Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 826 til 46 850 av totalt 50 200 spørsmål «forrige neste»
Ugle?
sendte nettopp inn forespørsel, men litt lite å gå på, kanskje? kan legge til at den er observert i Eidsvoll, i nærheten av Mjøsa. sittende midt på treet i en bjørk, observert 2 ganger i tåkete vær, her er det bonde land - ved en liten eng, små tre klynger, fløy ca 3-4m over bakken, kraftige vingeslag, mao:flakset ikke, gled langt gjennom luften. lange vinger som ender i en jevn spiss
A.K.L. (11.11.2008)
Svar:
Dette er litt lite å gå etter, men det kan tenkes at det er en hornuggle du har sett.
Roar Solheim (12.11.2008)
Spurveugle
Hei.
Jeg har noen spørsmål angående spurveugle.
Har denne høsten sett sikkert rundt 6-7 spurveugler på forskjellig steder rundt om her i Vestfold. Er dette en art som er på vei oppover? Tar den kun mus og fugler? Er det eventuelt andre smådyr den kan ta?
Har i fremtiden tenkt å sette opp en kattugle kasse og spurveugle kasse i nærheten av huset mitt. Gjør det noe om kassene henger 200-300m fra hverandre? Vil kattugla reagere på spurveugla i området, eller omvendt?
Håper på svar:)
Mvh Haak
H. (11.11.2008)
Svar:
Flott bilde! Kattugla og spurveugla vil neppe bry seg om hverandre hvis du setter kassene så langt fra hverandre som du anslår. For å få spurveugla i en kasse, må du lage en litt stor stærkasse, men fronten må være minst 6-7 cm tykk. Bor innflygingshullet svakt på skrå oppover, med va 4,5 cm diameter, slik at det blir som en "tunnell". Dette ser ut til å være hemmeligheten for å få den lille ugla i en kasse. Heng kassa 4-5 meter over bakken i eldre granskog, 20-50 meter fra kant mot mer åpent landskap.
Roar Solheim (12.11.2008)
Kongeørn
Ser at ørna kan ta rein på opptil 40 kilo. Den er veldig intr.i hundene mine som veier 10-25 kilo, så jeg pleier å kalle de inn om den kommer for lavt og sirkler over de. Hvor mye kan ei kongeørn løfte? Om den ikke klarer å løfte byttet, hvordan kan den da ta livet av det? Er stort sett unge ørner som blir nærgående.
N.N (12.11.2008)
Svar:
En kongeørn klarer ikke å løfte mer enn kanskje 2-3 kg. men den kan klare å avlive langt større byttedyr. Årsunger av kongeørn som er utsultet, ser ofte ut til å miste dømmekraften, og kan forsøke seg på å slå ned på for store byttedyr. En ung kongeørn ble således drept av en tamgås på Vestlandet. Derfor stemmer det at unge kongeørner kan være nærgående overfor små hunder og katter. En beagle eller grevlinghund kan kanskje være utsatt for at en ung kongeørn kan forsøke seg på å ta dyret.
Roar Solheim (12.11.2008)
Kråke som kakker på vinduet mitt.
Hei,
Jeg har akkurat flyttet inn i ny leilighet og det viser seg at jeg har fått en stamgjest. Flere ganger (helst om morgenen) har jeg hatt ei kråke som kakker på kjøkkenvinduet eller verandadørvinduet mitt. Jeg har prøvd å flytte på ting, i tilfelle det var det den kakket etter, men ingenting hjelper. Heller ikke å trekke ned persiennene. Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre?
J. (10.10.2008)
Svar:
Mange fugler har forskjellig adferd som det ikke bestandig er like lett å bli klok på, og kråkefuglene er blant fuglene det er vanskeligst å bli klok på. Det kan hende den ser sitt eget speilbilde i vinduet, og prøver å få kontakt med "artsfrenden"
Det kan ofte hjelpe med å trekke for gardiner/persienner, men du har prøvd dette uten resultat. Hvis man klarer å skremme fuglen slik at den forbinder det aktuelle vinduet med fare, så vil den holde seg bort. Hva med å tegne hode av en katt eller vår største ugle, hubro, og sette det opp i vinduet om natten, kanskje virker det?Morten Ree (12.11.2008)
hubro
heii hvordan er det mulig at en hubro klarer å ta så store bytter i forhold til størelsen eks rødrev hare hønsehauk og svartbak
N.N (13.10.2008)
Svar:
Hubroen er en stor kraftig fugl og en god jeger. Byttedyrene har svært stor variasjon hvorav smågnagere og mellomstore fugler utgjør største antall. Det er kun ved ett tilfelle påvist at hubro har tatt voksen rev, men den tar en del små reveunger. Den kan også ta voksen hare, men det hører til sjeldenhetene, derimot tar den godt for seg av hareunger.
