Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 335 til 46 359 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Kva heiter denne?
Liten fugl ca.12cm, brun med rustraudt hovud og ein mørk flekk på brystet, på fuglebrettet med solsikkefrø. Morvik i Bergen.
T.A. (06.02.2009)
Svar:
Dette er nok en pilfink, med sitt typiske rustrøde hode. Vil tro at den mørke flekken er i strupen og ikke ned på brystet!
Morten Ree (05.03.2009)
Spørsmål:
Kommentar til spørsmål 13.1.09 om hvor fuglene får tak i drikke når alt vann er frosset. Jeg skjenker dem varmtvann på et fat. Alle småfuglene på foringsplassen elsker det, vannfatet er ekstremt populært. Kråka og skjæra kommer også og drikker. (Jeg skifter vann mange ganger om dagen for å unngå smitte. Ikke observert noen syke individer hittil i vinter.)
N.N (04.02.2009)
Svar:
Morsomt å høre dette, du steller sannelig bra med fuglene. Om sommeren får mange av fuglene i seg væske gjennom maten, men liker godt et bad på varme dager. Nå på vinteren blir det mye tørr næring og de pleier å spise snø hvis det ikke er tilgang til vann.
Morten Ree (05.03.2009)
Svarttrost
Jeg legger solsikkefrø, brød smuler og havregryn i mine to altankasser.Til vanlig kommer mange kjøttmeis og blåmeis, men idag har jeg hatt 10-12 svarttroster og ingen meis. I kassen har der bare lagt brødsmuler og havregryn i dag, kan det være grunnen, ingen solsikke frø? Som oftest er der bare to-tre trost om gangen.Vennlig hilsen Marit
M.E. (04.02.2009)
Svar:
De fleste meisene foretrekker solsikkefrø, mens svarttrosten leter etter annen næring, og er spesielt glad i epler, men tar gjerne brødsmuler og havregryn. Grunnen til at meisene var borte kunne ha å gjøre med den store mengden svarttrost, som tross alt kan virke litt skremmende på de mindre fuglene.
Morten Ree (05.03.2009)
Vanlig med svarttrost på balkongen?
Hei,
for andre vinteren på rad har en svarttrost "bosatt" seg på balkongen min i 3. etg på Lutvann, rett ved Østmarka i Oslo. Den kommer tidlig om morgenen og holder seg her hele dagen, spiser brød jeg legger ut og rester som faller ned fra meiseboller jeg har hengt opp. Ellers sitter den i timesvis i en stor thuja-busk jeg har i en krukke, eller bare på rekkverket og skuer utover byen. Meiser og andre fugler bryr den seg ikke om, men en sjelden gang kommer det en annen svarttrost innom, og da blir det krangel. Er det vanlig at en svarttrost slår seg til på en balkong i en blokk på den måten? Og hvor langt unna oppholder den seg om natten, mon tro?
L.H. (05.02.2009)
Svar:
Dette er ikke direkte uvanlig. Svarttrosten er egentlig en trekkfugl, men flere og flere overvintrer og under årets Hagefugltelling (http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=401)ble den observert i alle landets fylker nå midtvinters. Vinterhalvåret er en hard tid for fuglene og svarttrosten din er heldig som har funnet en stabil foringsplass og samtidig en trygg gjemmeplass. Det handler om å bruke minst mulig energi på denne tiden av året, og derfor tar den livet med ro midt i matfatet. Men den vil naturlig nok ikke ha noen konkuranse om maten av sine artsfrender. På natten kan jeg tenke meg at den flyr til nærmeste tette grantre og sitter å sover i skjul.
Morten Ree (05.03.2009)
Gråspurv og pilfink i samme flokk
Dette er mer en observasjon enn et spørsmål. De siste par-tre vintrene har jeg hatt en flokk på drøyt 50 individer av gråspurv og pilfink på eiendommen. De opptrer i samlet flokk og ter seg aldeles som om de var én og samme art. Gråspurv og pilfink i skjønn forening.
N.N (04.02.2009)
Svar:
Dette er ikke uvanlig, men tendensen i dag er at pilfinken i større og større grad tar over for gråspurv og er i mange områder vanligere enn gråspurv. I tillegg utvider den sine områder lengre og lengre nord i landet.
