Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 850 til 49 874 av totalt 50 196 spørsmål «forrige neste»
Bur til Kjøttmeis og Hagefluesnapper
Finnes det en plass jeg finner mål (særlig borehull) til bur for Kjøttmeis og Hagefluesnapper?
F.K. (07.02.2006)
Svar:
Oversikt over mål til de fleste kassehekkende artene i Norge her: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php . Der kan du se at et inngangshull på 32 mm. i diameter passer til begge artene.
Frode Falkenberg (07.02.2006)
hvor lenge er kråker i reiret?
Hjelp!! kråker har bygd reir utenfor soveroms vinduet mitt! De er utrolig bråkete og det er umulig å sove. Hvor lenge kommer de til å være der?
A. (07.02.2006)
Svar:
Det var ganske tidlig reirbygging. Uansett, kråka ligger 16-18 døgn på egga sine, mens ungene er omtrent en måned i reiret før de flyger ut.
Frode Falkenberg (07.02.2006)
Fuglekasser
Hvor høyt over bakken er det best å henge fuglekasser til meiser? og hvor langt fra hverandre?
O.J.M. (04.02.2006)
Svar:
Meisene kan hekke på nærmest hvilken som helst høyde over bakken. Det du bør tenke på er forstyrrelser fra folk og andre dyr. Derfor er det gjerne best å sette de opp et par meter opp i treet. 50 meter mellom kassene burde være nok for å holde territorielle fugler fra hverandre.
Frode Falkenberg (07.02.2006)
Fuglesang
Går det an og ta opp fuglelyder med diktafon?Også bruke fuglelyden til å lokke fugler????????????????
S. (04.02.2006)
Svar:
Man trenger ikke veldig avansert eller spesielt godt utstyr for å ta opp og spille av fuglelyder. Det burde gå greit å gjøre det du skriver. Vær varsom om du gjør dette i forbindelse med hekkende fugler. De må ikke forstyrres i sin hektiske hverdag.
Frode Falkenberg (07.02.2006)
Nemningsproblem
Hei! Eg har alltid lurt på kva som ligg bak førstelekkane i nemningane enkelt-, dobbelt- og kvartbekkasin. Særleg forvirrande er det at ein på svensk nyttar nemninga "dobbeltbekkasin" om det som på norsk vert kalla "enkeltbekkasin" (gallinago gallinago). Kan du forklare dette "mysteriet"?
Å.I. (01.02.2006)
Svar:
Disse navnene spiller på fuglenes størrelse og vekt. De svenske navnene er dvärgbeckasin, enkelbeckasin og dubbelbeckasin. Jeg tok kontakt med Gunnar Kjeilen som samler på gammel fuglelitteratur. Han grov godt i bokarkivet sitt, og fant fram til forfatter og ornitolog Hans Eiler Støren Bahr (1821-1901) sine beskrivelser i Aves regionis Stavangriensis, Stavanger Omegns Fugle. Der står dette om dobbeltbekkasinen: "Den er dobbelt så fed som enkeltbekkasinen. Om høsten er den meget fed og tung. Vore jægere kjenner den under navnet tredækker (som forøvrig er det danske navnet på dobbeltbekkasin i dag)". Da er det nærliggende å tro at kvartbekkasinen er under det halve av en enkeltbekkasin, mens den enkle er halvparten av den doble. Logisk?
Frode Falkenberg (06.02.2006)
Fossekall
Vi har planer om å rydde bort trær og kratt som har vokst opp langs en liten elv hvor det er fossekall. Vil dette lage problemer for fuglene? Har de reir i trærne eller på bakken? Det er mindre dyrkede jorder på begge sider av elven. De største trærne må vi nesten felle men hva er det beste for fuglene at vi gjør?
N.N (04.02.2006)
Svar:
Fossekallen bygger ikke reir i trær, men i bergskorter, fjellhyller, under bruer o.l. Men trær som vokser langs bekk og elv kan være positivt for insektmengden i elva, som er mat for fossekallen. Hvis dere kan etterlate en del trær og busker, så er kanskje dette den beste mellomløsningen.
Roar Solheim (06.02.2006)
Fuglesang
Jeg har lyst til å lære kjenne igjen fuglers sang. Hvordan kan jeg gjøre det? Finnes det f.eks. en cd+ bilder? Hvor får jeg evt. tak i dette?
