Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 030 til 46 054 av totalt 49 782 spørsmål «forrige neste»
Krysning mellom stokkand og gås...?
Hei,
har et lite spm. ang en observasjon jeg gjorde ved Akerselva i Oslo i dag da jeg var ute for å mate ender. En av fuglene utmerket seg ved at det så ut som en krysning mellom en stokkand og en type gås. Kroppen var stor som en gås (større enn de andre endene), grå og hvit med røde/oransje bein. Hodet var grønt som hos en stokkand hann.
Jeg lurte på om det er vanlig at ender og gjess parer seg og at slike kryssninger oppstår?
E.E. (31.03.2009)
Svar:
Dette er en tamand-variant, eventuellt en kryssning mellom en tamand og stokkand. Mange tamandformer er framavlede varianter av stokkand. De er både større og tyngre, og gjerne med andre farger og mønster, enn stokkand.
Roar Solheim (31.03.2009)
smågnagerår
er det noen indikasjoner på ossen smågnageråret vil bli på østlandet 2009.tenker da på sjangsen til og og få perlugle i kasse denne sesongen.
Torgeir
T.B. (31.03.2009)
Svar:
Det ser ikke ut til å bli noe bra smågnagerår på Østlandet som helhet i 2009. Våren 2008 var det tendenser til uglehekking helt øst i Hedmark, og nord i fylket, samt fra Jotunheimen og nordover, med sammenbrudd i gnagerbestandene utover forsommeren. Etter et år med sammenbrudd pleier det å være heller labert med uglehekkinger. Høsten og vinteren 2008/09 har det vært en stor invasjon av perleugler i Sør-Sveige, faktisk den største på 40 år. Det tyder også på at gnagersituasjonen har vært elendig. Noen enkelte perleuglehekkinger kan det kanskje bli nær kulturmark, men de blir nok få og spredt. Neste vår (2010) blir nok bedre.
Roar Solheim (31.03.2009)
Kikkert for stativ
Har du noen kikkert du kan anbefale for fugletitting.
Pris inntil 5000,-.
Har sett på Acuter 20-60x80 spottingscope.(ca.4000,-)
T.G. (31.03.2009)
Svar:
Det kommer an på om du er ute etter kikkert, eller et teleskop. Jeg anbefaler deg å ringe Natur og Fritid på Lista (kikkert.no), på 38 39 35 75. De gir gode råd i forhold til dine behov og dine økonomiske rammer.
Roar Solheim (31.03.2009)
Foring - frøkvalitet
Synes vi alle skal etterspørre hvitstripete solsikkefrø i dagligvarehandelen. Selv mailet jeg nettopp klage til produsenten av Best Friend, fordi både solsikkefrøene og villfuglblandingen deres er dårligere enn tilsvarende produkter av annet merke, etter fuglenes preferanser å dømme.
N.N (31.03.2009)
Svar:
Det hørtes ut som et godt tiltak - forbrukerrespons er den viktigste metoden for å påvirke produsenter. Hvis mange nok kommenterer dårlig fuglefor, så blir det lagt merke til, og forhåpentligvis skjerper produsenter og selgere seg på hva de tilbyr fuglevenner.
Roar Solheim (31.03.2009)
Foring
I alle år har vi brukt solsikkefrø som mat til ville fugler i hagen. Rundt juletider hadde vi 5-6 svarttroster, mange meise-arter, gulspurv, bokfink etc. Nå er alle borte, og materen henger der full av frø. Samtidig kvitrer fugler i busker og trær rundt oss.Vi spør oss om det kan være noen tilsettingsstoffer til foret som fuglene ikke liker.
P.O. (22.02.2009)
Svar:
Kvaliteten på solsikkefrø har de siste årene blitt dårligere sett med en fuglevenns øyne. Dette skyldes at det i de store produsentlandene for solsikkefrø, Bulgaria og Ungarn, satses i stor stil på å produsere oljeholdige solsikkefrø, til bruk i matindustrien. Fuglene vil helst ha de fettholdige store og stripete frøene, og ikke de sorte frøene.
Det kan også være et problem med meiseboller og annet fettholdig fuglemat at det harskner, spesielt i varm vårsol, og dermed ikke blir så attraktivt for fuglene.
