Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 267 til 46 291 av totalt 49 778 spørsmål «forrige neste»
Gråsisik
det ser ut til at jeg har fått besøk av gråsisik. De er ganske tallrike, men jeg har sett bare en med den typske røde flekken i pannen og rosa/rødt bryst. Hvor store fargevariasjoner er det i denne arten?
løvmeis.Hva skiller disse?
O. (18.01.2009)
Svar:
Det er bare voksne hanner som har tydelig rosa bryst. Ungfugler og hunner mangler dette. Gråsisiken har tydelig streker på over- og undersiden. Løvmeisen har rene grågrønne farger uten flekker og streker. Gråsisiken har kjegleformet, kort finkenebb, mens løvmeisens nebb er smalere og noe lengere.
Roar Solheim (18.01.2009)
Mer fugl på Dovre
Hvilken fugl er dette? Når den flyr ser det ut som om vingene er sorte og ikke grå.
Hvor er den mest utbredt? Og hva lever den av?
R.T. (18.01.2009)
Svar:
Dette er en vipe - kanskje den vadefuglen som er lettest å kjenne igjen på tegninger og mønstre. Den hekker langs kysten, i jordbrukslandskapet og på myrer og våtmarker over hele Norge
Roar Solheim (18.01.2009)
Fugl på Dovre
Jeg så denne fuglen sammen med en voksen og to barn i sommer. Trodde hegrene hadde tilholdssted langs kysten?! Eller er ikke dette hegre?
R.T. (18.01.2009)
Svar:
Hallo,
nei, dette er et flott bilde av en trane! Den hekker på myrer i skogslandskapet, og opp mot fjellet. I tillegg er tranene i ferd med å erobre kulturlandskaet og å bli en jordbruksfugl. Vi vil nok stadig se fler og fler traner som hekker nær folk, slik de bl. a. gjør i Tyskland, Finland og Sverige.Roar Solheim (18.01.2009)
Overvintrende trekkfugl
Er ikke noen ivrig fugletitter, men har lagt merke til flere vanlige trekkfugler, overvintrer her på Andøya, de senere år. Gråtrosten er nå blitt vanlig i stort antall. Likeså sidensvans. Det var mye rognebær etter sist sommer, men de er snart oppspist. Tårnfalk er også observert nå i mørketida. Både havørn og kongeørn, som trekker lengre sør langs kysten i mørkeste vinteren har gitt seg igjen. Har funnet oppspist orrfugl tidlig i januar, jeger uvisst. Nå på mildværsdager er det nesten et vårlig liv i skogsområder som før har vært ganske så stille. Er dette observasjoner andre også har gjort, eller er det bare noe jeg innbiller meg ?-)
R. (18.01.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke de lokale forholdene på Andøya, men det du observerer er nok noe andre opplever også andre steder. Mange fuglearter trekker bare for å slippe unna snøen, dvs de trekker vanligvis til Sør-Norge eller kontinentet. Disse artene vil ofte forsøke å overvintre hvis kulde og snø drøyer på høsten. Dersom vintrene blir mildere over flere år, kan du raskt merke at det er flere av disse fuglene å se om vinteren. Jeg kommer fra Mjøstraktene. Der var gjerdesmetten en svært uvanlig fugl på 1970- og 1980 tallet, fordi vintrene var snørike og kalde. I dag er det langt flere gjerdesmetter å se, både om sommeren og delvis også om vinteren. Dette har nok sammenheng med mildere vintre. De siste 30-40 årene har svarthvit fluesnapper (som trekker fra tropisk Afrika), forskjøvet trekket nesten 2 uker tidligere, dette trolig også på grunn av at våren begynner tidligere enn før.
Roar Solheim (18.01.2009)
Spørsmål:
Hei. Så disse to svømte sammen med en flokk med Stokkender. Så lurte da på hva slags fugl det er? Finner de ikke i noen bøker eller på nett.
E.V. (16.01.2009)
Svar:
Dette er trolig to kryssninger mellom stokkand og en eller annen slags tamand (som opprinnelig stammer fra stokkand).
Roar Solheim (16.01.2009)
Hekker trekkfugler flere ganger?
