Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 423 til 46 447 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Hva type meis er dette?
Den er på størrelse med kjøttmeis, ganske lik granmeisen av farge og utseende.Spiser på foringsplassene her i skogen sammen med andre meiser.
B.R. (25.01.2009)
Svar:
Dette mener jeg må være en munk hann. Noen få munker overvintrer hos oss og de tar gjerne tilhold ved foringsplasser sammen med meisene.
Les om munk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9529Morten Ree (05.03.2009)
Vedr. foring
Vi har i flere år hatt et meget rikt fugleliv ved vår foringsautomat hvor det er solsikkefrø,meisboller og litt skorper tilgjengelig hele tiden. Det har gått utallige poser med solsikkefrø o.l.
Så er det plutselig stopp - ingen fugler på automaten.Det har vart i to mnd. nå. En kjøttmeis kan hente seg et frø men det er alt. Det er så merkelig og vi savner aktiviteten. (østlandet)Hva skjer?
A.S. (22.01.2009)
Svar:
Det finnes ikke noe klart svar på dette. Fuglene vi har på foringsplassen på vinteren er streiffugler. I første rekke streifer de omkring for å finne gode frøsettinger i skogen. I år med dårlig frøsetting i et område kan de streife mange mil innenfor Skandinavia for å finne egnede plasser. Det betyr at store områder kan ha lite fugl i vinterskogen, mens i andre områder er det masse fugl. Dette vil også gjenspeile situasjonen rundt foringsplasser i området.
Mange av fuglene finner underveis stabile foringsplasser i bebyggelsen og velger å bli i ro der. Hvis de for eksempel blir utsatt for mange forstyrrende episoder daglig, så som angrep fra katt og rovfugl så kan de velge å legge ut på nye streif.
Men det er også en viss konkuranse mellom foringsplasser. En foringsplass 500m unna kan ha mye fugl, mens dere har ingen. De liker å opptre samlet ettersom det gir mer trygghet.Morten Ree (05.03.2009)
Hvor mye spiser en kjøttmeis
Erdet noen som hvet hvor mye en kjøttmeis fam.spiser av insekter og larver
E. (22.01.2009)
Svar:
I løpet av oppfostring av ungene fanger et kjøttmeispar over 10 000 insekter og larver.
Morten Ree (05.03.2009)
Hvor drar de?
Jeg skal skrive en særoppgave om sbåfugler i norske hager og lurte på om du kunne si litt om hvor noen av trekkfuglene drar?(de man kan få på matebrettet hjemme i hagen. Jeg bor i Bærum på Slependen.
H. (16.01.2009)
Svar:
De av hagefuglene som er trekkfugler lever ofte av insekter og er derfor ikke gjester på foringsbrettet. Her tenker jeg på fugler som svartkvit fluesnapper og grå fluesnapper som begge er i Afrika på vinteren. Meisene våre spiser insekter og larver på sommeren og går over til frø på vinteren og er hyppige gjester på foringsbrettet. Jeg anbefaler deg at du går inn på resultatene fra Hagefugltellingen (http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl) og skriver om f.eks. de 10 vanligste artene. I tillegg kan du skrive om svartkvit-fluesnapper, linerle, stær, løvsanger og gråtrost. For å få til dette kan du gå inn på Norsk Fugleatlas (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/) å søke opp hver enkelt art.
Morten Ree (05.03.2009)
fugl med mest fjær
hvor mange fjær har fugl
N.N (17.01.2009)
Svar:
Antall fjær hos fugler varierer ut fra størrelse, om den lever på land eller oppholder seg i vann, i tillegg har mange arter mindre fjær om sommeren enn om vinteren. En av verdens minste fugler, kolibriene, har nesten 1000 fjær på kroppen, mens de store svanene har ca. 25000 fjær (rekord, dvergsvane 25216). Låvesvalen har ca. 1500, mens ørnene har 6000-7000 fjær.
Morten Ree (05.03.2009)
FJÆRDRAKT
Hvilken fugl har gjennomsnittlig flest fjær på kroppen,og
anntall fjær.Hvor i verden har den sitt leveområde.
K.J. (17.01.2009)
Svar:
Det påstås at den fuglen som har mest fjær på kroppen er dvergsvane, ca. 25 000 fjær. Dvergsvanen hekker i arktisk tundra i Nordøstlige Russland. Overvintrer i nordvestlige Europa, påtreffes sjelden i Norge.
Morten Ree (05.03.2009)
Trepiplerke?
