Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 265 til 46 289 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Svar til kjøttmeisrede
Jeg har en rekke fuglekasser som jeg sjekker jevnlig i hekkesesongen . Får med meg en del data som art , redemateriale , antall egg , unger o.s.v.
I god tid før neste sesong rensker jeg alle kasser . Og fyller på et lag ren , tørr , relativt finkornet kutterflis ! Anbefales .
Per
N.N (23.03.2009)
Svar:
Det gjelder å stelle godt med fuglene å gjøre klar kassene til ny hekkesesong. Litt kutterflis i bunnen gjør godt, men ikke bruk ren sagflis da den holder veldig godt på fuktigheten i tilfelle fukt kommer i kassen. Å bore et par små luftehull i kassebunnen kan være fornuftig.
Morten Ree (30.03.2009)
Spørsmål:
Hvordan kan jeg hindre skjæra i å bygge reir like utenfor soveromsvinduet?
N.N (21.03.2009)
Svar:
Hvis et skjærepar først har funnet en hekkeplass så er de veldig innstilte på å bygge nettopp der. Derfor må man fysisk hindre dem i dette. Hvis man sager ned treet er det definitivt slutt, eller man kan sage av greiner som rede er avhengig av, eller sperre det aktuelle området med netting.
Slikt må skje utenfor hekkesesong da det etter Viltloven ikke er tillatt å ødelegge fugler eller dyrs reir og bo.Morten Ree (30.03.2009)
Tårnseiler
Eg var på miljoarne.no og såg ein spesiell fuglekasse til tårnseiler, og lurte på målene til denne kassa. ps se bildet
S. (25.02.2009)
Svar:
Tårnseileren hekker ofte i stærkasser etter at stærungene har fløyet ut. Hvis kassen er for dyp, slik som stærkasser ofte er, så øker dødeligheten hos ungene. Derfor er det best å lage litt lave kasser som på tegningen. Lag dypden bare 15 cm, plasser hullet oppunder taket og helst ut til siden slik at tårnseileren har anledning til å ha egg og unger liggende et stykke fra åpningen, gjerne 25-30 cm bredde, gjerne delt med en halvvegg inne i kassen. Du kan gjerne la flere kasser stå sammen eller lag dem som et rekkehus slik som på bildet, ettersom tårnseileren gjerne hekker flere par sammen.
Husk å fylle kassen med litt små flis og tørt gress ettersom tårnseileren ikke bygger noe rede selv.Morten Ree (30.03.2009)
fuglekasse
hvor kan jeg finne oppskrifter på spesielle fuglekasser?
T. (20.03.2009)
Svar:
Gå inn på www.fuglevennen.no under "Tidsskrift" så omtales bygging av fuglekasser ofte, blant annet kasser for trekryper (vår 2006), andekasser (høst 2006), grå-fluesnapper (vår 2007), tårnseiler (høst 2007).
Se også på disse skissene under linken:
http://home.no/fuglar/bilder/spesialkasser.jpgMorten Ree (30.03.2009)
Fugler på Jæren
God dag,
I samband med eit skuleprosjekt skal gruppa vår ta føre seg fuglar i nærområdet vårt. Me går på Bryne vidaregåande skule, på Jæren i Rogaland.
Arbeidet vårt skal inngå i ei objektsamling, som skal vera felles i klassen vår.
Særleg er det artar frå strandsonene rundt Orre/Refsnes og Brusand, som er aktuelle, av di me har arrangerert ekskursjonar til desse områda.
Me lurer difor på kva fuglarartar som er vanlege i desse områda, og som kan vera aktuelle. Særleg vil me sjå på trekkfuglar og vadefuglar.
Sekundært vil (særs) typiske artar på Jæren.
I dette høvet søkjer me hjelp til å finna artar som kan nyttast til dette føremålet.
L.N. (02.03.2009)
Svar:
Dere er heldige som bor i et av landets mest fuglerike områder. Jeg vil anbefale dere å ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening (NOF) sitt lokallag på Jæren på e-post: goha@hkabel.no.
Dere kan også se på NOF Rogaland sine hjemmesider:
http://fugler.net/nofrog/Morten Ree (30.03.2009)
kjøttmeis/blåmeis
hei
hvis man har en meisunge som blir dytta ut av redet sit og man prøver og ta den til redet igjen, men de andre ungene bare dytter den ut. skal jeg ta meg av den?hvor ofte skal jeg gi den mat?hva slags mat?hvor mye i mengde?