Hei! Lurer på om trekkfugler som hekker i Norge om sommeren, hekker andre steder på vinteren? Vil tro at tempraturene på overvintringsområdene er tilnærmet det vi har i Norge om sommeren for enkelte av fugleartene..'
Takk for svar!
A. (16.01.2009)
Svar:
Dette er et meget sentralt spørsmål! Trolig hekker ingen av de tropiske trekkfuglene i tropene. Mange av artene er bare hos oss i 3-4 måneder, resten av året i Afrika. Da kan man heller spørre hvorfor de i det hele tatt flyr langt mot nord til oss for å hekke. Hvorfor hekker de ikke i Afrika? Svaret ligger i den store forskjellen mellom vinter og sommer i nord. Svært få arter og mengder av fugl kan overleve kalde og snørike vintre. Når sommeren kommer, er det lys 24 timer i døgnet nord for polarsirkelen. Det betyr at plantene vokser veldig raskt, og insektmengdene eksploderer. Det blir plutselig mye mer mat enn hva de få artene og mengdene av fugl som overlever vinteren hos oss klarer å spise opp. Kort sagt ligger et enormt matfat og venter, nesten uten konkurranse fra stedegne fuglearter. DETTE er det som lokker tropefuglene nordover for å hekke hos oss. Selv om de har lang flyvei, så lønner det seg å fly til oss å hekke, fordi de kan legge flere egg, og ungene har større sjanse til å overleve enn i tropene. Under siste istid, for bare 10.000-18-000 år siden, var dette trekket mye kortere, kanskje bare fra nordkanten av Afrika og tvers over Middelhavet. Med isens tilbaketrekking og vegetasjonens forsvinning i Sahara, har trekkfuglene fra tropene raskt måttet tilpasse seg mye lengre trekkveier. Til tross for dette kommer de. Det kan vi bare glede oss og undre oss over.
Roar Solheim (16.01.2009)
Hva slags fugl er dette?
Bildet er tatt ved Hyde Park i London i Desember.
S. (15.01.2009)
Svar:
Dette er en svarttrost som er delvis albino, hodet er hvitt. Det var en flott, og litt uvanlig kombinasjon, selv om det ikke er uvanlig å se flere av trosteartene med slik delvis albinisme.
Roar Solheim (15.01.2009)
Ringmærke
Dette er ikke et spørgsmål, men en oplysning om, at vi i vores have her i Thisted, der ligger i Thy(Danmark), har fundet en død fugl, som var ringmærket.
På ringen står der følgende:
8L 62703
Stavanger
MUS. Norway
Jeg tænkte, at den ornitolog, som har ringmærket fuglen gerne ville vide, hvordan det var gået den.
Med venlig hilsen
Kirsten Jensen
Gartneralle 5, DK - 7700 Thisted
K.J. (14.01.2009)
Svar:
Send opplysningene direkte til Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum; e-post:
olav.runde@stavanger.museum.no
Da får du raskest svar på hvor og når fuglen er merket. Siden den er merket, kan den ha vitenskapelig interesse. Hvis du kan pakke den inn og legge den i en fryseboks, kan det være at et dansk museum (Århus eller København) ønsker å ivareta den.Roar Solheim (15.01.2009)
Spett på brett
Hvordan kan jeg få spetter på fuglebrettet?
D. (14.01.2009)
Svar:
Hakkespettene må ha mat som de kan hakke løs biter fra. Fett er ypperlig. Halve kokosnøtter, meiseboller og fåretalg i metallnett kan trekke til seg flaggspett, dvergspett og gråspett. Selv har jeg bilde av en gråspett som hakker løs smuler fra et helt, tørt kneipbrød som var spikret fast på en furustamme. Solsikkefrø og andre frøsorter er ikke ettertraktet blant spettene.
Roar Solheim (15.01.2009)
Død hønsehauk
Min mor fant en ung død hønsehauk i en park i Gjøvik sentrum. Er mest kråkefugler der. Fuglen lå under en stor furu og har vel dødd av sult? Er mest kråkefugler der. Ingen synlige skader i alle fall.
Den er ringmerket med nr: 3014515, Stavnger museum, Norge.
