Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 630 til 46 654 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
hei
hvorfor flyr fuglene i store flokker
N.N (15.10.2008)
Svar:
Det er oftest under trekket vår og høst at man kan se store flokker med fugl. Det å være mange gjør at fuglene får det lettere når de flyr, de skifter på hvem som ligger først og flere arter danner en plogform eller en rekke slik at luftmotstanden blir mindre. Dessuten er fugler i flokk mer bekyttet mot rovfugl, ettersom de lett skaper forvirring for en jaktende rovfugl, i tillegg til at de har lettere for å oppdage rovfuglen når de er mange, slik at de får varslet de andre.
Morten Ree (01.11.2008)
Lurer
Har spania en narsonaldfugl vis dem har hva er det?
E. (10.10.2008)
Svar:
Spania har ikke valgt noen nasjonalfugl.
Morten Ree (01.11.2008)
Løvmeis eller granmeis
hei fra Telemark , jeg er så i tvil om dette er GRANMEIS eller LØVMEISER ? eller har jeg besøk av begge arter på mitt fuglebrett ?
noen har strupeflekk andre ikke,er det forskjell på hannen og hunnen ? Det er mange av disse på fuglebrettet
F.D. (30.10.2008)
Svar:
Dette ser ut til å være løvmeis. På bilde A har fuglen tydelig grønngrå vinger, ikke blågrå som granmeisen. Strupeflekken er i tillegg liten. Den er mindre hos løvmeis enn hos granmeis, og disse ser løvmeisaktige ut. Granmeisen har ofte hvitt utfan på håndsvingfjærene. Når vingen er sammenlagt, skaper det et inntrykk av at vingen har et hvitt parti. Dette mangler hos løvmeis, og det ser også ut til å mangle på fuglene på disse bildene.
Roar Solheim (30.10.2008)
Falk jakter ravn
Tok i september en morsom billed sekvens på fire digitale fotografier hvor Falcon Periginus angriper ravn.
Er det vanlig at falken angriper på denne måten?
Hadde kanskje flaks, men jeg fikk også tatt bilde av 7 av de 11 ravnene (de fleste med et stort vingespenn.
Jeg vet ikke om det er sjeldne bilder, men legger de ved.
F.A.H. (30.10.2008)
Svar:
Det bildet du har lagt inn her, er hverken av falk eller ravn, men derimot av en ung kongeørn. De hvite feltene under vingene avslører den, likeledes lys stjert med mørkt ytre tverrbånd.
Roar Solheim (30.10.2008)
hei
hvor finner jeg en liste over trekkfugler i norge
N.N (15.10.2008)
Svar:
Det er vel ikke noen liste tilgjengelig med oversikt over våre trekkfugler. Mange av våre hekkefugler har et sammensatt mønster hvor noen prøver å overvintre mens andre trekker ut. Andre er typiske streiffugler, mens det sier seg selv at arter som lever utelukkende av insekter så må de trekke til varmere strøk.
Hvis du går inn på nedenstående link fra Norsk Fugleatlas så vil du få en beskrivelse av hver enkelt fugl og om de er stand-, streif- eller trekkfugl.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (30.10.2008)
Afrikas største gribb?
Hvilke er Afrikas største gribb?
K.B. (25.10.2008)
Svar:
Blant de rent/overveiende afrikanske artene er kappgribb og øregribb størst. Lammegribben, som også finnes i Europa og Asia, hevder seg også bra. Og både gåsegribb og munkegribb, som i hovedsak er vintergjester til Afrika (bortsett fra gåsegribben i NV) blir tyngre enn kappgribb/øregribb; munkegribben oppnår dessuten det største vingespennet av alle gribbarter.
Nedenfor er en oversikt:
Navn Vingespenn Vekt
Lammegribb 250-282 cm 4500-7100 g
Gåsegribb 240-280 cm 6000-11.000 g
Kappgribb 255 cm 7070-10.900 g
Munkegribb 250-295 cm 7000-12.500 g
Øregribb 280 cm 5400-9400 gPer Ole Syvertsen og Morten Ree (30.10.2008)
oter
hei
lurte på om dere kunne hjelpe meg med hva oteren blir spist av
O. (16.10.2008)
Svar:
Oteren er et forholdsvis stort dyr og har også få fiender. Dessuten oppholder deg seg ofte i vann og vil dermed være vanskelig tilgjenglig for rovdyr.
Oteren oppholder seg en god del på isen vinterstid og legger også ut på vandringer mellom forskjellige vassdrag. I slike tilfeller vil nok kongeørn, gaupe og jerv kunne utgjøre en viss trussel.Morten Ree (30.10.2008)
Fossekallen
Hvorfor er Fossekallen Norges nasjonalfugl?
