Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 566 til 46 590 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Stjertmeis
Hei! Jeg har veldig lyst til å studere og fotografere stjertmeisen, og lurer på i hva slags vegetasjon jeg kan treffe på den. Jeg bor i Kristiansand.
J.O. (11.11.2008)
Svar:
Stjertmeisen holder til i løvskog og blandingsskog, gjerne nær kulturmark. De tetteste bestandene finnes nok i storstammet løvskog ved kysten. Den er mer vanlig i lavlandet enn i fjellskogen, men i sistnevnte kan man også treffe på et og annet par.
Stjertmeisen er ikke uvanlig rundt Kristiansand, selv om du ikke ser den hver dag. Lytt etter de typiske lydene: smrrr smrrr smrrr - høres de ut.Magne Myklebust og Roar Solheim (11.11.2008)
Fuglekasse til and
Hei!
jeg lurte på hvordan man
bygger fuglekasse til ender?
Håper du svarer!
G. (09.11.2008)
Svar:
Gå inn på NOF´s hjemmeside og finn Fuglevennens hefte nr 2 fra 2006: http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/4731c7c90f034/fvh06.pdf
Der er det tegninger og beskrivelser av hvordan du lager fuglekasser for ender. Lykke til!Roar Solheim (09.11.2008)
Spurveugle i kasse?
Sjekket ved en tilfeldighet en kasse i går da jeg noe overaskende oppdaget at det lå 2 mus + 1 død blåmeis oppi kassen. Kassen er en litt stor kjøttmeiskasse med ca 5 cm stort hull. Tenkte da at dette måtte være spurveugle som hadde lagret mat i kassen. Har aldri sett spurveugle før og tror ikke den er særlig vanlig i Sandnes/Stavanger område. Kan det hende at denne kan hekke i område? Sjekket kassen i dag og da var det bare en mus igjen, men mye fjørrester i kassen. Spiser Spurveuglen maten den lagrer fortløpende? Har veldig lyst å se uglen og lurer på om når det er størst sannsynlighet for meg å se den? Sjekket kassen i lysningen i dag tidlig og spilte også av lys uten resultat.
S. (09.11.2008)
Svar:
Du har nok fått besøk av en spurveugle. Den er ikke vanlig så langt vest, men dukker av og til opp ved invasjoner. I høst har det vært en del spurveugler på vandring. Det er lite sannsynlig at du vil få den hekkende ved Stavanger. Spurveugla henter trolig mat fra lagrene når som helst på dagen. Vanligvis lagrer den byttedyr i kasser etter at det har blitt frost. Hvis den er på jakt, og mislykkes, kan den fly til ett av lagrene og hente seg et byttedyr der. Ofte bringer spurveugla med seg slike byttedyr til litt større kasser hvor den sitter og fortærer dem. Hvis det er mye mus eller småfugl å få tak i, kan spurveugla lagre 100-200 byttedyr i en kasse!
Roar Solheim (09.11.2008)
Hvilken fugl er dette?
Jeg fotograferte en liten andelignene fugl i dag, men greier ikke å finne ut hvilken det er. Den er på størrelse med havelle og dykket ofte ned i sjøen. ble borte ca et halvt minutt hver gang. Fuglen var alene på kysten i Rogaland.
R. (07.11.2008)
Svar:
Dette er en kvinand, og det ser ut til å være en ung hann i ferd med å skifte fra ungfugldrakt til voksen drakt.
Roar Solheim (07.11.2008)
Nattaktiv fugl
Den senere tid har vi hørt en fuglelyd vi aldri tidligere har hørt. Siden det er alltid er mørkt når den høres, har vi ikke sett fuglen.
Lyden er kraftig, så vi tror vel det er en ganske stor fugl.
Litt vanskelig å beskrive en lyd, men det er en sammenhengende, lang lyd som stiger i "toneart" og styrke.
Har søkt på uglelåter, men finner ingen som ligner.