Spørsmålet mitt er hvor jeg gir beskjed og om jeg da får vite om den r merket i Stavanger og har flydd hit eller om den er merket her osv.
T.L. (14.01.2009)
Svar:
Det er stor sannsynlighet for at fuglen har dødd av sult. Det er Stavanger Museum som er sentral for ringmerkingen i Norge. Det betyr at alle ringfunn og rapporter om kontroller av ringmerkede fugler skal sendes dit, men fuglen er sannsyn ligvis merket et annet sted i Norge. Dersom den er merket i 2008, kan det ta litt tid før dere får svar på hvor og når den er merket. dette fordi ringemrere rundt omkring i Norge sender rapport om hva de har merket ved hvert årsskifte, og disse opplysningene må sentralen legge inn i sine dataarkiver før de kan finne svar på spørsmålet ditt. Send rapport om funnet til:
olav.runde@stavanger.museum.no
Siden fuglen er ringmerket, er den av vitenskapelig interesse i museal sammenheng. Det er derfor fint hvis dere kan pakke den inn og legge den i fryseboks.Roar Solheim (15.01.2009)
Halsvridning human avliving av fugl?
Hei.
Jeg lurer på om det å vri om halsen på fugler er human avliving. Jeg har tidligere hørt at dette er en veldig smertefull og vanskelig måte å avlive fulger på fordi de har så mange sener og ben i halsen. Er det forskjell på hva slags fugleart det er? F. eks ei Røy?
R. (12.01.2009)
Svar:
Dette vet jeg ikke sikkert. Hvis en vet hva en skal gjøre, kan halsen på en fugl knekkes over forholdsvis fort. Hvis du skal avlive en fugl raskest og med minst mulig fare for lidelse for fuglen, er det trolig best å slå den i hodet med et trestykke, jernrør eller lignende. Da knuser du kraniet på den, og det blir "svart" momentant. Det er som å slå av hovedbryteren. Men denne metoden krever at fuglen holdes fast, slik at du ikke risikerer å bomme eller treffe skjevt. Da kan du forårsake unødig lidelse og smerte. Slag mot hodet er trolig den mest effektive avlivingsmetoden på alle håndterbare dyr, fra fisk til små pattedyr og fugler.
Roar Solheim (14.01.2009)
fuglekasser
hva bør størrelsen på fluesnapperkassene være og størelsen
på åpningen
P.S. (14.01.2009)
Svar:
Hvis du bruker planker på ca 15 cm bredde, kan du kappe sidene i ca 26-30 cm lengde. Lag et hull som er 3,2 cm i diameter (svarthvit fluesnapper kan nok gå inn i hull helt ned til 2,8 cm diameter). La taket stikke litt ut over fronten. Lag kassa slik at det er taket som åpnes. Hvis du lager bakstykket lenger enn sidene og fronten, kan baksiden stikke opp, og du kan feste taket med hengsle mot bakstykket. Da er det lett å åpne og kontrollere kassa. Fest kassa på et tre, ca 1,5-2,5 meter over bakken. Sett den gjerne på en greinstump, og slå ståltråd rundt både kassa og treet. Fest tråden litt slakk, og stramm med pinner mellom treet og tråden. Du kan gjerne bore noen 3 mm dreneringshull i bunnen av kassa. Fluesnapperkasser er omtalt i bladet Fuglevennen nr 1 2008 (sjekk Norsk Ornitologisk Forening).
Roar Solheim (14.01.2009)
Løvsanger ?
Hei På tur på Filefjell i sommer tok jeg noen fuglebilder. Er litt usikker på om det er løvsanger. Sender med bilde av fuglen. Bildet er tatt på ca 1000 meters høyde i bjørkekratt i juli måned.
T.O.R. (11.01.2009)
Svar:
Dette er vår mest tallrike fugl, løvsanger, som du også foreslår. Grunnen til at den er vår mest vanlige fugl er blant annet at den er utbredt fra kystskogen og helt opp til tregrensa mot fjellet.
