Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 485 til 46 509 av totalt 50 011 spørsmål «forrige neste»
linnerle
Vi har oppdaget at vi har en linnerle som forsyner seg av solsikkefrøene vi har i garagen.Og det nå på denne årstiden. Hvor vanlig er linnerlen på denne årstiden? Smart må den jo være som klarer å komme seg inn i en stengt garage.Vi bor på østlandet.
F.H. (22.01.2009)
Svar:
Beklager - men her tror jeg nok at dere har gjort en feilbestemmelse, inntil det foreligger et fotografi av fuglen som kan bevise at dette faktisk ER en linerle. For det første er det svært sjeldent at linerler forsøker å overvintre. Dernest vil en linerle ALDRI forsøke seg på solsikkefrø. Linerla er en ren insektspiser med en tynt og spinkelt nebb som ikke egner seg til frøspising, og i alle fall ikke til å åpne skallene på et solsikkefrø med. Dersom det mot formodning skulle være en linerle dere har som garasjegjest, så er det i alle fall ikke denne fuglen som forsyner seg av solsikkefrøene! Da må dere ha andre gjester i tillegg. Forsøk å få tatt et bilde av fuglen, så kan vi sikkert få oppklart om dette faktisk er en linerle, eller en annen fugl.
Roar Solheim (22.01.2009)
stor måke i england
hei denne store måken tok denne anden like ved hotelet i england
N.N (12.01.2009)
Svar:
Dette er en voksen svartbak som har tatt en liten and. Svartbaken kan opptre som rovfugl, og ta andre fugler, gnagere, rotter og kaninunger!
Roar Solheim (21.01.2009)
Kan man mate fugler med ukokt ris?
To spørsmål: I nærheten av der jeg bor legges det ut hard ukokt ris til spurver og duer. Tåler fuglene denne maten? Når det ikke er snø og alt vann er frossent, hvor får fuglene tak i væske?
K. (13.01.2009)
Svar:
Dette er trolig ikke noe problem, for frøspisende fugler er tilpasset å spise tørre korn- og frøsorter. Svelling i magen er neppe problem for dem, selv om vi mangler skikkelig dokumentasjon på fenomenet.
Fugl får vann fra maten de spiser. De skiller ikke ut flyende urin slik vi pattedyr gjør, men bare urinsyre som synes som hvite flekker i avføringen. Dermed beholder de mer av fuktigheten i kroppen. De kan spise snø for å få i seg vann. Om sommeren drikker fuglene vann hvis de er tørste.Roar Solheim (21.01.2009)
havregryn
Hei! Har hørt at havregryn ikke er bra å fore småfuglene med,spesielt ikke når det er kaldt, at de eser opp i magen og kan fryse i hjel. Ser likevel dette brukt i meisebolleoppskrifter. - Hva er rett?
E. (13.01.2009)
Svar:
Lettkokte havregryn kan du trygt gi til fuglene.
Roar Solheim (21.01.2009)
HAVØRNEN!
Hvem er fienden til havørnen?
Har den noen konkurrenter?
A. (15.01.2009)
Svar:
Havørnenes største "fiender" er oss mennesker. Vi kan forstyrre dem under hekkingen, hogge ned reirtrær, fiske opp fisken som er mat for ørnene, og forgifte naturen slik at de dør. Tidligere ble havørnene også forfulgt, skutt og fanget. Etter at de ble fredet i 1968, og etter at de farligste miljøgiftene ble forbudt (DDT, PCB, kvikksølv), har havørnene i hele nord-Europa økt i antall og tatt tilbake gamle hekkeområder. I Norge har de bredt seg nedover Vestlandskysten til Agderkysten, og kanskje får i i de nærmeste årene også havørn som hekker i innlandet ved noen av våre innsjøer, slik de gjør i Sverige.
Roar Solheim (21.01.2009)
Hvor drar de hen?
Hei.
Jeg kan sitte og se ut i hagen fra vinduet, og se trekkfuglene dra og komme tilbake.
jeg lurte på hvor disse fuglene jeg kan finne i hagen drar hen.
Kan du si litt om hvilke fugler som drar hvor, og når de drar?
Hilsen Haldis Døvle Kalland.
H.D.K. (20.01.2009)
Svar:
De fleste fuglene du ser i hagen din i vinterhalvåret, holder seg her i landet. Men de kan streife en del omkring. Det behøver ikke å være de samme kjøttmeisene du ser på brettet gjennom vinteren, selv om det kan se slik ut. Troster og sangere som besøker hagen om sommeren, trekekr gjerne til England, eller mellom-Europa, og noen, slik som hagesanger, løvsanger og svarthvit fluesnapper, trekker helt til Afrika.