Morten Ree (12.11.2008)
Høner
Hvorfor legger høner egg hele året, og ikke andre fuglearter? Hvordan vet høna at egget er befruktet og at hun må ruge på det?
I. (05.10.2008)
Svar:
De opprinnelige jungelhønsene levde i små flokker hvor en hane hadde ansvar for 5-10 høner. Hønene hadde to ungekull i året.
Gjennom avl og innhøsting av egg så har vi klart å få hønene til å verpe ca. ett egg om dagen. Hvis vi ikke tar bort eggene fra høna, så vil den stoppe verpingen og starte ruging, uansett om eggene ikke er befruktet av en hane.Morten Ree (12.11.2008)
Svaneunger
Hei! Jeg lurte bare på en ting.
Tidligere i høst var klassen min ute i Helgeroa for å plante, er en gartnerklasse.
Så var det en svanefamilie der, og det jeg lurte på var om det går ann i samme kull at den ene er hvit, de to andre ungene var grå.
Husker ikke helt nå, men synes ikke den hadde røde øyne var som de andre ungene bortsett fra at den hadde hvit dun?
Er det da en albino som det ble svart på i et annet spørsmål her på siden?
Og den var litt mindre i størrelse, så jeg anntok da også at det kanskje var en hun, kan det stemme og?
Og ungene vil jo klekke samme dag?
Var uenig med mange i klassen, noen uttalte seg om det og kan overhodet ikke så mye om fugler.
Jeg er veldig glad i fugler og mener jeg selv kan en del om fugler da, og ble ganske sure på de siden de ikke ville høre på min forklaring.
Så takk for svar:)
T.K. (03.10.2008)
Svar:
Normalt sett skal svaneungene være grå, og de blir helt utfarget hvite til sin andre vinter. Hvite svaneunger vil følgelig være uvanlig. Albinisme forekommer rett som det er hos fuglene, og man kan ikke se bort fra at denne svaneungen er en albino. Albinisme er et utslag av manglende fargepigmenter i fjærdrakten, og hvis det er total albinisme vil øynene være rødfarget.
Svanene starter rugingen når alle egg er lagt og ungene vil klekke innenfor samme døgn.Morten Ree (12.11.2008)
Stokkand
Hei, hvorfor er stokkand hannen grønn på hodet?
og hva er den blå fjæren bak på stokkkand hunnen godt for?
Mvh Fisk_88 og kul_skorpion_87
N.N (30.09.2008)
Svar:
I fugleverden så er det vanlig at hannene har de sterkeste fargene. Det har sammenheng med at det utkjempes en kamp blant hannene for å få vinne hunnfuglenes oppmerksomhet. Da er det om å gjort å være flottest mulig og vise mest styrke. Hunnfuglene er ofte kjedelige i fargene, ettersom mange av artene trenger kamuflasje under hekkeperioden.
Hvorfor akkurat stokkand-hannen har grønt hode er det nok ingen forklaring på. Men alle fugler har sine farger og sitt særpreg. Derfor har stokkandhunnen et blått vingespeil slik som hannen, kanskje som et tegn til stokkandhannen; "hei, jeg er en stokkand-hunn".Morten Ree (12.11.2008)
fugler
Vordan kan jeg byge en fuglekase til en dompap eler en spurv.
R. (08.11.2008)
Svar:
Dompapen lager reirene sine selv, ofte i et par meters høyde i en ung gran. Så den arten kan du nok ikke få i fuglekasser.
Gråspurven og pilfinken kan du derimot lage kasser til, se denne siden: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpMagne Myklebust (11.11.2008)
Stjertmeis
Hei! Jeg har veldig lyst til å studere og fotografere stjertmeisen, og lurer på i hva slags vegetasjon jeg kan treffe på den. Jeg bor i Kristiansand.
