Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 520 til 46 544 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Kjernebiter?
Er ikke dette en kjernebiter?? (og hva i all verden gjør den i kalde nord østerdalen, en tidlig januardag....) foringsplassen ligger på rundt 665 m.o.h.,
L.V.G. (04.01.2009)
Svar:
Jo, dette er en flott kjernebiter! Den er slett ikke uvanlig i Gudbrandsdalen - den er kjent på forplasser i dalen gjennom flere tiår, og hekker nok noen få steder også. Men den er aldeles ikke en daglig gjest over alt!
Kjernebiteren har trolig økt i hele sør-Norge på grunn av utstrakt foring med solsikkefrø mange steder.Roar Solheim (04.01.2009)
Hvilken art er dette?
Hei! Jeg lurer på hvilken art denne fuglen tilhører.
Bildet ble tatt i slutten av juli ved Chobe River i Botswana (ved grensa til Zambia og Zimbabwe).
H.A. (04.01.2009)
Svar:
Dette er en afrikabladhøne.
Roar Solheim (04.01.2009)
Hva slags ørn er dette?
Denne ørnen fotograferte jeg i Botswana i sommer. Er det en Tawny Eagle, Aquila rapax, savanneørn på norsk?
H.A. (04.01.2009)
Svar:
Ja, det ser slik ut. Har selv fotografert den i Øst-Afrika.
Roar Solheim (04.01.2009)
HAUKUGLE!!
Hei, jeg lurer på om det er mulig å lokke på Haukugla med den karakteristiske lyden, og få respons?? Er det andre lyder som gjelder? Og da eventuelt på dagtid i likhet med spurva?
Mvh Thomas RS
Mvh. Thomas RS
T. (04.01.2009)
Svar:
Du kan nok lokke på haukugle og få respons, men da må du nok ha ugla i nærheten. Haukuglene sitter i tretopp og synger, så du vil like gjerne kunne se en haukugle som høre den. Derfor har det ikke noe for seg å spille haukuglelokkelyd dersom du ikke samtidig SER at det er haukugle i nærheten. Haukugla kan synge på dagtid, men skumringtimen etter solnedgang er kanskje den beste tiden. haukugla synger også om natta, i alle fall når det er månelyst.
Roar Solheim (04.01.2009)
dompapp julenek
Finner vi ofte, om i det hele takk, dompapp i nek
( julenek ). Jeg har latt meg fortelle at den er for tung pluss at den ikke liker havre ?
T. (03.01.2009)
Svar:
Dompap kan nok forsyne seg fra kornnek dersom de ikke finner annen mat. Men dompapene foretrekker solsikkefrø. Hvis slike finnes på en forplass, så er nok ikke dompapene særlig interesserte i å sette seg i kornneket. Gråspurv og gulspurv er mer vanlige nekgjester.
Roar Solheim (04.01.2009)
ekorn på fuglebrettet
Hva skal jeg gjøre for å holde ekornet borte fra fuglebrettet?
H.N. (02.01.2009)
Svar:
Du kan lage et forbur (se Fuglevennen nr 2 2007; ligger ute som PDF-dokument på NOF´s hjemmesider: www.birdlife.no). Da kan du henge opp maten inne i forburet, slik at bare småfuglene slipper inn, mens ekorn og skjærer holdes ute.
Roar Solheim (03.01.2009)
Hvor er vintergjestene?
Savner flokkene med Grønnfink etc. ved foringsplassen i år. Synes der er veldig lite besøk av annet enn de vanlige meisene, Skjære og Svarttrost. Tilfeldig? Er de bare sent ute, bedre tilgang på mat i skauen?
U.D. (03.01.2009)
Svar:
Det hadde vært til hjelp å vite hvor i landet du bor. Men mange steder langs kysten av Sør-Norge har det vært lite besøk på forplassene de siste ukene. Det har vært mildt og snøbart, og da ser det ut til at de fleste fuglene finner mat ute i skogen. Selv om enkelte meiser fremdeles kommer på meiseboller og jordnøtter, så varer maten mye lenger enn når det er kaldt og snø. Hvis du bor i en del av landet uten snø på bakken, kan dette være forklaringen på at du ikke har noen (eller bare noen få) gjester på forplassen for øyeblikket. Pass på å legge ut godt med mat hvis det faller mye snø - da dukker nok fuglene opp igjen.
Roar Solheim (03.01.2009)
hvilken art?
Hei!
Har litt problemer med å bestemme denne fugle arten som jeg så nå i slutten av desember på en skogstur. Håpet du kunne hjelpe? Takk!
A. (02.01.2009)
Svar:
Dette er en nøtteskrike - en vanlig kråkefugl i skog.