Hei På tur på Filefjell i sommer tok jeg noen fuglebilder. Er litt usikker på om det er trepiplerke. Sender med bilde av fugelen. Bildene er tatt på ca 1000 meters høyde i bjørkekratt i juli måned.
T.O.R. (11.01.2009)
Svar:
De to artene heipiplerke og trepiplerke er veldig like utseendemessig, men lever temmelig adskilt i hekketiden. Heipip hekker i åpent fjelllandskap og treløst kystlandskap, mens trepip holder til skogsterreng. Artene kan imidlertid påtreffes sammen i bjørkebeltet. Heipip foretrekker å sitte på bakken og både starter og avslutter sin sangflukt fra bakkenivå, mens trepip gjør dette fra en tretopp.
Synes det er vanskelig å si hvem av de to dette er ut i fra bildet, selv om sitteplassen i tretopp tyder på trepip så vil høyden over havet (1000m) indikere at det helst er heipip.
Mulig du la merke til hvilken atferd fuglen hadde før/etter bildet slik at du ut fra min beskrivelse bedre kan kunne artsbestemme den.Morten Ree (05.03.2009)
forsvarlig?
Jeg ser at noen er anbefalt å bygge et kanapp/Hus til småfuglene for å unngå at skjærer ol tar maten. Kan jeg bygge ett slikt bur med tett bunn? Eller er det på noen måte uforsvarlig? Jeg vil helst unngå at mat detter ut pga mus ol!
L. (04.03.2009)
Svar:
Du kan gjerne bygge med tett bunn, men kanskje en fordel å spenne over en netting med hullstørrelse ca. 2cm ca 10 cm over bunnen. Da unngår man at fuglene går å tråkker i avfallet.
Morten Ree (04.03.2009)
knoppsvaner i kvinnherad?
I vinter har det vore ei svane som har slått seg ned innerst i ei vik i fjorden i Ølve. I periodar med frost har den vore borte, men med ein gang isen er vekke kjem den tilbake. No i januar hadde den også med seg to fuglar til. Er det vanleg at svaner overvintrar i fjordviker i norge, og kan det stemme at det er knoppsvaner?
G.Å. (11.01.2009)
Svar:
Såfremt isforholdene tillater det så prøver etablerte knoppsvaner å holde seg i eller nær hekkeområdet også på vinteren. Unge og enslige svaner vil ofte trekke til kyststrøkene i Danmark og Sverige. Les mer om knoppsvanen i Norsk Fugleatlas;
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3422Morten Ree (04.03.2009)
hegre
kor stor fisk er den største ein grå hegre kan spise?
..og svarer du på spørsmål angående tamrotter??
F. (07.01.2009)
Svar:
Gråhegren lever for det meste av småfisk, en del mus, vånd, frosk og insekter, og en og annen fugleunge. Den tar nok sjelden fisk på over en halv kilo, men det finnes sikkert noen ekstremtilfeller, ettersom det finnes bilder av en hegre som sluker en hel kanin!
Morten Ree (04.03.2009)
??
vet du om en internett side, hvor jeg kan finne ut litt om pingviner? jeg er meget interesert.
N.N (30.12.2008)
Svar:
Her finner du noen fakta om pingviner:
http://web3.aftenbladet.no/magasin/article250636.ece
Og her er en internettside om pingviner:
http://www.pinguins.info/Engels/index_eng.htmlMorten Ree (04.03.2009)
Knoppsvaner
Hei
Vi har fulgt er knoppsvanepar i ca 1 år nå. De jagde fjorårskullet tidlig i vår og kom tilbake for å vise frem sine nye unger slutten av mai/tidlig juni.
Vi har støtteforet en stund, og ser nå tydelig forskjell på siste kull at de har utviklet seg mye fortere en forrige kull da de allerede har begynt å få hvite fjær og ganske store deler av kroppen. Gjør vi en feil ved å støttefore dem. Vi lurer på om støtteforingen har gjort ungene store " litt for fort". Vet det er egoistisk av mate dem, men det er veldig koselig å ha dem i hagen å kunne studere dem nært gjennom hele året. Fikk med oss når foreldrene skiftet vingefjær i sommer i hagen og har nå en stor pose Svanefjær. Skulle ønske vi kunne merke dem for å kunen se om de kom tilbake samt se forskjell på han og hun. Synes det er vanskelig å se forskjell av og til.
