Spør en ornitolog

Dompap

Skifter dompapen farge på pelsen om vinteren?

K. (25.11.2008)

Svar:

Fugler har fjær - pattedyr har pels, og dompapen er fremdeles en fugl. Den skifter ikke farge på fjærdrakten om vinteren. Hannen har rødt bryst- og bukside, mens hunnen er gråfarget der hannen er rød.

Roar Solheim (25.11.2008)

Svarthvit fluesnapper

I vårt distrikt er denne arten langt sjeldnere nå enn tidligere. Jeg hadde 3 kasser med svarthviten i fjor, men ønsker å få flere. Hvor langt unna de etablerte parene bør
jeg henge ut ei kasse for å ha håp om en nytt par.

T.H.M. (24.11.2008)

Svar:

Mange opplevde at det var få svarthvitfluesnappere i sommer. Selv hadde jeg svært få i kassene mine, og jeg så og hørte også langt færre fluesnappere enn vanlig. Men noen fuglefolk har lokalt hatt bra tilslag i fluesnapperkasser. Hvorfor det var slik, er ikke godt å si. Kasser til svarthvitfluesnapper kan du henge med ca 50 meters mellomrom. Hvis du vil være sikker på å få fluesnapper og ikke meiser, må du sette en kork i hullene til fluesnapperen ankommer - da kan du ta den ut. Hvis ikke vil mange av kassene bli okkupert av kjøttmeis og blåmeis, og det vil bli en del slossing når fluesnapperne forsøker å jage vekk kjøttmeisene for å overta deres kasser.

Roar Solheim (24.11.2008)

Svaner

Når blir svanungene forlatt av foreldrene ? Jeg bor ved sjøen og nå er det to svanunger her. De er store men fremdeles grå og lager en pipelyd som jeg også har hørt fra de helt små svanungene, derfor er det nok årets unge jeg har her. Er det da riktig at svaneforeldrene har forlatt de allerede (november) ? Kan jeg fore de med brød eller bør jeg variere med noe annet og i så fall hva ?

H.E.M. (23.11.2008)

Svar:

Svaneunger holder seg vanligvis sammen med foreldrefuglene hele vinteren, fram mot neste års hekkestart. Hvis disse grå svanene er alene, så kan det ha hendt noe med foreldrene. Det er ikke noe problem at du mater dem. Brød og korn går helt bra.

Roar Solheim (23.11.2008)

Er måkene bevisst på hvor de plasserer sine "bæsjbomber"eller er det bare Uuflaks å få en på et ubehagelig sted?

T.G. (23.11.2008)

Svar:

De fleste fugler slipper fra seg sine ekskrementer uten å bry seg om hvor de havner. Unntaket er gråtrostene, som aktivt og med stor treffsikkerhet benytter drit som et forsvar av sine reirkolonier. Rovfugl og ugler som flyr nær en trostekoloni, risikerer å bli skitt fulle av seig guffe så kraftig at de ikke klarer å lette. Dette er døden for en slik fugl! Folk som kommer nær trostereirene får samme behandling! Måker derimot, slipper nok bare sine "måkeklatter" når det er tid for det, uten tanke på om det er dressjakkekledte mennesker eller en båtkalesje den havner på. Det må vi nok bare leve med!

Roar Solheim (23.11.2008)

Hva spiser fasanen?

Vi bor i Lier og har 4-8 fasaner i hagen nesten hver dag. Nå som det har blitt kaldt, ser jeg at de leter etter mat. Leste ett sted at de ofte overlever vinteren fordi folk mater dem. Er dette riktig og hva skal jeg evt.legge ut til dem? MVH Christin Bas

N.N (21.11.2008)

Svar:

Fasaner liker godt korn og frøblandinger. Terje Hagen fra Hamar fòrer fasaner i stor stil, han bruker hvete. Les om Terje og fòring av fasan i Fuglevennen under denne linken:

http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/473706ed05d14/fvv06.pdf

Morten Ree (21.11.2008)

Har reddet en liten spurvunge (tror det er spurv)

Hei! Skulle i dag tidlig ut å gå tur, da jeg hørte et klask ved siden av meg. Det viste seg å være en spurvunge som ramlet ned fra reiret sitt. Den har fått fjær, ser frisk ut, og tok ikke synlig skade av fallet. Den kan spre vingene, men ser ikke ut til å kunne fly enda.
Jeg klarte ikke bare la den ligge, å la naturen gå sin gang, og vil gjerne gjøre et forsøk på å redde stakkaren.
Men jeg vet absolutt ingenting om fugleunger, og kunne trengt noen gode råd på veien.