Les mer om løvsanger på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9437Morten Ree (12.01.2009)
fremmed fugl
vi har skutt denne fugelen på fjellvaten
vilken fugel er det tro
(ønskes svar)
A.N.F. (17.12.2008)
Svar:
Dette ser ut til å være en ungfugl av toppand. Men vær oppmerksom på at ungfugl av bergand er svært lik ung toppand.
En vesentlig sak angående disse to artene er at toppanda kan jaktes på mens berganda er fredet.Morten Ree (12.01.2009)
fugletrekk
Hvorfor er ofte ikke plogen fuglene flyr i helt symmetrisk? Enkelte ganger har jeg observert at det er mange flere fugler på den ene siden av plogen enn den andre. Og hvorfor hender det noen ganger at noen fugler flyr ut av formasjonen?
N.N (11.01.2009)
Svar:
Når fugler flyr såkalt i plog, så er det ikke plogformasjonen som er interessant for fuglene. Det er plasseringen av den enkelte fugl i forhold til den som flyr foran som er avgjørende. Ved tuppen av vingen til en stor fugl skapes et drag i lufta. Når fuglen bak flyr bak vingetuppen på fuglen foran, får den redusert luftmotstanden med ca 20%. dette er mye energi spart, og derfor flyr store fugler (gjess, traner, storker) primært etter hverandre på en skrå linje. Dersom det flyr en fugl bak hver av vingespissene til lederfuglen, vil det kunne dannes en plogformasjon, men det skal mye til at det tilfeldigvis blir like mange fugler i hver av "vingene" av plogen. derfor ser som regel en "plog" skjev ut. Innimellom slipper lederfuglen seg tilbake, slik at en ny må overta rollen som "drahjelp".
Roar Solheim (11.01.2009)
Spurve eller perleugle?
Hei!
Jeg var så heldig å få tatt bilde av denne ugla på tur nå i januar, i romeriksåsen nannestad. Stusset litt på om dette var en perleugle eller en spurveugle. Trodde først det var spurve ugle, siden jeg synes hodet passet bra med resten av kroppen (Perleuglas hodet skal vel være mye større i forhold til resten av kroppen), men siden jeg ikke ser nebbet på bildet vurderte jeg om det kunne være en perleugle ettersom nebbet dens er mer gråaktig og derfor er grunnen til at det synes dårligere på bildet mitt som ble tatt med et kamera som fungerer dårlig i lite lys.
Så hvis jeg får bekreftet hva slags fugel det er så er jeg takknemmelig!
M. (11.01.2009)
Svar:
Bildet viser ei spurveugle. Du kan søke ut andre funn av spurveugle i januar i Norge på denne siden: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/obser.php. For å få ditt funn inn der så må du registrere observasjonen på: http://artsobservasjoner.no/fugler/.
Frode Falkenberg (11.01.2009)
Spurvehauk?
Fant en død rovfugl som jeg tror er en spurvehauk, stemmer det? Den hadde fløyet på en busskur. Går det an å se ut fra bilde om det er en unfugl/voksen, hann eller hun?
S. (08.01.2009)
Svar:
Dette er en ungfugl av spurvehauk, dvs den er klekket i 2008. Det ser ut til å være en hann, for den ser ikke spesiellt stor ut. Spurvehaukene er ekstra utsatt for å kollidere med glassruter, fordi de ofte jakter etter småfugler i boligstrøk om vinteren.
Roar Solheim (10.01.2009)
Måker
Da vi spiste mat ute i barnehagen på fredag oppdaget vi at det plutselig kom mange maåker, uvant med måkeskrik i januar. Da lurte vi på hvordan måkene viste at det var mat i barnehagen? Lukter de det? Det var suppe med brød som ble spist ute så der var ikke sterk matlukt. Barnehagen vår ligger ved kysten = Føynland på Nøtterøy.
S.B. (10.01.2009)
Svar:
Måker og kråker er veldig flinke til å observere tetn som kan antyde at det er mat å finne. Måker kan ligge og seile oppe i lufta, nesten som gribber i Afrika. Hvis EN av dem ser noe som antyder en mulighet for mat, kan den stupe ned, og andre måker i lufta ser dette og følger etter. Jeg har selv opplevd at en måke plutselig stupte ned på plenen etter et kotelettbein straks etter at det var kastet på plenen, uten at vi hadde lagt merke til måker på forhånd, ot uten at vi hadde sett måker på plenen før over hodet. Fugl har generellt ikke god luktesans, så det er nok synet som hjelper måkene til å finne mat som det du omtaler.