Ellers så kan gode frøår og lite snø i trærne gjøre at fuglene også finner mye naturlig næring utenom foringsplassen.Morten Ree (31.03.2009)
Hvorfor blir det kylling
Hvis høna går sammen med hane og ruger på egget i to dager.. Kan dette fortsatt spises eller har det begynt å bli kylling da? Blir det ikke kylling hvis ikke høna ruger
L. (05.03.2009)
Svar:
Rugetiden for en høne er litt over tre uker. Et egg som er kun to dager gammelt har kommet svært kort i prosessen og kan nok spises. Et egg må ha konstant varme for at det skal utvikles, og kan klekke uten at det blir ruget. Rugemaskiner er ofte brukt til klekking av egg, evt. å legge egget et sted med konstant kroppstemperatur.
Morten Ree (31.03.2009)
Hørselen til Slange,fisker,fugler
Hei.
Lurer på hva somer så spesielt med hørselen til Fugler slanger og fisker.
Svar fort Vær så snill;P
M.K.B. (26.03.2009)
Svar:
FUGLENE har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.html
FISK har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelserMorten Ree (31.03.2009)
fugler
vi har en skog med furutrær, grantrær, bjørk, osp og overgrodd med einerbusker. og denne skogen er plasert på et fjell som er ca 230 m høgt og ca 400-500 meter langt ka typer fugler trives her???
N.N (22.02.2009)
Svar:
I en slik variert skogsammensetning vil du nok finne mange arter. Hvis du bruker fugleboka flittig og i tillegg er i besittelse av en CD med de vanligste fuglelydene så kunne du forsøkt å registrert det som måtte finnes i skogsområdet.
Her finnes nok mange arter slik som gråtrost, rødvingetrost, kjøttmeis, blåmeis, svartkvit-fluesnapper, løvsanger, gransanger, bokfink, rødstrupe, jernspurv, flaggspett m.flere, kanskje også spurvehauken bruker området. Oppfordrer deg til å sette i gang en kartlegging av området, det blir spennende, gjerne heng opp noen fuglekasser også.Morten Ree (31.03.2009)
egg
Hei
Jeg lurte på hvordan eggene til fuglene blir lagt i kroppen deres ?
K.R. (23.03.2009)
Svar:
Når plommen (egget)løsner fra eggstokken så går det ned i egglederen hvor eggehviten og skallet blir laget. Prosessen fra plommen (egget) løsner fra eggstokken til det blir et fullstendig egg som er klar til verping er ca. 24 timer (1 døgn). Eggene er omgitt av et fast skall med kalk som hindrer uttørking. Innenfor skallet er det vannholdig eggehvite. Siden egget inneholder alt fosteret trenger, er det ikke behov for annet utenfra enn varme og oksygen. Egget starter ikke utviklingen før rugingen blir konstant. Hos fuglene er nedbrytningen av den fettrike plommemassen som sørger for energi. Skallet blir etterhvert svekket ettersom fosterets behov for blant annet kalsium til skjelettet og andre funksjoner absorberes fra egget. Dette gjør det lettere for kyllingen å bryte seg ut av egget når tiden for klekking er inne. Rugeperioden fram til et eggeplommen/fosteret er ferdig utviklet varierer ut i fra fuglens størrelse. Hos våre spurvefugler er rugeperioden ca. 2 uker mens hos større fugler som f.eks. kongeørn er ca. 6 uker.
Morten Ree (31.03.2009)
kvinand
Hei jeg lurte på når jeg kan sjekke om det er egg i kvinand kassen min
K. (20.03.2009)
Svar:
Kvinand hekker over hele landet og legger egg i perioden mai til juni alt etter hvor det er i landet. Straks isen er borte fra nærliggende vann så kommer den i gang med egglegging. Kvinanda er svært villig til å hekke i store fuglekasser, prøv gjerne å henge opp flere kasser forholdsvis nært hverandre da de ofte hekker i små "kolonier".
Hvis man skal sjekke om det er egg i kassen bør ikke det skje for hyppig slik at fuglen forstyrres unødvendig.Morten Ree (31.03.2009)
Rødstrupe ?
