Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 527 til 46 551 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
ravn, svartbak og hønsehauk
hei vet at hønsehauk kan jakte og drepe både svartbak og ravn. men kan det hende at hønsehauker omkomer i slike kamper. jeg vet at både ravn og svartbak kan bite godt av seg
N.N (02.01.2009)
Svar:
Hønsehauken bruker overraskelsesprinsippet når den jakter og det skjer i stor fart hvor klørne kjøres inn i byttet. Hvis den lykkes med dette vil nok hverken ravn eller svartbak ha noen sjanse til å overleve med de spisse lange klørne i seg. Hvis jakten mislykkes vil nok hauken så snart råd er forsøke å stikke av. Hønsehauken er et mobbeoffer når kråkefugl og måker oppdager den. Derfor prøver den alltid å skjule seg i skogen og vil forsøke alt den kan for å ikke bli sett av andre fugler.
Morten Ree (06.01.2009)
Spurvehauk-Grønnspett
lager spurvehauken en nokså lik lyd som grønnspetten
A. (30.12.2008)
Svar:
Lydene er slett ikke så ulik, spesielt spurvehaukhannen har likhetstrekk med grønnspettens lyd. Du kan selv gå inn på NOF avd. Hordaland og høre lyden av de to artene:
http://fuglar.no/galleri/lyder.phpMorten Ree (06.01.2009)
Størst fugl i Norge
Hei ornitolog.
Iet selskap forleden ble det snakk om fugler og størrelser.
Hvilken fugl er egentlig størst. Vil gjerne ha størst i vingespenn og lengde og tyngste fuglen i Norge.
Ø. (04.01.2009)
Svar:
Største vingespenn: Havørn, opp til 265 cm hos de største hunnene.
Største vekt: Knoppsvanen, målt helt opp til 22,5 kg, men vekten ligger normalt mellom 10-20 kg på voksne individ.
Størst høyde/lengde: Den arten som rager høyest over bakken er tranen, med en høyde på 115 cm. Men det er sangsvane og knoppsvane som har størst kroppslengde med 140-160 cm.Morten Ree (06.01.2009)
Skadet stokkand
Hei.
Samboeren min og jeg liker å gå ned til akerselva å mate endene. Denne uken har vi oppdaget en liten andegutt som halter veldig. Han ser ut som han har vondt i foten når han går og vi får vondt i hjertet av å se han. Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe han? Han holder seg litt i utkanten av flokken når vi kaster mat til alle, men når vi går bort til han lokkes han lett mot oss og napper loffbitene ut av hånda vår. Er det noen vi kan kontake som kan hjelpe han? Og hva vil de hjelpe med? Vil selvfølgelig ikke at han skal avlives!
Hvor mye spiser en and ca pr dag?
E.Ø. (01.12.2008)
Svar:
I slike større ansamlinger av stokkender kan man ofte se en eller to som har en eller annen form for skade. En fotskade slik du beskriver er selvsagt til et visst besvar for individet, men den vil likevel klare å skaffe seg næring naturlig i tillegg til all den foring som også bidrar til å klare seg gjennom vinteren. På sikt kan en slik skade leges av seg selv og ofte er det best å la naturen gå sin gang.
Det er selvsagt mulig å foreta en innfanging og bringe anda til veterinær, f.eks. AviVet klinikken (http://www.avivet.no/) som steller en del med fugl. Men dette koster ofte masse penger, i tillegg utsettes fuglen for mye stress.Morten Ree (06.01.2009)
Rype nær Trondheim?
Kan man risikere å se rype i Trondheimsmarka? Jeg så en liten flokk med hvite, rypestore fugler i går kveld i Strindamarka, ca. 400 moh og nokså langt fra biotoper der jeg ellers har opplevd rype. Obesrvasjonen var veldig kort siden det var nokså mørkt og fuglene kom flyvende raskt forbi, så jeg er ikke særlig sikker. Det var nokså uventet og overraskende, men jeg kan ikke forstå hva det ellers kunne ha vært.
Jeg vet det finnes lirype på Gråkallen i Bymarka, men dette var på andre siden av byen og i skogsterreng uten fjell i nærheten.
