Spør en ornitolog

Heisann!!

Lurte på om du kunne svare meg på om dette her er en Perleugle og Ikke spuvugle.Eg og en kompis blir ikke enig,men jeg mener det er perleugle,og om evt de skifter til mørkere fjærfarge disse tider?Håper du vet.:)

N.N (30.11.2008)

Svar:

Jeg får ikke opp bildet på skjermen (serveren nekter å åpne det), så jeg kan ikke svare. Forsøk å sende bildet som vedlegg til min e-post adresse.

Roar Solheim (05.12.2008)

ærfugel

skifter ærfugel kjønn

N.N (05.12.2008)

Svar:

Nei. Ingen fugler eller pattedyr skifter kjønn. Blant virveldyr er vel dette bare kjent hos fisk.

Roar Solheim (05.12.2008)

Spurv og skjære

Er spurv og skjære samme art ?

K. (04.12.2008)

Svar:

Hvis mennesker og bavianer var samme dyreart, så kanskje..... Epler og appelsiner har ulike navn FORDI de er forskjellige, følgelig skulle det vel også være nokså innlysende at spurver og skjærer er vidt forskjellige arter.

Roar Solheim (05.12.2008)

Svømmende ryper?

Etter en snedig opplevelse i høst er det noe jeg må spørre om.
Under en fjelltur i Ryfylke kom jeg over noe jeg aldri har sett før. Da jeg gikk langs en liten elvestubb rundet jeg en liten fjellrabb og fikk plutselig se 5 ryper som lå og duppet i vannskorpa. Da de ble oppmerksomme på meg fløy de avsted, og ganske kjapt etterpå fløy det 7 stkker til avgårde, men disse satt på land like ved siden av. Har spurt flere om de har sett eller hørt om ryper i vannet før, men ingen har det.

Er det noen av forumets brukere som har hørt om noe lignende?

S.S.S. (02.12.2008)

Svar:

Nei, dette høres svært uvanlig ut. Hønsefugler pleier ofte å ta sand- eller støvbad, men at de bader ved å dyppe seg ned i vann, er etter min erfaring helt ukjent. Det kan tenkes at de har gjort dette av helt spesielle grunner, f. eks. kan de ha blitt skremt av en rovfugl (jaktfalk), men det blir bare teoretisk spekulasjon. Tilsvarende opplevelser er kjærkomne.

Roar Solheim (02.12.2008)

Kasser til laksand 2

Hjertelig takk for svar . Nå har det seg sånn at jeg allerede har festet netting på fronten. Brukt revenetting 1"x 2" firkant . Bør jeg fjerne den, tror du ?. Selv kan jeg ikke umiddelbart se at det er noen ulempe ? Kassene er ferdig laget, men skal jo likevel være mulig og fjerne nettingen. Men eventuelt å sage tverrspor blir umulig.

P. (30.11.2008)

Svar:

Når først nettingen er satt på, så gjør det ikke noe. Poenget var at det sannsynligvis er overflødig, så da hadde du ikke trengt å sette på netting dersom kassene ennå ikke var bygget.

Roar Solheim (30.11.2008)

Kasser til laksand

Kan det ha noe for seg å kle fronten innvendig med netting for derved gjøre det lettere for andeungene å komme seg ut ?

P. (30.11.2008)

Svar:

Kvinand og laksand hekker i hule trær og fuglekasser. Ungene er svært flinke til å hoppe/klatre, og vi har ingen eksempler på at ungene ikke har klart å komme seg ut fra en vanlig andekasse av plankebord. Netting er derfor ikke påkrevet. Du kan eventuelt bruke ei sag og risse grunne tverrspor i innsiden av frontveggen dersom du vil være sikker på å hjelpe andungene. Hvorvidt de klatrer eller hopper opp til hullet tror jeg ikke det er noen som vet sikkert, men ut kommer de!

Roar Solheim (30.11.2008)

Snøugle+gulpebolle

Hvordan ser en gulpebolle til en snøugle ut? Har du noe fakta om det?
Takk på forhånd:-)

M. (29.11.2008)

Svar:

Gulpeboller fra snøugle ser ut som gulpeboller fra de andre ugleartene, men de kan være større. De største er 8-10 (12) cm lange. Hvis det ligger slike store gulpeboller på fjellet over tregrensa, og de inneholder kranier av lemen, så er det stor sannsynlighet for at de kan stamme fra snøugle.