E. (11.03.2009)
Svar:
Man skal ikke ta med fugleunger hjem, forsøk å sette de trygt tilbake i redet eller hvis de er store plassere dem opp i et tre/busk helt inntil stammen.
De aller fleste av våre småfugler lever av insekter og larver på sommeren, og det er en håpløs oppgave å mate disse på riktig måte med riktig mat. Dessuten vil de ikke få den nødvendige opplæringen av sine foreldre som er nødvendig for å klare seg ut i naturen.Morten Ree (30.03.2009)
Hvilke farer?
Hei.
jeg skal skrive særoppgave og skal skrive litt om farene for fuglene.
jeg hvet at det kan komme katter og rovfugler, men er det noen andre dyr som kan være farlig for fuglene på foringsbrettet?
hvordan forhindre (eller ihvertfall minske sjanse) dette?
Her har katten min tatt en fug(veldig lei meg)og jeg vil ikke at dette skal skje igjen.
På forhånd takknemlig for svar.
H. (19.02.2009)
Svar:
Ved foringsbrettet så er det først og fremst spurvehauk, spurveugle og varsler samt katter som fuglene må passe seg for.
Når fuglene bygger rede å får egg og unger da kan fugler som kråke, skjære, nøtteskrike, flaggspett med flere være en trussel. I tillegg dyr som røyskatt, mink, mår og ekorn.Morten Ree (30.03.2009)
spurvehauk
la merke til et stort reir, nesten helt på toppen av en stor furu de var ca 40-50 cm bredt og ca 20-30 cm høgt kkan dette vere eit spurvehaukreir + det var ca 70 m fra nermeste hus
A. (22.02.2009)
Svar:
Det minner mest om et kråkereir. Kråka bygger nesten alltid i eller nær toppen av furutrær. Spurvehauken vil oftest bygge sitt rede ca. 2/3 opp i treet og liker også å trekke litt lenger fra folk.
Kråkas reir kan ofte bli brukt av andre arter som ikke bygger noe rede selv, blant annet dvergfalk og tårnfalk.Morten Ree (30.03.2009)
Lappmeis
Hei. Har akkurat kjøpt en cd med fuglelyder (197 nordiske). Der kjenner vi igjen sangen til lappmeisa, den har vi hørt flere ganger i vårt nærområde. Men så leser vi i fuglebøker og på denne siden at den nesten ikke er å finne i vårt område (Skaun - Sør-Trøndelag)Kan det være en annen fugl med lignende sang? Evt. hvilken?
Mvh
S. M.
N.N (12.03.2009)
Svar:
Det er veldig lite sannsynlig at det er lappmeis dere har hørt. Lappmeisa har sin hovedutbredelse i skogene i Finnmark og er sparsom sørover i skogene langs svenskegrensa til Femundsmarka.
Lappmeisas lyder har lignende innhold som både granmeis og til dels stjertmeis.Morten Ree (30.03.2009)
Fuglekasser
Hei,
Jeg har et prosjekt på skolen der vi skal bygge en fuglekasse og derfor hadde det vært fint å fått svar på de følgende spørsmålene fra en fagperson. Jeg lurer på om det er en spesiell praktisk grunn til at de fleste fuglekasser er fikrantete. Foretrekker fugler firkantede fuglekasser eller er de enklere og bygge? Hva er de positive og negative sidene ved for eksempel en trekantet fuglekasse?
Håper det er mulig å svare på dette
-Katrine
K. (20.02.2009)
Svar:
Hvis man bygger fuglekassene firkantige så er det for at det gir godt rom og at det er enklest å bygge. Det er også mulig å bygge runde fuglekasser av hule/råtne stubber fra trær, eller trekantige kasser (trekryperkasse), men dette krever litt mer tid og tilpasning og gir mer begrenset plass.
Ute i naturen så må fuglene ofte klare seg med trange naturlige hulrom og firkantige flotte fuglekasser vil ofte være som en luksusbolig for dem.
Se på www.fuglevennen.no under "Tidsskrift" så får du mange tips til fuglekasser, deriblant kasse til trekryper (Vår 2006) som ofte lages trekantig.Morten Ree (30.03.2009)
Kolibriegg
Jeg lurer på fakta om kolibriegg, lengde og vekt fortrinnsvis men også evnt skalltykkelse ? Kan dere hjelpe meg ?