S. (02.01.2009)
Svar:
Rypa er en god flyver og forflytter seg raskt noen kilometer. Rypene kan i enkelte tilfeller forflytte seg i stor høyde fra et fjellområde til et annet, eller at de av værmessige årsaker trekker ned fra fjellbjørkeskogen og til lavereliggende tettere skog. Derfor er det absolutt mulig at du så en flokk liryper som på grunn av de kraftige vind- og sluddbygene som har vært i fjellet i helgen, valgte å søke ly og næring i mer skjermede omgivelser. Jeg vet at det for noen år siden ble observert ryper svært nær Trondheim, den gangen på grunn av kraftig isdannelser i fjellvegetasjonen.
Morten Ree (06.01.2009)
Sporadisk foring ved hytta
Vi har hytte som vi bruker kanskje hver tredje eller hver fjerde uke om vinteren, på Østlandet, i skogsterreng uten fastboende i nærheten. Det er lite fugl om vinteren, og vi opplever at hvis vi legger ut frø så er det ingen fugler å se så lenge vi er der. Kommer vi tilbake, så kan det være tomt. Er det til skade for fugl at de ikke finner mat hele tiden? Hva skjer når foringsplassen er tom?
A.E.J. (05.01.2009)
Svar:
Det er nok stasjonære skogsmeiser som kommer innom og forsyner seg av frøene når dere er vekk. Kanskje er det også dompap innom (og tilfeldiga andre finkefugler). Når det er tomt på forplassen, søker fuglene mat andre steder. Hvis det hadde vært etternølende "trekk"fugler på forplassen (rødstrupe, svarttrost, munk osv), så ville de kanskje ha fått problemer når matfatet var tomt. Hvis dere vil fore med noe som varer lenger, kan dere henge opp halve kokosnøtter, og meiseboller i metallnett (ta av plastnettet før bollene legges i metallnettet). Slike fetttilbud varer ofte litt lenger enn frø. Da kan det hende fuglene opptrer mer regelmessig ved hytta.
Roar Solheim (05.01.2009)
solrøstfrø
Hei
Vi har gått til innkjøp av flere sekker solrøstfrø i Sverige.De er små og svarte og skal innholde mer fett enn vanlig solsikke
Fuglene våre "virker skeptiske" Kan de brukes?
Mvh.
Hilde
H.S. (05.01.2009)
Svar:
Svarte solsikkefrø (solros på svensk, ikke solrøst) dyrkes for å presse ut solsikkeolje. De inneholder mer olje, ikke fett. De er derfor mindre ettertraktet blant fuglene enn sort- og hvitstripete matfrø, som er de mest fettrike solsikkefrøene. Hvis fuglene finner slike i nærheten av din forplass, kan det hende at de velger å fly dit. Men dersom de er i beit for mat, så vil de nok også kunne spise de sorte oljefrøene.
Roar Solheim (05.01.2009)
Kjernebiter?
Er ikke dette en kjernebiter?? (og hva i all verden gjør den i kalde nord østerdalen, en tidlig januardag....) foringsplassen ligger på rundt 665 m.o.h.,
L.V.G. (04.01.2009)
Svar:
Jo, dette er en flott kjernebiter! Den er slett ikke uvanlig i Gudbrandsdalen - den er kjent på forplasser i dalen gjennom flere tiår, og hekker nok noen få steder også. Men den er aldeles ikke en daglig gjest over alt!
Kjernebiteren har trolig økt i hele sør-Norge på grunn av utstrakt foring med solsikkefrø mange steder.Roar Solheim (04.01.2009)
Hvilken art er dette?
Hei! Jeg lurer på hvilken art denne fuglen tilhører.
Bildet ble tatt i slutten av juli ved Chobe River i Botswana (ved grensa til Zambia og Zimbabwe).
H.A. (04.01.2009)
Svar:
Dette er en afrikabladhøne.
Roar Solheim (04.01.2009)
Hva slags ørn er dette?
Denne ørnen fotograferte jeg i Botswana i sommer. Er det en Tawny Eagle, Aquila rapax, savanneørn på norsk?
