Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 320 til 46 344 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
kattugle inn i hytten
Til vår store forbauselse var det en kattugle inne i hytten da vi ankom. Den kan ha vær der max 6 dager. Peisdøren stod åpen og en del sot i stuen. Kan de være noe smittefare med dette??Vi har vasket med klor. Den ble sluppet ut i det fri og fløy over sjøen og rett i en fugleflokk og stupte i sjøen og døde.
J.K. (22.03.2009)
Svar:
Kattugler kan av og til fly ned i piper for å sjekke om det kan være en mulig hekkeplass. Piper ligner på hulltrær, og det er derfor kattuglene gjør dette. Men hvis de havner ned gjennom et spjeld eller en åpning og inn i en ovn eller peis, vil de ikke klare å ta seg opp igjen gjennom pipa. Det er nok dette som har hendt. Dessverre dør nok en del kattugler på denne måten. Kvinender er også utsatt for dette. Det var synd at fuglen ikke klarte seg, siden dere fant den i live.
Det er ingen fare med å håndtere en slik fugl, annet enn at en kattugle kan klore med skarpe klør for å forsvare seg. Derfor er hansker fornuftig redskap å bruke når en skal håndtere en ugle.Roar Solheim (22.03.2009)
Kjøttmeisrede
Hei!Her på nesodden hvor jeg bor har jeg et et stort furutre på tunet. Der har det i mange år vært en fuglekasse, som kjøttmeisene bruker. Den gamle fuglekassen var ved å falle fra hverandre, så jeg tenkte jeg måtte skifte den ut. Jeg fikk den ned, og tok ut redet og gikk til anskaffelse av en ny kasse. Redet var tilsmusset m fuglunge bæsj, så jeg rev liksom av et lag og satte resten oppi den nye kassen som jeg fikk opp på den gamle plassen. Nå ser jeg at det kommer kjøttmeis dit på "visning" men det ser ikke ut som om noen setter i gang m å "pusse opp" og flytte inn for å legge egg. Er det for tidlig på året? Vil de kanskje ikke ha det redet som har blitt "tuklet" med? Skal jeg ta det ut, og la evt innflyttere bygge et nytt rede? Hva skal jeg gjøre?? Jeg elsker fuglelivet i hagen min,og gjør hva det skal være for å legge forholdene til rette for de vakre små. Med håp om snarlig svar, vennlig hilsen Christina Aspholm.
C.A. (22.03.2009)
Svar:
Det er fint at du har laget ny fuglekasse, når den gamle er dårlig. Men du trenger ikke flytte over gamle reir - snarere tvert i mot! Små hullrugere bruker ikke opp igjen gamle reir, de vil helst bygge nye. Men de fleste klarer ikke å rense ut gammelt reirmateriale selv. Derfor bør fuglekasser alltid bygges slik at lokket kan tas av og innholdet sjekkes. Senest i februar bør man kaste ut gamle reirrester slik at kassen er tom før vårens hekkesesong, det er det beste for småfuglene. Meisene begynner vanligvis med reirbygging helt i slutten av april langs kysten av Sør-Norge. Lenger inn i landet og høyere mot fjellet begynner de byggingen senere. Du har derfor god tid til å rense ut i kassen som du nå har satt opp. Det vil bare være en fordel for meisene. Lykke til!
Roar Solheim (22.03.2009)
vipeunge funnet 2
hei ! jeg stilte et spørsmål i stad men det er ikke nå det er skjedd :P en gang for leeeengesiden.å hun vil ikke at dt skal skje igjen så jeg skal hjelpe henne:D må maten være most ellr??? kan du svare på spørsmålene jeg sendte i stad:D
N.N (21.03.2009)
Svar:
Vipeunger er ikke lette å fore. Vadefuglenes unger spiser insekter, meitemark og småkryp, og de må læres til å plukke denne maten fra bakken. Kanskje kan en vipeunge fores med knuste eller opphakkede melbillelarver, som selges som for i dyrebutikker (men det er kostbart). Muligens kan man blande egg, og kankskje litt brødsmuler sammen til en slags grøt, og forsøke å få vipeunger til å spise det. Jeg kjenner ingen i Norge som har erfaring med foring av vadefuglunger, men det kan hende at folk i England har slik erfaring. Der har hjelp til skadde fugler og dyr større omfang, og erfaringsmengden er bredere enn det vi har tilgjengelig her i Norge.
Roar Solheim (21.03.2009)
Afrikansk sangsvane?