N.N (26.03.2009)
Svar:
Bi-kolibri (bee-hummingbird) har egg som er 11mm langt og 8mm bredt. Egget veier kun et halvt gram.
Bikolibrien er verdens minste fugl og lever utelukkende på Cuba. Den har en gj.snittelig vekt på 2,28 gram, lengde 5,82 cm og et vingespenn på 3,25 cm. Andre kolibriarter er større og kan veie rundt 5 gram.Morten Ree (30.03.2009)
FUGLETREKK
Hvor lang tid bruker trekkfuglene fra norge til sør europa eller afrika?
G.K.E. (20.02.2009)
Svar:
Låvesvale gjennomfører et svært langt trekk helt til det sørlige Afrika, opp mot 12 000 km. På denne distansen bruker den ca. 3 mnd.
Fugler som overvintrer sør i Europa kan bruke 3-5 uker på trekket, mens fugler som overvintrer på De britiske øyer som vipe og stær bruker knapt et døgn på overfarten.Morten Ree (30.03.2009)
hva er den sjeldeneneste fugelen i verden?
hva er den sjeldeneneste fugelen i verden?
J.F. (15.02.2009)
Svar:
Et vanskelig spørsmål ettersom flere arter er i grenseland av utryddelse, noen er regnet for utryddet, andre er ikke observert på årevis, mens andre er registrert med noen få individer i tillegg til at nye arter med ukjent utbredelse er blitt funnet.
Gulbrystpitta (gurney's pitta/pitta gurneyi) er av mange regnet som den sjeldneste, med kun 18 registrerte individer. Den lever i regnskogen i Asia (Thailand).
Elfenbeinsspetten (ivory-billed woodpecker/campephilus principalis) som "levde" i USA ble påstått gjennoppdaget for et par år siden, men observasjonen var veldig usikker. Hvis den fortsatt finnes i live så er nok den absolutt en het kandidat som verdens sjeldneste fugl.
Hvis vi skal holde oss til Europa og Middelhavslandene (Western Paleartic)som er det området vi hører til i fuglesammenheng, så har vi arten smalnebbspove (slender-billed curlew/numenius tenuirostris), som er helt på randen av utryddelse og ikke er observert på mange år (hekker i Sibir, overvintrer i Marokko) og skallet ibis (waldrapp/geronticus eremita)som kun har noen få individer tilbake (Marokk ogSyria).
Aktuelle linker:
http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=278
http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=58
http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=65
http://images.google.com/images?q=gurney's%20pittaMorten Ree (30.03.2009)
Hortulan?
Sist søndag observerte jeg en fugl jeg aldri før har sett.Stod i vinduet og kikket på 2 sidensvans vi har hatt i hagen i det siste.Vi har foret de med epler.Den nye fuglen satt i et gullregntre ved foringen,jeg så den bare forfra og den var gul på sidene,litt mindre enn sidensvansen, litt store øyne.Kan det være Hortulan?
H.T. (02.03.2009)
Svar:
Nei, du har ikke sett en hortulan på denne tiden av året. Derimot er det mer sannsynlig at du har hatt besøk av en gulspurv. Dersom hodet var markant gult, har nok dette vært en gammel hann.
Roar Solheim (29.03.2009)
Ny fugl ved foringsbrettet
I dag (20.2) så jeg en ny fugl i hagen. Den var på størrele med en kjøttmeis, hadde svart kalott på hodet, var ellers mørk grå / oliven, lysere under buken, ingenting hvitt. Kan det være en munk? Hvordan har den havnet her, da, like sør for Narvik, midt på vinteren?
M.J. (21.02.2009)
Svar:
Dette høres ut som en munk hann. Enkelte av dem forsøker hvert år å overvintre i Norge, selv om Narvik hørtes vel langt mot nord. Dersom den har hatt tilgang til en del bær, samt kunne finne mat på fuglenbrett, så kan den klare vinteren selv der det er kaldt og mye snø.