Les om Hagefugltellingen 2009 og gå inn på resultater og utbredelseskart for blant annet de to nevnte artene:
http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=401Morten Ree (05.03.2009)
fugler spesielt skjærer
hvor sover disse om natta
J.H. (03.02.2009)
Svar:
De fleste fuglene sitter skjult i et tre og sover. Hulerugere som meiser og spetter kan sitte i et hulrom i trær eller f.eks. fuglekasser. Ender kan ligge ut i vann i flokker å sove, eller på små holmer og skjær.
Skjæra sitter også i trær, kan være i sitt rede, oppunder taket i bygninger. I byene bruker både skjærer, kråker og måker takene på høyhus til overnatting.Morten Ree (05.03.2009)
Sivspurv?
Hei. Dette bildet ble tatt i dag, 01.02.09, ved foringsbrettet på Jeløya. Vi greier ikke å artsbestemme denne fuglen, men den ligner litt på en Sivspurv, eller en Bjørkefinkhunn?
D.H. (01.02.2009)
Svar:
Dette er en gråsisik. Et godt kjennetegn er den røde flekken i pannen. Disse opptrer ofte i store flokker og dukker opp helst i gode frøår.
Morten Ree (05.03.2009)
fuglene er borte
jeg har i mange år foret fuglene hele vinteren med div. fuglemat. har hatt alt mulig fra nøtteskriker til toppmeis her. men plutselig ble alle fugler borte. det har vært slik i snart to mnd. minst. det er 10 kuldegrader og mye snø her. for en stund siden laget de gangvei her, og da tok de bort en del trær. kan det ha noe å si? har satt opp til foring på begge sider av huset nå, men det hjelper ikke.
M. (01.02.2009)
Svar:
Fuglene setter stor pris på å ha trær og annen vegetasjon rundt foringsplassen, detter gir trygghet i forhold til angrep fra rovfugl. Ellers så har dette vært en ganske hard vinter med mye kulde og snø flere steder i landet. Dette har bidratt til mye streifing hos spurvefuglene og mange har nok søkt over store områder etter gode frøsettinger i skogene.
Det er vanskelig å vite helt hvorfor det i perioder er lite fugl, mens andre kan oppleve det motsatte. Det kan være gjentatte forstyrrelser fra rovfugl og katter som gjør at fuglene begir seg på vandring, eller at de flokker seg rundt andre gode foringsplasser. I mitt dalføre har mange savnet dompapen i vinter, personlig har den vært borte siden på oktober. Nå en dag snakket jeg med en dame noen kilometer fra meg som aldri har hatt så mye dompap som i vinter, hele 60 i tallet på det meste. Så det er ikke lett å bli klok på naturen!Morten Ree (05.03.2009)
Dompapen
Hvilke fiender har en dompap?
M.E.N. (01.02.2009)
Svar:
Hovedfiendene til dompap og de andre småfuglene er spurvehauk, dvergfalk og spurveugle.
Morten Ree (05.03.2009)
avisen er rar
hvorfor skriver avisen at stjertmeisen er sjelden? i hagen vår har vi sett 4-5 stykker samtidig.
S. (31.01.2009)
Svar:
Stjertmeis er en litt uvanlig fugl, selv om den finnes i lavlandet i hele Sør-Norge. I Nord-Norge er den sjeldnere.
Den liker seg best i løvskog, men besøker fuglebrett av og til. Den klarer ikke å spise solsikkefrø, men liker meiseboller og brødsmuler.
Gå inn på linken nedenfor så ser du et kart over hvor stjertmeisa finnes:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10443&vis=kartMorten Ree (05.03.2009)
Fuglekvitter om natten
Hei
Vi bor i Bergen, og den siste tiden har det sittet en fugl i området om natten og kvitret noe veldig. Jeg er ingen fuglekjenner, så vet ikke hva slags fugl det kan være, men det er gjerne slik kvitring man kan høre i skogen rundt parringstid. Hvorfor sitter denne fuglen oppe mange timer om natten? Er det en B-fugl kanskje?
