap.Morten Ree (12.10.2008)
jaktfalk
hva slaks vingeform har jaktfalk og kongeørn
N.N (04.10.2008)
Svar:
Jaktfalken har som de andre falkene lange, relativt smale og spisse vinger. Kongeørn har lange brede vinger med sprikende fjær ytterst i vingen, såkalte "fingre". Kongeørnen kan lett forveksles med våkene som også har samme type vinger, men de er mindre enn ørnene. Haukene har for øvrig korte brede vinger.
Morten Ree (12.10.2008)
minste andetype?
Heisan. jeg lurer på hva som er den minste andetypen som finnes!? Hvor stor den er og hvordan den ser ut osv?
K. (03.10.2008)
Svar:
Med litt forbehold så er nok Krikkand en av verdens minste ender. Den måler fra 34-38 cm og veier fra 340-360 gram. Den hekker blant annet i Norge.
Bøffeland er en annen liten and som måler 33-40 cm og veier fra 330-450 gram. Den er altså stort sett litt større. Bøffeland finnes ikke i Norge.Morten Ree (12.10.2008)
Lerkefalk
Hei, jeg har sett i Bygdeposten, lokalavis som utgis i Modum og Øvre Eiker, at det er observert økning i lerkefalkbestanden. Mitt spørsmål er: Hva slags dyr, insekter evt.andre fugler jakter den på. Tar den f.eks. høner? Grunn til spørsmålet er at jeg har høner som hobby, og disse får gå ute på plenen når vi er hjemme.
T.H. (11.10.2008)
Svar:
Lerkefalken er IKKE noen trussel mot høner, den kan bare jakte små spurvefugler i lufta. Svaler, piplerker og andre småfugler klarer den å jakte. Men hvis du har løsgående høner, så bør du absolutt være forberedt på at ungfugler av hønsehauk kan forsøke å ta dem. Ei høne er nemlig akkurat passe størrelse for en hønsehauk. Om høsten er det gjerne en del ungfugler som streifer omkring, og de vil rakst oppdage noe så fristende som en høneflokk. Hvis du bare lar hønene gå løs når du selv er der og kan passe på dem, så kan du redusere faren for at de blir tatt.
Roar Solheim (12.10.2008)
Fugle rede?
Hva er dette, er det et svalerede? Har funnet det på loftet og lurer på hva jeg skal gjøre med det.
J.K. (11.10.2008)
Svar:
Dette er ikke noe som har med fugl å gjøre - det er et vepsebol. Vepsesamfunnet dør helt ut på høsten - bare de parrede dronningene overlever til neste år. De er IKKE inne i bolet, men ute i steinurer, bak barksprekker og lignende. Derfor kan du trygt fjerne vepsebolet nå, uten å risikere å bli stukket!
Roar Solheim (12.10.2008)
Knoppsvaner
Heisann, hvor lenge er det normalt at ungene til knoppsvanene er sammen med foreldrene sine? Forlater ungene familien selv, eller jager foreldrene de av gårde? Er det i så fall oftest guttene som må forlate "hjemmet" først og hvor lang tid pleier dette å ta?
O. (12.10.2008)
Svar:
Svaneunger holder sammen med foreldrene sine hele høsten og vinteren, fram til neste hekkesesong. Sannsynligvis blir de jaget unna når de voksne flyr til hekkeplassen igjen på vårparten. Siden svaneungfugler er gråhvite, er det lett å kjenne igjen en svanefamilie om vinteren.
Roar Solheim (12.10.2008)
Hvilken måke er dette?
Jeg har flere ganger filmet og tatt bilder av en måke med et merkelig utseende. Jeg har aldri sett noen måke med slikt nebb, der overdelen av nebbet krøker seg langt nedenfor undernebbet. Hva slag måke kan dette være?
mvh
Harald Jens Johansen
N.N (09.10.2008)
Svar:
Dette ser ut til å være en ung gråmåke, men nebbet er unormalt og misdannet. Slike forvokste overnebb ser vi av og til også hos andre fugler, f. eks. meiser. Hva som har skjedd er ikke godt å si. Kanskje er det rett og slett en genetisk feil som får nebbet til å vokse unormalt mye. Denne fuglen kan kanskje klare å leve med dette nebbet, men hvis det fortsetter å vokse og krumme seg, vil fuglen til slutt dø fordi den ikke får i seg mat.
Roar Solheim (09.10.2008)
Fjelljo
Jakter fjelljo på Lemmen?