Roar Solheim (21.01.2009)
Foring
Kan jeg fore fuglene med havregryn?
D. (20.01.2009)
Svar:
Det kan du gjøre. Bruk lettkokte havregryn. Fugl fordøyer korn såpass raskt, at det neppe er noen fare for at de skal svelle i magen på fuglene, slik mange tror. Men vi mangler skikkelig dokumentasjon på dette fenomenet.
Roar Solheim (21.01.2009)
frittgåendehøner
hei jeg har hadde 6 høner og en hane og i sommer døde ene høna den var 8 år også 2 måneder etter døde kyllingen jeg rugde ut som gikk lag med høna kan det være sykdom fordi de 2 hønene som jeg har nå har bynt og lakt egg kan jeg spise eggene kan det være en sykdom fra di andre som jør at jeg ikke kan spise egga eller kan jeg bare spise dem?
H.P. (21.01.2009)
Svar:
Eggene kan du nok trygt spise. Fugl kan dø av mange grunner, og det er umulig å si hvorfor høner plutselig dør. Men den som var 8 år og 2 måneder var nok gammel og mett av dage, og døde av aldersom. Få høner opplever å få leve til de dør en slik naturlig død, så dette var nok en heldig høne!
Roar Solheim (21.01.2009)
hønsehauk
Er det noe som skremmer hauken fra hønsegårder? hvordan holde den unna frittgående høns?
M.J. (21.01.2009)
Svar:
Hvis hønsene skal gå fritt uten tilsyn, må du nok dessverre regne med at hønsehauk av og til kan ta en av hønene. Skal du sikre dem mot hauken, må du lage en sikker hønsegård med skikkelig metallnetting både i veggene og over taket av hønsegården. Da kan hønene gå utendørs trygt. Jeg har selv hatt høner som fikk gå fritt ut og inn fra hønsehuset til en slik hønegård. Når vi var hjemme og ute i hagen, kunne vi slippe hønene ut fra hønsegården. Så lokket vi dem inn igjen når vi gikk inn. dDette fungerte helt bra. Husk at høner er særdeles lett bytte for rever, grevlinger, hauk og evt. også kongeørn, og de vil derfor alltid være fristende å forsøke å fange. Du kan ikke drive "krig" mot frittlevende jegere, derfor er det sikring og vern av hønene som er det beste, i form av en sikker innhegning.
Roar Solheim (21.01.2009)
Hvilken rovfugl kan dette være?
Den ble fotografert i Kristiansand. Fuglen sirklet høyt oppe på himmelen en stund, før den ble jaget vekk av masse småfugler.
Hønsehauk?
S. (21.01.2009)
Svar:
Dette ser ut til å være en spurvehauk. den blir ofte mobbet av småfuglene, som den jakter på. Ved å mobbe hauken, gir fuglene den beskjed om at den er oppdaget, og ikke lenger kan drive overraskelsesjakt. De forsøker å plage rovfuglen slik at den flyr sin vei.
Roar Solheim (21.01.2009)
Stripegås
For noen år siden fikk vi besøk av 6 stripegjess. De landet på plenen hos oss. De virket ikke veldig sky da vi var 5-10 meter fra de.. De lå og koste seg i hele dagen. Om kvelden fløy de et par runder før de forsvant. Men dagen etter kom de tilbake og ble en stund. Fikk tatt noen fine bilder. Er det uvanlig at de kommer så nær? Flott opplevelse
M. (19.01.2009)
Svar:
Stripegjess hører til i Øst-Asia. Alle stripegjess som opptrer i Norge er nok rømte tamfugler. Derfor er det kanskje ikke så unaturlig at de ikke er redde for folk, og kan oppholde seg nær dere. Det var nok dette som skjedde da dere fikk besøk. Men det var uvanlig mange fugler samtidig.
Roar Solheim (20.01.2009)
Hubro
Hei!! Jeg lurer på om det er mulig å få hubro til å hekke i kasse,i så fall hvor stor kassen bør vere og hulldiameter og egnet plassering.