Hilsen Joakim
J. (30.01.2009)
Svar:
Dette tror jeg er en gjerdesmett, vår nest minste fugl. De aller fleste gjerdesmettene trekker ut av landet, men noen få velger å bli igjen. Disse kan plutselig komme på å synge selv midt på natten.
Les om gjerdesmett her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8895&vis=Morten Ree (05.03.2009)
hvoer er fuglene
i år er det blit mye mindre fugler en det har vært før min bestefar har trod at det har vært for at på starten av vintren i år var kald men det var ikke noe snø som de kunne varme seg med så tror dere at de har fryst i hjel
O.K.E. (27.01.2009)
Svar:
Dess kaldere og snørik vinter, dess større dødelighet får vi blant fuglene. Men uansett vil det være masse fugler som besøker fuglebrettet, men det vil variere i antall ettersom mange er streiffugler som streifer over store områder på leting etter mat. Derfor kan det gå lange tider og faktisk en hel vinter hvor det er mindre fugl enn det var for eksempel året før.
Morten Ree (05.03.2009)
Svarttrosten krangler om maten
Jeg er så heldig å ha (minst) tre svarttrost fast besøkende i hagen min nå i januar. De dukket opp julaften, og til å begynne med kunne jeg se tre fugler spise pent sammen, men etter noen uker ble det krig. Nå bruker de som oftest å jage vekk hverandre.
Dette overrasker meg litt, ettersom i allefall to av de stridende helt tydlig er en hunne og en hanne (den tredje gjetter jeg at er en ung hanne). Jeg har forstått det slik som at svarttrosten er monogame og trodde at det pågikk hele året rundt. Hvorfor krangler de da om maten?
Svartrosten er forresten en virkelig vakker fugl, med god underholdningsverdi :)
Takk for at dere driver denne tjenesten, og på forhånd takk for svar :)
A. (27.01.2009)
Svar:
Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen, og blant fuglene er fokuset på å få i seg nok mat sterkere dess mer vinterlig forholdene er. Derfor så blir fuglene mer hissige dess mer sulten gnager. Da brukes det energi på å forsvare matfatet. Når våren gjør sitt inntog blir fokuset rettet mer mot hekkesesong og selv om hannene fortsatt vil være i tottene på hverandre, så vil hunnene bli svært populære etter hvert.
Morten Ree (05.03.2009)
Gråtrost
Typisk oppførsel på gråtrost under næringssøk er at den hopper litt fram, skakker på hodet, for så å ofte sette nebbet i jorda og dra opp en meitemark. Hvorfor denne skakkingen på hodet? Er det for bedre å se ørsmå bevegelser i jordskorpa?
A.T.O. (26.01.2009)
Svar:
Du har helt rett, det er for å bedre se små bevegelser i gresset, hvorpå trosten setter nebbet dypt i jorden og drar opp sin godbit. Mange tror at gråtrosten gjør dette for å høre etter mark som kryper, men selv om øreåpningen sitter på siden av hodet så gjør også øynene det, så det er synet som brukes.
Les mer om trostene våre ved å gå inn på www.fuglevennen.no og velg "Tidsskrift" fra øvre meny, i nr. 1-2005 finner du artikkel om "Troster i hagen".Morten Ree (05.03.2009)
Telling av meiser
Hei!
Jeg lurer på hvordan man skal vite ca hvor mange meiser det er området. De flyr jo til og fra. Kan man telle f.eks. hvor mange i timen på fuglebrettet? dele med et eller annet tall. Har masse dompapp og stillits på foringsplassen. De kommer i flokk så da blir det enklere.
A.L. (26.01.2009)
Svar:
Det er slett ikke enkelt å telle meisene rundt en foringsplass, spesielt hvis det i tillegg er mange trær i nærheten. De er svært stresset i forhold til finkefuglene. Det blir rett og slett å observere over en hvis tid, notere hvor mange man har sett samtidig og danne seg et inntrykk av hvor mange som ikke ble talt opp. Antallet er nok ofte nesten det dobbelte av hva man ser, men det er som regel umulig å få et eksakt tall.