H.A. (04.01.2009)
Svar:
Ja, det ser slik ut. Har selv fotografert den i Øst-Afrika.
Roar Solheim (04.01.2009)
HAUKUGLE!!
Hei, jeg lurer på om det er mulig å lokke på Haukugla med den karakteristiske lyden, og få respons?? Er det andre lyder som gjelder? Og da eventuelt på dagtid i likhet med spurva?
Mvh Thomas RS
Mvh. Thomas RS
T. (04.01.2009)
Svar:
Du kan nok lokke på haukugle og få respons, men da må du nok ha ugla i nærheten. Haukuglene sitter i tretopp og synger, så du vil like gjerne kunne se en haukugle som høre den. Derfor har det ikke noe for seg å spille haukuglelokkelyd dersom du ikke samtidig SER at det er haukugle i nærheten. Haukugla kan synge på dagtid, men skumringtimen etter solnedgang er kanskje den beste tiden. haukugla synger også om natta, i alle fall når det er månelyst.
Roar Solheim (04.01.2009)
dompapp julenek
Finner vi ofte, om i det hele takk, dompapp i nek
( julenek ). Jeg har latt meg fortelle at den er for tung pluss at den ikke liker havre ?
T. (03.01.2009)
Svar:
Dompap kan nok forsyne seg fra kornnek dersom de ikke finner annen mat. Men dompapene foretrekker solsikkefrø. Hvis slike finnes på en forplass, så er nok ikke dompapene særlig interesserte i å sette seg i kornneket. Gråspurv og gulspurv er mer vanlige nekgjester.
Roar Solheim (04.01.2009)
ekorn på fuglebrettet
Hva skal jeg gjøre for å holde ekornet borte fra fuglebrettet?
H.N. (02.01.2009)
Svar:
Du kan lage et forbur (se Fuglevennen nr 2 2007; ligger ute som PDF-dokument på NOF´s hjemmesider: www.birdlife.no). Da kan du henge opp maten inne i forburet, slik at bare småfuglene slipper inn, mens ekorn og skjærer holdes ute.
Roar Solheim (03.01.2009)
Hvor er vintergjestene?
Savner flokkene med Grønnfink etc. ved foringsplassen i år. Synes der er veldig lite besøk av annet enn de vanlige meisene, Skjære og Svarttrost. Tilfeldig? Er de bare sent ute, bedre tilgang på mat i skauen?
U.D. (03.01.2009)
Svar:
Det hadde vært til hjelp å vite hvor i landet du bor. Men mange steder langs kysten av Sør-Norge har det vært lite besøk på forplassene de siste ukene. Det har vært mildt og snøbart, og da ser det ut til at de fleste fuglene finner mat ute i skogen. Selv om enkelte meiser fremdeles kommer på meiseboller og jordnøtter, så varer maten mye lenger enn når det er kaldt og snø. Hvis du bor i en del av landet uten snø på bakken, kan dette være forklaringen på at du ikke har noen (eller bare noen få) gjester på forplassen for øyeblikket. Pass på å legge ut godt med mat hvis det faller mye snø - da dukker nok fuglene opp igjen.
Roar Solheim (03.01.2009)
hvilken art?
Hei!
Har litt problemer med å bestemme denne fugle arten som jeg så nå i slutten av desember på en skogstur. Håpet du kunne hjelpe? Takk!
A. (02.01.2009)
Svar:
Dette er en nøtteskrike - en vanlig kråkefugl i skog.
Roar Solheim (03.01.2009)
Lokking
Er det flere arter i fugleriket man kan lokke til seg slik man gjør med spurvugle, kattugle og perleugle? Og er spurveuglehunnen litt større og brunere i fjærdrakten enn hannen?
A.J. (02.01.2009)
Svar:
De fleste fuglearter kan du lokke til deg, enten ved å imitere sangen til fuglearten, eller ved å spille av lydopptak av sangen. Noen arter reagerer på sang hele året, og kommer nærmere, mens andre er mest hissige i starten av hekketiden. da kommer hanner nærmere for å jage unna "rivalen" som de hører synge.