Hva kan jeg fore den med?
Hvor ofte skal den ha mat?
Hvor bør jeg oppholde den?
Når lærer de seg som regel å fly?
Og hvor gamle er de når de kan klare seg på egenhånd?

Er det noe håp for fugleunger som har blitt hjulpet av mennesker, lærer de tilstrekkelig om livet til å klare seg på egenhånd, eller blir de avhengige av mennesker?

Håper veldig på svar!

Mvh

Monica

M. (28.10.2008)

Svar:

Spurvens skjebne er nok talt ettersom du måtte vente på svar fra oss, men vi håper det har gått bra. For det første så dreide nok dette seg om en voksen fugl, sannsynligvis en gråspurv. Ungetiden er på forsommeren. Grunnen til at den plutselig falt ned ved siden av deg måtte har vært pga. en kollisjon med noe eller at en rovfugl slo den i luften så den falt i bakken.
Når man finner slike tilsynelatende hjelpeløse fugler så vil det på forsommeren i ungetiden være en selvfølge å la de være, ettersom det sannsynligvis er en unge som venter på sine foreldre. Sitter de utsatt til så kan man evt. flytte dem opp i et tre, bort fra trafikk og ikke tilgjengelig for katter/hunder.
Hvis man først tar inn fugler så må det i utgangspunktet være for å gi dem ro til evt. å komme til hektene igjen, for så å slippe dem.
Å begynne å fore på ville fugler kan være krevende, da enkelte kun lever av insekter. På denne årstiden er det stort sett bær- og frøspisende fugler som finnes hos oss. Derfor kan brødsmuler og vann være en mulighet.

En fugl som blir tatt i forvaring vil ofte bli veldig stresset og ofte bli litt apatisk, derfor må de ofte tvangsfores. Derfor kan det være best å sette dem i en eske på en rolig, litt kjølig plass, la dem hvile for så å forsøke et slipp etter noen timer.

Morten Ree (20.11.2008)

En stokkands tilpasning til leveforholdene Norge

Hei!
Lurer på hvilken måte en stokkand egentlig er tilpasset leveforholdene de har? Da tenker jeg både i forhold til fysiologiske egenskaper og indre- og ytre bygningstrekk som svømmehud mellom tærne, fjærdrakt, kroppsfasong, nebbfasong osv.

M. (12.11.2008)

Svar:

Stokkand, som de andre arter som søker næring i vann med å dykke, har selvsagt en fjærdrakt som er tilpasset dette livet. Fjærdrakten til ender har godt utviklede fettkjertler i fjærdrakten som virker vannavstøtende. Dessuten har de en god del luft i fjærdrakten. De har også en spesielt tett fjærdrakt og fettlag innenfor de ytre vannavstøtende fjærene som hjelper på mot kulda.

Ettersom stokkanda kun dykker under med fremre del av kroppen, så har den ikke denne aerodynamatiske kroppsformen som f.eks. dykkende fugler som lom og skarv. Den er en såkalt gressand og har ikke føttene plassert like langt bak på kroppen som de typiske dykkende fuglene, dette gjør at den også er i stand til å lette rett opp fra vannet, og slipper å springe bortover vannflaten for å få fart og luft under vingene.

Stokkandas brede lange nebb er egnet for å brekke og filtrere planteføde, og til å rote fram insekter og småkryp fra bunnen av vannet. Den har ikke tenner, noen få fiskespisende ender kan ha en form for mothakker, mer som en grov rasp inne i nebbet for å klare å holde fisken. Stokkanda har selvsagt også svømmehud mellom tærne.

