Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 969 til 49 993 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Svaner på Island
Jeg lurte på hvilken lavestre grense svanene har i forhold til bosetningssted og temperatur. Jeg skriver en oppgave som omhandler klimahistorie i relasjon til sagalitteratur og i en av sagaene er det beskrevet at de så svaner(Island). Med andre ord så lurer jeg på om det finnes noe data på at svanene ikke har vært på Island? Og under hvilke forhold de kan leve, f.eks. ville de levd på Island om det var to grader kaldere på Island i gjennomsnittlig sommertemp? Ett muligens litt vanskelig spørsmål å svare på, men håper på svar :)
N.N (26.04.2005)
Svar:
Svaner kan hekke både i lavlandet og i kaldere strøk (enten høyereliggende eller nordlige). Jeg kjenner dessverre ikke til de islandske svanenes (sangsvaner) historie, men er overbevist om at de kunne ha hekket om det var et par grader kaldere om sommeren. De hekker bla. i Finnmark og østover, der man finner områder med betydelig kaldere sommertemperaturer enn på Island.
Frode Falkenberg (11.05.2005)
Hubro
Hvordan er nebb og klør tilpasset miljøet hubroen lever i, og maten den spiser??
N.N (10.05.2005)
Svar:
Både nebb og klør er tilpasset levesettet til hubroen. Det gjelder også for fugler generelt.
Frode Falkenberg (11.05.2005)
Fugele egg
Er det slik at slle fugler legger egg?
L. (09.05.2005)
Svar:
Ja, alle fugler legger egg. Det er faktisk en av de karakteristiske trekkene ved fugler. Hos de aller fleste andre dyreordener finnes det representanter, selv hos de som vanligvis legger egg, som får levende unger. Fuglene er avhengige av å unngå at de har for stor vektbyrde for å kunne fly optimalt.
Frode Falkenberg (09.05.2005)
Fugleegg!
Jeg fant en fuglekasse i går, og oppi lå det ca 4 egg. De var turkise med svarte prikker. egget var ca 2-3 cm rundt det bredeste. reiret var laget av mose,furuflak og litt hår.
Hvilken fugl kan ha lagt disse eggene?
H.M. (08.05.2005)
Svar:
Av hullrugere har både svarthvit fluesnapper og stær tyrkise egg. Men begge disse artene mangler prikker på egga. Den eneste arten jeg kan komme på som har egg som kan passe til din beskrivelse er rødstjert. Den har riktignok ikke mye flekker, og egga er mer blå enn tyrkis. Har du litt mer info om diameter på hullet, kassetype, eller kanskje aller best et bilde av reir og egg?
Frode Falkenberg (09.05.2005)
Fant fiskeørnreir
En dag da jeg og mormoren min gikk en tur i skogen fikk jeg øye
på en svær kvisthaug oppe i et høyt tre, ca 15 m over bakken. (Og det kunne ikke skjedd av seg selv.) Reiret lå ved et svært ferskvann og mange har sett fiskeørnen i området der. Er dette litt skjeldent. Send igjen hvis dere er interessert?
F.G. (06.05.2005)
Svar:
Skulle det være et fiskeørnreir så er ikke det så vanlig. Det kommer litt an på hvor i landet du har funnet det. I noen områder på Sørlandet og på Østlandet finnes den hekkende spredt litt her og der. Fikk du undersøkt om det var aktivitet i reiret i år?
Frode Falkenberg (09.05.2005)
ugle?
Hallo, ein lesar har funne eit reir i botn av ei pipe, ca 4 meter nedanfor opninga. To egg, nesten heilt runde, er lunka, så det er tydeleg at fuglen kjem seg opp og ned og får ruga. Han trur det er ei ugle, og lurer på kva art. Reiret er i Nordhordland, ca ein mil frå kysten mvh atle vaage avisa nordhordland
N.N (26.04.2005)
Svar:
Det høres ut som om kattugla er blitt beboer av pipa til leseren deres. Det er ikke uvanlig at de legger sine egg i piper o.l. De som bor ved ugla kan ofte høre de om kveldene og nettene. Spesielt når ungene hopper ut blir det liv!
Frode Falkenberg (06.05.2005)
sothøne med gult pannebliss
så en sothøne på Østensjøvannet med gult pannebliss, valigvis skal det være hvitt. Årsak til at det var gult?
M.E. (05.05.2005)
Svar:
Dette var merkelig. Sothøns kan ha et hint av gult i det hvite blisset, men jeg har aldri hørt om at de kan ha veldig kraftig gulfarge her. Skulle jeg tippe så setter jeg en krone på at det er maten den eter som har gitt grunnlag for gulfargen.
Frode Falkenberg (06.05.2005)
Hvilken fugl?
