Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 338 til 46 362 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Kallenavn
Har Sidensvansen noen kallenavn, son som kjøttmeisen har tertitt,talgtitt og talgokse?
Hilsen Haldis
H.D.K. (26.02.2009)
Svar:
Sidensvansen kalles ofte silkestjert i noen deler av Norge. På dansk heter den silkehale.
Frode Falkenberg (10.03.2009)
hornugle
kan en hornugle ta ei kråke
N.N (01.03.2009)
Svar:
Hornugle kan definitivt ikke ta en kråke. Hornugla lever helt overveiende av smågnagere og spissmus. Når det er mangel på disse så kan den ta fugler, stort sett små spurvefugler. Perleugle og heilo er imidlertid også funnet i byttedyrundersøkelser på arten.
Les mer om hornugla her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=5843&vis=Magne Myklebust (09.03.2009)
ukjent fugl
Bor ved eit vann i sunnhordaland, og her er eit rikt fugleliv med både sangsvanepar og lignende nå.
Men observerte i forige uke en fugl eg aldri har sett før, etter mange kikk i fugleboka kjem eg til at det var en rikse pga små runde vinger, fløy maks 4 meter før den landa og løp utroli fort tipper nesten 20km/t, men den var helt mørk/sort, i fugleboka ser eg dem som lyse under både vann og myr rikse, hva tror du eg kan ha sett, tipper størrelsen var litt over svarttrost i kropp.
I. (08.03.2009)
Svar:
Det kan fort ha vært en vannrikse du har sett! De overvintrer på kysten av Norge, også i Hordaland.
Vi vet ikke helt om det er fra vår egen lille hekkebestand eller fra andre bestander disse vinterfuglene kommer fra. Ringmerkingsgjenfunn tilsier et østlig opphav (Baltikum) på i hvert fall noen av fuglene.
Du kan lese mer om vannrikse her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4278Magne Myklebust (09.03.2009)
hauker
hei jeg lurte på når hønse hauuker får barn. og vor finner man et sånt rede.
J.B. (01.03.2009)
Svar:
Hønsehauken er knyttet til gammel barskog. Du kan lese mer om artens hekkebiologi her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3727. Husk at hønsehauken er en truet art i Norge, så du må ikke forstyrre haukene på hekkeplassen. Det er ulovlig.
Frode Falkenberg (08.03.2009)
Linerle og fuglekasse
kan linerle bo i fuglekasse?
Hvor stort hull skal linerle ha i fuglekasse?
M. (06.03.2009)
Svar:
Ja, linerla kan hekke i fuglekasser. Du kan se en tegning av en linerlekasse på http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php. Klikk på lenka (linerle) og les mer om hva arten liker når den hekker.
Frode Falkenberg (08.03.2009)
fuglekasse
vilken fugl pleier å komme i fuglekasse som har 32 mm stort
hull.
M. (07.03.2009)
Svar:
Kjøttmeis og svarthvit fluesnapper liker godt 32 mm. åpning på innflygingshullet. Andre arter kan selvsagt også bruke kasser med denne hulldimensjonen. Oversikt over kassestørrelser og innflygingshull finner du på: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php.
Frode Falkenberg (08.03.2009)
Hvilke meis?
Sender et bilde av en meis, den er på størelse med kjøttmeisen.
B.R. (31.01.2009)
Svar:
Dette er en granmeis.
Les mer om granmeis her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=10562Morten Ree (06.03.2009)
Jaktfalk
Hvilken vingeform har jaktfalken??
G.A. (17.02.2009)
Svar:
Falkene har lange spisse vinger, laget for å jakte i stor fart i relativt åpent terreng. Haukene har derimot korte brede vinger, ettersom de må manøvrere sin jakt mellom trestammer og i vegetasjon.
Gå inn på linken nedenfor og du får et godt bilde av jaktfalk i flukt:
http://www.furusethfoto.com/jaktfalk.htm
Les om jaktfalk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3887Morten Ree (06.03.2009)
Trostefugl ?
Hei !
Idag var det en trostefugl på fugle - brettet og han så ut som en svarttrost, men var hvit rundt øynene, hvit og svart ellers på hele kroppen. Den var noe større enn sibirtrosten.