Morten Ree (20.11.2008)

Kråkeplage

I mange måneder har vi hatt besøk av flere kråker som forsøker å komme inn i huset. De flyger og kaster seg mot vinduene både dag og natt. Noen ganger klorer den seg fast på sprossene, og vi tror den kanskje vil spise kitt? Vi er redd den kommer til å knuse vinduene til slutt. Hva skal vi gjøre? Vi er også blitt innvadert av skjære i det siste, og ser gjerne at de forsvinner også. Har mange forskjellige småfugler som vi forer.

D.C. (06.11.2008)

Svar:

Mange fugler har forskjellig adferd som det ikke bestandig er like lett å bli klok på, og kråkefuglene er blant fuglene det er vanskeligst å bli klok på, kanskje for at de selv går for å være de klokeste fuglene?

At de utfører slike angrep mot vinduer kan være for at de den ser sitt eget speilbilde i vinduet, og prøver å få kontakt med "artsfrenden"
Det kan ofte hjelpe med å trekke for gardiner/persienner. Hvis man klarer å skremme fuglen slik at den forbinder det aktuelle vinduet med fare, så vil den holde seg bort. Hva med å tegne hode av en katt eller vår største ugle, hubro, og sette det opp i vinduet om natten, kanskje virker det?
Selv om skjæra er en flott fugl, så kan den ofte føre til en viss irritasjon hos folk. Spesielt nå i vinterhalvåret når de ofte danner grupper med noen titalls fugler så kan det føre til mye skvalder og bråk. Ettersom effektive kråke og skjære-jegere som hubro og hønsehauk har blitt sjeldnere, så er det også litt enklere å være kråkefugl. N

Når det gjelder å lage en såkalt "skjæresikker fòringsplass" så er dette omtalt i bladet Fuglevennen nr. 2/2007. Du finner en scannet versjon av bladet på Fuglevennens hjemmesider under "Tidsskrift".

Morten Ree (20.11.2008)

kråker over sognsvann (oslo)

hei-hver dag mellom kl 16.3o og 18.oo kommer kråker fra syd øst
i små grupper og noen større flokker (ca. 8oo.) så over vannet samles de- og flyr at og fram, svært tett og noen ganger ibrå vendinger og stup og
i stor fart.etter ca.15.min aktivitet flyr de mot skogen ved enden av vannet. dette skjer hver dag på denne tiden av året. ett spennende syn. hvorfor dette ?? hilsen tore klevmark

N.N (19.11.2008)

Svar:

Kråka er en vanlig hekkefugl over hele landet. På høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge til kysstrøkene og byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.

Morten Ree (20.11.2008)

stokkand

Hvor fort kan en stokkand fly?

A.W. (19.11.2008)

Svar:

Ender og gjess har stort sett en flyvehastighet på mellom 60-80 km/t. Konkret så vet vi at en fargemerket hvitkinngås trakk fra vinteroppholdsplassen i Skottland til Stavanger på 8 timer. Dette gir en gjennomsnittelig hastihet på ca. 100 km/t.

Morten Ree (20.11.2008)

Ny fugl på fuglebrettet

Hei!
Oppdaget nettop en ny fugl ved fuglebrettet.
Kan du se hvilken det er?
Jeg tror det er en fink ( ut i fra det kraftige nebbet)...
Er det noe spesielt jeg kan fore den med for at den skal fortsette å komme på besøk?
Jeg pleier å legge ut solsikkefrø, villfuglblanding og meiseboller. I tillegg la jeg ut noen kokte, kalde poteter i går i håp om å få besøk av nøtteskrika (fikk tips om at nøtteskrika likte poteter...)

Hilsen Tonje

T.F. (19.11.2008)

Svar:

Dette er en bjørkefink hann i vinterdrakt. Forskjellen fra sommerdrakten er at det glinsende svarte hode, skulder og ryggparti er blitt rustbeige med grå og mørke partier. Det mørke nebbet har fått en gulgrå fremtoning med litt mørk spiss.
Forholdsvis mange bjørkefink velger å overvintre i lavlandet og kyststrøkene av landet vårt. Har den først funnet en stabil foringsplass så kan den bli hele vinteren. Som andre finkefugler foretrekker bjørkefinken å spise på bakken, men tar også maten på fuglebrettet.