T.T. (29.12.2008)
Svar:
Et veldig morsomt bilde. Dere gjør ikke noen skade ved å fore disse fuglene, de voksne svanene sørger sikkert for å ta med sine barn ut til næringsrike vann og vassdrag slik at de får variert og riktig kosthold i tillegg. Svanene blir gamle fugler, så dere kan nok få glede av dette paret i en årrekke. Det drives litt fargemerking av slike store fugler, helst ved å sette merking rundt halsen, men dette må i såfall gjøres av ornitologer som har ringmerkingslisens. Jeg anbefaler at dere ikke gjør dette, da en slik innfanging vil stresse fuglene og kanskje vil de også sky området.
Morten Ree (04.03.2009)
skjær plager hunden min.
jeg har et problem med masse skjær som plager vette av hunden min. de sitter på hundegården hans og stjeler maten hans og "mobber" han. Hva kan jeg gjøre for og få de bort.?
B. (02.12.2008)
Svar:
Vanskelig å komme med gode forslag her. Skjærene er ekspert på mobbing av andre levende vesener. Et evt. fugleskremsel vil også fort bli avslørt. Likeså bruk av "plasthubro" som ofte kan føre til enda mer intens mobbing. Det kunne vært en ide å ikke mate hunden i selve hundegården. Det at skjærene holder til i hundegården er vel mer på grunn av lett tilgjengelig mat enn lysten til å mobbe hunden.
Morten Ree (04.03.2009)
Mer and
Jeg har de to siste årene studert fuglelivet i et ferskvann her i området. Observert flere andefugler ,deriblandt laksand. Par ,enslige og opp til 5-6 hannfugler samlet . Har ikke kommet over reir og konstantert at de hekker der.Med et unntak. I fjor observerte jeg en enslig andunge som lå og plasket mellom vannliljene , uten at jeg kunne se voksne.Vil tro at endene stort sett er på trekk og bruker vannet som "mellomstasjon" Vannet er nokså preget av vannliljer, med grumset myrbunn. Omkranset av furu - og løvskog.Nær riksvei 70. Jeg har som et forsøk laget meg 4 kasser med mål og form tilpasset laksand o.l. som jeg vil henge opp til våren. Tror du jeg med de kassene kan friste laksanda til å ta de i bruk , selv om det trolig ikke har hekket laksand der før ? Har fått høre at laksand blir stadig mere utbredt , også i retning Tingvoll hvor jeg også bor.Føyer til at et par Canadagås hekker i omtalte vann
P. (04.12.2008)
Svar:
I parringstiden på våren kan man observere laksand i forskjellige ferskvann uten at det betyr at de hekker ved vannet. Når de er parret vil hunnene søke etter hule trær, holker eller egnet tett busk å legge sitt rede der. Det kan være ved et annet vann eller vassdrag enn der hvor de ble observert og de kan også hekke langt fra vann. Har selv funnet laksand 2 km fra nærmeste vann. Etter parring vil det hos laksand som andre ender være slik at hannene samles og lever livets glade dager, mens hunnene blir overlatt til seg selv med ruging og ungepass.
Morten Ree (04.03.2009)
Reiseruten til stæren
hvor går reiseruten til stæren?
T. (03.03.2009)
Svar:
Norske stær overvintrer i stor grad langs kysten av Nordsjøen, blant annet i Storbritannia, Danmark, Nederland, men også langs kysten av Norge fra Agder til Trøndelag.
Frode Falkenberg (04.03.2009)
Uidentifisert fuglesang
Hei
Er det en ornitolog som har en ide om hva dette kan være for en fugl?
http://home.broadpark.no/~flangs/uidentifisert-2008-04-23.mp3
Fuglen synger noen sekunder etter start, midt i opptaket og helt på slutten, sterkest på slutten.
Tid er 23. april 2008, rundt midnatt. Stedet er kulturlandskap i Skedsmo, ved en nokså gjengrodd kroksjø (tidligere elvesving på Leirelvsletta ved Lillestrøm). Jeg tror den fløy når den sang, men kunne ikke se den pga. mørket og skog. Selv synes jeg den minner om hønsehauk som er noe "myk" i sangen, men hønsehauk midt på natten?. Kan det være ei and av noe slag som ble forstyrret i natten? Jeg så flere arter rundt denne tiden: krikkand, brunnakke, kvinand, toppand, stokkand, skjeand (14 dager før) og knekkand (noen dager etter opptaket).
På forhånd takk for svar.
F.L. (14.02.2009)
Svar:
Hei! Det er alltid like spennende med ukjente lyder. Opptaket er lyden til en hann av sivhøne. Det er ikke den riktige ropinga som de har ved territoriehevding, men en mer nedtonet utgave. Du kan lese mer om sivhøna på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=4346. En kort smakebit på andre sivhønelyder finner du på http://fuglar.no/galleri/lyder.php.