Hvilken fugl kan det være ? Fant den ikke i noen bøker om norske fugler.
A.S.P. (15.02.2009)
Svar:
Dette er sikkert en svarttrost, med delvis albinisme (partiell albinisme), dvs deler av fjærdrakten er hvit. Det er ikke så altfor uvanlig hos trostefugler.
Noen ganger kan det også dukke opp helt hvite eksemplarer med røde øyne, altså en fullstendig albino.Morten Ree (06.03.2009)
Meiseboller
Hvor er det best å henge opp meiseboller? Og hvilke fugler er det som liker slike?
S.O.O. (15.02.2009)
Svar:
Alle meisene, hakkespettene, sisikene, trekryper m.fl. liker meiseboller. Men husk at også storspisere som skjære og nøtteskrike liker slike, og derfor bør du henge disse på en grein etter en lang snor (minst 30 cm). Dette gjør det vanskeligere for dem å få tak i. Husk også å henge meisebollene høyt opp for bakken, minst 2 m, så ikke rev, hunder og katter river dem ned. Bind gjerne sammen 3-4 boller.
Morten Ree (06.03.2009)
" Ny gjest" i min franske hage !
hallo, jeg bor fast i St.Tropez, og har en stor hage. I september hadde jeg besøk av en fugl jeg aldri før har sett. Stor som en due,( litt større og rundere ), beige/ kremfarget, store " runde" vinger fullstendig stripete ,sort og beige, en utrolig fjærpryd , også sort og beige på hodet ( som på en kakadue men større), langt sort, tynt nebb, og sorte , ca. 10-12 cm. ben. Fikk ikke tatt bilde av den, men min gartner og jeg så den dagen etter også, og gartneren som er fransk hadde aldri sett maken. Har du en peiling på hva dette kan være, til tross for manglende bilde ?? Veldig takknemlig for svar !! Den var forøvrig ikke veldig skvetten, stod stille og " betraktet" meg med kulerunde, sorte øyne ! Med vennlig hilasen, Lise Aarflot.
L.A. (24.01.2009)
Svar:
Dette er nok en hærfugl.
Se bilde under denne linken:
http://www.fjalar.no/natur_og_friluftsliv/artikkel.asp?kid=2383&artikkel=11137
Video:
http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/96204Morten Ree (06.03.2009)
Ukjent fugl, Nordhordland
Hei! Såg i dag ein fugl i Nordhordland, han sat attmed fugleneket.
Observerte:
* størrelse: ein mellomting mellom trost og spurv
* farge: Skarpt gul med brune striper. Gult bryst, brune striper på vingene og ryggen, såg ut som han hadde ei brun stripe på hovudet(noko liknande ein kakadu?)
* nebbet var langt, spisst og brunt, lengre enn på ein sporv
* føttene var omtrent like lange som på ein trost
Dette er ein fugl ingen av oss tidlegare har observert, og det kan nevnast at det er 30 cm snø i området for tida.
A.R.S. (14.02.2009)
Svar:
Din beskrivelse ligner på at det er en gulspurv inntil du nevner at nebbet er litt langt. Du nevner også en noe lignende som kakadue på hode, mener du at den hadde en fjærtopp? I så fall må dette være en sidensvans, selv om dine beskrivelse av fuglen ikke stemmer helt. Sidensvansen har en varm brun farge, med skarpe gule flekker i vingene og et gult fargebånd ytterst på stjerten. Se bilde av sidensvans på denne linken:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=46721Morten Ree (06.03.2009)
plaget med fugler under takmønet
I fjor fant jeg isolasjon fra huset strødd utover foran huset. Det er visst fugl som bygger reir under mønet (lite hus). Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg tette med?
Når begynner fuglene å bygge reir?
Jeg bor på landet, og det er mye fuglesang: Jeg mater også fuglene hele vinteren - og har treet fullt. Har fuglebok.