Roar Solheim (03.01.2009)
Lokking
Er det flere arter i fugleriket man kan lokke til seg slik man gjør med spurvugle, kattugle og perleugle? Og er spurveuglehunnen litt større og brunere i fjærdrakten enn hannen?
A.J. (02.01.2009)
Svar:
De fleste fuglearter kan du lokke til deg, enten ved å imitere sangen til fuglearten, eller ved å spille av lydopptak av sangen. Noen arter reagerer på sang hele året, og kommer nærmere, mens andre er mest hissige i starten av hekketiden. da kommer hanner nærmere for å jage unna "rivalen" som de hører synge.
Hos alle ugleartene er hunnfuglen større enn hannen, men det er ikke alltid like lett å se forskjell på dem (det er snakk om gjennomsnittlige forskjeller, så i noen uglepar kan de to kjønnene være nesten like store). Hos spurveugle er det ikke lett å se forskjell, og i hvertfall ikke på fugler når du ser dem ute. Selv ikke hvis du holder en spurveugle i hånden kan du være sikker på hvilket kjønn du har med å gjøre.Roar Solheim (02.01.2009)
kjøttmeis
kan vi få fugleinfluensa vist vi mater fuglene og tar på brettet vist de har det kan det vere farlig???
F. (29.12.2008)
Svar:
Det er svært lite sannsynlig at du ville bli smittet av fugleinfluensa ved mating av fugler. Men generellt bør man være forsiktig når man tar i fugleskit, slik man lett kan gjøre dersom fuglematen legges på et brett. Vask hendene godt med såpe og vann etter at d har tatt i brettet, så er det ingen fare for at du får sykdommer (salmonella - kraftig magesyke, er en mye mer sannsynlig sykdom å få dersom man tar i fugleskitt).
Roar Solheim (01.01.2009)
Yngvar svendsen
hei vi har noe veldig spendene å fortelle.
på torsdags kveld meg og kona mi satt i sofaen, da vi hørteet hyl der satt en enorm ugle på en voksen katt. kan du tenke deg hvilken ugle det er et lite tips var at den hadde noen lange ører
N.N (29.12.2008)
Svar:
Det hadde vært interessant dersom du også hadde opplyst hvor dette skjedde. Beskrivelsen passer best på at dere har sett en hubro. Det er også den eneste ugla som ville ha forsøkt seg på å ta en katt. Hubroen har lange fjærtopper på hodet, feilaktig omtalt som fjær"ører", selv om de ikke har noe med uglas ører å gjøre - de har med kamuflasje å gjøre.
Roar Solheim (01.01.2009)
Svarttrost??
Hei. Vi var tre voksne personer som gikk hjem ca kl. 0200 natt til 3. juledag da vi hørte en fugl som sang veldig kraftig. Vi syntes det lgnet på sangen til en svarttrost. Men kan det være mulig? Uansett hvilken fugl det var, så var det en merkelig opplevelse. Dette skjedde på Persaunet i Trondheim. Jeg ville bli veldig glad for et svar. Med vennlig hilsen Laila Wennberg
L.W. (01.01.2009)
Svar:
Det er nok sannsynlig at dere har hørt en svarttrost. I byer med kunstig belysning nattestid, kan enkelte fugler synge som om det skulle være skumring. Hvis det samtidig var mildt, er det gode muligheter for at svarttrosten kan ha følt seg fristet til å gi fra seg noen sangstrofer. Langs kysten av Sørlandet overvintrer mange rødstruper og gjerdesmetter. Når det er mildt og snøbart, høres ofte enkelte sangstrofer fra disse gjennom vinteren. De markerer sine vinterterritorier. Med en gang det kommer snø og kulde, slutter de å synge. Kanskje har de mer en nok med å finne mat under slike forhold.
Roar Solheim (01.01.2009)
Spurvehauk?
Hei! Jeg bor på en ås med litt skog like ved Sandvika utenfor oslo. I dag satt jeg og så ut i skogen på noen småfugler i skgen, og plutselig kom det en jaktfugl dykkende ned og manøvrerte mesterlig mellom tett skog av stammer og pinner, og jagde småfuglene. Etter litt søking har jeg kommet fram til at det kan være en spurvehauk. Kan det stemme?
P.K.L.L. (01.01.2009)
Svar:
Spurvehauk er nok absolutt den mest sannsynlige jegeren, ja. Den er svært vanlig i kulturlandskap, byer og tettsteder om vinteren, og spurvehaukene besøker regelmessig forplasser for å jakte småfugler. Dette bidrar trolig til å redusere faren for smitte av sykdommer mellom småfuglene på forplasser. Særlig salmonella har lett for å spre seg epidemisk.