J.C. (18.01.2009)
Svar:
Hubro vil ikke hekke i en vanlig fuglekasse slik f. eks. kattugle gjør, fordi den ikke er en hulltrehekker. Hubroen er en bakkehekker, som gjerne legger reiret innunder en busk, en rotvelte eller innunder et overhengende berg. Det betyr at det KAN gå an å bygge et lite "skjul" oppunder en bergvegg som gir tak over en reirgrop, og gjerne beskyttelse på to til tre sidevegger. En slik innretning kan gi hubroen en tørr hekkeplass som er beskyttet mot snø og regn. Men for at en hubro skal kunne bruke en slik "kasse", må den plasseres i terrenget på steder hubroen ville velge å hekke selv. Den beste måten å finne slike steder på, er å få kontakt med noen som kjenner artens hekkeplasser av erfaring.
Roar Solheim (20.01.2009)
Måke svelget stor sluk
Hei.
Jeg har sett en måke svelge en fisk med en stor sluk inni med 4 kroker.
Jeg synes de som gjorde det var veldig slemme selv om jeg ikke hvet va de heter.
kan måken fordøye sluken eller vil den lide å dø?
S. (19.01.2009)
Svar:
Det er ikke godt å si hva som kan skje. Dersom kroken satt inne i fisken, og ikke kom direkte i kontakt med svelg og hals på måka, kan det hende at den blir kapslet inn i en gulpebolle og siden gulpet opp av måka. Men dersom kroken er løs fra fisken når måka svelger den, kan den sette seg fast i måkas svelg og skade den slik at den dør. Hvis dette ble gjort med hensikt, er det grovt ulovlig og uomtenksomt dyreplageri!
Roar Solheim (20.01.2009)
hvordan bli en ornitolog
jeg er en 12 år gammel gutt som har lyst til og bli ornitolog i fremtiden,men hvilken skoler eller linjer må jeg ta for og bli ornitolog.
S.B.E. (19.01.2009)
Svar:
Hallo Sondre,
Så morsomt at du vil jobbe med fugl! Det viktigste du trenger å gjøre, er å utvikle interessen din fram til du er ferdig med videregående skole. Ornitolog er ikke egentlig en yrkestittel - de fleste av Norges ornitologer er folk i alle aldre som har fugl som hobby og hovedinteresse. Noen har studert biologi, økologi og kanskje fugl som spesiellt valgt område ved ett av landets universiteter. Noen av disse igjen arbeider kanskje med fugl som fag på heltid. Det viktigste du kan gjøre er å forsøke å finne andre som også er interessert i fugl, så har du noen å dele erfaringer med, og å lære av. Dersom du ikke finner noen på din egen alder, så undersøk om det finnes en lokal ornitologisk forening nær der du bor. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (www.birdlife.no) og se under organisasjon, der finner du oversikt over lokallag og kontaktpersoner. Da jeg selv var på din alder, var det mange andre som var interessert i å sette opp fuglekasser, og å se på fugl i våtmarksområdet Åkersvika ved Hamar. At flere hadde samme interesse, gjorde at mange fortsatte å se på fugl og å holde på med fuglekasser. I Hedmark gjør mange av dem dette fremdeles, 40 år etter at de startet på din alder! Det viktigste du trenger som hjelpemidler, er en kikkert, en fuglehåndbok, og en notatbok hvor du kan skrive ned det du ser og opplever. Det er det beste hjelpemiddelet til å huske når, hvor og hva du har sett! Lykke til!Roar Solheim (20.01.2009)
Hvilken ugleart er dette?
Denne ugla(?) var stadig å se på et uopprbeidet jorde og i småskogen.
Det var også flere halvstore rovfugler å se ved flere anledninger. Har du noen ide om hvilke rovfugler som holder til på Dovre/foten av Rondane?
Tusen takk for usedvanlig rask respons på mine to andre forespørsler!!
R.T. (18.01.2009)
Svar:
Dette er en jordugle. Trolig er den på musejakt. Jordugla jakter ved å fly lavt over gress- og engmark, myr, hogstflater o.l. I sommer hekket en del jordugler fra Jotunheimen til Rondane og Dovre.
Roar Solheim (18.01.2009)
Gråsisik
det ser ut til at jeg har fått besøk av gråsisik. De er ganske tallrike, men jeg har sett bare en med den typske røde flekken i pannen og rosa/rødt bryst. Hvor store fargevariasjoner er det i denne arten?
løvmeis.Hva skiller disse?