Roar Solheim (30.11.2008)

Uglers anatomi

Snille ornitolog, i går kveld passerte jeg en ugle i skogen. I det jeg passerte snudde den på hodet i noe som så ut som minst 180-grader. Spørsmålet er da - har uglen en egen spesiell hode-hals kopling som gjør det mulig å snurre hodet i langt mer enn 90-grader?

E. (28.11.2008)

Svar:

Ugler er kjent for å kunne dreie hodet helt bak på ryggen, og så rundt 360 grader til motsatt kant (altså en halvsirkel til hver side). Men dette kan faktisk ALLE fugler gjøre. Det ser mer dramatisk ut hos ugler enn hos andre fugler, fordi det ser ut som om uglenes hode sitter festet helt ned på kroppen, nesten uten en hals mellom hodet og kroppen. Dette er en illusjon, skapt av uglenes fjærdrakt. Ei ugle har lang hals som f. eks. en rovfugl, og begge kan snu hodet slik at de ser rett bakover over ryggen sin. Så egentlig er ugler og andre fugler nokså like på dette punktet, men det fortoner seg ulikt for oss.

Roar Solheim (29.11.2008)

ørn

kan du si alle ørneartene du vet om i norden

N.N (24.11.2008)

Svar:

I Norden finnes først og fremst to ørnearter som hekkefugler, det er havørn og kongeørn. I tillegg er det påvist hekking av storskrikørn og slangeørn i Finland, men det har skjedd kun 1-2 ganger.
Fiskeørn tilhører en egen familie. Den finnes over hele Norden, men er i likhet med havørn og kongeørn svært fåtallig i Danmark.

Morten Ree (27.11.2008)

Fugler

Hvordan parrer fugler?

C.W. (27.11.2008)

Svar:

Fugler er som andre pattedyr og har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.

Morten Ree (27.11.2008)

ENDER

Hva spiser ender? Er de en trekkfugl?

A. (24.11.2008)

Svar:

Endene spiser planter og smådyr (bløtdyr og krepsdyr) som de finner i vannet. De som ikke kan å dykke, såkalte gressender (stokkand, krikkand, gravand m.fl.) finner denne næringene i grunne vann, mens såkalte dykkender (kvinand, ærfugl, havelle m.fl.) finner denne næringen på bunnen av dypere vann. Laksand og siland er utmerkede dykkere og lever for det meste av fisk.
De fleste andearter trekker ut av landet og til det vestlige Europa og Britisk øyer på vinteren. Stokkand, havelle, ærfugl og kvinand overvintrer i store antall langs kysten eller i åpne vassdrag i innlandet. Noen få andre arter kan reise helt til Nord-Afrika (stjertand, skjeand), mens knekkanda drar helt til tropisk Afrika.

Morten Ree (27.11.2008)

Spørsmål:

kan en hønsehauk drepe en gråhegre og en storskarv

N.N (24.11.2008)

Svar:

Både storskarv og gråhegre er større enn hønsehauken, så disse blir nok for store byttedyr for den. Kråke, orrfugl, ekorn, trost m.m. er vanlige byttedyr for hauken.

Morten Ree (27.11.2008)

Spørsmål:

hviss en rev og en kongeørn, havørn og hubro sloss på bakken hvem ville vunnet

N.N (24.11.2008)

Svar:

Kongeørnen er en rask og utmerket jeger og tar faktisk rev som byttedyr. En havørn er en mer typisk åtseleter, ved siden av at den tar mye fisk og enkelte ender. Hubroen ville nok ikke prøvd seg på en rev som bytte. Derfor må jeg si at kongeørnen kanskje ville gått seirende ut av det basketaket du spør om.

Morten Ree (27.11.2008)

Spørsmål:

hvilken hauk er størst

N.N (25.11.2008)

Svar:

Hønsehauken er vår største hauk. Hos rovfugl er hunnen størst, og en hønsehaukhunn måler hele 65 cm, har et vingespenn fra 113 til 128 cm, og kan veie fra en til to kg, alt etter hvor god mattilgangen er.