Roar Solheim (01.01.2009)
Svart stær
Jeg fant i dagen en stær midt i veien, i Åsane utenfor Bergen.
Den blødde fra øyet og var tydelig skadet i frempartiet.
Min første tanke var i grunn å få den til en dyrelege som kunne ta livet av den, men fant ingen som var åpen i dag og da jeg ville gi den en sjangs.
Nå er det gått ca 3 timer siden jeg fant den og den har kommet seg betraktlig. Mitt spørsmål er, hva gjør jeg videre.
Må jeg betale en halv formue for å få den sjekket hos en dyrlege? Har gitt den en mørk kasse å være i med opprevet avispapir, for at den skal være rolig, gitt den vann, en meisebolle og noe epler.
Noen tips mottaes med takk, jeg er fullt inneforstått med at dette er et vilt dyr, og det der med naturens svakeste og livet går sin gang, men hadde ikke hjerte til å bare la den stå i veien til det kom en bil og gjorde slutt på en.
K.N. (01.01.2009)
Svar:
Hallo, Du har gjort akkurat det beste du kunne gjøre! Skadde fugler som ikke har åpenbart livstruende skader (åpne og kompliserte brudd), skal man sette i ro i en pappkasse eller et bur. De kan få vann og mat. Kanskje har denne fuglen blitt påkjørt. da er spørsmåler om den har indre blødninger og skader eller ikke. Har den det, kan den omkomme etter noen dager. Hvis ikke, kan den klare å komme til hektene igjen etter en dag eller to. Det er sjeldent noe å hente på å betale for å få en veterinær til å sjekke en skadet fugl, for det er svært få veterinærer som kan mye om fugl. De fleste kan primært husdyr/pattedyr. Hvis du kan få en kyndig ornitolog til å se på og vurdere fuglen, er det gjerne mer å hente på det. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (Birdlife.no), og sjekk under organisasjon - da finner du kanskje navn og kontakter i Bergens-regionen og personer du kan ringe til og spørre om hjelp. Lykke til.
Roar Solheim (01.01.2009)
Spørsmål:
eg har ikke sett terne på veldig lenge hen er det de oppholder seg????
N.N (29.12.2008)
Svar:
Ternene trekker sydover i slutten av august. Makrellterner og rødnebbterner trekker langs kysten av Afrika helt ned til Antaktis, hvor de bl. a. jakter krill.
Roar Solheim (31.12.2008)
Spurvehauk
Jeg leste et sted at spurvehauken helst slår syke småfugler. Kan dette føre til at sykdommer overføres til spurvehauken eller andre rovfugler ved konsumering? Som for eksempel parasitten som finkefugler har slitt med i år?
J.O. (31.12.2008)
Svar:
Spurvehauk og andre rovfugler velger ikke aktivt syke fugler - de bare tar de som er lettest å fange. Det er gjerne de som er litt senere i reaksjonene enn de andre fuglene, f. eks. de som drøyer litt lenger enn de andre fr de rømmer unna når hauken kommer. Dermed blir syke fugler lett offer for rovfugler, og de blir derfor raskt plukket vekk. De fleste sykdommer smitter ikke over fra småfuglene til de som spiser dem. Unntaket er parasitter som spres fordi et dyr spises av et annet. Kjenner ikke til at slike parasitter er noe aktuellt problem i forholdet småfugler-rovfugler.
Roar Solheim (31.12.2008)
hønsehauk
hva er rekord vekta på en hønsehauk
N.N (31.12.2008)
Svar:
En voksen hønsehauk hunn kan veie i overkant av 2 kg. En hønsehauk kan spise mye hvis den får spise i fred - den fyller kroposen med kjøtt. En ungfugl som skulle slippes etter rehabilitering, spiste nesten 1/3 av sin kroppsvekt, og klarte nesten ikke å fly. Hvis en stor hønsehauk hunn spiser ca 1/4 av sin vekt i et kraftmåltid, kan den kanskje veie opp mot 2,5 kg etterpå.
Roar Solheim (31.12.2008)
Spørsmål:
tror du en gaupe klarer å drepe en ulv
N.N (20.12.2008)
Svar:
Nei
Roar Solheim (28.12.2008)
dvergfalk
kan en dvergfalk drepe en skjære, eller ene kråke
N.N (27.12.2008)
Svar:
Neppe - dvergfalken jakter spurvefugl opp mot trostestørrelse.
Roar Solheim (28.12.2008)
hakking på husvegg
er det vanlig at grønnspetten lager seg hull på husveggen, river ut isolasjon?