O. (18.01.2009)
Svar:
Det er bare voksne hanner som har tydelig rosa bryst. Ungfugler og hunner mangler dette. Gråsisiken har tydelig streker på over- og undersiden. Løvmeisen har rene grågrønne farger uten flekker og streker. Gråsisiken har kjegleformet, kort finkenebb, mens løvmeisens nebb er smalere og noe lengere.
Roar Solheim (18.01.2009)
Mer fugl på Dovre
Hvilken fugl er dette? Når den flyr ser det ut som om vingene er sorte og ikke grå.
Hvor er den mest utbredt? Og hva lever den av?
R.T. (18.01.2009)
Svar:
Dette er en vipe - kanskje den vadefuglen som er lettest å kjenne igjen på tegninger og mønstre. Den hekker langs kysten, i jordbrukslandskapet og på myrer og våtmarker over hele Norge
Roar Solheim (18.01.2009)
Fugl på Dovre
Jeg så denne fuglen sammen med en voksen og to barn i sommer. Trodde hegrene hadde tilholdssted langs kysten?! Eller er ikke dette hegre?
R.T. (18.01.2009)
Svar:
Hallo,
nei, dette er et flott bilde av en trane! Den hekker på myrer i skogslandskapet, og opp mot fjellet. I tillegg er tranene i ferd med å erobre kulturlandskaet og å bli en jordbruksfugl. Vi vil nok stadig se fler og fler traner som hekker nær folk, slik de bl. a. gjør i Tyskland, Finland og Sverige.Roar Solheim (18.01.2009)
Overvintrende trekkfugl
Er ikke noen ivrig fugletitter, men har lagt merke til flere vanlige trekkfugler, overvintrer her på Andøya, de senere år. Gråtrosten er nå blitt vanlig i stort antall. Likeså sidensvans. Det var mye rognebær etter sist sommer, men de er snart oppspist. Tårnfalk er også observert nå i mørketida. Både havørn og kongeørn, som trekker lengre sør langs kysten i mørkeste vinteren har gitt seg igjen. Har funnet oppspist orrfugl tidlig i januar, jeger uvisst. Nå på mildværsdager er det nesten et vårlig liv i skogsområder som før har vært ganske så stille. Er dette observasjoner andre også har gjort, eller er det bare noe jeg innbiller meg ?-)
R. (18.01.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke de lokale forholdene på Andøya, men det du observerer er nok noe andre opplever også andre steder. Mange fuglearter trekker bare for å slippe unna snøen, dvs de trekker vanligvis til Sør-Norge eller kontinentet. Disse artene vil ofte forsøke å overvintre hvis kulde og snø drøyer på høsten. Dersom vintrene blir mildere over flere år, kan du raskt merke at det er flere av disse fuglene å se om vinteren. Jeg kommer fra Mjøstraktene. Der var gjerdesmetten en svært uvanlig fugl på 1970- og 1980 tallet, fordi vintrene var snørike og kalde. I dag er det langt flere gjerdesmetter å se, både om sommeren og delvis også om vinteren. Dette har nok sammenheng med mildere vintre. De siste 30-40 årene har svarthvit fluesnapper (som trekker fra tropisk Afrika), forskjøvet trekket nesten 2 uker tidligere, dette trolig også på grunn av at våren begynner tidligere enn før.
Roar Solheim (18.01.2009)
Spørsmål:
Hei. Så disse to svømte sammen med en flokk med Stokkender. Så lurte da på hva slags fugl det er? Finner de ikke i noen bøker eller på nett.
E.V. (16.01.2009)
Svar:
Dette er trolig to kryssninger mellom stokkand og en eller annen slags tamand (som opprinnelig stammer fra stokkand).
Roar Solheim (16.01.2009)
Hekker trekkfugler flere ganger?
Hei! Lurer på om trekkfugler som hekker i Norge om sommeren, hekker andre steder på vinteren? Vil tro at tempraturene på overvintringsområdene er tilnærmet det vi har i Norge om sommeren for enkelte av fugleartene..'
Takk for svar!