J. (09.10.2008)
Svar:
Fossekallen ble valgt til Norges nasjonalfugl den 4. mai 1963. Valget skjedde ved at NRK Radio i samarbeid med og på initiativ av ornitologer laget fem radioprogrammer våren 1963, hvor de ba lytterne om å sende inn begrunnede forslag på fugler som de mente benevnelsen nasjonalfugl.
Det kom inn tilsammen 4 819 brev/stemmer på i alt 58 forskjellige arter. Av disse fikk fossekallen flest stemmer, 1 182. Fiskemåke, storfugl, orrfugl, kjøttmeis, havørn, fjellrype, linerle, gråspurv, kongeørn og dompap fulgte på de neste plassene.Morten Ree (30.10.2008)
Strutesfugl
Hvilken strutsefugl, som kan veie opp mot 100 kg, har et livsfarlig våpen i den lange, knivskarpe onnertåa?
S.G. (24.10.2008)
Svar:
Struts (Struthio camelus) er verdens tyngste fugl og hannene kan bli mellom 100-150 kg tung og har en høyde på litt i overkant av 2 m.
Strutsen er normalt fredelig, men man bør i høyeste grad ha respekt for arten. I Afrika er det årlig 1-2 dødsfall pga. angrep av struts. Den både hakker og sparker når den forsvarer seg.Morten Ree (29.10.2008)
Hvilken fugl har jeg sett?
Søndag 12.10. i år var jeg på Gålå, Gudbrandsdalen, på ca. 1000 meters høyde. Da så jeg en fugl på størrelse med en trost. Den var blå og rustrød. Den hadde stort mørkeblått hode med fjær, kanskje heller dun, på hodet. Mørkeblå overkropp og vinger, rustrød hale og noe rust under vingene eller på kroppen. (Litt vanskelig å se i farten). Den virket nygjerrig på meg, og vi hadde en liten "samtale" sammen. Den hadde flere lyder, ikke så lange strofer, så det var mulig å herme. Prøvde å finne den i en fuglebok, men fant den ikke. Liknet litt på en liten blå fugl på størrelse som en rødstrupe. Hvilken fugl har jeg sett? Den var utrolig vakker! Mannen forslår en rømt fugl fra bur!
E.R. (15.10.2008)
Svar:
Din beskrivelse ligner på at du har sett en rødstjert, hann.
Morten Ree (29.10.2008)
Trekryper
Denne fuglen fløy på vinduet og ble litt ør. Har ikke sett denne før. Jeg tror det er en trekryper. Har funnet ut at det finnes to typer trekrypere. Hvilken er dette?
Jeg tror det gikk bra med denne.(prøver å få med bilde denne gang.(
M.G.A. (20.10.2008)
Svar:
Dette er en trekryper, og den finnes kun som en art hos oss. Kortklo-trekryperen hekker i Europa opp til Danmark.
Trekryperen er en liten og ofte lite synlig fugl, men på vinteren streifer den ofte sammen med meiseflokker og kan også besøke foringsplasser.Morten Ree (29.10.2008)
Hakkespett til bry
Hei, min svigermor er plaget med en hakkespett som hele tiden driver å hakke på ytterveggen på huset hennes. Hun har forsøkt å henge opp forskjellige uroer/fugleskremsler, men hakkespetten blir borte bare en liten stund, så er den tilbake igjen. Har dere noe råd om hva vi skal gjøre for å få hakkespetten til å finne seg et tre å hakke på i stede
B.V.I. (23.10.2008)
Svar:
Se svar på spørsmål litt ned på siden, eller søk på "hakkespettskader" i søkefeltet.
Du kan også gå inn på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (29.10.2008)
hubro
kan en hubro ta de to ørnene
vet at kongeørnen har problemer med å løfte noe som veier over 5 kg
og at hubro har letet med en nydrept voksen rødrev,
N.N (12.10.2008)
Svar:
Hubroen kan nok ikke ta hverken havørn eller kongeørn. Det er også svært sjelden noen konfrontasjon mellom disse artene, men kongeørna kan nok være en fare for hubro i visse tilfeller. Dessuten vet vi at havørn i sjeldne tilfeller har tatt hubrounger.
Morten Ree (29.10.2008)
fossekall
Hvor mange unger kan en fossekall få?
M. (21.10.2008)
Svar:
Fossekallen legger vanligvis 5 egg, men det er funnet alt fra 4 til 8 egg hos vår nasjonalfugl.
Morten Ree (29.10.2008)
hakkespett
først kan jeg fortelle at jeg har ett problem med en hakkespett som hakker på husveggen der jeg bor,og det jeg lurer på er om det er noe jeg kan gjøre for å forhindre dette.da det er liten vits å skifte ut panelbord hvis den bare kommer tilbake neste år
L.M. (22.10.2008)
Svar:
At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører insekter på innsiden.