Morten Ree (19.11.2008)

Mår

hvor lang er måren

J.H. (19.11.2008)

Svar:

En voksen mår måler fra 65-85 cm inkludert de lange hårene på haletippen, som måler ca. 10 cm. Hannene blir størst. Vekta på måren er ca. 1 kg på hunnene og ca. 1,5 kg på hannene. Måren har flere slektninger som lever i Norge, helt fra den lille smidige snømusa opp til den kraftige jerven. Røyskatt, mink, ilder, oter og grevling hører også til mårfamilien.

Morten Ree (19.11.2008)

verdens største ørn

hvilken er verdens største ørn?

M.B. (18.11.2008)

Svar:

Hvis vi bruker vingespenn som mål på størrelse, så er vår egen havørn (vingespennet er normalt mellom 193-244 cm, rekordmålet er 265 cm og vekt opp mot 7 kg) den aller største ørnene i verden. I vekt vil nok harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg) kunne bli noe tyngre enn havørna, men disse har noe kortere vingespenn.
Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn. Men disse er ikke ørner.
Se bilder av havørn her: http://www.visitnordland.no/article.php?id=919

Morten Ree (19.11.2008)

Hønsehauk i Bergen

Hvor er det sannsynlig å kunne få hønsehauk på åte i Bergen?

N.N (18.11.2008)

Svar:

Det er mange hønsehauker som oppholder seg i bynære områder vinters tid, spesielt unge fugler. Dette har å gjøre med at det er masse byttedyr i byene i form av duer, kråke, ender og måker.
Det er også vanlig at enkelte hønsehauker hekker i og nær byene.
Dermed skulle du ha en god sjanse på å få se hauken.

Morten Ree (19.11.2008)

særkasser

hvor.mange.cm. skal.den.vere

N.N (18.11.2008)

Svar:

Stæren vil ha et innflygingshull på 5 cm i diameter. Kassen bør lages av materialer med 15 cm bredde. Høyden bør være 35 cm. Det er en fordel at taket stikker langt ut slik at det bør være totalt 30 cm.
Det kan også lages en lav kasse, nærmest som en liggende versjon av den som jeg beskrev over. Men da må den deles med en halvvegg innvendig slik at det blir to rom.
Stæren liker å hekke i mindre kolonier og man kan gjerne henge flere kasser på samme sted.
Stæren liker at kassene henger litt høyt, gjerne minst fem meter høyt.
Er du heldig kan du også få tårnseiler til å hekke i kassen etter at stærungene har fløyet ut.

Morten Ree (19.11.2008)

Grågås-

Hvor fort flyr ein grågås og canadagås?

Og hvor lang tid bruker de fra f.eksempel Smøla til Spania?

T. (15.11.2008)

Svar:

Gjessene kan komme opp i hastigheter over 100 km/t. En hvitkinngås som fløy fra Skottland til Stavanger brukte 8 timer, noe som gir et gjennomsnitt på 100 km/t. (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=171)

Grågåsa trekker via Danmark og videre til Nederland. Hvis vinteren er relativt mild kan mye gjess bli i Nederland, men ofte vil de trekke videre direkte ned til Spania, evt. med mellomlanding i Frankrike.
Grågåsa kan bruke lang tid på å nå sitt endelige mål i Spania, ettersom den kan tilbringe lang tid på rasteplasser både i Norge og videre ned gjennom Europa. Enkelte grågjess kan også overvintre langs kysten av Sør-Norge.
Les mer om grågås her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3435

Morten Ree (19.11.2008)

Fugl i huskledningen

Hei. oppdaget nettop at vi hadde fått en fugl inn under kledningen på veggen. der driver den og graver seg inn i isolasjonen.. har du gode råd om hvordan kvitte seg med denne (uten og skade den såklart), og hvordan unngå at flere gjør det samme?

S.J. (17.11.2008)

Svar:

Du må først finne ut hvor fuglen kommer inn i veggen. Så bør du forsøke å observere om det er en eller flere fugler som bruker veggen som krypinn. Jeg tipper de bruker stedet til å sove på. Trolig er det gråspurv eller kjøttmeis det er snakk om - det er de vanligste artene som bruker slike hulrom. Forsøk å holde øye med inngangen morgen og kveld. Når du vet om det er en eller flere fugler som bruker stedet, og når de flyr ut og inn, så kan du tette inngangshullet på formiddagen etter at du har sett at gjesten(e) har forlatt hullet. Heng gjerne opp et par fuglekasser til erstatning på husveggen. Sjekk tidligere numre av Fuglevennen på NOF´s hjemmesider:
http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/
Der finner du tegninger og mål på fuglekasser.