Roar Solheim (10.01.2009)
Hei ekspert
Eg er i frå ei Sunnmørsbygd som heiter Eidsdal.På frøautomaten so har eg heile tida sett dessa "vanlege" fuglane, som meisar og sporvar. Men so i jula dukka det opp ein fugl som eg ALDRI har sett før. Eg slo opp i bøkene mine med ein gong.Den hadde ei svart stripe på sidå på hovudet og den var elles grå, og ganske rund på enden av vengane sine, når den flaug. Eg kom fram til at det kanskje måtte vere ein Varslar. Er dette sansynleg? Eidsdal ligg ca 9mil i frå Ålesund, inn i fjordane.Fuglen var morosam å sjå på, men for ganske fort..Og eg såg den desverre ikkje meir.
Vonar på svar.
T.N. (10.01.2009)
Svar:
Dette avhenger litt av hvordan du så fuglen og hva den gjorde. Dersom den satt på frøautomaten og forsynte seg av frø, så er det absolutt ikke en varsler du har sett - den spiser aldri slike frø, og er såvidt jeg kjenner til heller aldri sett på en fugleforingsplass. Derimot tror jeg at du kan ha sett en spettmeis. Den elsker solsikkefrø, og har litt av samme farger som varsleren. den er blågrå på oversiden, og har sort ansiktsmaske (stripe gjennom øyet). Spettmeisen er kort og med runde vinger. varsleren har lang stjert, og flyr helt ulikt en spettmeis. Ta en kikk i en fuglebok, og sjekk disse to artene. Hvis fuglen satt i nærheten av forplassen, KAN det ha vært en varsler. Den jakter både småfugler og mus, og i så fall kan den ha voktet på småfuglene på forplassen for å forsøke å fange en av dem.
Roar Solheim (10.01.2009)
ravn, svartbak og hønsehauk
hei vet at hønsehauk kan jakte og drepe både svartbak og ravn. men kan det hende at hønsehauker omkomer i slike kamper. jeg vet at både ravn og svartbak kan bite godt av seg
N.N (02.01.2009)
Svar:
Hønsehauken bruker overraskelsesprinsippet når den jakter og det skjer i stor fart hvor klørne kjøres inn i byttet. Hvis den lykkes med dette vil nok hverken ravn eller svartbak ha noen sjanse til å overleve med de spisse lange klørne i seg. Hvis jakten mislykkes vil nok hauken så snart råd er forsøke å stikke av. Hønsehauken er et mobbeoffer når kråkefugl og måker oppdager den. Derfor prøver den alltid å skjule seg i skogen og vil forsøke alt den kan for å ikke bli sett av andre fugler.
Morten Ree (06.01.2009)
Spurvehauk-Grønnspett
lager spurvehauken en nokså lik lyd som grønnspetten
A. (30.12.2008)
Svar:
Lydene er slett ikke så ulik, spesielt spurvehaukhannen har likhetstrekk med grønnspettens lyd. Du kan selv gå inn på NOF avd. Hordaland og høre lyden av de to artene:
http://fuglar.no/galleri/lyder.phpMorten Ree (06.01.2009)
Størst fugl i Norge
Hei ornitolog.
Iet selskap forleden ble det snakk om fugler og størrelser.
Hvilken fugl er egentlig størst. Vil gjerne ha størst i vingespenn og lengde og tyngste fuglen i Norge.
Ø. (04.01.2009)
Svar:
Største vingespenn: Havørn, opp til 265 cm hos de største hunnene.
Største vekt: Knoppsvanen, målt helt opp til 22,5 kg, men vekten ligger normalt mellom 10-20 kg på voksne individ.
Størst høyde/lengde: Den arten som rager høyest over bakken er tranen, med en høyde på 115 cm. Men det er sangsvane og knoppsvane som har størst kroppslengde med 140-160 cm.Morten Ree (06.01.2009)
Skadet stokkand
Hei.