I Sverige har man funnet ut at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.
Hvis den hevder territorium vil hakkespetten forsøke å finne plasser med god klang og høy lyd. Å sette opp fuglekasser rundt om på tomten kan lokke hakkespetten til å hakke på dem, da det gir en hul og høy lyd. Når det gjelder størrelsen på kassene anbefales stærkasser (30cm vegger, 15 cm. bredde, hull 5 cm.). Man kan også finne et tørrtre (evt. avbarket stamme) og sage ned og plassere i utkanten av eiendommen slik at den kan markere sitt område fra denne. Gjerne slå på en blikkplate på toppen, for å gi økt lydfrekvens.
Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (29.10.2008)
havfugler
Hva heter store fugler som flyr etter båter på havet. Ikke i Norge
U.R. (09.10.2008)
Svar:
De heter albatross og det finnes 14 forskjellige arter av disse fuglene. Albatrossene hører til på den sørlige halvkule. Noen få krysser av og til ekvator, og blir streifende omkring i havområdene på nordlige halvkule.
De er helt avhengig av vind for å fly, og rundt ekvator er det så spesielle vindforhold, for ikke å si mangel på vind, som gjør det vanskelig å krysse. Derfor blir de aller fleste av de som kommer over her nord flygende rundt som noen enstøinger hele livet. De slår seg oftest sammen med havsuler og blir såkalte "sulekonge" i disse koloniene.
Albatrossene, som tihører slekten stormfugler, har lange og smale vinger, og vandrealbatrossen har fugleverdens største vingespenn, opp til 3,5 m. De er utmerkede flyvere og kan ved å utnytte vindforholdene seile i timevis uten vingeslag. De lever sitt liv på havet og tilbringer 95% av sin levetid der, det meste av tiden i luften. I løpet av ett år flyr den en lengde tilsvarende 3 ganger rundt jorda målt ved ekvator. Den er i land kun når det er hekkesesong, enkelte arter hekker kun annethvert år.Morten Ree (29.10.2008)
fugler
hva kaller man fugler som drar til varmere land enn Norge om vinteren?
A. (22.10.2008)
Svar:
De kalles for trekkfugler, mens de som er hos oss hele året kalles standfugler.
Noen har betegnelsen "streiffugler". De streifer rundt i store områder, ofte både i Sverige og Norge på jakt etter føde. Dette er ofte de som lever av frø fra trærne, og de leter opp områder med gode "frøår".Morten Ree (29.10.2008)
Nøttekråke
Tirsdag observerte jeg nøttekråke i Trondheim. Er det sjeldent? Jeg har ikke sett den før.
Mari Anne Oust
93060849
iv-ous@online.no
M.A.O. (09.10.2008)
Svar:
Nøttekråke hekker i Norge spredt rundt Oslofjorden, Sørlandet og opp til Sogn og Fjordane. Den er knyttet til hasselforekomster og er en sky fugl.
I enkelte år svikter frøsettingen på sibirfuru i de store skogene i Sibir og Uralområdet og dette fører til stor utvandring av den SIBIRSKE nøttekråka, som er lik "vår" nøttekråke, men har smalere og lengre nebb. Den er dessuten ikke sky og forsiktig som nøttekråka sørpå, og opptrer i store antall i hager og parker hvor det først og fremst er plantet sembrafuru.
Etter siste større innvandring til Norge i 1995 så finnes det fortsatt igjen fugler i blant annet områdene rundt Trondheim. Det er også stor sannsynlighet for at arten hekker i Trondheimsområdet (minimum 100 par).
Nøttekråke observeres også jevnlig i Gauldal og Orkdal. Siste store invasjon før 1995 var i 1968.
Men selv om det i Norge i dag er plantet en god del sembra, så er ikke dette nok til å gjøre området til et interessant hekkeområde. Arten livnærer seg også av andre frø- og bærplanter, og sannsynligvis er granfrø en viktig næring.
Historisk sett så har det sikkert vært innvandringer med noen tiårs mellomrom gjennom all tid. Hvorfor vi da ikke har en fast hekkebestand av arten kan man spekulere på, men kanskje vil det ved totalsvikt av frø et år føre til masseutvandring, sannsynligvis mot øst hvor arten opprinnelig har sitt tilhold, og dermed er den borte som hekkefugl like plutselig som den kom. Hvem vet??
Les mer om nøttekråka fram til 1995 på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131
samt litt om de nye østlige hekkefuglene på http://cyberbirding.uib.no/photo/n_caryocatactes_02.phpMorten Ree (29.10.2008)
Jaktekspert
Hei.