Morten Ree (27.11.2008)

Ukjent fugl

Den 5. og 11. november hadde vi en fugl på foringsplassen som vi aldre før hadde sett.
Den viste seg i en kort periode slik at fotografering var umulig.
Størrelsen var som en Gråspurv, hvite og brune fargetegninger på hode, hvite kinnflekker, litt lysere bryst og bukfarge enn gråspurv. Litt lysere vinger enn gråspurv, ellers lik. Adferd som gråspurv.

O.M. (22.11.2008)

Svar:

Du har nok sett en pilfink. Den er svært lik gråspurven,men skiller seg ut med en en rødbrun hodefarge i stedet for grå, kritthvite skinn med en tydelig mørk flekk. Gråspurven har gråaktige skinn og mangler den mørke flekken.
Pilfinken har hatt stor framgang mange steder i Sør-Norge og observeres hyppig helt opp i Trøndelagsfylkene.
Her er bilde av pilfink:
http://www.vgb.no/15884/perma/256060
Les mer om gråspurv og pilfink i Fuglevennen nr. 2-2005 som ligger på hjemmesidene under Tidskrift.

Morten Ree (27.11.2008)

Ringmerket havørn.

Prøver til atter en gang. En kolega sendte inn bilder av en havørn som var ringmerket. Han lurte på hva de forskjellige fargene på ringene betydde. Han fikk ikke noe svar fra NOF. Og nå får heller ikke jeg noe svar fra dere. Er det slik at det er noe dere ikke vil fortelle om eller ikke får låv å snakke om så er det bare å si i fra om det. Det er i alle fall bedre enn å gi f.... i å svare.

S.B.O. (26.11.2008)

Svar:

Hvorfor du ikke har fått svar fra NOF, kan ikke jeg gi deg svar på. MEN dersom det finnes foto som viser hvordan fargene på ringene er, så er det ikke noe i veien for å finne ut hvilket år og i hvilket land fuglen er merket. Dette er overhodet ikke hemmelig. Hvis du kan få sendt bilde(r) til denne siden, så kan vi forsøke å finne ut hvor og når fuglen er merket.

Svarene på denne siden gis frivillig av noen få fuglefolk, og det varierer når de forskjellige personene har tid og mulighet til å svare på spørsmål - dette er ubetalt, frivillig arbeid. Derfor kan det i noen tilfelle drøye før det blir gitt svar.

Roar Solheim (26.11.2008)

Kråke

Jeg har matet en kråke med skadet vinge i 3 uker. Tenkte den ville komme seg på vingene igjen. Men nå er det en lidelse å se denne stakkars fuglen slepe seg gjennom snøen,for så å komme utenfor mitt vindu for å få mat. Hva bør jeg gjøre?
Finner ikke tlf nummer verken til dyrebeskyttelsen eller fuglevakta i Rana noen steder. Vil den klare seg i kulden?

A.K. (26.11.2008)

Svar:

Dersom vingen ikke gror slik at kråka kan fly igjen, så er det nok dessverre best å avlive fuglen. Prøv å finne noen fuglefolk som kan se på skaden.

Roar Solheim (26.11.2008)

Dompap

Skifter dompapen farge på pelsen om vinteren?

K. (25.11.2008)

Svar:

Fugler har fjær - pattedyr har pels, og dompapen er fremdeles en fugl. Den skifter ikke farge på fjærdrakten om vinteren. Hannen har rødt bryst- og bukside, mens hunnen er gråfarget der hannen er rød.

Roar Solheim (25.11.2008)

Svarthvit fluesnapper

I vårt distrikt er denne arten langt sjeldnere nå enn tidligere. Jeg hadde 3 kasser med svarthviten i fjor, men ønsker å få flere. Hvor langt unna de etablerte parene bør
jeg henge ut ei kasse for å ha håp om en nytt par.

T.H.M. (24.11.2008)

Svar:

Mange opplevde at det var få svarthvitfluesnappere i sommer. Selv hadde jeg svært få i kassene mine, og jeg så og hørte også langt færre fluesnappere enn vanlig. Men noen fuglefolk har lokalt hatt bra tilslag i fluesnapperkasser. Hvorfor det var slik, er ikke godt å si. Kasser til svarthvitfluesnapper kan du henge med ca 50 meters mellomrom. Hvis du vil være sikker på å få fluesnapper og ikke meiser, må du sette en kork i hullene til fluesnapperen ankommer - da kan du ta den ut. Hvis ikke vil mange av kassene bli okkupert av kjøttmeis og blåmeis, og det vil bli en del slossing når fluesnapperne forsøker å jage vekk kjøttmeisene for å overta deres kasser.