Samboeren min og jeg liker å gå ned til akerselva å mate endene. Denne uken har vi oppdaget en liten andegutt som halter veldig. Han ser ut som han har vondt i foten når han går og vi får vondt i hjertet av å se han. Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe han? Han holder seg litt i utkanten av flokken når vi kaster mat til alle, men når vi går bort til han lokkes han lett mot oss og napper loffbitene ut av hånda vår. Er det noen vi kan kontake som kan hjelpe han? Og hva vil de hjelpe med? Vil selvfølgelig ikke at han skal avlives!
Hvor mye spiser en and ca pr dag?
E.Ø. (01.12.2008)
Svar:
I slike større ansamlinger av stokkender kan man ofte se en eller to som har en eller annen form for skade. En fotskade slik du beskriver er selvsagt til et visst besvar for individet, men den vil likevel klare å skaffe seg næring naturlig i tillegg til all den foring som også bidrar til å klare seg gjennom vinteren. På sikt kan en slik skade leges av seg selv og ofte er det best å la naturen gå sin gang.
Det er selvsagt mulig å foreta en innfanging og bringe anda til veterinær, f.eks. AviVet klinikken (http://www.avivet.no/) som steller en del med fugl. Men dette koster ofte masse penger, i tillegg utsettes fuglen for mye stress.Morten Ree (06.01.2009)
Rype nær Trondheim?
Kan man risikere å se rype i Trondheimsmarka? Jeg så en liten flokk med hvite, rypestore fugler i går kveld i Strindamarka, ca. 400 moh og nokså langt fra biotoper der jeg ellers har opplevd rype. Obesrvasjonen var veldig kort siden det var nokså mørkt og fuglene kom flyvende raskt forbi, så jeg er ikke særlig sikker. Det var nokså uventet og overraskende, men jeg kan ikke forstå hva det ellers kunne ha vært.
Jeg vet det finnes lirype på Gråkallen i Bymarka, men dette var på andre siden av byen og i skogsterreng uten fjell i nærheten.
S. (02.01.2009)
Svar:
Rypa er en god flyver og forflytter seg raskt noen kilometer. Rypene kan i enkelte tilfeller forflytte seg i stor høyde fra et fjellområde til et annet, eller at de av værmessige årsaker trekker ned fra fjellbjørkeskogen og til lavereliggende tettere skog. Derfor er det absolutt mulig at du så en flokk liryper som på grunn av de kraftige vind- og sluddbygene som har vært i fjellet i helgen, valgte å søke ly og næring i mer skjermede omgivelser. Jeg vet at det for noen år siden ble observert ryper svært nær Trondheim, den gangen på grunn av kraftig isdannelser i fjellvegetasjonen.
Morten Ree (06.01.2009)
Sporadisk foring ved hytta
Vi har hytte som vi bruker kanskje hver tredje eller hver fjerde uke om vinteren, på Østlandet, i skogsterreng uten fastboende i nærheten. Det er lite fugl om vinteren, og vi opplever at hvis vi legger ut frø så er det ingen fugler å se så lenge vi er der. Kommer vi tilbake, så kan det være tomt. Er det til skade for fugl at de ikke finner mat hele tiden? Hva skjer når foringsplassen er tom?
A.E.J. (05.01.2009)
Svar:
Det er nok stasjonære skogsmeiser som kommer innom og forsyner seg av frøene når dere er vekk. Kanskje er det også dompap innom (og tilfeldiga andre finkefugler). Når det er tomt på forplassen, søker fuglene mat andre steder. Hvis det hadde vært etternølende "trekk"fugler på forplassen (rødstrupe, svarttrost, munk osv), så ville de kanskje ha fått problemer når matfatet var tomt. Hvis dere vil fore med noe som varer lenger, kan dere henge opp halve kokosnøtter, og meiseboller i metallnett (ta av plastnettet før bollene legges i metallnettet). Slike fetttilbud varer ofte litt lenger enn frø. Da kan det hende fuglene opptrer mer regelmessig ved hytta.
Roar Solheim (05.01.2009)