T. (03.02.2006)
Svar:
Du kan skaffe deg lydboka til Norsk Ornitologisk Forening. Ta kontakt med nof@birdlife.no. Du kan også høre mer enn 300 forskjellige fuglelyder på denne nettsiden: http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/lyder.php
Frode Falkenberg (03.02.2006)
Hvitkinngåsa i indre Oslofjord
Hvor overvintrer de hvitkinngjessene som holder til på Bygdøy om sommeren?
A.M.R.A. (04.01.2006)
Svar:
Hvitkinngjessene som hekker rundt Oslofjorden trekker til Nederland om vinteren. Det gjør også fuglene som hekker øst for oss. Hvitkinngjess som hekker på Svalbard overvintrer i Skottland.
Frode Falkenberg (03.02.2006)
fuglearter
hvor mange fuglearter finnes det i norge??=p
N. (02.02.2006)
Svar:
Det har blitt påvist omtrent 260 forskjellige hekkende arter i Norge. Mange av disse er sjeldne, og kan ikke regnes som regulære hekkefugler. Antall regelmessige hekkefugler i Norge er ca. 220. Fram til og med 2004 har det blitt observert hele 469 forskjellige arter i Norge.
Frode Falkenberg (03.02.2006)
Nytt nummer av fuglevennen m.m.
Hei! Lurer litt på når neste nummer av fuglevenne kommer ut og hva som blir temaet (har nettop blitt medlem). En annen ting jeg lurer på er om meiser (blå, kjøtt og kanskje s.v.fluesnapper) kan bli forstyrret av gressklipping i hekketiden. Klipper gresset ca. hver eller annhver uke og har tenkt til å henge opp kasser i år. Har det noe å si?
O.J.M. (02.02.2006)
Svar:
Vårnummeret av Fuglevennen kommer omkring mars-april, endelig dato er ikke fastsatt. Ett av temaene i vårnummeret er svaler, men det blir også fuglekassestoff. Du behøver ikke å være redd for fuglene som hekker i kassene i hagen, selv om du klipper gresset. Vanligvis vil en rugende fugl bli liggende inne i kassa mens en gressklipper er i aktivitet. Dersom den føler seg skremt og flyr ut, så kommer den tilbake straks gressklippingen er avsluttet. Det er mer betenkelig å åpne en fuglekasse hvor kjøttmeis ligger på egg tidlig i rugetiden - da kan fuglen sky reiret og oppgi eggene.
Roar Solheim (03.02.2006)
Flott fugl, men hva er det?
Hei. Eg såg ein fugl utanfor vinduet mitt i morges som eg aldri har sett tidligere. den var stor (ca som ei lita due) var lyse rosa, hadde vin rød stjert og hadde blå og kvite heilt ytterst på vingene (det var ein kvit firkant omgitt av blått). Den var helt nydelig. Kan noken fortella meg kva slags fugl detter er?
M. (02.02.2006)
Svar:
Det høres mest ut som at du kan ha sett en nøtteskrike, selv om stjerten hos denne arten er mørk (sort), men den ellers litt grårosa kroppsfargen kan ha spilt deg et puss med hensyn til stjerten.
Roar Solheim (02.02.2006)
Hverken fugl eller fisk?
Hvilken art var den store fisken som du viste frem på TV nylig og hvor ble den fisket opp?
N.N (02.02.2006)
Svar:
Fisken som ble tatt på reketrål utenfor Sørlandskysten, var en sølvkveite.
Roar Solheim (02.02.2006)
Ukjent fugl
Hei. Har kjøpt en fugl bok, men finner ikke den aktuelle fugelen der. Jeg bor i Tønsberg og har sett fugelen ofte seinest utenfor huset. Den er stor som en orrfugl har, brune fjær med noe mønster, lang tynn stjert og et meget karakteristisk sort hode med grønnskimmer.
L.E. (01.02.2006)
Svar:
Dette høres ut som en fasan. Se bilde av en hann her: http://www.ownbyphotography.com/pheasant.jpg. Hunnen er jevnt brunspraglet uten hannens tegninger.