J.O. (11.11.2008)
Svar:
Stjertmeisen holder til i løvskog og blandingsskog, gjerne nær kulturmark. De tetteste bestandene finnes nok i storstammet løvskog ved kysten. Den er mer vanlig i lavlandet enn i fjellskogen, men i sistnevnte kan man også treffe på et og annet par.
Stjertmeisen er ikke uvanlig rundt Kristiansand, selv om du ikke ser den hver dag. Lytt etter de typiske lydene: smrrr smrrr smrrr - høres de ut.Magne Myklebust og Roar Solheim (11.11.2008)
Fuglekasse til and
Hei!
jeg lurte på hvordan man
bygger fuglekasse til ender?
Håper du svarer!
G. (09.11.2008)
Svar:
Gå inn på NOF´s hjemmeside og finn Fuglevennens hefte nr 2 fra 2006: http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/4731c7c90f034/fvh06.pdf
Der er det tegninger og beskrivelser av hvordan du lager fuglekasser for ender. Lykke til!Roar Solheim (09.11.2008)
Spurveugle i kasse?
Sjekket ved en tilfeldighet en kasse i går da jeg noe overaskende oppdaget at det lå 2 mus + 1 død blåmeis oppi kassen. Kassen er en litt stor kjøttmeiskasse med ca 5 cm stort hull. Tenkte da at dette måtte være spurveugle som hadde lagret mat i kassen. Har aldri sett spurveugle før og tror ikke den er særlig vanlig i Sandnes/Stavanger område. Kan det hende at denne kan hekke i område? Sjekket kassen i dag og da var det bare en mus igjen, men mye fjørrester i kassen. Spiser Spurveuglen maten den lagrer fortløpende? Har veldig lyst å se uglen og lurer på om når det er størst sannsynlighet for meg å se den? Sjekket kassen i lysningen i dag tidlig og spilte også av lys uten resultat.
S. (09.11.2008)
Svar:
Du har nok fått besøk av en spurveugle. Den er ikke vanlig så langt vest, men dukker av og til opp ved invasjoner. I høst har det vært en del spurveugler på vandring. Det er lite sannsynlig at du vil få den hekkende ved Stavanger. Spurveugla henter trolig mat fra lagrene når som helst på dagen. Vanligvis lagrer den byttedyr i kasser etter at det har blitt frost. Hvis den er på jakt, og mislykkes, kan den fly til ett av lagrene og hente seg et byttedyr der. Ofte bringer spurveugla med seg slike byttedyr til litt større kasser hvor den sitter og fortærer dem. Hvis det er mye mus eller småfugl å få tak i, kan spurveugla lagre 100-200 byttedyr i en kasse!
Roar Solheim (09.11.2008)
Hvilken fugl er dette?
Jeg fotograferte en liten andelignene fugl i dag, men greier ikke å finne ut hvilken det er. Den er på størrelse med havelle og dykket ofte ned i sjøen. ble borte ca et halvt minutt hver gang. Fuglen var alene på kysten i Rogaland.
R. (07.11.2008)
Svar:
Dette er en kvinand, og det ser ut til å være en ung hann i ferd med å skifte fra ungfugldrakt til voksen drakt.
Roar Solheim (07.11.2008)
Nattaktiv fugl
Den senere tid har vi hørt en fuglelyd vi aldri tidligere har hørt. Siden det er alltid er mørkt når den høres, har vi ikke sett fuglen.
Lyden er kraftig, så vi tror vel det er en ganske stor fugl.
Litt vanskelig å beskrive en lyd, men det er en sammenhengende, lang lyd som stiger i "toneart" og styrke.
Har søkt på uglelåter, men finner ingen som ligner.
Vi bor ved skog og ganske vill natur ca.300 m.o.h.
Men den er nært hus når vi gjerne våkner av dette "skriket".
Har du noe tips om hvilke fuglearter vi kan søke blandt?
Skulle så gjerne vite hvilken "fremling" som har funnet veien hit.
Hilsen Sigrid (50+)
N.N (23.10.2008)
Svar:
Fuglelyder nattestid nå på senhøsten vil nok som regel være kattugle. På denne tid av året er det mye ungfugl som streifer rundt i terrenget, ettersom de voksne fuglene nå jager ut sine unger fra territoriet. Dermed er det alltid mye lydaktivitet å registrere hos kattugle på høsten og frem mot jul.