Roar Solheim (24.11.2008)

Svaner

Når blir svanungene forlatt av foreldrene ? Jeg bor ved sjøen og nå er det to svanunger her. De er store men fremdeles grå og lager en pipelyd som jeg også har hørt fra de helt små svanungene, derfor er det nok årets unge jeg har her. Er det da riktig at svaneforeldrene har forlatt de allerede (november) ? Kan jeg fore de med brød eller bør jeg variere med noe annet og i så fall hva ?

H.E.M. (23.11.2008)

Svar:

Svaneunger holder seg vanligvis sammen med foreldrefuglene hele vinteren, fram mot neste års hekkestart. Hvis disse grå svanene er alene, så kan det ha hendt noe med foreldrene. Det er ikke noe problem at du mater dem. Brød og korn går helt bra.

Roar Solheim (23.11.2008)

Er måkene bevisst på hvor de plasserer sine "bæsjbomber"eller er det bare Uuflaks å få en på et ubehagelig sted?

T.G. (23.11.2008)

Svar:

De fleste fugler slipper fra seg sine ekskrementer uten å bry seg om hvor de havner. Unntaket er gråtrostene, som aktivt og med stor treffsikkerhet benytter drit som et forsvar av sine reirkolonier. Rovfugl og ugler som flyr nær en trostekoloni, risikerer å bli skitt fulle av seig guffe så kraftig at de ikke klarer å lette. Dette er døden for en slik fugl! Folk som kommer nær trostereirene får samme behandling! Måker derimot, slipper nok bare sine "måkeklatter" når det er tid for det, uten tanke på om det er dressjakkekledte mennesker eller en båtkalesje den havner på. Det må vi nok bare leve med!

Roar Solheim (23.11.2008)

Hva spiser fasanen?

Vi bor i Lier og har 4-8 fasaner i hagen nesten hver dag. Nå som det har blitt kaldt, ser jeg at de leter etter mat. Leste ett sted at de ofte overlever vinteren fordi folk mater dem. Er dette riktig og hva skal jeg evt.legge ut til dem? MVH Christin Bas

N.N (21.11.2008)

Svar:

Fasaner liker godt korn og frøblandinger. Terje Hagen fra Hamar fòrer fasaner i stor stil, han bruker hvete. Les om Terje og fòring av fasan i Fuglevennen under denne linken:

http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/473706ed05d14/fvv06.pdf

Morten Ree (21.11.2008)

Har reddet en liten spurvunge (tror det er spurv)

Hei! Skulle i dag tidlig ut å gå tur, da jeg hørte et klask ved siden av meg. Det viste seg å være en spurvunge som ramlet ned fra reiret sitt. Den har fått fjær, ser frisk ut, og tok ikke synlig skade av fallet. Den kan spre vingene, men ser ikke ut til å kunne fly enda.
Jeg klarte ikke bare la den ligge, å la naturen gå sin gang, og vil gjerne gjøre et forsøk på å redde stakkaren.
Men jeg vet absolutt ingenting om fugleunger, og kunne trengt noen gode råd på veien.

Hva kan jeg fore den med?
Hvor ofte skal den ha mat?
Hvor bør jeg oppholde den?
Når lærer de seg som regel å fly?
Og hvor gamle er de når de kan klare seg på egenhånd?

Er det noe håp for fugleunger som har blitt hjulpet av mennesker, lærer de tilstrekkelig om livet til å klare seg på egenhånd, eller blir de avhengige av mennesker?

Håper veldig på svar!

Mvh

Monica

M. (28.10.2008)

Svar:

Spurvens skjebne er nok talt ettersom du måtte vente på svar fra oss, men vi håper det har gått bra. For det første så dreide nok dette seg om en voksen fugl, sannsynligvis en gråspurv. Ungetiden er på forsommeren. Grunnen til at den plutselig falt ned ved siden av deg måtte har vært pga. en kollisjon med noe eller at en rovfugl slo den i luften så den falt i bakken.
Når man finner slike tilsynelatende hjelpeløse fugler så vil det på forsommeren i ungetiden være en selvfølge å la de være, ettersom det sannsynligvis er en unge som venter på sine foreldre. Sitter de utsatt til så kan man evt. flytte dem opp i et tre, bort fra trafikk og ikke tilgjengelig for katter/hunder.
Hvis man først tar inn fugler så må det i utgangspunktet være for å gi dem ro til evt. å komme til hektene igjen, for så å slippe dem.
Å begynne å fore på ville fugler kan være krevende, da enkelte kun lever av insekter. På denne årstiden er det stort sett bær- og frøspisende fugler som finnes hos oss. Derfor kan brødsmuler og vann være en mulighet.