Finner ikke noe svar på mitt spørsmål noen uker tilbake i tid.Nå har jeg funnet ut at det er en munk,hun.Den er her fortsatt og forsvarer ivrig sitt revir.
H.T.P. (22.02.2009)
Svar:
Hvis det blir svart på masse spørsmål over en tid så er det ikke lett å finne igjen svaret blant de mange andre svar. Et tips er å bruke "Søk", da kan du skrive inn f.eks. "rødstrupe" å få opp alle spørsmål/svar som inneholder det ordet.
Flott at du fant ut at det var en munk da hadde på foringen. I likhet med rødstrupe og gjerdesmett er munken en svært fåtallig gjest ved foringsplasser vinterstid, ettersom disse fugleartene normalt er trekkfugler.Morten Ree (31.03.2009)
ØRN
hva heter verdens tyndsde ørn
A. (22.02.2009)
Svar:
Harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg) er verdens tyngste ørner. Vår egen havørn kan bli opp til 7 kg, men den har lengre vingespenn enn de to tynger ørnene, normalt mellom 193-244 cm, rekordmålet er 265 cm .
Morten Ree (30.03.2009)
Svar til kjøttmeisrede
Jeg har en rekke fuglekasser som jeg sjekker jevnlig i hekkesesongen . Får med meg en del data som art , redemateriale , antall egg , unger o.s.v.
I god tid før neste sesong rensker jeg alle kasser . Og fyller på et lag ren , tørr , relativt finkornet kutterflis ! Anbefales .
Per
N.N (23.03.2009)
Svar:
Det gjelder å stelle godt med fuglene å gjøre klar kassene til ny hekkesesong. Litt kutterflis i bunnen gjør godt, men ikke bruk ren sagflis da den holder veldig godt på fuktigheten i tilfelle fukt kommer i kassen. Å bore et par små luftehull i kassebunnen kan være fornuftig.
Morten Ree (30.03.2009)
Spørsmål:
Hvordan kan jeg hindre skjæra i å bygge reir like utenfor soveromsvinduet?
N.N (21.03.2009)
Svar:
Hvis et skjærepar først har funnet en hekkeplass så er de veldig innstilte på å bygge nettopp der. Derfor må man fysisk hindre dem i dette. Hvis man sager ned treet er det definitivt slutt, eller man kan sage av greiner som rede er avhengig av, eller sperre det aktuelle området med netting.
Slikt må skje utenfor hekkesesong da det etter Viltloven ikke er tillatt å ødelegge fugler eller dyrs reir og bo.Morten Ree (30.03.2009)
Tårnseiler
Eg var på miljoarne.no og såg ein spesiell fuglekasse til tårnseiler, og lurte på målene til denne kassa. ps se bildet
S. (25.02.2009)
Svar:
Tårnseileren hekker ofte i stærkasser etter at stærungene har fløyet ut. Hvis kassen er for dyp, slik som stærkasser ofte er, så øker dødeligheten hos ungene. Derfor er det best å lage litt lave kasser som på tegningen. Lag dypden bare 15 cm, plasser hullet oppunder taket og helst ut til siden slik at tårnseileren har anledning til å ha egg og unger liggende et stykke fra åpningen, gjerne 25-30 cm bredde, gjerne delt med en halvvegg inne i kassen. Du kan gjerne la flere kasser stå sammen eller lag dem som et rekkehus slik som på bildet, ettersom tårnseileren gjerne hekker flere par sammen.
Husk å fylle kassen med litt små flis og tørt gress ettersom tårnseileren ikke bygger noe rede selv.Morten Ree (30.03.2009)
fuglekasse
hvor kan jeg finne oppskrifter på spesielle fuglekasser?
T. (20.03.2009)
Svar:
Gå inn på www.fuglevennen.no under "Tidsskrift" så omtales bygging av fuglekasser ofte, blant annet kasser for trekryper (vår 2006), andekasser (høst 2006), grå-fluesnapper (vår 2007), tårnseiler (høst 2007).