Da høres hannens karekteriske rop, "hoo- ho-o-o-o-o-ooo" eller "hoooo", samt hunnens skarpe "ki-vitt" samt varselropene "vipp-vipp-vepp". I tillegg kan ungene lage noen uferdige lyder som ligner hunnens.Morten Ree (06.11.2008)
Gjennomsnittlig vekt
Hei
Hva er gjennomsnittlig vekt på storskarv, ærfugl, stokkand og kvinand.
K.I. (08.10.2008)
Svar:
Storskarv: hanner, 3200-3250 gram, hunner, 2205-3590 gram.
Ærfugl:hanner, 2130-2675 gram, hunner, 1630-2250 gram.
Stokkand:hanner, 840-1380 gram, hunner, 775-1120 gram.
Kvinand:hanner, 620-1245 gram, hunner, 495-796 gram.
Vekten varierer litt etter årstid, kjønn og alder. For storskarv var grunnlaget svært marginalt.Morten Ree (05.11.2008)
Spørsmål:
hei lurer på hvor i verden lundefuglen holde til, hva hoved næringskilden er i de ulike områdene er?
bestanden er på vei opp, er den ikke?
hvor kan jeg finne noen tall på bestandene i ulike år som jeg kan bruke i diagramm?
N.N (07.10.2008)
Svar:
Bortsett fra i hekketiden hvor lundene oppsøker fuglefjell langs kysten fra Møre til Finnmark, så lever lundefuglen på spredt utover i store havområder. Norskmerkede fugler er funnet i havområdene utenfor Færøyene, Island, Vest-Grønland og Newfoundland. Men de fleste er funnet utenfor kysten av De Britiske øyer og Norge. Dessuten er det svært mye lunde i Barantshavet på vinteren.
Lundene har de aller fleste steder langs kysten hatt betydelig tilbakegang, f.eks. var bestanden på Røst 1,5 millioner par rundt i slutten av 1970-årene, mens den i dag er i underkant av 500 000 par. Men dette er tross alt en stigning på ca. 100000 fra 2003.
Lundene lever av diverse småfisk og yngel.
Les om sjøfuglforsknig her:
http://www.seapop.no/
Les mer om lunde i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4752Morten Ree (05.11.2008)
fasan i nord-trøndelag
i starten av oktober månden skøyt jeg en hu fasan som var merket nord for steinkjer. Jeg er en vant jeger som bruker høstn i skogen, men har aldri vært borti denne fugelen her og trodde heller ikke at den kunne være så langt nord. Har noen av derre noen god forklaring på dette?
G. (04.11.2008)
Svar:
Fuglen er satt ut, sannsynligvis med det mål for øye å få mer jaktbart vilt. Fasan forekommer ikke naturlig i Norge, og jevnlige utsettinger er nødvendig for at arten skal klare å opprettholde en bestand hos oss. På Tautra i Nord-Trøndelag er det gjort reirfunn av arten, det settes ut fasan jevnlig der.
Dersom det står en adresse på merket (ringen) bør du ta kontakt med adressaten.Magne Myklebust (05.11.2008)
Hva er dette.Se bilde.
I forige uke la jeg ut et bilde av en fugl som fløy på mitt vindu på foto.no.Fikk tilbakemeldin fra en fyr som spurte meg litt av denne fuglen.Jeg hadde ikke peiling,men jeg sendte han et nytt bilde om denne fugelen, som jeg kaldte krabatten.Fikk til svar at det var en Dvergfluesnapper,og at det hadde Ornitologisk interesse og var sjelden i Norge.Denne uken la jeg ut to nye bilder av denne fuglepå foto.no, som jeg nå kaller Dvergfluesnapper eller?Da får jeg mail fra en anen persjon om at dette ikkr er en Dvergfluesnapper.Kan dere hjelpe meg.(Har tre bilder på foto.no )
Mvh.
Bjørn Ivar Maridal
B.I.M. (07.10.2008)
Svar:
Dette er nok en hagesanger. Denne arten har strengt tatt ikke så mange tydelige drakt-karakterer, men den grå halssiden bak de gulbrune øredekkerne er et av få kjennetegn.
