Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 120 til 46 144 av totalt 49 786 spørsmål «forrige neste»
Kråkemat
Hva spiser kråka til daglig og hva spiser kråka på vinteren?
L.T. (15.03.2009)
Svar:
Kråkene er altetere. Det vil si at de spiser nesten hva det skal være. Men korn og insekter på åker og eng er vanlig mat. Avfall etter oss mennesker rensker de også unna. Kråkene spiser gjerne kadavere av pattedyr, fugl og fisk, men de er også aktive jegere som kan fange og avlive fugleunger og skadde fugler og pattedyr. Egg fra andre arters reir spiser de også. Det av denne dietten som er tilgjengelig om vinteren, spiser de.
Roar Solheim (15.03.2009)
hagefugl
Jeg har noen nusselige små nøster som er på foringsplassen hele vinteren - og som synger så vakkert nå i mars. De er mindre enn en kjøttmeis og er rødbrun i brystet. Kan det være rødstrupe ?? Den liker seg på meisebollene - men er også mye i trærne etter innsekter. Bor på vestsiden av Karmøy - og vi har mest hassel - rogn og bartrær. Hadde en hakkespett på meisebollen i dag - den var ikke av de største - men var helt rød nederst på buken - bak mot velen - kan det ha vært en flaggspett??
E.K.K. (15.03.2009)
Svar:
Helt riktig! Du har nok hatt besøk av rødstrupe(r) i vinter, og de begynner så smått å synge nå om dagen. Hakkespetten er nok en flaggspett! Den er rød under stjerten. Hvitryggspetten er også rød under stjerten, men den er svært sjelden som brettgjest. Flaggspetten er derimot en vanlig fugl på forplassene.
Roar Solheim (15.03.2009)
sang
hei du har nå har fuglen begynt og synge er det lokkesangen til hannene eller hva? og skifter kjøtmeis han og kjøttmeis hunnen farger nå og blåmeisa? når begyner di og se i kassene mine?
S.L. (15.03.2009)
Svar:
Fuglesangen du hører nå er vårsangen til hannfuglene. Det er deres måte å annonsere at de har et bra leve- og hekkested, at de er på jakt etter en hunnfugl, og at de er ved god helse og i godt hold. Meisene skifter ikke farge - de har samme fjærdrakt vår, vinter, sommer og høst. De feller fjær en gang om året, på ettersommeren. Meisene har nok allerede begynt å sjekke fuglekasser, og kanskje legge beslag på dem. Selve reirbyggingen pleier ikke å starte før i siste halvdel av april, i alle fall gjør meisene dette i lavlandet i Sør-Norge.
Roar Solheim (15.03.2009)
Trekkfugel
På fuglebrettet vårt kom det en fugel som ikke var redd. Den var svart med svart nebb. den har vi ikke sett før.
Nå er svattrosten her, men den har gult nebbJoh
J.I.H. (15.03.2009)
Svar:
Hvis denne fuglen ellers har størrelse og form som en svarttrost, så er det sannsynligvis en ung svarttrost hann. Da er den klekket i fjor sommer. Hannene har helt mørkt nebb det første leveåret. Først når de blir eldre, blir nebbet guloransje. Det er mange fugler hvor de unge hannene ikke får full voksen drakt før de er mer enn ett år gamle.
Roar Solheim (15.03.2009)
Fugl/katt
Hei.Har budt i eit område med mykje fuglar. Stor/små spove, vipe,bekasin mekregauk, rødstilk og myrsnipe. I dei siste 3-4 åra har her kjeme 4 kattar som herjar og skremer vekk fuglane. Den fine fuglesongen har stilna heilt.Er det ikkje på tide med bandtvang på kattar? Har ca 20 fuglekasser og dei herjar med desse og. Frustrerande faunakriminalitet.
J.O.M.6.S. (09.03.2009)
Svar:
Folk som har huskatter, bør passe på dem og merke dem slik at en kan se at de hører til hos noen. Katter bør ha halsbånd, dernest bør huskatter utstyres med en liten bjelle - da klarer de ikke så lett å fange fugl. Hvis de fores av folk, så er det jo ikke noe poeng at katta skal behøve å drepe ville pattedyr og fugler. Hvis huskattene ble ivaretatt skikkelig, ville det også være enklere å fjerne forvillede katter som ikke blir ivaretatt.
Katter kan dessverre lage problemer for fuglene lokalt.Roar Solheim (15.03.2009)
gulgrønn fugl
hei, jeg så i dag 2 fugler ved fuglematbrett som var gul og nætmest litt gulgrønn. de var nesten på størrelsen til trosten. ikke så lite som meisen. hva kan det være. vi bor nærme skog i heggedal, asker kommune
J.N.V.B. (14.03.2009)
Svar:
Det høres ut som at du har besøk av noen grønnfinker. De er større enn meiser, men ikke så store som troster, mer på størrelse med dompap. Voksne grønnfink hanner er grønngule, med tydelig gult på vinge og stjert. Grønnfinkene er vanlige forplassgjester.