Forrige helg var jeg på Ørin for å se på fugler, da så jeg en snipe/spove som var orange-rød på halsen og på magen. Nebbet var ikke bøyd men langt, ryggen og vingene var svarte.Hvilken fugl var det?? håper du finner det ut.
Hilsen Thomas
T.A. (04.05.2005)
Svar:
Det høres ut som om du har sett en lappspove eller svarthalespove i sommerdrakt (om fuglen var spovestor). Begge disse artene har et langt rett eller svakt oppoverbøyd nebb. Tundrasnipa er også rød i området du beskriver, men er betydelig mindre. Den har i tillegg noe nedoverbøyd nebb.
Frode Falkenberg (04.05.2005)
????
kvifor blir egga klekt samtidig når dei ikkje blir lagt på likt?????
S. (03.05.2005)
Svar:
Hos arter der det er synkron klekking begynner ikke rugingen skikkelig før alle eggene er lagt. Utviklingen av fostrene starter ikke før rugingen begynner. Dette er viktig hos reirflyktende (ungene forlater reiret kort tid etter klekking) arter som f.eks. ender og vadere. Hos f.eks. ugler starter rugingen allerede ved første egg, og man får avkom med forskjellig alder. Da vil den største (altså den første ut av egget) være den best rustede i kampen om mat i reiret.
Frode Falkenberg (03.05.2005)
Stokkandegg på balkongen
Har fått uventet besøk av en stokkand i en krukke med jord jeg har på min lille balkong i (høy!) annen etasje. Hun ligger der om morgenen, og flyr sin vei hver ettermiddag. Da ligger det et nytt egg i krukka. Nå er det tre egg der - ett fra hver dag siden hun kom på lørdag.
Har fått råd om å la henne legge alle eggene sine og ruge dem ut, og at jeg så flytter alle ned på bakkeplan. Men. Vil de klare seg da? Det er ca.200 meter til Akerselva, der andemor hører hjemme, og både folk, katter og noen biler på veien dit... Synes det høres farefullt ut, jeg!
C. (02.05.2005)
Svar:
Det er ikke uvanlig at stokkanda hekker et stykke unna vann. Om eggene klekker burde ikke ungene ha allverdens problemer med å overleve hoppet ned fra verandaen din. Ungene til stokkanda klekker forøvrig omtrent på samme tidspunkt, da hunnen begynner å ruge først når alle egga er lagt. Hvordan det går på turen mot vannet er jo usikkert, men forhåpentligvis vil det gå greit. Lykke til!
Frode Falkenberg (03.05.2005)
Svaler til besvær
Hallo, jeg har et stort redskapshus som det hekker svaler
i. De siste åra har dette dsesverre tatt helt av, det har blitt så mange at de driter ned og ødlegger alt. Finnes det
en "smart" måte å holde de ute på (lyd, lukt, røyk???).
Eller må jeg hermetisk tette huset?
K.A. (22.04.2005)
Svar:
Jeg tror nok du bør satse på å hermetisere redskapshuset ja. Bruk av andre midler kan være uheldig for fuglene. Husk også at om de allerede har begynt å hekke, så er det iht. norsk lov ikke tillatt å forstyrre fuglene.
Frode Falkenberg (03.05.2005)
Hvilke fugler kan ikke fly?
Hvilke fugler kan ikke fly?
B.R. (22.04.2005)
Svar:
Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts, emu, kasuar, kiwi, pingvin og noen rikser.
Frode Falkenberg (25.04.2005)
Var det ørn?
Så en stor fugl i Synnerdalen i går. Tipper vingespennet var 1-2 m. Den var mørk bortsett fra et parti omtrent midt på hver vinge og et parti langt bak(ikke helt bak)som var hvitt. Så den først lavt, men fløy høyt opp ved å sirkle nesten uten vingeslag.
B.B. (25.04.2005)
Svar:
Dette høres veldig riktig ut for en ung eller halvvoksen kongeørn. Når de blir helt voksne forsvinner de hvite områdene du beskriver.
Frode Falkenberg (25.04.2005)
atrsbestemmelse av fugleegg
jeg har funnet et fuglerede fra i fjor, og i det lå det fire små turkise egg. Jeg søker etter en nettside der jeg lettere kan artsbestemme fuglen. Hvor skal jeg leite?
J.S. (18.04.2005)
Svar:
Jeg kjenner ikke til et slikt nettsted. Men kanskje du kunne forklare nærmere hvordan reiret så ut, hva det var laget av, diameter og hvor store egga var? Mulig vi kan hjelpe deg.
Frode Falkenberg (20.04.2005)
Fuglekarnapp???
Hva er egentlig et fuglekarnapp? Det vil jeg gjerne finne ut.
L.J.R. (18.04.2005)
Svar:
Et fuglekarnapp er et bur av netting som henges utenfor et vindu. Karnappet gjør at småfuglene blir skjermet for større fugler, og føler seg dermed trygge når de spiser utlagt mat. Dette er en fin måte å studere fuglene på nært hold.