Frode Falkenberg (01.02.2006)
fugler
hvor kan jeg finne en dompapp. det virker vil komme til foringsbrettet i vinter sikkert på grunn av det milde været og at den at den kan finne mat andre steder, men jeg er desperat etter et bilde av en dompapp fordi jeg trenger det til en biologi oppgave..!! har du noen tips eller råd om hvor jeg kan finne en.. (hvilken type skog etc.. jeg bor i trondheims traktene, vet du av noen fine dompapp områder der?)
N.N (01.02.2006)
Svar:
Dompapens opptreden varierer en god del fra vinter til vinter. Noen år forekommer influxer av arten, og store antall kan sees i deler av landet. I Trøndelag finner man dompapen spredt i de fleste barskogsområdene om sommeren, og gjerne nærmere bebyggelse og foringsplasser om vinteren. Jeg hadde ventet til det kommer en ny kuldeperiode så kan det være at du er heldig å få den på foringsplassen ditt.
Frode Falkenberg (01.02.2006)
Spørsmål om struts
Hei igjen.
Jeg lurer på om dere kan gi meg noen fakta om struts i vill tilstand. Da tenker jeg først og fremst på fakta om hannfugler, hunnfugler og ungfugler. Jeg lurer også på om hannen har noen sjekketriks? Hva gjør hunnen for å gjøre seg attraktiv? Vet dere om noen internettsider der jeg kan finne ut mer fakta?
S. (25.01.2006)
Svar:
Prøv denne: http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q_id=870
Frode Falkenberg (31.01.2006)
jeg vil ha en ravn
hei. jeg vil gjerne fange en ravn og ha den som mitt kjæledyr. jeg vet at det er ulovlig av norsk lov å holde en villfugl i fangenskap. men ser forbi det. hadde tenkt å enten stjele et egg og ruge det ut, eller prøve å fange den når den er ca 2 uker. hva tror du er best. og hvordan skal jeg trene fuglen og all info av interesse. kan du sette meg i kontakt med noen som har eller har hatt ravn?
hilsen ingri
I.F. (29.01.2006)
Svar:
Jeg vil anbefale deg å holde deg langt borte fra ideen om å fostre opp en viltfanget fugl. Det er en grunn til at det er ulovlig, og du kan få streng straff for det! Vi driver forøvrig ikke med formidling av ulovlige aktiviteter på dette nettstedet.
Frode Falkenberg (31.01.2006)
Låvesvale
Gør det an og bygge fuglekasser til låvesvale??????????????
S. (29.01.2006)
Svar:
Det er fullt mulig å lage kunstige reir/kasser til låvesvale. Ta en titt på et tidligere spørsmål om det samme her: http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q_id=933
Frode Falkenberg (31.01.2006)
dompap
kan du si meg litt om en dompap
N.N (31.01.2006)
Svar:
Ta en titt på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=507
Frode Falkenberg (31.01.2006)
Fotmerking av brevduer og fugler
Hei! Vi lurer på hvilke merker som blir brukt ved formerking av forskjellige fugler og hvor disse er å få kjøpt? Vi driver et prosjekt hvor vi skal ha individmerking av daggamle kyllinger av hønerase(Verpehøner)
F.S. (31.01.2006)
Svar:
Ta kontakt med brevdueforbundet som har hjemmesiden http://www.brevduesport.no/
Frode Falkenberg (31.01.2006)
Svane
Vi bor i Danmark og oppserverte en svane i et boligområde her om dagen. Den hadde sittet på omtrent samme sted fra dagen før. Det er et vann like ved, men det er helt igjenfrosset nå. Som vi leste spiser den vanligvis sjøgress fra bunnen, men det kan den jo ikke nå.. Har den nok mat til å overleve resten av vinteren? Hva spiser den i tilfelle? Er det noe vi kan mate den med? Den virker også veldig tam!
M. (24.01.2006)
Svar:
Svaner har i stadig økende grad begynt å gå inn på jorder med vegetasjon for å beite, både sommer og vinter. Den svanen du har sett, kan godt finne mat på jordet. Men dersom det fryser og/eller snør til, må den trekke ut mot kysten hvor det er åpent vann, ellers vil den sulte ihjel.
Roar Solheim (25.01.2006)
trekkfugler
Hei! vi lurte på om du kunne gi oss svar på disse spørsmålene: hvilke fugler ser du ikke om vinteren?