Vi bor ved skog og ganske vill natur ca.300 m.o.h.
Men den er nært hus når vi gjerne våkner av dette "skriket".
Har du noe tips om hvilke fuglearter vi kan søke blandt?
Skulle så gjerne vite hvilken "fremling" som har funnet veien hit.
Hilsen Sigrid (50+)
N.N (23.10.2008)
Svar:
Fuglelyder nattestid nå på senhøsten vil nok som regel være kattugle. På denne tid av året er det mye ungfugl som streifer rundt i terrenget, ettersom de voksne fuglene nå jager ut sine unger fra territoriet. Dermed er det alltid mye lydaktivitet å registrere hos kattugle på høsten og frem mot jul.
Da høres hannens karekteriske rop, "hoo- ho-o-o-o-o-ooo" eller "hoooo", samt hunnens skarpe "ki-vitt" samt varselropene "vipp-vipp-vepp". I tillegg kan ungene lage noen uferdige lyder som ligner hunnens.Morten Ree (06.11.2008)
Gjennomsnittlig vekt
Hei
Hva er gjennomsnittlig vekt på storskarv, ærfugl, stokkand og kvinand.
K.I. (08.10.2008)
Svar:
Storskarv: hanner, 3200-3250 gram, hunner, 2205-3590 gram.
Ærfugl:hanner, 2130-2675 gram, hunner, 1630-2250 gram.
Stokkand:hanner, 840-1380 gram, hunner, 775-1120 gram.
Kvinand:hanner, 620-1245 gram, hunner, 495-796 gram.
Vekten varierer litt etter årstid, kjønn og alder. For storskarv var grunnlaget svært marginalt.Morten Ree (05.11.2008)
Spørsmål:
hei lurer på hvor i verden lundefuglen holde til, hva hoved næringskilden er i de ulike områdene er?
bestanden er på vei opp, er den ikke?
hvor kan jeg finne noen tall på bestandene i ulike år som jeg kan bruke i diagramm?
N.N (07.10.2008)
Svar:
Bortsett fra i hekketiden hvor lundene oppsøker fuglefjell langs kysten fra Møre til Finnmark, så lever lundefuglen på spredt utover i store havområder. Norskmerkede fugler er funnet i havområdene utenfor Færøyene, Island, Vest-Grønland og Newfoundland. Men de fleste er funnet utenfor kysten av De Britiske øyer og Norge. Dessuten er det svært mye lunde i Barantshavet på vinteren.
Lundene har de aller fleste steder langs kysten hatt betydelig tilbakegang, f.eks. var bestanden på Røst 1,5 millioner par rundt i slutten av 1970-årene, mens den i dag er i underkant av 500 000 par. Men dette er tross alt en stigning på ca. 100000 fra 2003.
Lundene lever av diverse småfisk og yngel.
Les om sjøfuglforsknig her:
http://www.seapop.no/
Les mer om lunde i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4752Morten Ree (05.11.2008)
fasan i nord-trøndelag
i starten av oktober månden skøyt jeg en hu fasan som var merket nord for steinkjer. Jeg er en vant jeger som bruker høstn i skogen, men har aldri vært borti denne fugelen her og trodde heller ikke at den kunne være så langt nord. Har noen av derre noen god forklaring på dette?
G. (04.11.2008)
Svar:
Fuglen er satt ut, sannsynligvis med det mål for øye å få mer jaktbart vilt. Fasan forekommer ikke naturlig i Norge, og jevnlige utsettinger er nødvendig for at arten skal klare å opprettholde en bestand hos oss. På Tautra i Nord-Trøndelag er det gjort reirfunn av arten, det settes ut fasan jevnlig der.
Dersom det står en adresse på merket (ringen) bør du ta kontakt med adressaten.Magne Myklebust (05.11.2008)
Hva er dette.Se bilde.