Fikk studert denne jakteksperten en stund i dag.
Den "hang" helt stille i luften over et jorde og stupte ned og fanget mus. På bildet sitter den i en tretopp og har en mus i klørne. Den er ca. 30 cm lang Er det mulig å se hvilken fugl det er?
J. (29.10.2008)
Svar:
Stilig bilde! Dette er en tårnfalk. Tårnfalk og fjellvåk er de eneste fuglene som regelmessig jakter ved å "henge" i lufta og speide etter mus på bakken. Bekke trekker ut av landet mot syd når snøen legger seg - da blir det for vanskelig for dem å jakte smågnagere. Fuglen på bildet ser ut til å være en hunn eller ungfugl; mest sannsynlig en årsunge.
Roar Solheim (29.10.2008)
Fugl som ikke kan lette fra land?
Hei, en gang jeg gikk forbi Ullevål Stadion var det en folkemengde rundt en fugl på parkeringsplassen. En mann sa det var en rase som ikke kunne lette fra land. Fuglen så helt fortapt ut og så ut som om den hadde kommet vekk fra flokken sin. En dame og jeg kjørte den i en pappeske opp til Sognsvann og da fløy den med en gang den kom utpå vannet. Finnes det fugler som kun kan lette fra vann?
K.S.O. (28.10.2008)
Svar:
Alkefugler som lomvi og alke har vanskeligheter med å lette fra flatt land. Det samme gjelder lommer og dykkere. Havhest som er avkreftet og som har blåst inn over land, kan også ha vanskeligheter med å klare å lette fra land. Dette kan ha vært havhest eller en alkefugl - de mest sannsynlige kandidatene.
Roar Solheim (29.10.2008)
Syk tiur
Hei
Bikkja kom med en død varm tiur under jakt, under vingene var den tydelig grønn i ledd og hud (betennelse?)
Hvor lang tid tar det før en fugl utvikler dette ved feks skadeskyting?
A. (27.10.2008)
Svar:
Ikke godt å si. Fuglen kan ha vært svekket, og dødd av infeksjonssykdom, men som du antyder kan det også være skadeskyting som er årsaken. Fuglen må obduseres før en kan si dette sikrere.
Roar Solheim (27.10.2008)
hvad er dette
bildet er taget i sarpsborg i dag Hvad er det for en fugel
P.M.D. (27.10.2008)
Svar:
Dette er en grønnspett. Den søker ofte næring (maur) på bakken. Det kan se ut som at det er litt rødt i den svarte skjeggstripa på fuglen, da er det en hann.
Roar Solheim (27.10.2008)
Hvordan finner man plasser for tiurleik?
Jeg er interessert i å dra på tiurleik, men har ikke funnet et passende sted. Hvor finner man ut om disse "hemmelige" spillplassene? Setter stor pris på tips i området Bærum og oslo (Krokskogen-Nordmarka)
O.T. (23.10.2008)
Svar:
Kjenner ikke konkrete steder. Du må gå ut på snøføre og lete etter spor fra spillaktivitetene. Prøv koller og nordvendte lier med blanding av furu- og granskog. Tiurene er allerede nede og spiller litt i januar-februar, så alt da kan du lete etter leikplassene. Det finnes flere gode storfuglbøker som beskriver hvordan leikplassene kan se ut - gå og søk etter disse bøkene på biblioteket.
Roar Solheim (27.10.2008)
Gjerdesmett 27/10.
Hei. fant idag en gjerdesmett på gulvet som min katt hadde tatt. Han hadde ingen skader,annet enn at stjerten var helt borte. og den var veldig redd. Jeg satte den nedi en kasse en stund for å se om den kom seg.Etter en stun gikk jeg ut og prøvde å slippe den fri,men den greier bare å fly noen meter i gangen og faller så bare på bakken igjen. Prøvde noen ganger uten hell...skyldes dette stjerten er borte? Det er en veldig liten fuggel. max 6 cm...hilsen Heidi.
H. (26.10.2008)
Svar:
Nei, fuglen kan godt klare seg uten stjerten til det vokser ut nye fjær. Men den kan ha fått indre skader fra kattas klør eller tenner - det er vanskelig for deg å oppdage. Du må bare la den sitte i en eske eller et bur noen dager. Prøv å gi den vann og litt fine brødsmuler eller oppsmuldret meisebollefett.
Roar Solheim (27.10.2008)
Strutser
strutsearter.
En liten struts som det er umulig å finne navnet på. navnet er på seks boksrtaver. hjelp
N.N (27.10.2008)
Svar:
Prøv Kasuar - den er australsk.
En av artene heter hjelmkasuar, og er ikke å spøke med hvis den har unger nær deg!Roar Solheim (27.10.2008)