Roar Solheim (15.03.2009)
VARSLER
Her om dagen kom det flygende en varsler som landet i et tre hos oss her nede ved sjøen i Buvika (ST). Jeg fikk da tatt et bilde av den, som jeg legger ved her. Jeg har aldri sett en sånn fugl før, så jeg lurer på om min observasjon kan ha noen interesse blandt fugevenner?
M.M. (14.03.2009)
Svar:
Gratulerer med flott bilde! Dette er tydelig en varsler. den er ikke så ofte å se om vinteren, så din observasjon er absolutt interessant. Varsleren jakter på mus og småfugler, så det kan hende at brettgjester på en forplass er det som lokker den til ste3det omkring deg.
Roar Solheim (15.03.2009)
sothøne
hordan se forskjell på hannen og hunnen
N.N (20.02.2009)
Svar:
Hos denne arten lar det seg ikke gjøre å skille hannen fra hunnen på utseende.
Du kan lese mer om sothøne her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4353Magne Myklebust (13.03.2009)
Svarttrost om vinteren
Obeserverte sist helg en ensom Svarttrost på Hamarøy i Nordland. Er det normalt at disse befinner seg så vidt langt Nord? Fuglebøker beskriver disse som ikketrekker sørover for vinteren til kun å oppholde seg på Sørlandskysten.
O.R.S. (24.02.2009)
Svar:
Det er helt normalt at svarttroster overvintrer så langt nord som Hamarøy i Nordland. Svein Haftorn skriver i sin bok «Norges Fugler» fra 1971 at «en del blir tilbake for å overvintre, særlig i kysttraktene helt nord til N-Finnmark.»
Magne Myklebust (13.03.2009)
fuglekasse og katt!
Finnes det noen smart innretning som kan hindre katt fra å klatre opp til fuglekasser i trær?
I.B. (12.03.2009)
Svar:
Ja! Hvis treet står for seg selv slik at ikke katter eller mår kan klatre over fra et annet tre til kassetreet, kan du slå en metallplate på 60-100 cm høyde rundt hele trestammen, i ca 1-2 meters høyde over bakken. Henger fuglekassa over dette, så vil ikke pattedyr kunne ta seg opp - de får ikke klofeste på det glatte metallet! En slik metallplate kan du spraylakke i samme farge som trestammen, så ser det ikke så altfor stygt ut.
Roar Solheim (13.03.2009)
Lyder
Jeg strever med å lære meg fuglelyder . Mange låter likt , synst jeg da.
Forslag til gode metoder for å sortere (huske) dem ?
Kunn pugging på samme måte som vi lærte salmer i skolen ?
P. (06.03.2009)
Svar:
Hei,
det handler om å være mye ute og samtidig gå systematisk fram. Skaff deg gode samlinger av fuglelyder på CD eller MP3, se denne oversikten fra Natur og Fritid:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!lyobi!xfusa!Fuglelyd_Norge!&VS=liste&VL=T
Jeg vil anbefale deg produktet Bli kjent med fuglene fra Norsk Ornitologisk Forening. Dette er en lydbok med CD, og er skreddersydd for nybegynneren.Magne Myklebust (13.03.2009)
Ømmer
Er ømmer og lom det samme.
Vi har flere vann som heter Ømmervatn og Lomtjønna.
T.B. (03.03.2009)
Svar:
På kysten bruker man ofte dialektnavnet immer om islom og gulnebblom, de to største lommene våre. I mange sammenhenger går nok også storlom og smålom under betegnelsen immer. Navnet Ømmervatn demonstrerer nok en slik navnebruk, siden det i ferskvatn vil være smålom og storlom som opptrer. Disse to artene hekker i Norge, i motsetning til gulnebblom og islom som er trekk- og vintergjester.
I ranværingsdialekten bruker man ofte ø der andre bruker i. Da blir immer til ømmer.Magne Myklebust (13.03.2009)
Hvitryggspett.
Hadde besøk av en hvitryggspett ved hytta i Vaulan Rennebu den 20 feb. Den var veldig lite redd der den satt i ei gammel bjørk tett ved hytta. I fuglebøkene jeg har står det at hetta er rød, men de få gangene jeg har sett den så har hetta vært mere rustrød. Jeg lurer på om det er en vanlig gjest. Flaggspetten og gråspetten ser jeg oftere.