En fugl som blir tatt i forvaring vil ofte bli veldig stresset og ofte bli litt apatisk, derfor må de ofte tvangsfores. Derfor kan det være best å sette dem i en eske på en rolig, litt kjølig plass, la dem hvile for så å forsøke et slipp etter noen timer.

Morten Ree (20.11.2008)

En stokkands tilpasning til leveforholdene Norge

Hei!
Lurer på hvilken måte en stokkand egentlig er tilpasset leveforholdene de har? Da tenker jeg både i forhold til fysiologiske egenskaper og indre- og ytre bygningstrekk som svømmehud mellom tærne, fjærdrakt, kroppsfasong, nebbfasong osv.

M. (12.11.2008)

Svar:

Stokkand, som de andre arter som søker næring i vann med å dykke, har selvsagt en fjærdrakt som er tilpasset dette livet. Fjærdrakten til ender har godt utviklede fettkjertler i fjærdrakten som virker vannavstøtende. Dessuten har de en god del luft i fjærdrakten. De har også en spesielt tett fjærdrakt og fettlag innenfor de ytre vannavstøtende fjærene som hjelper på mot kulda.

Ettersom stokkanda kun dykker under med fremre del av kroppen, så har den ikke denne aerodynamatiske kroppsformen som f.eks. dykkende fugler som lom og skarv. Den er en såkalt gressand og har ikke føttene plassert like langt bak på kroppen som de typiske dykkende fuglene, dette gjør at den også er i stand til å lette rett opp fra vannet, og slipper å springe bortover vannflaten for å få fart og luft under vingene.

Stokkandas brede lange nebb er egnet for å brekke og filtrere planteføde, og til å rote fram insekter og småkryp fra bunnen av vannet. Den har ikke tenner, noen få fiskespisende ender kan ha en form for mothakker, mer som en grov rasp inne i nebbet for å klare å holde fisken. Stokkanda har selvsagt også svømmehud mellom tærne.

Morten Ree (20.11.2008)

Kråkeplage

I mange måneder har vi hatt besøk av flere kråker som forsøker å komme inn i huset. De flyger og kaster seg mot vinduene både dag og natt. Noen ganger klorer den seg fast på sprossene, og vi tror den kanskje vil spise kitt? Vi er redd den kommer til å knuse vinduene til slutt. Hva skal vi gjøre? Vi er også blitt innvadert av skjære i det siste, og ser gjerne at de forsvinner også. Har mange forskjellige småfugler som vi forer.

D.C. (06.11.2008)

Svar:

Mange fugler har forskjellig adferd som det ikke bestandig er like lett å bli klok på, og kråkefuglene er blant fuglene det er vanskeligst å bli klok på, kanskje for at de selv går for å være de klokeste fuglene?

At de utfører slike angrep mot vinduer kan være for at de den ser sitt eget speilbilde i vinduet, og prøver å få kontakt med "artsfrenden"
Det kan ofte hjelpe med å trekke for gardiner/persienner. Hvis man klarer å skremme fuglen slik at den forbinder det aktuelle vinduet med fare, så vil den holde seg bort. Hva med å tegne hode av en katt eller vår største ugle, hubro, og sette det opp i vinduet om natten, kanskje virker det?
Selv om skjæra er en flott fugl, så kan den ofte føre til en viss irritasjon hos folk. Spesielt nå i vinterhalvåret når de ofte danner grupper med noen titalls fugler så kan det føre til mye skvalder og bråk. Ettersom effektive kråke og skjære-jegere som hubro og hønsehauk har blitt sjeldnere, så er det også litt enklere å være kråkefugl. N

Når det gjelder å lage en såkalt "skjæresikker fòringsplass" så er dette omtalt i bladet Fuglevennen nr. 2/2007. Du finner en scannet versjon av bladet på Fuglevennens hjemmesider under "Tidsskrift".

Morten Ree (20.11.2008)