Men så er det dette problemet.
mvh
Marie K
N.N (12.02.2009)
Svar:
Både fugler og dyr kan ta tilhold i hulrom i taket, det gjelder gråspurv, kjøttmeis, stær m.fl. Også ekorn og mår kan ta i bruk slike steder, og din beskrivelse av isolasjon strødd utover på denne måten minner meg mest om mår.
For å unngå dette må du helst minimalisere lufteåpningene i takkassen. Dette gjøres med bruk av fluenetting og trematerialer.
For å unngå at fugler velger dette til hekkeplass kan du lage noen fuglekasser for de nevnte arter å henge opp rundt om på din eiendom, både i trær og på husvegg. Tips og mål på fuglekasser finner du ved å gå inn på www.fuglevennen.no under menyvalg "Tidsskrift", spesielt nr. 1-2004, på følgende link:
http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/Morten Ree (06.03.2009)
fuglens ører og hørsel.
Hei jeg lurte på hvordan fuglens ører og hørsel er.
S.F. (05.03.2009)
Svar:
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Øregangen sitter på hver side bak øyet. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler.
Morten Ree (06.03.2009)
er der
hva slags hørsel har fisken
V. (05.03.2009)
Svar:
Hørsel krever svært forskjellige mekanismer i luft og vann. Fisk har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelserMorten Ree (06.03.2009)
slangehørsel
hvordan hører slanger
A. (05.03.2009)
Svar:
Slangene mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.htmlMorten Ree (06.03.2009)
Laksand / Kvinand
Er det faste holdepunkter (erfaringer) som tilsier at en ved å henge opp flere kasser kan lokke endene til å ruge ved et ferskvann der det tidligere ikke er påvist ruging , men observert fugl ?
Veldig spent
N.N (13.02.2009)
Svar:
Egnede hulrom er ofte en mangelvare i dagens skogstruktur, derfor kan man absolutt lokke ender til å ruge i andeholker i områder hvor de ikke har vært før. Begge de nevnte arter kan hekke veldig langt fra vann og vassdrag, men det er kanskje mangelen på mulige hekkeplasser nær vann som gjør dette.
Morten Ree (05.03.2009)
Trost
Ivår gård på Kampen i Oslo har jeg mange fugler, bla. 3 troster 2 hanner og en hunn. Vi har satt ut en stor plast bakke med tørket brød under en planke som vi har hengt ut forskjellig peanøtter,meiseboller etc. Den brede planken hidrer regn og snø i noen mengde for brødbakka. Nå når det er så kaldt oppdaget vi at Trostehannen sitter opp i bakka om natta. Er det noe vi kan gjøre for å værne den mer mot kulda ?
W.H. (12.02.2009)
Svar:
Fin løsning dere har laget for mating av fugler. Det beste vernet mot kulda for fuglene er at de får i seg godt med næringrik og fettholdig mat. Det gir et beskyttende fettlag som sammen med en god fjærdrakt gir økt overlevelse. Det er altså god mattilgang som er alfa omega nå på vinteren.
Morten Ree (05.03.2009)
Hann dompappen
Hei!
Jeg lurte på hvorfor egentlig hann dompappen har en lyse rød underside? Er det en slags tilpasning til sitt levevis eller har fargen noen direkte funksjon?
N.N (12.02.2009)
Svar:
I fuglenes verden er nesten alle hanner mye sterkere i fargene enn hunnfuglene. Denne fjærpraken brukes aktivt i parringstiden på våren, da de forsøker å imponere hunnen med sine vakre sterke farger. Hos enkelte fuglearter (eks. bjørkefink) har hannen en kjedelig vinterdrakt mer lik hunnens, men vil på våren få flotte farger.
Morten Ree (05.03.2009)
Kokt ris ok ?
Hei. Ofte blir det ris til overs etter middagen. Er det ok å gi den (kokt hurtigris)til fuglene på brettet ?
Det er jo ting de liker, men ikke tråler har jeg hørt.
Mvh Dag
D.H. (09.02.2009)
Svar:
Gi dem kokt ris med god samvittighet.
Morten Ree (05.03.2009)
Sort liten/medium Fugel som ser ut som en tennisball.