I forige uke la jeg ut et bilde av en fugl som fløy på mitt vindu på foto.no.Fikk tilbakemeldin fra en fyr som spurte meg litt av denne fuglen.Jeg hadde ikke peiling,men jeg sendte han et nytt bilde om denne fugelen, som jeg kaldte krabatten.Fikk til svar at det var en Dvergfluesnapper,og at det hadde Ornitologisk interesse og var sjelden i Norge.Denne uken la jeg ut to nye bilder av denne fuglepå foto.no, som jeg nå kaller Dvergfluesnapper eller?Da får jeg mail fra en anen persjon om at dette ikkr er en Dvergfluesnapper.Kan dere hjelpe meg.(Har tre bilder på foto.no )
Mvh.
Bjørn Ivar Maridal
B.I.M. (07.10.2008)
Svar:
Dette er nok en hagesanger. Denne arten har strengt tatt ikke så mange tydelige drakt-karakterer, men den grå halssiden bak de gulbrune øredekkerne er et av få kjennetegn.
Magne Myklebust (05.11.2008)
Svaler
Var en uke på Mallorca i slutten av september, og la merke til at det var mye svaler (låvesvaler?) som fløy rundt tretoppene en regndag. Lurer på Mallorca ligger i trekkruten til svalene, eller om de kanskje overvintrer på Mallorca
T.I. (05.10.2008)
Svar:
Låvesvalene trekker til det sørlige Afrika om vinteren. Mallorca ligger i trekkruta for arten, men den er også hekkefugl der.
Magne Myklebust (05.11.2008)
Skadet hauk
Finnes det noen i Vestfold som tar seg av en hauk ,tror det er en stor spurvehauk evt en hønsehauk. Den har for en time siden flydd i stuevinduet mitt og har brukket vingen,bl.a.
Den sitter utenfor og blunker med øia.
A.B.(.N. (04.11.2008)
Svar:
Kan du få tak i hauken og sette den i en pappeske? Ring til Terje Axelsen; 33 33 77 71 - kanskje han kan hjelpe deg. Han er ornitolog og politimann.
Roar Solheim (04.11.2008)
Kvinandeholker
Vi satte opp andeholker i nærheten av skolen i vår. Vi sjekka etter noen uker, og det var egg i flere av holkene, og i den ene lå ei kvinand og ruga. I høst sjekka vi igjen, og da viste det seg at det lå masse uklekka egg igjen i alle kassene. Hva kan ha skjedd?
C. (04.11.2008)
Svar:
Kvinendene legger ofte egg i hverandres reirhull, dvs flere forskjellige hunner kan verpe i samme reir. På denne måten sprer en hunn eggene sine i flere reir, og hvis ett eller flere reir blir tatt av mår, så har i det minste NOEN av hennes unger mulighet til å overleve. Men dersom det er stor forskjell på leggetid, så kan enkelte egg bli liggende igjen uklekt fordi de har blitt ruget for kort tid. Hvis mange hunner legger egg i en og samme kasse, kan det ende med at ingen vil ruge, og 20-25 egg blir liggende forlatt.
Roar Solheim (04.11.2008)
hvilken fugl er dette
Hei
tok bilde av 7 fugler som fløy i lag.lurer jo på hvilken fugl dette er?
C.O. (03.11.2008)
Svar:
Dette er en flokk med sidensvans. Nå om høsten flyr de omkring i flokker og leter etter bærbusker, gamle epler eller andre frukter som de kan spise.
Roar Solheim (03.11.2008)
liten fugl
hei bor helt i fjorden i hardanger og ser en veldig liten fugl med halefjærene rett opp som holder seg mye i kant av vann, den er den minste jeg har sett, men den ligner ikke på den som dere kaller fuglekonge eller noe sånt,og ser den aldrig med en partner?den er litt brunlig,hva tror du det kan være??
R. (03.11.2008)
Svar:
Det høres ut til at du har sett en gjerdesmett. Den er brunspraglete, og den korte stjerten peker oftest rett opp. Den smetter omkring i busker og kratt, steingjerder, og gjerne nede i fjæra langs kysten. Bekkedaler liker den også veldig godt.