K. (08.10.2008)
Svar:
Både fjelljo og tyvjo jakter på lemen (kun én m i navnet) og andre smågnagere når det er mange av disse.
Roar Solheim (08.10.2008)
spiser?
ka spiser Hubroen??
J. (08.10.2008)
Svar:
ALT! for å si det kort! Men hovedsakelig dyr som den slår på bakken. Vånd er ypperlig størrelse, brunrotter likeså. Er det mye mus, spiser den det. Langs kysten går det nok en del i måker. Det meste av fugl som den kan få tak i, tar den. Fra Finland kjenner vi til at hubro har tatt voksen fiskeørn på reir (!). Andre ugler og rovfugler som er mindre enn den selv, går unna hvis den kan overraske dem. Piggsvin klarer den også å ta!
Roar Solheim (08.10.2008)
Rovfugl
Kan dette vere ein steppehauk?Fotografert nær toppen av
Kilimanjaro.
B. (07.10.2008)
Svar:
Nei, dette er en voksen lammegribb! Stilig at den flyr nesten på toppen av Kilimanjaro! Lammegribben er en fjellfugl, som leter etter kadavere og beinrester etter slike. Den slipper ned store knokler fra lufta slik at de knuser. Så sluker den knokkelbitene med beinmarg! En helt utrolig levemåte. Steppehauken må du nok lete etter på savanneområdene i Afrika. Det er mange kjerrhauker som jakter f. eks. på Serengeti-slettene, etter det utallet av smågnagere som finnes i gresset (men som man sjeldent hører noe om - alt er gnuer og løver!).
Roar Solheim (08.10.2008)
mellomlanding av trekkfugler
Hei
de som flyr til f.eks Afrika, mellomlander de noe sted før de kommer frem?
og hva med matrasjoner?
J. (06.10.2008)
Svar:
Godt spørsmål! Det varierer fra art til art. Hagesanger flyr f. eks. fra Nord-Europa til Middelhavet, hvor de holder seg noen uker og spiser seg fete på bær og oliven. De kan legge på seg så mye fett at de veier nesten dobbelt så mye som da de ankom. Så starter de trekket over Middelhavet og over Sahara, før de lander i savannebeltet sør for Sahara. Store rovfugler trekker ved å stige på varme oppvinder, og så seile i trekkretningen. De jakter og spiser underveis. Gjess og svaner kan raste flere uker på et godt beitested, og så fly flere tusen km til sine vinteroppholdssteder. Vadefugler spiser seg feite på gode våtmarker, grunne fjæreområder o.l. Så flyr også de flere tusen km til en ny lokalitet hvor det er godt med smådyr i mudderet. Derfor er det så viktig å bevare store, fuglerike våtmarksområder slik at fuglene ikke får for lange avstander å fly mellom spisestedene.
Roar Solheim (06.10.2008)
hønsehauk
jeg vet at hønsehauken tar mangen rovfugler og rovpattedyr men kan den ta disse.
røyskatt
mink
mår
ung rev
musvåk
snøugle
lappugle
slagugle
N.N (01.10.2008)
Svar:
Vanskelig å si. Kjenner til et tilfelle hvor hønsehauk har tatt slagugle. Mink og røyskatt er sannsynlige byttedyr, men rødrev (selv en ung en) er nok svært sjeldent. Snøugle og lappugle er det ikke sannsynlig at en hønsehauk kommer i kontakt med så ofte, men en svekket fugl kan nok bli tatt av en hønsehauk hunn.
Roar Solheim (02.10.2008)
Uglerede
Hei.
Hvordan ser uglerede ut?
S. (02.10.2008)
Svar:
Uglene bygger ikke rede selv. Flere arter bruker gamle hakkespetthull eller fuglekasser, og de legger eggene rett på bunnen. I en fuglekasse bør det da være flis (stubbeflis) i bunnen. De uglene som hekker på bakken (jordugle, hubro, snøugle) sparker bare ut en grop i underlaget hvor de legger eggene. Lappugla bruker gjerne gamle kvistreir etter hønsehauk eller fjellvåk, mens hornugla hekker i gamle skjære- eller kråkereir i trær.
Roar Solheim (02.10.2008)
Hønsehauk på ferde
Hei.
Har hatt en hønsehauk som har tatt livet av storhanen vår. DEtte på nordsiden av Værøy, nest ytterste i Lofoten. Her er det åpent landskap og svært få trær.
Jeg har sett hønsehauk to ganger i mitt liv inkludert den jeg så i går, så jeg tror ikke det er så ofte de er her ute.