I en stor flokk av sangsvaner og knoppsvaner som oppholder seg på elva her, dukket det i går opp en sort svane med rødt nebb. Den er noe mindre enn "de hvite", og jeg har blitt fortalt at dette er en afrikansk sangsvane som ikke er vanlig observert i Norge. Er det sannsynlig at den har kommet fra en park i Norge, eller har den forvillet seg hit fra Afrika? Kan denne danne par med en hvit sangsvane? Hvor sannsynlig er det at den kan overleve en vinter her i landet om den blir værende? Uansett er det fantastisk artig å observere denne fuglen her!
K. (21.03.2009)
Svar:
Dette er en australsk svartsvane! Men den har ikke fløyet hit fra Australia - det er nok en rømt parkfugl. Det hadde vært nyttig å vite hvor i Norge du har gjort denne observasjonen. Svarte svaner danner neppe par med våre hjemlige, hvite svaner, i alle fall kjenner jeg ikke til at slike hybridpar er observert. Men det er ikke helt utenkelig, for hos andefugler er det registrert omfattende hybridisering mellom mange ulike arter av gjess og ender.
Roar Solheim (21.03.2009)
Egglegging
Vi er noen godt voksne personer som undrer på hvor småfuglhunnen (f.eks. blåmeisen) har eggene før de blir lagt i redet. Vi har forstått at blåmeisen kan legge mange egg, men vi har aldri sett en blåmeishunn som ser ut som om hun har ti egg i magen.Legges de over flere dager? For de klekkes vel omtrent på likt?
I.M. (21.03.2009)
Svar:
Det ville ha vært helt umulig for en småfugl å fly omkring med 10 egg inne i buken - da ville den rett og slett ha blitt sprengt! Fuglene utvikler ett egg om gangen. Eggcellen starter fra ovariene, pakkes på med plommemasse og eggehvite, og deretter dannes eggeskallet mens egget beveger seg nedover i egglederen. Småfugler som blåmeis verper vanligvis på morgenen. Når egget er lagt, starter dannelsen av neste egg. Derfor tar det like mange dager å legge eggene som kullets størrelse. De fleste fugler begynner ikke å ruge før alle eggene er lagt. Først da begynner fosterutviklingen, og alle eggene klekkes nesten samtidig. Store rovfugler legger kanskje egg hver annen dag, og noen av rovfuglene og uglene begynner å ruge etter at første egg er lagt. Dermed klekkes ungene til ulik tid, og de får ulik størrelse i kullet.
Roar Solheim (21.03.2009)
vipeunge funnet
hei! Jeg har funnet en vipeunge som har kommet seg inn i bilen våres.Det er veldig langt fra plassen men jeg skal prøve å gi de mat og omsorg selv.
Hva spiser den? Må maten være most? ps: trenger svar veldig raskt ! xo xo xo
N.N (20.03.2009)
Svar:
Det er altfor tidlig til av vipene skal ha lagt egg engang, så for å kunne gi skikkelig råd her, så må du sende et bilde av denne fuglen. Da kan vi finne ut hva dte er, og om du kan fore den med ett eller annet.
Roar Solheim (20.03.2009)
Er sidensvansen tilbake
Torsdag (19.2) eftermiddag ca. kl 1630 landet det i min og naboens hage en stor flokk med fugler som jeg i tussemørket antok var sidensvans. De satt der ganske lenge, men forsvant litt etter litt. Nest dag var det noen få igjen og jeg så da klart at det var sidensvans. Er de allerede tilbake. Det er over en meter snø her og veldig dårig forhold for dem. De pleier og mellomlande her når de drar sydover og høster bærene på Contoneasterbuskene. Hvordan vil de klare seg nå??. Et spørsmål til. Det er svarttrost på fuglebrettet, men en ser brunere ut enn de andre og den har ikke orange nebb, men brunt. Er dette også en svarttrost?
A.L.F. (23.02.2009)
Svar:
Sidensvansene dukker også opp under vinter og tidlig vår. Da kan de spise helt andre ting enn bær. Selv har jeg sett at de har spist knopper på lerk. De kan også beite seljeblomster, så de er ganske allsidige. Den brune svarttrosten er nok en hunnfugl. Den har helt mørkt nebb. Det kan også dreie seg om et ung svarttrost hann. Den får ikke gult nebb får den er omkring ett år gammel. Det vil si at denne fuglen da er klekket i fjor sommer.
Roar Solheim (19.03.2009)
Skarv
Jeg har en utstoppet fugl. Jeg tror det er en skarv. Den er ikke svart, men lys og har skjegg.
Den ble utstoppet 1917.
Hva slags skarv kan det være?