Hos alle ugleartene er hunnfuglen større enn hannen, men det er ikke alltid like lett å se forskjell på dem (det er snakk om gjennomsnittlige forskjeller, så i noen uglepar kan de to kjønnene være nesten like store). Hos spurveugle er det ikke lett å se forskjell, og i hvertfall ikke på fugler når du ser dem ute. Selv ikke hvis du holder en spurveugle i hånden kan du være sikker på hvilket kjønn du har med å gjøre.Roar Solheim (02.01.2009)
kjøttmeis
kan vi få fugleinfluensa vist vi mater fuglene og tar på brettet vist de har det kan det vere farlig???
F. (29.12.2008)
Svar:
Det er svært lite sannsynlig at du ville bli smittet av fugleinfluensa ved mating av fugler. Men generellt bør man være forsiktig når man tar i fugleskit, slik man lett kan gjøre dersom fuglematen legges på et brett. Vask hendene godt med såpe og vann etter at d har tatt i brettet, så er det ingen fare for at du får sykdommer (salmonella - kraftig magesyke, er en mye mer sannsynlig sykdom å få dersom man tar i fugleskitt).
Roar Solheim (01.01.2009)
Yngvar svendsen
hei vi har noe veldig spendene å fortelle.
på torsdags kveld meg og kona mi satt i sofaen, da vi hørteet hyl der satt en enorm ugle på en voksen katt. kan du tenke deg hvilken ugle det er et lite tips var at den hadde noen lange ører
N.N (29.12.2008)
Svar:
Det hadde vært interessant dersom du også hadde opplyst hvor dette skjedde. Beskrivelsen passer best på at dere har sett en hubro. Det er også den eneste ugla som ville ha forsøkt seg på å ta en katt. Hubroen har lange fjærtopper på hodet, feilaktig omtalt som fjær"ører", selv om de ikke har noe med uglas ører å gjøre - de har med kamuflasje å gjøre.
Roar Solheim (01.01.2009)
Svarttrost??
Hei. Vi var tre voksne personer som gikk hjem ca kl. 0200 natt til 3. juledag da vi hørte en fugl som sang veldig kraftig. Vi syntes det lgnet på sangen til en svarttrost. Men kan det være mulig? Uansett hvilken fugl det var, så var det en merkelig opplevelse. Dette skjedde på Persaunet i Trondheim. Jeg ville bli veldig glad for et svar. Med vennlig hilsen Laila Wennberg
L.W. (01.01.2009)
Svar:
Det er nok sannsynlig at dere har hørt en svarttrost. I byer med kunstig belysning nattestid, kan enkelte fugler synge som om det skulle være skumring. Hvis det samtidig var mildt, er det gode muligheter for at svarttrosten kan ha følt seg fristet til å gi fra seg noen sangstrofer. Langs kysten av Sørlandet overvintrer mange rødstruper og gjerdesmetter. Når det er mildt og snøbart, høres ofte enkelte sangstrofer fra disse gjennom vinteren. De markerer sine vinterterritorier. Med en gang det kommer snø og kulde, slutter de å synge. Kanskje har de mer en nok med å finne mat under slike forhold.
Roar Solheim (01.01.2009)
Spurvehauk?
Hei! Jeg bor på en ås med litt skog like ved Sandvika utenfor oslo. I dag satt jeg og så ut i skogen på noen småfugler i skgen, og plutselig kom det en jaktfugl dykkende ned og manøvrerte mesterlig mellom tett skog av stammer og pinner, og jagde småfuglene. Etter litt søking har jeg kommet fram til at det kan være en spurvehauk. Kan det stemme?
P.K.L.L. (01.01.2009)
Svar:
Spurvehauk er nok absolutt den mest sannsynlige jegeren, ja. Den er svært vanlig i kulturlandskap, byer og tettsteder om vinteren, og spurvehaukene besøker regelmessig forplasser for å jakte småfugler. Dette bidrar trolig til å redusere faren for smitte av sykdommer mellom småfuglene på forplasser. Særlig salmonella har lett for å spre seg epidemisk.
Roar Solheim (01.01.2009)
Svart stær
Jeg fant i dagen en stær midt i veien, i Åsane utenfor Bergen.