Frode Falkenberg (03.03.2009)
spurvehauk
Hei!! fugle ekspert
lurer bare på om ka slags habitat spurvehauken leve i fra tresort den liker å ha reiret i og ka slags hovedbyttedyr den tar og koss høgt oppe i treet den lager reir og alt sånt
S. (21.02.2009)
Svar:
Du finner svar på dine spørsmål ved å lese om arten i Norsk Fugleatlas. Online-versjonen av atlaset finner du her: http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/.
Frode Falkenberg (03.03.2009)
Hva er dette?
Rett før jul fotograferte jeg denne ronvuglen på et tak på Grefsen i Oslo. Hva er dette? Kan dere hjelpe meg?
C.P.K. (26.02.2009)
Svar:
Dette bildet viser en flott voksen hann av spurvehauk, vår vanligste rovfugl. Du kan lese mer om den her: http://www.birdlife.no/sok/?q=spurvehauk&search=S%F8k
Frode Falkenberg (27.02.2009)
mangler stjert
Vi har i dag besøk av 4 stjertmeis, hvorav den ene mangler de lange halefjærene. Den ser ikke hemmet ut på foringsplassen. Jeg antar den har mistet stjerten på et eller annet vis....vil det ha noe praktisk betydning for den? Første gang jeg ser disse live, de er jo sjarmerende søte :)
H.F. (07.02.2009)
Svar:
Fuglene vil helt klart bli hemmet når de mangler stjerten sin. Når de flyger vil styringsevnen bli dårligere, men stjerten vil vokse ut rimelig raskt.
Frode Falkenberg (21.02.2009)
Skarv
Hvordan ser en forskjell på toppskarv og storskarv om vinteren?
T.S. (20.02.2009)
Svar:
Den viktigste forskjellen på storskarv og toppskarv vinterstid er størrelsen. Storskarven er betydelig større og tyngre enn toppskarven. For et godt trenet øye er det også mulig å skille de på fluktmåte. Allerede nå har voksne storskarver utviklet sin hvite lårflekk - noe toppskarven mangler. Toppskarven på sin side har allerede fått toppen som har gitt den navnet.
Frode Falkenberg (21.02.2009)
Munk?
hei!
Tidligere vintre har jeg hatt en han Munk på fuglebrettet.
I år tror jeg at der er en hun. Jeg har forsøkt å legge ved bilde, men jeg er ikke sikker på om jeg har fått det til.
Mvh Inger-Elin Østerbø
I.E.Ø. (20.02.2009)
Svar:
Bildet kom med ja! Dette er en munk hunn som du skriver. Munkene er alle farget slik på issen i sine første levemåneder, men får sine kjønnsspesifikke farger i løpet av den første høsten.
Frode Falkenberg (21.02.2009)
Samme fugl?
Er kjøttmeis og tertitt samme fugl?
H. (19.02.2009)
Svar:
Kjøttmeis og tertit er samme fugl. Spesielt på Østlandet var tertit tidligere et vanlig «dialektnavn» for kjøttmeis.
Dette er en av artene som virkelig har mange dialektnavn i vårt land. Eksempelvis er andre dialektnavn fra Østlandet talgokse og talgtit.Magne Myklebust (20.02.2009)
Kiwi
kan du gi meg fakta om kiwier, deres levesett, utbredelse, ulike typer, annet?
D.V. (17.12.2008)
Svar:
Det finnes fem arter av kivi som alle lever kun på New Zealand. Den vanligste av den er nordbrunkivi (North island Brown kiwi). Alle arter er truet av utryddelse og flere prosjekter er satt igang for å redde kiviene fra å dø ut.
Les mer på denne web-siden:
http://buildyourownbirdhouseplans.com/blog/2008/02/21/kiwi-saving-new-zealands-national-bird/Magne Myklebust (20.02.2009)
Skarv
Ser denne skarven normal ut? Det kan se ut som om den har noe fast i nebbet. Bildene er tatt i Kristiansand i dag.
J.O. (11.02.2009)
Svar:
Bra actionbilder av storskarv! Det ser forøvrig ut som om skarven holder på med å sluke ei flyndre. Flyndrer er en relativt vanlig ingrediens i skarvens kosthold.
Frode Falkenberg (19.02.2009)
Pingvin arter
hvor mange pingvin arter er det som lever i antarktis?
N.O.M. (05.12.2008)
Svar:
Alle pingvinartene lever på den sørlige halvkule, og de fleste er knyttet til Antarktis. En oversikt over alle verdens pingvinarter finner du på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/index.php?name=pingvin&submit=S%F8k
Frode Falkenberg (19.02.2009)