Roar Solheim (29.03.2009)
Hva slags and ?
finnes det en and som er helt hvit, med kun svart farget hode og helt svart stjert ?? - den var bare litt større enn toppand,toppender er ikke sky her..kansje var det en Bergand ? selv om den er lys på ryggen så den kansje helt hvit ut på avstand i sollyset ? men bergand er ikke så vanlig her i Telemark har jeg lest ..
den dykket endel,var sky og fløy, så rakk ikke ta foto.skal undrest hva slags and det var :-)
T....F. (23.03.2009)
Svar:
Det er ikke helt enkelt å si sikkert hva du har sett. det kommer an på hvor mye av hodet du mener var mørkt. var det hele hodet, halsen og brystet, eller bare selve hodet? Bergand hann er ikke noe dårlig forslag, for på avstand kan nok den virke hvit i hele kroppen, unntatt stjerten og hode+bryst.
Roar Solheim (29.03.2009)
vandrefalk
hei vet at vandrefalken er en kraftig og rask jeger.
men jeg har hørt mangen eksperter si at den kan ta svartbak. men det må vel være feil siden meg og faren min så en svartbak jage en jaktfalk bort fra et åte. men kan det ha væert siden falken var ungfugl.
N.N (27.03.2009)
Svar:
Begge deler er nok mulig. Vandrefalken bruker ikke å forsøke seg på så store byttedyr som en svartbak. Fiskemåke og hettemåke er mer passende størrelser. Men en voksen vandrefalk hunn som er sulten, kan nok i desperate situasjoner forsøke å slå en fugl som er såpass stor. At svartbaken i sin tur kan jage vekk en vandrefalk fra et bytte, er ikke uventet. Særlig dersom falken er en ungfugl, og kanskje attpå til en liten hann.
Roar Solheim (29.03.2009)
Flishauger i snøen
Jeg har i det siste (i mars 2009) observert små flishauger oppå snøen. Haugene er ca 10-15 cm i diameter, og kanskje 1 cm høye. Flisene er nokså grove, kanskje 2-5 mm store. De er som regel under en luftledning eller et tre (or?), men ikke alltid. Har dere en formening om dette er rester fra en hakkespett eller kan det være et ekorn som legger igjen disse haugene?
G.O. (27.03.2009)
Svar:
Dette høres ikke ut som etterlatenskaper etter hakkespetter. Når de hakker i et tre, spres flisene ut over et større areal. Dersom dette er etterlatenskaper etter fugl, kan det tenkes at det er ekskrementer etter skoghøns (ryper) som har ligget i dokk nede i snøen tidligere på vinteren. Når snøen smelter og ekskrementene blir utsatt for regn, vil de dette fra hverandre og flyte ut som en liten haug. Ekskrementene fra skogshøns inneholder mye fiber, siden fuglene beiter knopper og rakler fra busker og trær. Forsøk å få tatt et bilde av en av disse haugene.
Roar Solheim (29.03.2009)
Hegre
Bor litt utenfor Bergen og har en lite tjern/dam nedenfor huset mitt hvor det i de siste 5årene har kommet en enslig Hegre lignende fugl og slått seg ned når våren nærmer seg. Er dette normal oppførsel for en slik fugl? I det tjernet er det ikke annet å spise enn frosk så vidt jeg vet.
S. (27.03.2009)
Svar:
Gråhegrene jakter som regel enkeltvis. Dersom dette er en lokalitet uten fisk eller mye annen mat, så e det kanskje ikke så rart at det bare er én fugl som jakter der. Frosk og andre småkryp spiser en hegre gjerne. Det er neppe den samme fuglen som har vært der i fem år - det kommer stadig nye gråhegrer.
Roar Solheim (29.03.2009)
Fugletrekket i Oslo
Hei . Hvor er det best å følge med på fugletrekket i Oslo / Bærum? I fra sjøsiden.
Tenkte å ta med kikkerten ut i helga.
B. (27.03.2009)
Svar:
Du burde helst forsøke å kontakte lokale fuglefolk i Oslo og Akershus, evt Bærum. Gå inn på Norsk Ornitologisk Forenings hjemmeside Birdlife.no og søk under organisasjon - der finner du kontaktopplysninger til lokale lag og personer.
Fornebu pleide å være et gunstig sted å se etter fugl da jeg en gang bodde i Oslo. Nedoddtangen kan også være mulig, men det kan være andre plasser som er bedre akkurat nå. Lykke til!Roar Solheim (29.03.2009)
Fremmed fugl
De siste dagene har vi hatt en fugl i hagen som vi ikke har sett før. Det må være en trost, men vilken? Den er stor som en svarttrost, men er ikke svart (og det er heller ikke hunnfuglen). Den er helt mørk grå, som ei kråke omtrent. Den har hvit ring rundt øynene og en lys flekk på hver side av halsen. Den har også noen små lyse flekker på kroppen helt bak mot stjerten. Nebbet er grått og likedan beina. Den elsker flatbrød (!!) - virker ganske tam - og så langt har vi ikke hørt den synge, men den flyr som en trost!