Roar Solheim (17.11.2008)

fugler

hvordan parrer fugler?

Å. (15.11.2008)

Svar:

Fugler er som andre pattedyr og har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.

Morten Ree (16.11.2008)

Spørsmål ang. stokkender

I Østensjøvannet lå en død fisk under vann. Den lå og duppet litt under overflaten. Jeg skulle mate fuglene og når brødet falt i vannet nær fisken, så det ut som om fuglene var redde for den. De var meget observante på hvor fisken var og turte ikke å svømme for nær den. Det var hovedsaklig snakk om stokkender og noen sothøner. Stokkendene virket mest redde eller usikre. Er dette normal oppførsel og vet man hvorfor de reagerer sånn? Takk for svar!

J. (16.10.2008)

Svar:

Stokkender og sothøner spiser ikke fisk, i alle fall ikke store fisker (kanskje sothønene kan snappe små fiskeyngel, men dette er dårlig kjent). Fugl er ofte forsiktige hvis de ser noe som de ikke vet hva er. Kanskje var de usikre på om fisken var i live? Store rovfisk som f. eks. gjedder og ørrett kan kanskje snappe fugler fra overflaten, så da er det ofte gunstig for fuglene å være litt forsiktige og skeptiske inntil de skjønner at det de ser er ufarlig. Det er slik de klarer å overleve lenge. Nysgjerrige fugler kan lett bli mat for andre.

Roar Solheim (16.11.2008)

Ugle?

Stor fugl, jevnt lys grå vinger (sett oven ifra), hvitt bryst, flyr lavt, vingespenn ca 50cm+

A.L. (11.11.2008)

Svar:

Dette er for lite til å avgjøre art. Kan du beskrive sted, landskap, hvordan du så den (støkket fra bakken, fløy fra tre etc), hva den gjorde, hvordan den fløy osv, så kanskje vi kan si noe.

Roar Solheim (16.11.2008)

Gulpebolle

Hei.
Jeg var ute i naturen og der fant jeg en gulpebolle. Den var trill rund, på størrelse med en bordtennisball, kanskje litt mindre, og inneholdt beinrester og mose tror jeg. Den såg grønn ut pga mosen. Desverre ble den ødelagt da jeg skulle ta den med hjem for å ta bilde. Det er Hubro i området, men den ser ikke ut som hubrogulpeboller jeg har sett før, da denne var rund. Det er Tårnfalk i området, som jeg lurer på om det kan være. Ellers lurer jeg på om andre dyr som katt eller mink har gulpeboller

N.N (15.10.2008)

Svar:

Det er ikke mulig bare ut fra denne beskrivelsen å si hva slags dyr som har laget gulpebollen. Alle uglene gulper opp boller, det samme gjør en del rovfugler. Også kråkefugler og måker gulper opp boller, men de ser annerledes ut. Uglegulpeboller ser som regel ut som en avlang filtklump hvor det gjerne er synlig bein- og kranierester. En gulpebolle kan dele seg i flere mindre biter, og da kan en bit se nokså rund ut. Pattedyr gulper ikke opp slike boller.

Roar Solheim (16.11.2008)

Skarven

Hei! Jeg har skjønt det slik at skarven en gang i tiden var en ferskvannsfugl som fant veien til kysten, og at storskarven har beholdt noe av denne kvaliteten. Jeg har også skjønt det slik at vingetørkingen skyldes både mangel på fettlag, men også fordøyelsesbesvær pga den kalde temperaturen hos skarven... (den må utligne temperaturen mellom seg og maten den har i seg for ikke å kaste opp).... Det jeg lurer på... er hvordan urskarven spiste før.... da den var en ferskannsfugl? ... 1.det kan jo ikke ha vært samme type føde 2.Vanskeligere forhold på land for slik oppførsel... (letter utsatt)3. Varmere temperaturer inne på land enn ved kysten ... Veldig nysgjerrig på dette... og finner ikke svar noe sted