G.F. (24.02.2009)
Svar:
Send inn et bilde, så er det mye lettere å si hva dette er.
Roar Solheim (19.03.2009)
pingviner
hvor fort kan de forskjellige pingviner svømme
E.O.T. (23.02.2009)
Svar:
Dette bør dere bruke internett til å søke etter informasjon om - jeg har ikke sett denne informasjonen samlet i en fuglebok, så det er for mye arbeid å lete etter dette for dere, dessverre.
Roar Solheim (19.03.2009)
varsler/varfågel
Vi opplevde en fantastisk jakt rett utafor vinduet vårt på hytta i finnmark. En varsler i vill jakt etter en vettskremt kjøttmeis. Ett spektakulært syn. Vært borti noen andre som har sett dette?
Randi og Stefan
R.D. (24.02.2009)
Svar:
Det har faktisk vært flere observasjoner av varslere som har jaktet småfugl ved forplasser i vinter. Men det er likevel ikke et vanlig syn, så dere har vært heldige! Varsleren er en utrolig stilig fugl, men det synet deler nok ikke meisene!
Roar Solheim (19.03.2009)
Fugl med rødt/rødaktig bryst, på størrelse med stær
Jeg så en fugl utenfor vinduet til svigermor for ca 2 år siden, som jeg ikke greier å finne på artsbilder.
Den hadde rødt/rødaktig bryst, på størrelse med stær (ev litt lengre) men med slankere bryst.
Stedet ligger i Sør-Trøndelag i ei innlandsbygd på ca 5-600 m høyde, med varierte tresorter. Finnes det noen streif-fugler som kan svare til denne beskrivelsen, eller er det en vanlig norsk fugl som jeg kan ha oversett på min leting i fuglebøker og på nettet.Rodfarven var mye nærmere Dompap enn gråsisikk.
B.A. (18.02.2009)
Svar:
Kan det tenkes at du har sett en konglebit hann? Den er såpass stor at sammenligningen med stær kan være mulig. Konglebiten er en finkefugl som du finner i høyereliggende granskog, og einerbeltet mot fjellet. Den opptrer av og til invasjonsartet på høsten, og er absolutt en mulig kandidat på dine kanter.
Roar Solheim (19.03.2009)
Blåmeisen
Hei. Har foret et par blåmeisi flere sesonger her opp på Lykkja, Hemsedal. Nesten hver gang jeg ser den, må jeg nesten le litt av den kraftige blå "hanekammen". Sånn rent Darwinistisk; hvorfor har den fått den så sterke fargen på hodet sitt.
T.N. (26.02.2009)
Svar:
Fuglenes farger er i mange tilfeller et resultat av seksuell seleksjon. Det vil si at det er hunnenes valg som driver fram hannenes farger og mønstre! Fuglene ser i ultraviolett, så blåmeisens farger lyser ekstra sterkt opp og klarere enn det vi kan oppfatte. Jo sterkere farge, desto bedre kondisjon har hannen, og jo mer attraktiv er han som partner og far til hunnens unger. En hannfugl som skiller seg ut med kraftige farger, og samtidig klarer å unngå å bli spist av rovfugler, er en ekstra god overlever, og foretrekkes av hunnfuglene. Derfor får han flere avkom enn mer "kjedelig" fargede hanner, og slik sprer egenskapen seg i bestanden. Ren automatikk.
Roar Solheim (19.03.2009)
Åpning på fuglekasser mot nord ?
Hvilken retning bør åpningen på en fuglekasse stå mot ? Noen sier sør og andre sier nord.
Har hørt at dersom du setter opp f.eks. 5 fuglekasser i et område på ca. 5 mål så blir alltid kun en kasse belagt da fuglene har sine "egne områder". Stemmer dette ?
S. (27.02.2009)
Svar:
Fuglekasser kan ha åpning i alle himmelretninger. det ser ikke ut til at småfuglene unngår visse retninger. Men kassene bør stå slik at det faller litt skygge på dem på den varmeste tiden av dagen. Småfuglkasser bør plasseres med 20-50 meters mellomrom. Dette fordi de fleste hullrugende småfugler forsvarer et territorium rundt hekkeplassen. Ulike arter kan hekke nær hverandre, men samme art pleier å holde seg litt unna hverandre.
Roar Solheim (19.03.2009)
Tamskarv på tunet
Hei, vi er et kollektiv fra Vinstra, og vi har over en lengre periode kunnet observere en svært tam skarv som lunter rundt på tunet vårt. Er ikke skarven en sjøfugl? Hva gjør den i så fall på Vinstra? Óg; hvordan har den blitt så tam?