Morten Ree (05.03.2009)
forurensing
hei det er noen som har som har fått skrens på taktor hengeren som det var 6 rund baller på dei ligger i sump lingnede vaten atmed ei elv så det kommer nesten ikkje vaten inn der kann rund ballene lage dålig vatn det er stokkand laksan hegrer svaner der kann dei dra sin veg?ønskes svar
J.F. (26.01.2009)
Svar:
Dette har nok ikke noen betydning for fuglene, men jeg synes jo den som eier disse rundballene burde hente dem opp igjen.
Viss det har blitt tatt hull på dem kunne det vært fin føde for rådyr, hjort og elg. Men plasten som er pakket rundt vil jo selvsagt forurense naturen hvis den blir liggende.Morten Ree (05.03.2009)
Ukjent fugl
Mater fugler hele vinteren og kjenner igjen de fleste av slagene som besøker foringsplassen. Har nå oppdaget en liten fugl (det er en 3-4 stykker) som jeg ikke greier og identifisere. Den er ganske liten og stripete.Den går mye på bakken og det er vanskelig og se helt nøye hvordan den ser ut, men den er brun/sort/grå stripete med veldig smal lysere stripe. Har sjekket jernspurv og grønnsisik, men synes ikke den ligner noen av disse. Hva kan dette være?
A.L.F. (26.01.2009)
Svar:
Minner meg om gråsisik, den er streket på ryggen med lysere striper midt etter ryggen og et smalt hvitt felt over vingen.
Morten Ree (05.03.2009)
Sisik?
Jeg har hatt en del gråsisik på fuglebrettet. Idet siste har det kommet en som ligner, men denne er jevnt grå over det hele, vingene er litt mørkere enn resten. Nebbet virker tynnere enn gråsisikens. Den har en rødbrun hette, omtrent som munk-hunn, men fuglen er mørkere enn den. Dette er på Trøndelagskysten. Lurer på hva slags fugl det kan være.
Kari.
K.T. (26.01.2009)
Svar:
Jeg klarer ikke å finne annet svar enn at dette er en munk. Det du beskriver er en munk hann med hunnens rødbrune hette. Unge hanner har denne fargekombinasjonen før myting på høsten, men skal på denne tiden av året normalt sett ha en svart hette.
Morten Ree (05.03.2009)
Storfugl og orrfugl - beiting.
Jeg går ofte på senvinteren, når det er skare, i et område med mye storfugl og orrfugl. Det er tiurleik her, og jeg har skremt opp flokker med orrfugl i samme området. Det er mest gran og furuskog her (lite bjørk).
Under furuene ligger mye småkvister av furu etter beitingen. Det ser ut for at siste årsskuddet havner på bakken. Vil storfuglen helst ha eldre furuskudd? Det blir sagt at orrfuglen beiter mest bjørk om vinteren, men i og med det er mye orrfugl her og lite bjørk, lurer jeg på om orrfuglen også kan beite furu?
O.S. (22.01.2009)
Svar:
Når bakken blir helt snødekt og det ikke lar seg gjøre å søke næring blant lyng og gammel bær så tvinges jerpe, orrfugl og storfugl opp i trærne for matsøk. Jerpa spiser helst rakler og knopper av bjørk og or. Orrfugl foretrekker kvister, rakler og nyskudd av bjørk, mens storfuglen beiter furubar. Begge de to sistnevnte nyttiggjør seg også nyskudd, kvister og bær av einer. Jeg har ikke hørt at storfuglen ikke spiser årsskudd av furu. Den velger ofte ut mellomstore furutrær som er litt glissne og ikke har de kraftigste nålene. Orrfuglen beiter nok ikke i furu, men vil gjerne søke tilhold i blandingskog med dominans av bartrer for å få bedre skjul.
Morten Ree (05.03.2009)
Hva type meis er dette?
Den er på størrelse med kjøttmeis, ganske lik granmeisen av farge og utseende.Spiser på foringsplassene her i skogen sammen med andre meiser.
B.R. (25.01.2009)
Svar:
Dette mener jeg må være en munk hann. Noen få munker overvintrer hos oss og de tar gjerne tilhold ved foringsplasser sammen med meisene.