Se også på disse skissene under linken:
http://home.no/fuglar/bilder/spesialkasser.jpgMorten Ree (30.03.2009)
Fugler på Jæren
God dag,
I samband med eit skuleprosjekt skal gruppa vår ta føre seg fuglar i nærområdet vårt. Me går på Bryne vidaregåande skule, på Jæren i Rogaland.
Arbeidet vårt skal inngå i ei objektsamling, som skal vera felles i klassen vår.
Særleg er det artar frå strandsonene rundt Orre/Refsnes og Brusand, som er aktuelle, av di me har arrangerert ekskursjonar til desse områda.
Me lurer difor på kva fuglarartar som er vanlege i desse områda, og som kan vera aktuelle. Særleg vil me sjå på trekkfuglar og vadefuglar.
Sekundært vil (særs) typiske artar på Jæren.
I dette høvet søkjer me hjelp til å finna artar som kan nyttast til dette føremålet.
L.N. (02.03.2009)
Svar:
Dere er heldige som bor i et av landets mest fuglerike områder. Jeg vil anbefale dere å ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening (NOF) sitt lokallag på Jæren på e-post: goha@hkabel.no.
Dere kan også se på NOF Rogaland sine hjemmesider:
http://fugler.net/nofrog/Morten Ree (30.03.2009)
kjøttmeis/blåmeis
hei
hvis man har en meisunge som blir dytta ut av redet sit og man prøver og ta den til redet igjen, men de andre ungene bare dytter den ut. skal jeg ta meg av den?hvor ofte skal jeg gi den mat?hva slags mat?hvor mye i mengde?
E. (11.03.2009)
Svar:
Man skal ikke ta med fugleunger hjem, forsøk å sette de trygt tilbake i redet eller hvis de er store plassere dem opp i et tre/busk helt inntil stammen.
De aller fleste av våre småfugler lever av insekter og larver på sommeren, og det er en håpløs oppgave å mate disse på riktig måte med riktig mat. Dessuten vil de ikke få den nødvendige opplæringen av sine foreldre som er nødvendig for å klare seg ut i naturen.Morten Ree (30.03.2009)
Hvilke farer?
Hei.
jeg skal skrive særoppgave og skal skrive litt om farene for fuglene.
jeg hvet at det kan komme katter og rovfugler, men er det noen andre dyr som kan være farlig for fuglene på foringsbrettet?
hvordan forhindre (eller ihvertfall minske sjanse) dette?
Her har katten min tatt en fug(veldig lei meg)og jeg vil ikke at dette skal skje igjen.
På forhånd takknemlig for svar.
H. (19.02.2009)
Svar:
Ved foringsbrettet så er det først og fremst spurvehauk, spurveugle og varsler samt katter som fuglene må passe seg for.
Når fuglene bygger rede å får egg og unger da kan fugler som kråke, skjære, nøtteskrike, flaggspett med flere være en trussel. I tillegg dyr som røyskatt, mink, mår og ekorn.Morten Ree (30.03.2009)
spurvehauk
la merke til et stort reir, nesten helt på toppen av en stor furu de var ca 40-50 cm bredt og ca 20-30 cm høgt kkan dette vere eit spurvehaukreir + det var ca 70 m fra nermeste hus
A. (22.02.2009)
Svar:
Det minner mest om et kråkereir. Kråka bygger nesten alltid i eller nær toppen av furutrær. Spurvehauken vil oftest bygge sitt rede ca. 2/3 opp i treet og liker også å trekke litt lenger fra folk.
Kråkas reir kan ofte bli brukt av andre arter som ikke bygger noe rede selv, blant annet dvergfalk og tårnfalk.Morten Ree (30.03.2009)
Lappmeis
Hei. Har akkurat kjøpt en cd med fuglelyder (197 nordiske). Der kjenner vi igjen sangen til lappmeisa, den har vi hørt flere ganger i vårt nærområde. Men så leser vi i fuglebøker og på denne siden at den nesten ikke er å finne i vårt område (Skaun - Sør-Trøndelag)Kan det være en annen fugl med lignende sang? Evt. hvilken?
Mvh
S. M.
N.N (12.03.2009)
Svar:
Det er veldig lite sannsynlig at det er lappmeis dere har hørt. Lappmeisa har sin hovedutbredelse i skogene i Finnmark og er sparsom sørover i skogene langs svenskegrensa til Femundsmarka.