Hvor stor sjans er det for at de kommer tilbake? Jeg tør ikke slippe hønsene fritt ut igjen, og vil ikke sette de i bur heller.
R.J. (02.10.2008)
Svar:
Jeg tipper at dette sannsynligvis dreier seg om en ungfugl hønsehauk, kanskje en hunn (for de er størst). Etter din beskrivelse av stedet, så er det sannsynlig at dette er en årsunge som er på trekk eller vinteropphold. Da er det lite sannsynlig at du får besøk av hønsehauk blant hønene igjen. Men hvis hauken som tok hanen fikk spist av den og fløy avsted, så kan det hende at han oppsøker samlingen av "godbiter" på jakt etter en ny stek, hvis den holder seg i området i lengere tid. Hvis du har høns som får lov til å gå ute, er dessverre besøk av hønsehauk noe en bare må regne med. hJeg har selv hatt høns tidligere - de fikk gå ute når vi var hjemme, og ellers fikk de gå i en stor utegård med sveiset netting mot bakken (nedgravd for å stenge rev og grevling ute), samt skikkelig metallnetting i hele taket (kyllingnetting flettet sammen langs skjøtene). Luftegård med åpent tak, eller bærnot over, er ikke tilstrekkelig - da finner hauken fram før eller siden.
Roar Solheim (02.10.2008)
Havørn-observasjon
Hadde en observasjon av Havørn i går ettermiddag. Observasjonen ble gjort i Fossevatna Naturreservat i Lindås kommune, Hordaland.
Ettersom jeg nesten daglig har vært i dette området de siste 5 årene, og aldri sett Havørn tidligere, ble dette en spesiell opplevelse. Mulig jeg overrasket Havørnen, da jeg bare var ca. 30 meter fra den. Hvordan er trekkmønsteret for Havørn, og opptrer de alene eller i par?
Er de ellers stedsfaste, eller skifter de "beite" ofte?
Vet ikke om dette er en uvanlig observasjon, men området er et til tider nokså godt besøkt turområde, og som sagt har jeg ferdes i dette området ofte uten å observet Havørn tidligere.
O.L. (30.09.2008)
Svar:
Havørn er en art i framgang og med økt utbredelse. Den har vært fredet siden 1968 og vi har i dag en bestand på ca. 3500 par. Arten brer seg lengre og lengre sørover og innover i landet. Den hekker nå også i Danmark.
Ved å gå inn på www.artsobservasjoner.no kan jeg lese av observasjoner av tilsammen 12 individer i Lindås kommune hittil i år, mens det i Hordaland er plottet inn 136 observasjoner.
Havørnen danner livslange par og gjør sine første hekkeforsøk i 5-6 årsalderen. Fuglene kan bli rundt 30 år gamle. Når paret først har funnet et revir vil de bruke det hele livet. Men ørnene bruker store områder til matsøk, i tillegg vil det hele tiden være unge fugler og ikke-hekkende individ streifende omkring. Havørn kan derfor påtreffes hvor som helst, selv om kysten er dens mest naturlige element.
Hvis havørnen du så hadde mørk-brun stjert var det en ungfugl, var stjerten ensfarget hvit var det et voksent individ (minst 6 år gammel).Morten Ree (01.10.2008)
tær/klør hos høne
hvor mange tær har en høne
N.N (01.10.2008)
Svar:
Tre forover og en bakklo, totalt fire.
Morten Ree (01.10.2008)
Gjerdesmett
Opserverte en Gjerdesmett på hytta hos oss i Sørskjomen (sør for Narvik) i dag den 28.09.2008. Jeg har aldri sett den fuglen før, men den stjerten tilhører bare en slik. Er det en skjelden gjest her hos oss eller ?
K.A.B. (28.09.2008)
Svar:
I følge www.artsobservasjoner så er arten i år observert nord til Nordland (Bodø, Røst, Fauske, Vågan og Andøya).
Norsk Fugleatlas utgitt i 1994 viser at arten er funnet hekkende helt opp til like sør for Salangen i Troms (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=42&vis=kart).Morten Ree (01.10.2008)
ALBINO
Fins det av tiur
T. (27.09.2008)
Svar:
I følge Norges Fugler, Svein Haftorns store bokverk fra 1971, er det kjent atskillelige tilfeller av mer eller mindre hvite individer av tiur, dessuten en abnorm utfarging som følge av hormonforstyrrelser.