Den blødde fra øyet og var tydelig skadet i frempartiet.
Min første tanke var i grunn å få den til en dyrelege som kunne ta livet av den, men fant ingen som var åpen i dag og da jeg ville gi den en sjangs.
Nå er det gått ca 3 timer siden jeg fant den og den har kommet seg betraktlig. Mitt spørsmål er, hva gjør jeg videre.
Må jeg betale en halv formue for å få den sjekket hos en dyrlege? Har gitt den en mørk kasse å være i med opprevet avispapir, for at den skal være rolig, gitt den vann, en meisebolle og noe epler.
Noen tips mottaes med takk, jeg er fullt inneforstått med at dette er et vilt dyr, og det der med naturens svakeste og livet går sin gang, men hadde ikke hjerte til å bare la den stå i veien til det kom en bil og gjorde slutt på en.
K.N. (01.01.2009)
Svar:
Hallo, Du har gjort akkurat det beste du kunne gjøre! Skadde fugler som ikke har åpenbart livstruende skader (åpne og kompliserte brudd), skal man sette i ro i en pappkasse eller et bur. De kan få vann og mat. Kanskje har denne fuglen blitt påkjørt. da er spørsmåler om den har indre blødninger og skader eller ikke. Har den det, kan den omkomme etter noen dager. Hvis ikke, kan den klare å komme til hektene igjen etter en dag eller to. Det er sjeldent noe å hente på å betale for å få en veterinær til å sjekke en skadet fugl, for det er svært få veterinærer som kan mye om fugl. De fleste kan primært husdyr/pattedyr. Hvis du kan få en kyndig ornitolog til å se på og vurdere fuglen, er det gjerne mer å hente på det. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (Birdlife.no), og sjekk under organisasjon - da finner du kanskje navn og kontakter i Bergens-regionen og personer du kan ringe til og spørre om hjelp. Lykke til.
Roar Solheim (01.01.2009)
Spørsmål:
eg har ikke sett terne på veldig lenge hen er det de oppholder seg????
N.N (29.12.2008)
Svar:
Ternene trekker sydover i slutten av august. Makrellterner og rødnebbterner trekker langs kysten av Afrika helt ned til Antaktis, hvor de bl. a. jakter krill.
Roar Solheim (31.12.2008)
Spurvehauk
Jeg leste et sted at spurvehauken helst slår syke småfugler. Kan dette føre til at sykdommer overføres til spurvehauken eller andre rovfugler ved konsumering? Som for eksempel parasitten som finkefugler har slitt med i år?
J.O. (31.12.2008)
Svar:
Spurvehauk og andre rovfugler velger ikke aktivt syke fugler - de bare tar de som er lettest å fange. Det er gjerne de som er litt senere i reaksjonene enn de andre fuglene, f. eks. de som drøyer litt lenger enn de andre fr de rømmer unna når hauken kommer. Dermed blir syke fugler lett offer for rovfugler, og de blir derfor raskt plukket vekk. De fleste sykdommer smitter ikke over fra småfuglene til de som spiser dem. Unntaket er parasitter som spres fordi et dyr spises av et annet. Kjenner ikke til at slike parasitter er noe aktuellt problem i forholdet småfugler-rovfugler.
Roar Solheim (31.12.2008)
hønsehauk
hva er rekord vekta på en hønsehauk
N.N (31.12.2008)
Svar:
En voksen hønsehauk hunn kan veie i overkant av 2 kg. En hønsehauk kan spise mye hvis den får spise i fred - den fyller kroposen med kjøtt. En ungfugl som skulle slippes etter rehabilitering, spiste nesten 1/3 av sin kroppsvekt, og klarte nesten ikke å fly. Hvis en stor hønsehauk hunn spiser ca 1/4 av sin vekt i et kraftmåltid, kan den kanskje veie opp mot 2,5 kg etterpå.
Roar Solheim (31.12.2008)
Spørsmål:
tror du en gaupe klarer å drepe en ulv
N.N (20.12.2008)
Svar:
Nei
Roar Solheim (28.12.2008)