T.K.7.Å. (27.12.2008)
Svar:
Det hender at hakkespetter lager hull i vegger på hus, hytter og uthus (løer). Vanligvis er det svartspett eller flaggspett som gjør dette, men grønnspett kan nok også hakke slike hull. Jeg har ikke hørt om tidligere at de drar ut isolasjon fra veggen etter å ha hakket hull, men det er ikke så underlig. dersom hakkingen er gjort fordi fuglen vil lage seg et sovehull, så vil den naturlig nok forsøke å lage et hulrom innenfor selve panelveggen. Ofte når hakkespetter hakker på vegger, lager de en rekke hull. Hvorfor de gjør dette, er ikke klarlagt. Det KAN tenkes at fuglene fortsetter å hakke fordi de tror at det finnes insektlarver bak panelbordene. Den lydresonansen som hulrommet bak panelet skaper, kan tenkes å forvirre hakkespettene slik at de oppfatter at det må finnes mat der. I hakkespettenses verden finnes bare tre som stående trær, og de resonanslydene som spettene får ved å hakke på ulike treslag og trær med hulrom, er det fuglene har å forholde seg til. Panelbord er ikke noe som er del av disse fuglenes naturlige verden, og dermed kan de bli forledet til å tro at det må være mat inne i "kjempetreet" som en husvegg representerer.
Roar Solheim (28.12.2008)
ørne rede eller ørne kasse
er ørne kasse noe go hva er målne på en ørnekasse?kan man lage ørne rede?
J.F. (26.12.2008)
Svar:
Ørner hekker i store kvistreir, enten i bergvegger eller oppe i trær. Du kan derfor ikke lage kasser til ørner, men det går an å bygge et kunstig kvistreir i et kraftig tre. Både kongeørn og havørn kan ta i bruk slike reir. Det samme kan fiskeørn gjøre.
Roar Solheim (26.12.2008)
hva spiser svanen i naturen/vannet
Det står lite om svanens spisevaner i naturen. Hva spiser de egentlig, utenom det vi mennesker fôrer dem med.
A.S. (26.12.2008)
Svar:
Svanene, både sangsvane og knoppsvane, er vegetarianere. De spiser altså planter. Først og fremst spiser de vannplanter som vokser på bunnen av grunne sjøer eller elver. Den lange halsen er nok en tilpasning til å kunne beite på dypere vann enn alle andre andefugler. Dermed kan de beite på steder hvor de får ha plantene for seg selv. I tillegg beiter svaner også grønne vekster oppe på land. Sangsvaner har i stadig større grad begynt å beite på land de siste 20 årene, omtrent som gjess. De kan spasere langt inn på jorder og beite vintervekster.
Roar Solheim (26.12.2008)
ankommer samme dag hvert år
Jeg så en gang )på Norge Rundt tror jeg) et innslag om noen fugleentusiaster som ventet på trekkfugler som kom tilbake. Og de kom alltid tilbake på den samme dato. Vet du hvor det var? Hvor slikt kan oppleves - og hvor det vanligvis samler seg foolk som venter på dette? mvh jarle
J.O. (25.12.2008)
Svar:
Dette har trolig dreid seg om lunder som kommer inn til spesielle fuglefjell langs kysten for å hekke. På flere steder har folk tradisjon for å se etter lundene på en bestemt dato, for fuglene kommer inn til land nesten til samme tid hvert år. Trekkfugler fra syd kommer aldri på EN bestemt dato, de kommer gjerne over kortere eller lengere perioder.
Roar Solheim (25.12.2008)
Sjelden gjest i matfatet.
Se vedlagte bilde. Hva er det for en krabat? Den har vært i matfatet til meisene her et par ganger.
O.R. (25.12.2008)
Svar:
Dette er en flaggspett - den vanligste hakkespetten som besøker forplassene. Flaggspetten liker å hakke på fett, talg, halve kokosnøtter og meiseboller.
Roar Solheim (25.12.2008)
Lappmeis - brunmeis
Hei. Har noen fugler her som ser ut til å være lappmeis. Fant også bilde av en tilsvarende på internett som ble kalt brunmeis. Er dette samme fugl?
O.R. (25.12.2008)
Svar:
Dette er ingen meis, men en veverfugl. Det er en pilfink, nær slektning av gråspurven. Den kjennes best på at hodet er brunt på toppen, at fuglen har en hvit halsring, og en sort flekk i et hvitt kinn. Lappmeisen finner du bare i indre deler av Troms og Finnmark (Pasvik), samt i nordøstre deler av Hedmark (Østerdalen).
Roar Solheim (25.12.2008)