A. (16.01.2009)
Svar:
Dette er et meget sentralt spørsmål! Trolig hekker ingen av de tropiske trekkfuglene i tropene. Mange av artene er bare hos oss i 3-4 måneder, resten av året i Afrika. Da kan man heller spørre hvorfor de i det hele tatt flyr langt mot nord til oss for å hekke. Hvorfor hekker de ikke i Afrika? Svaret ligger i den store forskjellen mellom vinter og sommer i nord. Svært få arter og mengder av fugl kan overleve kalde og snørike vintre. Når sommeren kommer, er det lys 24 timer i døgnet nord for polarsirkelen. Det betyr at plantene vokser veldig raskt, og insektmengdene eksploderer. Det blir plutselig mye mer mat enn hva de få artene og mengdene av fugl som overlever vinteren hos oss klarer å spise opp. Kort sagt ligger et enormt matfat og venter, nesten uten konkurranse fra stedegne fuglearter. DETTE er det som lokker tropefuglene nordover for å hekke hos oss. Selv om de har lang flyvei, så lønner det seg å fly til oss å hekke, fordi de kan legge flere egg, og ungene har større sjanse til å overleve enn i tropene. Under siste istid, for bare 10.000-18-000 år siden, var dette trekket mye kortere, kanskje bare fra nordkanten av Afrika og tvers over Middelhavet. Med isens tilbaketrekking og vegetasjonens forsvinning i Sahara, har trekkfuglene fra tropene raskt måttet tilpasse seg mye lengre trekkveier. Til tross for dette kommer de. Det kan vi bare glede oss og undre oss over.
Roar Solheim (16.01.2009)
Hva slags fugl er dette?
Bildet er tatt ved Hyde Park i London i Desember.
S. (15.01.2009)
Svar:
Dette er en svarttrost som er delvis albino, hodet er hvitt. Det var en flott, og litt uvanlig kombinasjon, selv om det ikke er uvanlig å se flere av trosteartene med slik delvis albinisme.
Roar Solheim (15.01.2009)
Ringmærke
Dette er ikke et spørgsmål, men en oplysning om, at vi i vores have her i Thisted, der ligger i Thy(Danmark), har fundet en død fugl, som var ringmærket.
På ringen står der følgende:
8L 62703
Stavanger
MUS. Norway
Jeg tænkte, at den ornitolog, som har ringmærket fuglen gerne ville vide, hvordan det var gået den.
Med venlig hilsen
Kirsten Jensen
Gartneralle 5, DK - 7700 Thisted
K.J. (14.01.2009)
Svar:
Send opplysningene direkte til Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum; e-post:
olav.runde@stavanger.museum.no
Da får du raskest svar på hvor og når fuglen er merket. Siden den er merket, kan den ha vitenskapelig interesse. Hvis du kan pakke den inn og legge den i en fryseboks, kan det være at et dansk museum (Århus eller København) ønsker å ivareta den.Roar Solheim (15.01.2009)
Spett på brett
Hvordan kan jeg få spetter på fuglebrettet?
D. (14.01.2009)
Svar:
Hakkespettene må ha mat som de kan hakke løs biter fra. Fett er ypperlig. Halve kokosnøtter, meiseboller og fåretalg i metallnett kan trekke til seg flaggspett, dvergspett og gråspett. Selv har jeg bilde av en gråspett som hakker løs smuler fra et helt, tørt kneipbrød som var spikret fast på en furustamme. Solsikkefrø og andre frøsorter er ikke ettertraktet blant spettene.
Roar Solheim (15.01.2009)
Død hønsehauk
Min mor fant en ung død hønsehauk i en park i Gjøvik sentrum. Er mest kråkefugler der. Fuglen lå under en stor furu og har vel dødd av sult? Er mest kråkefugler der. Ingen synlige skader i alle fall.
Den er ringmerket med nr: 3014515, Stavnger museum, Norge.
Spørsmålet mitt er hvor jeg gir beskjed og om jeg da får vite om den r merket i Stavanger og har flydd hit eller om den er merket her osv.
T.L. (14.01.2009)
Svar:
Det er stor sannsynlighet for at fuglen har dødd av sult. Det er Stavanger Museum som er sentral for ringmerkingen i Norge. Det betyr at alle ringfunn og rapporter om kontroller av ringmerkede fugler skal sendes dit, men fuglen er sannsyn ligvis merket et annet sted i Norge. Dersom den er merket i 2008, kan det ta litt tid før dere får svar på hvor og når den er merket. dette fordi ringemrere rundt omkring i Norge sender rapport om hva de har merket ved hvert årsskifte, og disse opplysningene må sentralen legge inn i sine dataarkiver før de kan finne svar på spørsmålet ditt. Send rapport om funnet til:
olav.runde@stavanger.museum.no
Siden fuglen er ringmerket, er den av vitenskapelig interesse i museal sammenheng. Det er derfor fint hvis dere kan pakke den inn og legge den i fryseboks.Roar Solheim (15.01.2009)