A.N. (22.02.2009)
Svar:
Hvitryggspetten er ikke en vanlig fugl i Sør-Trøndelag, vi antar at det hekker kun 30-50 par i Sør-Trøndelag. Rennebu og Meldal kommuner i Sør-Trøndelag har noen få par av arten.
Du kan lese mer om hvitryggspett her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6977&vis=Magne Myklebust (13.03.2009)
powerpoint
hva spiser vandrefalken
L.R. (12.03.2009)
Svar:
Vandrefalken er en meget allsidig fuglejeger, som tar fugler fra linerle-størrelse opp til større fugler som kråke, stokkand og hønsefugler. Tiur er registrert på matseddelen til denne uredde jegeren!
En sjelden gang kan vandrefalken ta hareunger og andre småpattedyr.Magne Myklebust (13.03.2009)
spurvehauk
hekker spurvehauken i samme reir hvert år ?
N.N (25.02.2009)
Svar:
Spurvehauk-paret er trofast mot territoriet sitt, men bygger likefullt som regel nytt reir hvert år!
Du kan lese mer om spurvehauken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3716Magne Myklebust (13.03.2009)
Lyden av storskarv
Kan noen beskrive for meg hvordan lyden av en storskarv høres ut?
L.K. (11.03.2009)
Svar:
Det er ikke så enkelt å beskrive lyden, men prøv selv etter å ha hørt en kort snutt på: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Frode Falkenberg (11.03.2009)
Kan det være gulbeinmåke?
I går så noen en mulig gulbeinmåke på mølen i larvik, men jeg har hørt at noen gråmåker også har gule bein.
Så derfor lurer jeg på styrken på fargen fra gulbein-gråmåke m. gule bein
D.S. (11.03.2009)
Svar:
Dessverre så er det ikke bare å bruke beinfarge for å identifisere gulbeinmåker i forhold til gulbeinte gråmåker. Begge artene viser variasjon i intensiteten på det gule, selv om gulbeinmåkene normalt har mer intens gulfarge enn gråmåkene. Andre viktige identifikasjonskarakterer er for å nevne noen: mantelfarge, svart i vingespissene, generelle proporsjoner og farge på nebb og orbitalring.
Les mer om, og se bilder av gulbeinte gråmåker på denne lenka: http://cyberbirding.uib.no/gull/archives/2005.php#ylhgFrode Falkenberg (11.03.2009)
håndbøker
hei!
Jeg er stdent på UMB og lurte på hvilken håndbok til fugle klassifisering dere kunne anbefale
O.J.K. (09.03.2009)
Svar:
Dette avhenger litt av om du skal ha en fullstendig oversikt over alle artene i Norge (evt. Europa), eller en håndbok som hjelper deg med de vanligste fuglene. I siste tilfelle kommer en ny bok; Fuglevennboka, ut på Aschehoug i april. For hele Europa kan anbefales: Gyldendals store fugleguide. Den har gode illustrasjoner og bra tekst.
Roar Solheim (11.03.2009)
Tårnsvaler.
Har hatt tårnsvaler under taksteinen på bolighus i mange år. Lagt om taket, ny takstein, med mulighet for svalene til å komme inn.Vanlig enkeltkrom takstein. Har avsluttet forkantbeslaget som går ned i takrennen 3,5cm. fra toppen og har her bare en malt trelist forat svalene skal få tak når de flyr inn. MEN, de sirkler rundt og innspiserer, men tar seg ikke inn under steinen for å legge rede.Har dere noen gode råd til meg? Savner svalene og vil gjerne ha dem tilbake.
Har heldigvis en gammel låve og ett annet lite bygg, og her bor svalene. Det er jeg veldig glad for, men låven er gammel og svært dårlig, og må derfor fornyes snart. Hva skal jeg gjøre for at svalene skal godta det nye taket som kommer der? Ville bli veldig glad hvis det fantes noen gode råd som fungerte, og kansje var utprøvet før.
Som dere forstår så er jeg svært glad i svalene, og vil veldig gjerne ha dem her.
Venter spent! På forhånd TAKK! Hilsen Bjørn Gunnerød,Re.
B.G. (11.03.2009)
Svar:
Jeg anbefaler at du lager hekkekasser for tårnseilerne (de er seilere, ikke svaler) i treverk. Slike kasser kan du henge oppunder taket, under takskjegget. I bladet Fuglevennen nr 2 2007 på sidene 16-17 finner du bilder og omtale av slike kasser. Bladet ligger som PDF-dokument på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening. Gå inn på siden: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/
og bla deg nedover - der finner du Fuglevenn-heftene. Det finnes spesielle taksteiner i betong med hulrom for tårnseilere, men jeg har ikke adressen for hvor en får tak i slike for hånden akkurat nå.Roar Solheim (11.03.2009)
Rype
Møtte på denne flotte rypa i Etnefjella. Er dette en fjellrype? Har du noen morsomme fakta om rypene og dens levesett?