Magne Myklebust (05.11.2008)
Svaler
Var en uke på Mallorca i slutten av september, og la merke til at det var mye svaler (låvesvaler?) som fløy rundt tretoppene en regndag. Lurer på Mallorca ligger i trekkruten til svalene, eller om de kanskje overvintrer på Mallorca
T.I. (05.10.2008)
Svar:
Låvesvalene trekker til det sørlige Afrika om vinteren. Mallorca ligger i trekkruta for arten, men den er også hekkefugl der.
Magne Myklebust (05.11.2008)
Skadet hauk
Finnes det noen i Vestfold som tar seg av en hauk ,tror det er en stor spurvehauk evt en hønsehauk. Den har for en time siden flydd i stuevinduet mitt og har brukket vingen,bl.a.
Den sitter utenfor og blunker med øia.
A.B.(.N. (04.11.2008)
Svar:
Kan du få tak i hauken og sette den i en pappeske? Ring til Terje Axelsen; 33 33 77 71 - kanskje han kan hjelpe deg. Han er ornitolog og politimann.
Roar Solheim (04.11.2008)
Kvinandeholker
Vi satte opp andeholker i nærheten av skolen i vår. Vi sjekka etter noen uker, og det var egg i flere av holkene, og i den ene lå ei kvinand og ruga. I høst sjekka vi igjen, og da viste det seg at det lå masse uklekka egg igjen i alle kassene. Hva kan ha skjedd?
C. (04.11.2008)
Svar:
Kvinendene legger ofte egg i hverandres reirhull, dvs flere forskjellige hunner kan verpe i samme reir. På denne måten sprer en hunn eggene sine i flere reir, og hvis ett eller flere reir blir tatt av mår, så har i det minste NOEN av hennes unger mulighet til å overleve. Men dersom det er stor forskjell på leggetid, så kan enkelte egg bli liggende igjen uklekt fordi de har blitt ruget for kort tid. Hvis mange hunner legger egg i en og samme kasse, kan det ende med at ingen vil ruge, og 20-25 egg blir liggende forlatt.
Roar Solheim (04.11.2008)
hvilken fugl er dette
Hei
tok bilde av 7 fugler som fløy i lag.lurer jo på hvilken fugl dette er?
C.O. (03.11.2008)
Svar:
Dette er en flokk med sidensvans. Nå om høsten flyr de omkring i flokker og leter etter bærbusker, gamle epler eller andre frukter som de kan spise.
Roar Solheim (03.11.2008)
liten fugl
hei bor helt i fjorden i hardanger og ser en veldig liten fugl med halefjærene rett opp som holder seg mye i kant av vann, den er den minste jeg har sett, men den ligner ikke på den som dere kaller fuglekonge eller noe sånt,og ser den aldrig med en partner?den er litt brunlig,hva tror du det kan være??
R. (03.11.2008)
Svar:
Det høres ut til at du har sett en gjerdesmett. Den er brunspraglete, og den korte stjerten peker oftest rett opp. Den smetter omkring i busker og kratt, steingjerder, og gjerne nede i fjæra langs kysten. Bekkedaler liker den også veldig godt.
Roar Solheim (03.11.2008)
grå gås
hvor mange fjær har en grå gås? går d an å finne ut om det ?
H.P. (13.10.2008)
Svar:
Den fuglen som har gjennomsnittelig flest fjær på kroppen sies å være dvergsvanen, med et antall av 25000. Det kan derfor være naturlig å anta et en grågås kan ha ca. 20000 fjær.
Morten Ree (02.11.2008)
Tilbakemelding svar
Hei og takk for svar.
Fikk svar fra deg i dag ang. en ukjent fugl på brettet. Du mente det var en munk. Etter å ha sett på bilder på nett, javisst det er definitivt en munk -hann. Vi har aldri sett en munk før. Observasjonen er gjordt hjemme, 1 mil nord for Narvik. I følge fugleboka er vel dette i grenseland for utbredelse, og den burde i alle fall være dradd til andre breddegrader nå, eller er det de milde vintrene også her nord som gjør at de er her enda, og kanskje blir her.
J.K.H. (02.11.2008)
Svar:
Dette kan være en fugl som har flydd i feil retning, f. eks. fra Finland eller fra Nord-Sverige, og har havnet ute ved Norskekysten. Milde vintre kan bidra til at de kan overvintre. Det samme kan mye fuglebrettmat hjelpe til med.
Roar Solheim (02.11.2008)