L. (28.03.2009)
Svar:
Denne beskrivelsen er vanskelig å knytte til kjente fuglearter. Men det KAN tenkes at du har en svarttrost ungfugl med en del hvite eller lyse fjær i drakten (?). Slike er ikke uvanlige, og det skyldes et genetisk avvik hvor mørke farger ikke kommer ut i de utvoksende fjærene. Det beste hadde vært om du klarte å ta et bilde av fuglen, da kan vi lettere finne ut av det.
Roar Solheim (29.03.2009)
Skadet fugl?
Jeg fotograferte en ærfugl i havna igår. Trodde først den bare lå og koset seg, men idag ligger den på samme plass, i samme stilling.
Det kan jo være tilfeldig, men jeg synes den ene vingen virker så rar på bildene. Tror dere den kan være skadet?
Hvis man finner en skadet fugl, hvem kan man kontakte?
Jeg bor i Bodø.
H.S. (29.03.2009)
Svar:
Denne fuglen ser absolutt skadet ut. Gå inn på Norsk Ornitologisk Forenings hjemmeside birdlife.no og søk der under organisasjon, da finner du mulige lokalforeninger eller kontaktpersoner nær deg. Forsøk å kontakte disse, de kan best kanskje hjelpe deg.
Roar Solheim (29.03.2009)
En albino ?
Satt og spiste frokost da jeg så denne fuglene sette seg i busken utfor vinduet mitt. Første tanke var at dette var en ekte albino, men ved å studere bildet så ser jeg ikke røde øyne. Det er iallefall første gang jeg har sett en slik fugl på veslandet. Lurte på om du kunne hjelpe meg å artsbestemme denne?
R. (29.03.2009)
Svar:
Denne fuglen er så lys at det er vanskelig å se sikkert hva det er, men jeg mistenker at det dreier seg og en helt hvit gråsisik. Føttene er så lyse at en kunne mistenke den for å være en albino (hvor hele fuglen er hvit, føtter og hud er lyse og øybnene røde). Selv om det ikke er godt å se helt sikkert, så ser øynene likevel mer mørke enn røde ut. I så fall har fuglen en annen genetisk variant hvor svarte og mørke pigmenter mangler i fjærene. Fugler og pattedyr med denne genfeilen har bedre sjanse til å overleve enn albinoene.
Roar Solheim (29.03.2009)
hønsehauk og spurvehauk
hei er dette vanlig at hønsehauk tar spurvehauk det har skjedd to ganger på hytta vår. begge gangene har spurvehauken slått en svarttost og var opptatt ved å ripe fuglen og var uoppmerksom på hønsehauken det var trist og se den store hønsehauken ta den lille spurvehauken. En gang vi var iskåane så vi en hønsehauk som jaget en glente bort fra en på kjørt rev. så den må jo være sterk
N.N (27.03.2009)
Svar:
Fantastisk bilde! Det forekommer at hønsehauk tar spurvehauk, men det er normalt andre fugler som står på hønsehaukens meny. Alt i alt så kan hønsehauken ta mange fuglarter, også arter som er mye større enn den selv. Se blant annet dette innlegget på "Spør en ornitolog": http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=8864
Frode Falkenberg (27.03.2009)
Jaktfalk og kongeørn
Eg lurer på hva kongeørn iog jaktfalk spiser fordi eg har et prosjekt på skulen.
P. (25.03.2009)
Svar:
Kongeørn jakter et bredt utvalg av pattedyr og fugl. Ryper, ender og pattedyr opp mot harestørrelse er velegnede bytetdyr. Om vinteren kan kongeørn kare å ta halvstore pattedyr som rådyr og hjortekalver, eller svekkede voksendyr. Kongeørn er svært flink til å finne åtsler, og spiser gjene av døde elger drept av toget. Det gjør dem utsatt for selv å bli påkjørt av tog. Jaktfalken er en fuglespesialist, som nesten bare fanger fugl. Den tar både fjellryper og liryper, men også andre fuglearter.
Roar Solheim (26.03.2009)