K. (11.10.2008)

Svar:

Det er ikke mulig å si om skarvene utviklet seg ved saltvann eller ferskvann, men det er rimelig å tro at de primært har vært saltvannsfugler (siden det er langt mer saltvann enn ferskvann på kloden, og mye mer fisk langs saltvannskyster). Skarvene slipper vann delvis inn i fjærdrakten når de dykker. Dermed inneholder fjærdrakten mindre luft enn hos f. eks. ender, og da får fuglen mindre oppdrift under dykkingen. Skarvene har like god fettkjertel og vannavstøting av fjærene som andre dykkende fugler, men det er den delvise vanninntrengingen som gjør at skarvene må riste seg og delvis tørke vingene etter et dykk. Skarvene ligger følgelig ikke ute på vannet når de er ferdige med fiskingen, men setter seg opp på land. Derfor finner du heller ikke skarver langt til havs, men langs kystene.

Roar Solheim (16.11.2008)

skarv

går det ann å lage fugle kasse til skarv??

O.N. (15.11.2008)

Svar:

Kanskje, men jeg tror ikke noen har forsøkt ennå. Skarvene legger reiret gjerne nede i ei steinut, så en kasse på bakken som gir fuglen et hulrom, kan kanskje fungere. Det er lov å forsøke.

Roar Solheim (16.11.2008)

Hauk ved fuglebrettet

Hei!

Jeg hadde nettop en hauk ved fuglebrettet. Den var ganske liten og lignet litt på en spurvehauk. Det var veldig kjekt å se den, men den skremte vekk alle småfuglene som satt og spiste på fuglebrettet mitt.
Jeg har veldig lyst til å se hauken igjen, men vil likevel ikke miste de små gjestene ved fuglebrettet.
Kan hauken spise småfuglene (gråspurv, kjøttmeis og blåmeis)? Eller kan jeg mate hauken med et eller annet?

T.F. (16.11.2008)

Svar:

Sannsynligvis er det spurvehauken du har hatt på besøk. Om vinteren trekker mange unge hauker inn til byer og tettsteder, og småfugler rundt foringsbrett er ettertraktede jaktobjekter. Hauken tar gjerne noen av disse. Det kan du gjøre lite med. Det viktig er at ved å jakte rundt forplasser, tar hauken lett fugl som er svekket eller syke. Da minsker den sjansen for smittespredning blant fuglene (f. eks. salmonella). Det er nok ikke så lett å fore en hauk - den vil helst jakte selv. Hvis en spurvehauk jakter ved forplassen, kommer den som regel bare innom en gang i løpet av dagen. Når en hauk flyr forbi, søker småfuglene enten inn i tette busker, eller de flyr vekk. Det er spesielt under slike episoder at småfugl blir skremt og flyr mot glassruter. Hører du at det smeller i en rute, så skynd deg og se ut, for da kan du få et glimt av spurvehauken.

Roar Solheim (16.11.2008)

Canadagåsens opprinnelse

Hei! Hvordan kom egentlig Canadagjessene til Norge? Jeg mener å ha hørt at det ikke fantes slike gjess i Norge før det ble gitt noen Canadagjess i gave til kongefamilien en eller annen gang?

K. (13.11.2008)

Svar:

Kanadagåsas opprinnelige utbredelse er i Alaska, Canada og nordlige USA. Innført til England på slutten av 1600-tallet. Første eksemplar observert (ble skutt)i Norge i Trondheimsfjorden i år 1900. Innført til Norge som tamfugl på Røer gård i Nesodden i 1936. Fra 1953 fikk den anledning til å spre seg fritt, og det ble de kommende 10-12 år gjort utsettinger av arten blant annet i Østensjøvannet i Oslo og flere steder i Trøndelag.

Arten har nå et solid fotfeste med en relativt stor bestand. NOF har i likhet med andre innførte arter og rømte parkfugler (for det meste fra England) ytret ønsket om økt jakttrykk på kanadagås og evt. desimering av bestander. Dette selvsagt innenfor jakttidsrammen og under kontrollerte former i regi av Statens naturoppsyn.

Morten Ree (14.11.2008)