Hei, vi har fått en ny på brettet, den er Sort, helt svart, Den har en fin proposjonert,bred stjert, den trykker seg sammen og ser ut som en tennisball. den har tynt nebb som svarttrosten, men nebbet er sort, og hele fuglen er sort Kansje noe brun skjer. Øynene er og sorte. Lurer fælt på hva dette er, og om jeg forer den riktig.
H. (08.02.2009)
Svar:
Dette må være en ung svarttrost hann i sin første vinter. Da har den mørkt nebb, og kan ha antydninger til litt brunglans i vingene.
Morten Ree (05.03.2009)
Kva heiter denne?
Liten fugl ca.12cm, brun med rustraudt hovud og ein mørk flekk på brystet, på fuglebrettet med solsikkefrø. Morvik i Bergen.
T.A. (06.02.2009)
Svar:
Dette er nok en pilfink, med sitt typiske rustrøde hode. Vil tro at den mørke flekken er i strupen og ikke ned på brystet!
Morten Ree (05.03.2009)
Spørsmål:
Kommentar til spørsmål 13.1.09 om hvor fuglene får tak i drikke når alt vann er frosset. Jeg skjenker dem varmtvann på et fat. Alle småfuglene på foringsplassen elsker det, vannfatet er ekstremt populært. Kråka og skjæra kommer også og drikker. (Jeg skifter vann mange ganger om dagen for å unngå smitte. Ikke observert noen syke individer hittil i vinter.)
N.N (04.02.2009)
Svar:
Morsomt å høre dette, du steller sannelig bra med fuglene. Om sommeren får mange av fuglene i seg væske gjennom maten, men liker godt et bad på varme dager. Nå på vinteren blir det mye tørr næring og de pleier å spise snø hvis det ikke er tilgang til vann.
Morten Ree (05.03.2009)
Svarttrost
Jeg legger solsikkefrø, brød smuler og havregryn i mine to altankasser.Til vanlig kommer mange kjøttmeis og blåmeis, men idag har jeg hatt 10-12 svarttroster og ingen meis. I kassen har der bare lagt brødsmuler og havregryn i dag, kan det være grunnen, ingen solsikke frø? Som oftest er der bare to-tre trost om gangen.Vennlig hilsen Marit
M.E. (04.02.2009)
Svar:
De fleste meisene foretrekker solsikkefrø, mens svarttrosten leter etter annen næring, og er spesielt glad i epler, men tar gjerne brødsmuler og havregryn. Grunnen til at meisene var borte kunne ha å gjøre med den store mengden svarttrost, som tross alt kan virke litt skremmende på de mindre fuglene.
Morten Ree (05.03.2009)
Vanlig med svarttrost på balkongen?
Hei,
for andre vinteren på rad har en svarttrost "bosatt" seg på balkongen min i 3. etg på Lutvann, rett ved Østmarka i Oslo. Den kommer tidlig om morgenen og holder seg her hele dagen, spiser brød jeg legger ut og rester som faller ned fra meiseboller jeg har hengt opp. Ellers sitter den i timesvis i en stor thuja-busk jeg har i en krukke, eller bare på rekkverket og skuer utover byen. Meiser og andre fugler bryr den seg ikke om, men en sjelden gang kommer det en annen svarttrost innom, og da blir det krangel. Er det vanlig at en svarttrost slår seg til på en balkong i en blokk på den måten? Og hvor langt unna oppholder den seg om natten, mon tro?
L.H. (05.02.2009)
Svar:
Dette er ikke direkte uvanlig. Svarttrosten er egentlig en trekkfugl, men flere og flere overvintrer og under årets Hagefugltelling (http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=401)ble den observert i alle landets fylker nå midtvinters. Vinterhalvåret er en hard tid for fuglene og svarttrosten din er heldig som har funnet en stabil foringsplass og samtidig en trygg gjemmeplass. Det handler om å bruke minst mulig energi på denne tiden av året, og derfor tar den livet med ro midt i matfatet. Men den vil naturlig nok ikke ha noen konkuranse om maten av sine artsfrender. På natten kan jeg tenke meg at den flyr til nærmeste tette grantre og sitter å sover i skjul.
Morten Ree (05.03.2009)