B. (01.03.2009)
Svar:
Ja, dette er ei fjellrypehøne. Gratulerer med et flott bilde! Fjellrypa kan være ganske tillitsfull, og det er lettere å få bilder av den enn av lirypa.
Roar Solheim (10.03.2009)
Spørsmål:
Står en hegre ute på landeveien der vi bor. (Larvik) Gikk ut til den, kunne nesten gå helt bort til den før den fløy og satte seg noen meter lengre bort. Den virker ikke frisk da den bare sitter der, flytter seg nesten ikke når det kommer biler. Virker ikke skadet. Ser ut til at den er ringmerket. Kan hegren sulte hvis det er vanskelig å finne åpent vann på vinteren, eller er den mest sannsynelig syk? Skal men melde fra noe sted dersom man finner merkede fugler?
A.L. (02.03.2009)
Svar:
Dette høres ut som en utsultet fugl i dårlig forfatning. Kanskje burde den ha vært tatt inn i et uthus eller en kjeller, og foret med fisk. Hvis den fanges inn, kan du lese av ringen og rapportere til
Ringmerkingssentralen
Stavanger Museum
Muségt. 16,
4010 Stavanger
Telefonnummer 51 84 27 00
Eller du kan bruke e-post: post@stavanger.museum.noRoar Solheim (10.03.2009)
En hauk som henger opp ned i et tre
I stad landet det en hauk (tror jeg) i et tre utenfor vinduet mitt i Trondheim sentrum.
Fuglen hengte seg så opp ned med et bein i ei grein, mens resten av kroppen hang og dinglet.
Jeg gikk ut for å se om den var syk eller i dårlig form, men da jeg nærmet med treet var den rask til å fly av sted.
Hva var det for noe? Er det vanlig at de henger seg oppned etter et bein i trær i byen?
N.N (02.03.2009)
Svar:
Nei. Dette er ikke vanlig. Kanskje var den omtåket etter kollisjon med en glassrute? Dersom en hauk er på jakt etter en småfugl, kan den kanskje foreta en slik litt uvanlig manøver, men da blir den neppe hengende slik mer enn et ørlite øyeblikk. Trolig er den en spurvehauk du har sett. De er vanlige i bystrøk om vinteren, og mange kolliderer mot glassruter under småfugljakten.
Roar Solheim (10.03.2009)
Hvor melde merket knoppsvane ?
Hei
Hvor kan jeg melde fra nr på en ringmerket knoppsvane ?.
Tusen takk for svar og en flott webside
Med vennlig hilsen
T.T. (04.03.2009)
Svar:
Meld fra til Ringmerkingssentralen på Stavanger Museum,
tlf.: 51 84 27 0, eller på e-post:
post@stavanger.museum.no
Sjekk at du har lest av ringnummer/kode riktig - det er fort gjort å lese av et tall feil.Roar Solheim (10.03.2009)
fuglekvitter
når er det fuglene kvitrer mest? Slutter de å kvitre når det blir kveld?
G.M. (06.03.2009)
Svar:
Fuglene synger kraftigst når det ikke er bevegelser i lufta. Når sola varmer opp bakken, blir det turbulens i lufta, og lydbølgene bærer ikke så langt. Derfor synger de fleste småfugler mest intenst før soloppgang, etter soloppgang, og etter et regnskyll (da blir lufta kjølt ned og får jevn temperatur uten turbulens). Vind demoer sangaktiviteten. Noen fugler er nattsangere.
Roar Solheim (10.03.2009)
Ringmerket blåmeis.
Har en svoger i Skjeberg,Østfold,han har sett flere ringmerka blåmeiser på foringsplassen i vinter.Blåmeis er vel ikke trekkfugl,så den blir vel ikke fanget i de vanlige trkkfuglrutene.Hvem og hvor er disse meisene merket?
J.N. (09.03.2009)
Svar:
Jo, faktisk så kan blåmeisene trekke veldig langt. Norske blåmeiser kan trekke til Danmark og Sverige, og én er funnet igjen i Storbritannia. Blåmeiser kan også trekke fra Sverige til Norge. Derfor er det umulig å si hvor disse meisene er ringmerket, uten å fange dem inn og å lese av tallene og bokstavkodene samt ringmerkings-sentralens navn på ringen. Hvis du finner en ringmerket fugl, eller kan lese av ringen på en fugl som slippes, så kan du rapportere dette til Ringmerkingssentralen i Norge, ved Stavanger Museum.
Roar Solheim (10.03.2009)