U.G. (28.02.2009)
Svar:
Hvert år dumper det ned skarv i innlandet. Om våren trekker det masse storskarv opp fra Oslofjorden og nordover innlandet, mot Trøndelag. Enkelte fugler lander i Mjøsa, langs Gudbrandsdalslågen, Trysilelva, og nær sagt i alle større innsjøer i innlandet. Selv har jeg opplevd å skremme opp en storskarv fra et lite skogstjern på Finnskogen! Så det er ikke så helt uventet at en skarv kan "ramle ned" på Vinstra. Men hvis den er lite sky, så kan det være et tegn på at den er i dårlig kondisjon. Parasitter, sykdom eller andre skader kan ha svekket den. Da er det et spørsmål om den vil klare seg.
Roar Solheim (19.03.2009)
REF.TIL SVARET " ROGNEBÆR " 23.1.2009.
Jeg har hatt mye besøk av Svarttrost iår, men ingen Sidensvanser. Rognebærene hadde vært frosset, men de hadde orange farge og ikke rød som de er når de er moden. Kanskje det er derfor Svarttrosten ikke ville ha dem.
M.S. (04.03.2009)
Svar:
Det er ikke alltid lett å vite hvorfor fuglene velger å spise noen bær, men vraker andre. Kanskje kan bærene ha vært utsatt for sopp- eller muggangrep? Det kan være forhold med dem som vi ikke ser, men som fuglene merker.
Roar Solheim (19.03.2009)
salt
Det er litt salt i mye brød, tåler de det?
Det er også litt hvitt mel i mange kaker også, tåler de det?
R. (06.03.2009)
Svar:
Hvis det er fugl du lurer på, så ser det ikke ut til at brød og brødsmuler skaper noen problemer. Det gjør ikke kakesmuler heller. Bare for i vei.
Roar Solheim (19.03.2009)
tiurleik
hei du at vi hande en røy her for neon årsia og ho fløy oppi skogen ved gjeving på bergendal på utsia lyngør er det noen tiurlik her jeg bor på bergendalshøya?
S.L. (15.03.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke forekomsten av tiurleiker i detalj, men det er en del storfugl og leikområder langs hele Agderkysten. Både nær Arendal og Grimstad har vi flere tiurleiker, så jeg antar at det nok er tiurleik på fastlandet innenfor Lyngør også. I april-mai dukker det hvert år opp enkelte spillegale røyer i nærheten av folk, et stykke unna steder med tiurleik. Kanskje er det slike fugler som dukker opp på Lyngør?
Roar Solheim (19.03.2009)
Fuglebrett / fuglekasse
Hei. Jeg lurer på hvor stort et fuglebrett bør være og hva en gir fuglene som kommer. Bor i 2. etasje på Grorud (Bergensveien) noen hundre meter før marka begynner.
Jeg lurer også på om det er noe poeng (og i tilfelle hvor) å henge opp fuglekasse utenfor huset. Det er noen trær i hagen og 2 - 3 meter fra bakken er det mulig å feste det.
På forhånd takk for svar.
H.K. (19.03.2009)
Svar:
Du kan absolutt henge opp en eller flere småfuglkasser der du bor. Heng gjerne en kasse i et av trærne. 2-3 meter over bakken er gunstig høyde. Du kan faktisk også forsøke deg med å henge en kasse på husveggen. Et forbrett kan du lage omtrent i den størrelsen du vil. Et brett på 20-30 (40) cm er en vanlig størrelse. Sørg for å lage tak over, slik at det ikke regner på maten. Bor gjerne også noen dreneringhull i brettet. Dersom det er problematisk med søl fra fuglebrettet der du bør, kan du fore med meiseboller i metallnett, fett i metallnett, og halve kokosnøtter. Slikt for blir det mindre søl på bakken av. Jordnøtter i metallnett går også an.
Roar Solheim (19.03.2009)
hekkekasse og foring
Lurte på om det er for sent å sette opp meisekasser og andre kasser for hekking nå? Vi bor i Rogaland og våren har kommet lenger her enn eks. på østlandet.
Blir meiseboller og annet for ødelagt eller lite fristende for småfuglene etter kraftig regn, antallet fugler har avtatt veldig i det siste og vi har hatt mye regn og blåst.