Frode Falkenberg (20.04.2005)
hvilken fugl ?
Hei. Var ute og kjørte i dag og fant en grønn,rød,hvit fugl ved veikanten. Fuglen var grønn, og hadde røde fjær på hodet med langt sort nebb.den var også noe hvit og sort spraglette under. Det så ut til at de røde fjærene på hodet også var en slags kamm. den var på størelse med en stor Trost. det ser ut til at det er en slags spettefugl.
Kan noen si meg hva dette kan være, og om det er lov å stoppe den ut ?.
H. (14.04.2005)
Svar:
Det høres ut som en grønnspett (evt. gråspett). Du må søke om tillatelse for å beholde fuglen. Akkurat den biten tar gjerne preparantene seg av.
Frode Falkenberg (18.04.2005)
foring av småfugl
når skal jeg slutte og fore småfugel`N,tidligere år så har jeg nesten fora litt hele året,de får jo flere kull og kommer på foringsplassen med ungene sine,trosten og stæren kom for 14dgr.siden og sissiken kom for1uke siden de er sultne når de kommer,de som er her hele året er spurver og meiser.jeg bor i utkanten av skogsterreng.på forhånd takk !hilsen rolf waskaas
R. (11.04.2005)
Svar:
Du kan mate fuglene hele året. Om våren og sommeren er det vel strangt tatt ikke nødvendig, da de fleste fuglene finner sin mat i naturen. Har de derimot tilgang til en foringsplass så vil nok noen arter ta turen innom iblant. Om våren, når de frøspisende trekkfuglene kommer, setter de nyankomne stor pris på litt lett tilgengelig mat på en foringsplass. De fleste fugleartene er avhengige av insekter til i en periode av året, og det finner de ikke på foringsplasser.
Frode Falkenberg (18.04.2005)
fuglekasser
finnes det hjemmesider med råd og tips om fuglekassebygging
G. (17.04.2005)
Svar:
Det finnes mange gode nettsteder som tar for seg fuglekasser. Prøv bl.a. denne: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/?vis=ressurser
Frode Falkenberg (18.04.2005)
ruging av egg
Hei
Jeg heter Juni og går i 3 klasse og har valgt meg som forskeroppgave hvordan fuglunger blir til (mamma skriver e-posten for meg nå). Vi har fuglekasse utenfor kjøkkenvinduet som vi følger med på nå, det er et blåmeispar og et pilfinkpar som kjemper om en fuglekasse. Disse skriver jeg om i oppgaven min. Jeg lurer på om hvordan disse fuglene ruger på eggene sine, er det hunfuglen eller begge kjønn som ruger på eggene ? Hvor lenge kan eggene være uten rugning før de blir for kalde ?
Håper på raskt svar, skal presentere oppgaven på Onsdag i neste uke.
Hilsen Juni
J.M.T.P. (07.04.2005)
Svar:
Hos blåmeisa er det bare hunnen som ruger. Det er også hun som bygger reiret. Pilfinkene deler mer på oppgaven, både når det gjelder reirbygging og ruging. Det er hunnen som gjør det meste, men hannen tar et skift i ny og ned. Om nettene er det bare hunnen som ruger.
Når det gjelder hvor lenge eggene kan ligge uten varme fra mor eller far, så kommer det an på flere faktorer. Utetemperaturen er avgjørende. Er det kaldt vil eggene kjøles ned hurtigere, og kan i verste fall dø. Mange fugler begynner ikke å ruge før hele kullet er ferdiglagt. Ved rugestart begynner egget (embryo) å utvikle seg. Da er det viktig at den interne temperaturen i eggene holdes jevn for at alt skal ligge til rette for at den kommende fugleungen skal bli sterk og frisk ved klekking. Normalt ligger denne temperaturen på 37-38 grader celsius hos norske fugler.Frode Falkenberg (08.04.2005)
trekkfugler
hvordan finner trekkfuglene egentlig fram dit de skal?
I. (06.04.2005)
Svar:
Kort sagt: Fuglene antas å benytte to hovedmetoder for å finne fram dit de skal. Den ene kalles orienteringstrekk, som vil si at de har et medfødt retningsinstinkt som leder dem fra og til vinter og sommerkvarter (autopilotsystem). Det andre kalles navigeringstrekk, som i sin tur betyr at fuglene vet hvor de er geografisk i forhold til destinasjonen, og de kan hele tiden korrigere for feil når de kommer ut av kurs.