Roar Solheim (03.11.2008)
grå gås
hvor mange fjær har en grå gås? går d an å finne ut om det ?
H.P. (13.10.2008)
Svar:
Den fuglen som har gjennomsnittelig flest fjær på kroppen sies å være dvergsvanen, med et antall av 25000. Det kan derfor være naturlig å anta et en grågås kan ha ca. 20000 fjær.
Morten Ree (02.11.2008)
Tilbakemelding svar
Hei og takk for svar.
Fikk svar fra deg i dag ang. en ukjent fugl på brettet. Du mente det var en munk. Etter å ha sett på bilder på nett, javisst det er definitivt en munk -hann. Vi har aldri sett en munk før. Observasjonen er gjordt hjemme, 1 mil nord for Narvik. I følge fugleboka er vel dette i grenseland for utbredelse, og den burde i alle fall være dradd til andre breddegrader nå, eller er det de milde vintrene også her nord som gjør at de er her enda, og kanskje blir her.
J.K.H. (02.11.2008)
Svar:
Dette kan være en fugl som har flydd i feil retning, f. eks. fra Finland eller fra Nord-Sverige, og har havnet ute ved Norskekysten. Milde vintre kan bidra til at de kan overvintre. Det samme kan mye fuglebrettmat hjelpe til med.
Roar Solheim (02.11.2008)
Hva er dette?
Kom hjem med nyfanget rype og oppdaget noen ekle kryp i fjærene. Disse er ca tre millimeter lange og ca to brede, har todelt kropp med en klar bakdel, er svært tynn/ flat. Beveger seg raskt inn i fjærene og er vanskelige å få tak på. Kan minne om veggdyr av utseende men ser ikke ut til å ha "tarm" som vi har inntrykk av at veggdyr har. Noen ide om art eller navn? Vil de bite meg? Ligger nå i frysen.
mvh
Øystein
Ø.L. (02.11.2008)
Svar:
Du har oppdaget lusfluer - vanlige parasitter på de fleste fugler. De er ikke skadelige for mennesker, men svært irriterende. De kan fly opp fra en fugl, og lande i hår (eller skjegg). Da kan de fare omkring som en litehn satellitt, og være svært vanskelige å få fatt i! Får du tak i dem, må du knuse dem med neglene - de er svært harde og du klarer ikke å klemme dem ihjel bare med fingrene! Legger du den døde rypa i fryseboksen, så dør lusfluene. Fuglefolk som fanger og ringmerker fugl, er godt kjent med disse krypene!
Roar Solheim (02.11.2008)
Hagesanger
I dag, 1. nov. så jeg en flokk på ca 20 fugler i bærbuskene i hagen i Molde. jeg har aldri lagt merke til denne fuglen her før, og så av informasjonen på siden her at de overvintrer i Vest-Afrika. Kan de overvintre her nord eller vil de rekke ned til Afrika før vinteren kommer for fullt?
E.S. (01.11.2008)
Svar:
Dette er definitivt ikke hagesangere. De prøver aldri å overvintre, og når du ser dem om sommeren, så er det aldri mange sammen. Hagesangeren forsvinner fra Norge i løpet av august. Du kan kanskje ha sett en flokk grønnfink - de kan være grågrønne lik hagesangeren i farge, spiser bær og ferdes i flokk. En annen flokklevende bærspiser som dukker opp nå, er sidensvans, men den er på størrelse med stær, og betydelig større enn hagesanger.
Roar Solheim (02.11.2008)
Ny fugl på brettet
Div. oppslagsverk og fuglebøker til tross, denne klarer vi ikke. Vi er ivrige på å fore om vinteren, så vi får mye besøk av sulte fugler. Den var litt mindre enn en kjøttmeis. Spist nebb, sort kalott på hode som strekker seg fra overkanten av nebbet og under øynene og bak på hode. Mørke grå vinger og rygg, mellomgrått bryst og buk. Ingen tegninger, eller innslag av andre farger.