Morten Ree (01.10.2008)
hønsehauk
jeg vet at hønsehauken kan ta svartbak, men er dette snakk om hønsehauk hunnfugler eller kan de små hannene også ta svartbak. kan du fortele mg vilke rovfugler og ugler som hønsehauken er sterkere enn
N.N (26.09.2008)
Svar:
Hønsehauken er en stor rovfugl med kraftige klør beregnet på å ta store byttedyr, helt opp til hare og tiur. F.eks. har fjellvåk, som er nesten like stor som hønsehauk mye mindre klør, som er beregnet på å ta smågnagere.
Det er vel først og fremst hunnene, som er større og tyngre enn hannen, som kan ta svartbak.
Alle rovfugler og ugler unntatt kongeørn, havørn og hubro er svakere enn hønsehauken, og det er også funnet rovfugler og ugler blant byttedyrene hos hønsehauk, til og med store fiskeørnunger!Morten Ree (01.10.2008)
Mating av fugler
Hei
Jeg har lyst til å begynne å fore fuglene på hytta. Er det et problem for fuglene at foringen vil være sporadisk.
T.E. (29.09.2008)
Svar:
Egentlig ikke. De fleste fugler har alternativ tilgang på mat, og en forplass blir da et ekstra pluss i hverdagen. Du kan henge opp halve kokosnøtter, meiseboller o.l. som varer noe lenger enn frøforing, da har fuglene mat også etter at du har reist fra hytta.
Roar Solheim (01.10.2008)
Fuglesang
Jeg vet at det bare er noen grupper av fugler som synger, men hvorfor er det noen som synger i det hele tatt? Er det ikke veldig energikrevende? Og hvorfor trenger de å synge når alle de andre fuglene ikke trenger det?
I.E. (01.10.2008)
Svar:
Så godt som alle fugler "synger", dvs de lager lyd som har den samme funksjonen, nemlig å kommunisere et budskap til artsfrender. Selv om vi mennesker ikke kaller kråke- og skjærelyder eller måkelyder for den saks skyld for sang, så har disse fuglenes lyder samme funksjon som sangen til en svarttrost, kjøttmeis eller nattergal. Fuglene har ulike typer lyder. Småfuglenes "sang" skal markere fuglens territorium, lokke til seg en make, og fortelle naboer om territorieeierens vitalitet. I tillegg har fugl blant annet lokke- og varsellyder. Sang og rop er energikrevende, så alle fugler gir fra seg lyd for å oppnå noe gjennom å bringe informasjon til artsfrender.
Roar Solheim (01.10.2008)
Hva slags fugl er dette?
Hei!
Hva slags fugl har jeg tatt bilde av?
Bildet er tatt ved kysten i Sandefjord
T. (28.09.2008)
Svar:
Dette er tydelig en musvåk. De er nok på trekk nå, fra Norge mot sydligere trakter, og langs kysten av Sandefjord vil du lett se disse fuglene nå om høsten.
Roar Solheim (28.09.2008)
Hva slags fugl er dette?
Det kom en flokk av disse i går og slo seg ned på plenen før de tok seg en tur opp i epletreet vårt. Jeg har forsøkt å finne den i fuglebøker og på nettet, men klarer ikke å finne samme fargekombinasjon.
U.B. (28.09.2008)
Svar:
Dette er en stær i vinterdrakt, sannsynligvis en ungfugl fra i år som nesten er ferdig med skifte til vinterdrakten.
Roar Solheim (28.09.2008)
Kongeørn
Hei! I helga var vi på hytta, Vinje kommune i Telemark, nærmere bestemt Langeidvatn. Da vi var på tur i fjellet så vi denne fugelen som sees på bildet. Er det en kongeørn?
Vennlig hilsen Sissel Rasmussen
N.N (28.09.2008)
Svar:
RS: Det er ikke helt lett å se alle kjennetegn, for bildet blir svært uskarpt når det forstørres opp. Jeg mstenker likevel at dette er en fjellvåk. Vingene er litt for brede i forhold til lengden for at dette skal være kongeørn. Fuglen har mer typisk våke-profil.
FF: Jeg har forstørret bildet, og kan se at bildet faktisk viser en ung havørn.Roar Solheim og Frode Falkenberg (28.09.2008)
fugler
navnet på 3 fugler som lever ved innsjøene våre og bilder av dem
K. (25.09.2008)
Svar:
Tre eksempler kan være gråhegre, toppand og strandsnipe. Bilder på: http://cyberbirding.no/photo/a_cinerea_03.php, http://cyberbirding.no/photo/a_fuligula_03.php og http://cyberbirding.no/photo/a_hypoleucos_01.php.
Frode Falkenberg (26.09.2008)