Hva gjør de forskjellige dyrene for å overleve om vinteren?(Minst 3 eksempler)
J.I. (23.01.2006)
Svar:
Du finner forferdelig få insektetere hos oss om vinteren, f.eks, gjøk, løvsanger og sandsvale. Som en vintertilpasning får fuglene mer underhudsfett for isolasjon, de kan gå inn i kortvarige dvaletilstander (torpor) i ekstreme situasjoner og de kan overnatte tett inntil hverandre for å unngå varmetap.
Frode Falkenberg (25.01.2006)
HVa
Kan du gi meg navne på noen trekkfugler??
C. (23.01.2006)
Svar:
Nesten alle de norske fugleartene er mer eller mindre trekkfugler. Et par eksempler på Afrikatrekkere kan være rødstjert og løvsanger, mens svarttrost og heipiplerke er eksempler på arter som overvintrer på Kontinentet.
Frode Falkenberg (25.01.2006)
Tiurleiker
Hvor er de største tiurleikene i Norge?Hva gjør du får å se store tiurleiker?Går det an å gå med eksperter som kan mye om tiurleikene?????
S. (24.01.2006)
Svar:
Tiurleikene i Norge er lokalisert i eldre barskog. De kjente leikene er ofte godt hemmeligholdt, så du må gjerne kjenne noen for å finne en slik. Ta kontakt med din lokale utgave av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) og hør om de har noen tips. Du kan også gå ut i eldre furu/granskog i februar-mars og lete etter spillspor og eksrementer på snøen - da kan du finne tiurleiken enklere enn når snøen er smeltet. Den beste måten å observere på leikplassen, er å ligge i kamuflasjetelt 20-30 m unna selve spillplassen. Du må ligge stille i teltet fra ca 2 t før solnedgang, hele natta, og til fuglene slutter å spille formiddagen etter.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (25.01.2006)
Spørsmål:
Hei! (vet ikke om dette kom med forrige gang jeg spørte) Jeg er 12 år ig har ikke drevet med fugler så lenge. Jeg vil henge opp fuglekasser med i dem vil jeg også få svarthvit fluesnapper og stær. når må jeg henge opp kassene til svarthvit fluesnepper og stær for at ikke standfuglene skal ta dem først? og hvor mye teller det egentlig på hullstørrelsen? (har en kasse som ikke er helt perfekt hullstørrelse på) forer også fuglene og lurer på hvor lenge jeg bør fore... til april eller mai?
O.J.M.(. (16.01.2006)
Svar:
Svarthvitfluesnapper kommer inn i kassehull som er fra 28 mm diameter og større, stæren må ha fra ca 40 mm og større. Fluesnapperen kan gjerne bruke stærkasser, så hvis du vil lage en kasse som begge kan benytte, bør du lage innflygingshull på ca 40 mm diameter. Innvendig mål ca 12 x 12 cm (opptil 14 x 14), og høyde ca 30 cm. Stæreen kan begynne reirbygging tidlig (april), mens fluesnapperen begynner straks den ankommer i slutten av april/begynnelsen av mai (avhenger av hvor i landet du bor). Du kan henge ut kassene og plugge igjen hullet med en kork inntil du hører/ser de første fluesnapperne, og så åpne hullet!
Roar Solheim (23.01.2006)
Jakter havørn på ryper.
Jeg har sett havørnpar fly over rypeterreng i en flellskråning å utstøte skrikelyder, så nu lurer jeg på om havørn jakter bevisst på rype/hare på denne måten.
Stedet er en øy i Karlsøy kommune i Troms fylke og er tilholdsted for flere hekkende havørnpar.
F. (10.01.2006)
Svar:
Så vidt jeg kjenner til, finnes det ingen dokumentasjon på at havørn aktivt jakter harer eller ryper (sistnevnte er kanskje for raske for havørnene, som vanligvis driver en utmattelsesjakt på fugl som må dykke ned i vann). Men det behøver ikke å utelukke at enkelte individer har funnet en teknikk for f. eks. å skremme opp og forsøke å ta harer, kanskje spesielt dersom andre byttedyr er vanskelige å finne i en periode av året. Men dte er absolutt ikke forventede bytetdyr eller jaktmetode for havørn.
Roar Solheim (23.01.2006)