Dette er jo teoretisk, og en kombinasjon av disse er nok en bedre beskrivelse av virkeligheten. Fuglene bruker alt fra topografi og stjerner til jordmagnetisme når de navigerer.Frode Falkenberg (06.04.2005)
Trekkfugler
Er det tilfedig, hvor trekkfuglene etabelerer seg når de kommer tilbake til Norge? Er det slik at fuglene flyr til de finner et egnet området og at de som kommer sist,
etabelerer seg lengs mot nord? Hva er det som gjør at noen etabelerer seg i sør, mens andre helt oppe i Nord Norge? Har fuglene noe lokal tilknytning til der de er har vokst opp? En hører jo fuglesang over alt i Norge, fra sjøen og høyt opp i fjellet
H.S. (04.04.2005)
Svar:
Nei, det er ikke tilfeldig hvor de etablerer seg ved ankomst om våren. For det meste returnerer de til områdene i nærheten av sitt fødested. Arter som er i ekspansjon, dvs. utvider sitt utbredelsesområde, har nok en større tendens til å finne seg til rette lenger unna opphavstedet sitt enn andre. Det er også litt variasjon mellom artene når det gjelder dette. Noen er mer stedtro enn andre.
Som du skriver er det ofte slik at de som kommer sist av en art også hekker lenger nord. Det har forøvrig ikke noe med at de er tregere eller mindre flinke på trekket enn andre, men at våren kommer seinere jo lenger nord man kommer. De må som de mer sørlige artsfrendene sine "time" både ankomst og hekketidspunkt slik at det er optimale forhold når ungene kommer til verden. Mange fjellfugler i Sør-Norge ankommer hekkeplassene til samme tid som tilsvarende arter ved kysten i Finnmark.Frode Falkenberg (04.04.2005)
fugler
vi har oppgaver om fugler på skolen , og jeg lurer på om fugler tisser.
A.P. (02.04.2005)
Svar:
Fugler tisser på en måte ja. Det kommer riktignok sammen med de andre ekskrementene, og utgjør den hvite delen av det som kommer ut. Denne hvite delen består for det meste av urinsyre. Fugler trenger veldig lite vann (i forhold til mennesker og andre pattedyr) for å skille ut nitrogenet fra kroppen. Derfor blir det bare sånn halvveis tissing slik vi kjenner den.
Frode Falkenberg (04.04.2005)
fuglekasse
Har hørt at en har hatt hell med å sette opp fuglekasser for å holde myggen borte ved en golfbane på sørlandet. -Har hytte nær skogen ved kysten på vestlandet og kunne tenkt meg å sette opp noen fuglekasser (også for å holde myggen borte),- men skulle gjerne hatt et råd om størrelse på hullet i kassen,- og om selve kassen skal ha spesielle mål??
T.J.H. (31.03.2005)
Svar:
Jeg regner med at det er svarthvit fluesnapper du ønsker å få i kassen? Den liker følgende mål: Diameter på innflygingshull: 3,2 cm. Innvendig bunnmål: 10-12 cm. Kassehøyde: 25 cm. Lengde på tak: 23 cm. Kassene bør være ute til 1. mai!
Frode Falkenberg (31.03.2005)
Dompappen
Jeg har vært hos dyrelege med Dompappen, men han kunne ikke kjenne at det var noe som var knekt i vingen. Jeg ønsker å gi han en sjangs, men jeg skulle gjerne visst mer om kosten jeg kan gi den. Jeg refererer til spm. nr 1
Han ser ut til å være i god form og er begynt å kvitre litt også.
Hilsen en sann fuglevenn
N.N (30.03.2005)
Svar:
Det var fint å høre at fuglen ikke hadde knekt vingen. Utenfor hekkesesongen foretrekker dompapen frø fra ymse treslag. Ask er en viktig næringskilde i naturen. Jeg tror at om du tilbyr den et utvalg av fuglefrø (hirsje, solsikke etc.) som du finner i en dyrebutikk så vil den nok klare seg. Det er også viktig at den alltid har vann tilgjengelig. Så får vi håpe at den tar til vingene snart, og du kan slippe den fri!
Frode Falkenberg (30.03.2005)
Ornitologi
Hei. For å utdanne seg som ornitolog må man gjerne innom noen biologistudier. Kan du presisere hvordan utdannelsesløpet blir for en som har tenkt seg til å bli ornitolog? Er det en vanskelig utdannelse?
D. (27.03.2005)
Svar:
Mine egne studier forløp slik: Først emnegruppe (grunnfag) i biologi, så studieretningsgruppe (mellomfag) i økologi. Da ble jeg cand. magister (idag bacheleour). I neste omgang tok jeg hovedfag (som idag kalles mastergrad), der min oppgave dreide seg om fuglers strategier under høsttrekket. I tillegg er det en del fag man må ta for å komme inn på masterstudien. Det kan være kjemi, statistikk, matematikk o.l. Jeg tror ikke utdannelsen er vanskeligere enn andre realfag. Mye kommer vel an på motivasjon og evner. Det er i alle fall en spennende utdannelse med bl.a. mange feltkurs.
Frode Falkenberg (29.03.2005)