Lappmeisas lyder har lignende innhold som både granmeis og til dels stjertmeis.Morten Ree (30.03.2009)
Fuglekasser
Hei,
Jeg har et prosjekt på skolen der vi skal bygge en fuglekasse og derfor hadde det vært fint å fått svar på de følgende spørsmålene fra en fagperson. Jeg lurer på om det er en spesiell praktisk grunn til at de fleste fuglekasser er fikrantete. Foretrekker fugler firkantede fuglekasser eller er de enklere og bygge? Hva er de positive og negative sidene ved for eksempel en trekantet fuglekasse?
Håper det er mulig å svare på dette
-Katrine
K. (20.02.2009)
Svar:
Hvis man bygger fuglekassene firkantige så er det for at det gir godt rom og at det er enklest å bygge. Det er også mulig å bygge runde fuglekasser av hule/råtne stubber fra trær, eller trekantige kasser (trekryperkasse), men dette krever litt mer tid og tilpasning og gir mer begrenset plass.
Ute i naturen så må fuglene ofte klare seg med trange naturlige hulrom og firkantige flotte fuglekasser vil ofte være som en luksusbolig for dem.
Se på www.fuglevennen.no under "Tidsskrift" så får du mange tips til fuglekasser, deriblant kasse til trekryper (Vår 2006) som ofte lages trekantig.Morten Ree (30.03.2009)
Kolibriegg
Jeg lurer på fakta om kolibriegg, lengde og vekt fortrinnsvis men også evnt skalltykkelse ? Kan dere hjelpe meg ?
N.N (26.03.2009)
Svar:
Bi-kolibri (bee-hummingbird) har egg som er 11mm langt og 8mm bredt. Egget veier kun et halvt gram.
Bikolibrien er verdens minste fugl og lever utelukkende på Cuba. Den har en gj.snittelig vekt på 2,28 gram, lengde 5,82 cm og et vingespenn på 3,25 cm. Andre kolibriarter er større og kan veie rundt 5 gram.Morten Ree (30.03.2009)
FUGLETREKK
Hvor lang tid bruker trekkfuglene fra norge til sør europa eller afrika?
G.K.E. (20.02.2009)
Svar:
Låvesvale gjennomfører et svært langt trekk helt til det sørlige Afrika, opp mot 12 000 km. På denne distansen bruker den ca. 3 mnd.
Fugler som overvintrer sør i Europa kan bruke 3-5 uker på trekket, mens fugler som overvintrer på De britiske øyer som vipe og stær bruker knapt et døgn på overfarten.Morten Ree (30.03.2009)
hva er den sjeldeneneste fugelen i verden?
hva er den sjeldeneneste fugelen i verden?
J.F. (15.02.2009)
Svar:
Et vanskelig spørsmål ettersom flere arter er i grenseland av utryddelse, noen er regnet for utryddet, andre er ikke observert på årevis, mens andre er registrert med noen få individer i tillegg til at nye arter med ukjent utbredelse er blitt funnet.
Gulbrystpitta (gurney's pitta/pitta gurneyi) er av mange regnet som den sjeldneste, med kun 18 registrerte individer. Den lever i regnskogen i Asia (Thailand).
Elfenbeinsspetten (ivory-billed woodpecker/campephilus principalis) som "levde" i USA ble påstått gjennoppdaget for et par år siden, men observasjonen var veldig usikker. Hvis den fortsatt finnes i live så er nok den absolutt en het kandidat som verdens sjeldneste fugl.
Hvis vi skal holde oss til Europa og Middelhavslandene (Western Paleartic)som er det området vi hører til i fuglesammenheng, så har vi arten smalnebbspove (slender-billed curlew/numenius tenuirostris), som er helt på randen av utryddelse og ikke er observert på mange år (hekker i Sibir, overvintrer i Marokko) og skallet ibis (waldrapp/geronticus eremita)som kun har noen få individer tilbake (Marokk ogSyria).
Aktuelle linker:
http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=278
http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=58
http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=65
http://images.google.com/images?q=gurney's%20pittaMorten Ree (30.03.2009)