J.K.H. (02.11.2008)
Svar:
Det høres ut til at dere har besøk av en munk hann. Denne sangeren spiser bær om høsten og vinteren, og noen få prøver seg på å overvintre i Norge. De kan gjerne dukke opp på fuglebrett.
Roar Solheim (02.11.2008)
Hva slags fugl er dette?
Hei! Håper noen kan hjelpe meg.
Naboen min fant denne døde fuglen på verandaen, og tok den med til meg for å finne ut hva det er. Jeg har aldri sett noe slikt før!
Den er ca. 15 cm lang, har kort stjert og "rovdyrnebb". Brunspettete på oversiden og hvit under.
Er det en knøttliten rovfugl, kanskje en ungfugl?
Håper på svar,
Fuglekikker.
M. (02.11.2008)
Svar:
Dette er en spurveugle - den minste ugla i Norge. Det er faktisk en del spurveugler i bevegelse i høst, og det har vært flere som har flydd på vinduer.
Roar Solheim (02.11.2008)
Spørsmål:
blåmeis engelsk
N.N (30.10.2008)
Svar:
Blue tit.
Se norske, engelske og latinske navn på alle verdens fugler på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/Morten Ree (01.11.2008)
Er rottegift skadelig for fugler
Lurer på å legge ut rotte og musegift rundt huset. Det er masse småfugler som smetter inn i garasjen og inni vedstablene på jakt etter mat. Vil disse spise av rotte og musegift?
L. (30.10.2008)
Svar:
Hvis fuglene skal komme på å spise av rottegift så vil de dø. Jeg vet at dette har forekommet blant kråkefugl. Jeg vet ikke om våre frøspisende meiser og spurv vil prøve å "smake" på dette. Men giften må helst legges skjult, helst inne i garasjen. Har du en liten rør-bit kan det legges inne i den, evt. legge det langs en vegg og reise opp en plate som skjuler giften.
Morten Ree (01.11.2008)
hei
hvorfor flyr fuglene i store flokker
N.N (15.10.2008)
Svar:
Det er oftest under trekket vår og høst at man kan se store flokker med fugl. Det å være mange gjør at fuglene får det lettere når de flyr, de skifter på hvem som ligger først og flere arter danner en plogform eller en rekke slik at luftmotstanden blir mindre. Dessuten er fugler i flokk mer bekyttet mot rovfugl, ettersom de lett skaper forvirring for en jaktende rovfugl, i tillegg til at de har lettere for å oppdage rovfuglen når de er mange, slik at de får varslet de andre.
Morten Ree (01.11.2008)
Lurer
Har spania en narsonaldfugl vis dem har hva er det?
E. (10.10.2008)
Svar:
Spania har ikke valgt noen nasjonalfugl.
Morten Ree (01.11.2008)
Løvmeis eller granmeis
hei fra Telemark , jeg er så i tvil om dette er GRANMEIS eller LØVMEISER ? eller har jeg besøk av begge arter på mitt fuglebrett ?
noen har strupeflekk andre ikke,er det forskjell på hannen og hunnen ? Det er mange av disse på fuglebrettet
F.D. (30.10.2008)
Svar:
Dette ser ut til å være løvmeis. På bilde A har fuglen tydelig grønngrå vinger, ikke blågrå som granmeisen. Strupeflekken er i tillegg liten. Den er mindre hos løvmeis enn hos granmeis, og disse ser løvmeisaktige ut. Granmeisen har ofte hvitt utfan på håndsvingfjærene. Når vingen er sammenlagt, skaper det et inntrykk av at vingen har et hvitt parti. Dette mangler hos løvmeis, og det ser også ut til å mangle på fuglene på disse bildene.
Roar Solheim (30.10.2008)