N.N (18.03.2009)
Svar:
Nei, det er ikke for sent å henge ut kasser for små hullrugere. Selv om du henger ut slike kasser i slutten av april der du bor, så kan du få sene meiser, og fluesnappere i kassene. Men jeg vil anbefale deg å henge ut kassene innen ca 10. april - da har fuglene god tid til å finne og bli kjent med kassene før reirbyggesesongen tar til for alvor. Fuglefor kan bli dårlig hvis det blir fuktig. Det kan mugne, og ulike frøtyper kan kitte seg fast i frøautomater, slik at fuglene ikke får tak i frøene. Ofte blir det færre fugler på forplassen når det er snøbart og mildt, men lokale forhold kan skape andre situasjoner enn bare få kilometer unna.
Roar Solheim (19.03.2009)
Hvor og når?
Når på året skal jeg sette opp fuglekasser?
D. (18.03.2009)
Svar:
Du kan sette opp fugelkasser når som helst på året. Men dersom du vil ha fuglene til å hekke i vår, bør du sette opp kassene ganske snart. Meisekasser bør henges opp innen midten av april. Lager du kasser til svarthvitfluesnapper, så kan de henges ut innen utgangen av april. Kasser til ender bør henges ut før isen går på vann og tjern, helst innen midten av april. Uglekasser bør du henge ut nå!
Roar Solheim (19.03.2009)
Ærfugl
Hei!
Jeg registrerer at Ærfugl bestanden på Helgelandskysten er kraftig redusert de siste årene.Mange som bor på kysten mener det er Havørna som er en viktig orsak til dette. Dersom dette er tilfelle bør en ikke da sørge for å regulere denne bestanden?
K. (19.03.2009)
Svar:
Havørna er en naturlig del av kystens dyreliv. Det at ørnene har vært presset til lave bestandsnivåer på grunn av jakt og forfølgelse, var en langt mer unaturlig situasjon enn at havørnene nå spiser sin naturlige føde. Ærfuglene har utviklet seg sammen med havørn som en del av sine naturlige fiender. Hvis predasjonstrykket mot ærfuglene øker, vil det over tid føre til at ærfuglene endrer oppførsel, og kanskje opptreden og forekomst. Kanskje blir totalbestanden lavere enn hva den var da havørna ble forfulgt, men dette er i så fall en naturlig situasjon. I naturen må de ulike artene forholde seg til hverandre. Hvis vi mennesker skal regulere forholdene mellom de ulike artene, blir det helt galt, og fullstendig kunstig. Da blir naturen en dyrehage, eller et fjøs.
Det vil være mer naturlig å stoppe jakt på ærfugl, dersom bestanden viser tegn til å gå tilbake.Roar Solheim (19.03.2009)
Herodiashegre?
Hei, jeg tok dette bilde fra verandaen hjemme 15/3.
På wikipedia ser det ut som en Herodiashegre, men der står det at de er ekstremt sjeldent å finne i europa... Jeg rakk dessverre ikke komme nærmere den før den fløy
Hva tror du?
Eirik
E.H. (19.03.2009)
Svar:
Du har tatt bilde av en gråhegre, den eneste hegrearten som hekker i Norge.
Herodiashegre er aldri påvist i Norge.
Du kan lese mer om gråhegre her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3288Magne Myklebust (19.03.2009)
hva er denne anden?
er det en hybrid eller hva? (se link)
http://i2.photobucket.com/albums/y36/xSanekX/2-1.jpg
A. (18.03.2009)
Svar:
Dette ser ut som en tamand med et solid innslag av stokkandgener. Noen hybrid er det nok neppe.
Magne Myklebust (19.03.2009)
Sort fugl
Hvilken fugl er kullsort med orange nebb ?? Har 2 stk ved fuglebrettet hver dag. Er ikke småfugl. Vennlig Hilsen Unni
U.I.E. (19.03.2009)
Svar:
Det er helt sikkert to svarttrost-hanner du har ved fuglebrettet. De er nemlig svarte med oransje nebb!
Du kan lese mer om svarttrost her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9084Magne Myklebust (19.03.2009)
neddriting av skjærer
Vi har et problem at der samles mange skjærer i et åpent
garsajeannleg og driter på bilen.
Vi har forsøkt å henge opp plastposer, dette virket kun
i noen dager.
Hva kan vi gjøre for å bli kvitt skjærene.
J.V. (17.03.2009)
Svar:
Slike problemer er ikke enkle å løse dersom dere ikke kan stenge garasjene. Hadde det vært en enkelt garasje, ville jeg ha stengt den med port/dør, men det er kanskje ikke mulig her? Det kan kanskje gå an å forsøke å sette opp en utstoppet hauk eller ugle, men slike finner kråkefugl også ut etter en stund at er "ufarlige", og så er alt som før igjen. Beklager, men jeg har dessverre ingen patentløsning. Her må en bare prøve seg fram.
Roar Solheim (17.03.2009)