Les om munk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9529Morten Ree (05.03.2009)
Vedr. foring
Vi har i flere år hatt et meget rikt fugleliv ved vår foringsautomat hvor det er solsikkefrø,meisboller og litt skorper tilgjengelig hele tiden. Det har gått utallige poser med solsikkefrø o.l.
Så er det plutselig stopp - ingen fugler på automaten.Det har vart i to mnd. nå. En kjøttmeis kan hente seg et frø men det er alt. Det er så merkelig og vi savner aktiviteten. (østlandet)Hva skjer?
A.S. (22.01.2009)
Svar:
Det finnes ikke noe klart svar på dette. Fuglene vi har på foringsplassen på vinteren er streiffugler. I første rekke streifer de omkring for å finne gode frøsettinger i skogen. I år med dårlig frøsetting i et område kan de streife mange mil innenfor Skandinavia for å finne egnede plasser. Det betyr at store områder kan ha lite fugl i vinterskogen, mens i andre områder er det masse fugl. Dette vil også gjenspeile situasjonen rundt foringsplasser i området.
Mange av fuglene finner underveis stabile foringsplasser i bebyggelsen og velger å bli i ro der. Hvis de for eksempel blir utsatt for mange forstyrrende episoder daglig, så som angrep fra katt og rovfugl så kan de velge å legge ut på nye streif.
Men det er også en viss konkuranse mellom foringsplasser. En foringsplass 500m unna kan ha mye fugl, mens dere har ingen. De liker å opptre samlet ettersom det gir mer trygghet.Morten Ree (05.03.2009)
Hvor mye spiser en kjøttmeis
Erdet noen som hvet hvor mye en kjøttmeis fam.spiser av insekter og larver
E. (22.01.2009)
Svar:
I løpet av oppfostring av ungene fanger et kjøttmeispar over 10 000 insekter og larver.
Morten Ree (05.03.2009)
Hvor drar de?
Jeg skal skrive en særoppgave om sbåfugler i norske hager og lurte på om du kunne si litt om hvor noen av trekkfuglene drar?(de man kan få på matebrettet hjemme i hagen. Jeg bor i Bærum på Slependen.
H. (16.01.2009)
Svar:
De av hagefuglene som er trekkfugler lever ofte av insekter og er derfor ikke gjester på foringsbrettet. Her tenker jeg på fugler som svartkvit fluesnapper og grå fluesnapper som begge er i Afrika på vinteren. Meisene våre spiser insekter og larver på sommeren og går over til frø på vinteren og er hyppige gjester på foringsbrettet. Jeg anbefaler deg at du går inn på resultatene fra Hagefugltellingen (http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl) og skriver om f.eks. de 10 vanligste artene. I tillegg kan du skrive om svartkvit-fluesnapper, linerle, stær, løvsanger og gråtrost. For å få til dette kan du gå inn på Norsk Fugleatlas (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/) å søke opp hver enkelt art.
Morten Ree (05.03.2009)
fugl med mest fjær
hvor mange fjær har fugl
N.N (17.01.2009)
Svar:
Antall fjær hos fugler varierer ut fra størrelse, om den lever på land eller oppholder seg i vann, i tillegg har mange arter mindre fjær om sommeren enn om vinteren. En av verdens minste fugler, kolibriene, har nesten 1000 fjær på kroppen, mens de store svanene har ca. 25000 fjær (rekord, dvergsvane 25216). Låvesvalen har ca. 1500, mens ørnene har 6000-7000 fjær.
Morten Ree (05.03.2009)
FJÆRDRAKT
Hvilken fugl har gjennomsnittlig flest fjær på kroppen,og
anntall fjær.Hvor i verden har den sitt leveområde.
K.J. (17.01.2009)
Svar:
Det påstås at den fuglen som har mest fjær på kroppen er dvergsvane, ca. 25 000 fjær. Dvergsvanen hekker i arktisk tundra i Nordøstlige Russland. Overvintrer i nordvestlige Europa, påtreffes sjelden i Norge.
Morten Ree (05.03.2009)