Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 241 til 46 265 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
bokfink
Hvorfor heter bokfinken bokfink
E. (25.03.2009)
Svar:
Det er en fornorsking av det danske navnet bogfink, som henspeiler på treslaget bøk. Egentlig burde den hett bøkefink på norsk, men den finnes i all slags skog, så heller ikke det navnet er spesielt godt. Skogfink hadde kanskje vært det mest passende navnet hvis man skulle navnsette fuglen i dag.
Roar Solheim (07.04.2009)
Skjærereir på balkongen
En skjære prøver å flytte inn på min balkong på Etterstad i Oslo. Den bygget først under en plaststol. Da jeg fjernet dette, fortsatte den på tre steder. Hvordan kan jeg bli kvitt den?
B.M. (07.04.2009)
Svar:
Vanligvis anbefaler jeg at man skal la fuglene få bygge sine reir i fred, men dette høres ikke ut som et bra sted for et skjærereir. Hvis du fjerner alle kvistene etter hvert, vil nok fuglene forstå til slutt at dette ikke var noe bra stedsvalg. Hvis du vil ha umiddelbar stopp på reirbyggingen, må du kanskje dekke til balkongen en stund med bærnot, slik at skjærene ikke slipper til.
Roar Solheim (07.04.2009)
Fuglekasser
hei. Jeg har satt opp tre fuglekasser i hagen - men flaggspett gikk på alle i fjor. Lurer på om dere har tips til hva jeg kan gjøre - hvor jeg eventuelt kan få tak i metallplate med hull i som kan settes foran slik at bare "leieboeren" kommer inn?
C.H.R. (06.04.2009)
Svar:
T kontakt med firmaet Natur og Fritid på Lista, Norsk Ornitologisk Forenings butikk. Ring 38 39 35 75, eller gå inn på nettet på http://www.naturogfritid.no/
De har metallplater til å montere foran hullet på småfuglkasser.Roar Solheim (06.04.2009)
Gråspurv som angriper med spyttaktig væske?
Vi har en gråspurvfamilie i taket og et vindu like ved ser ut som det har blitt spyttet på. Kan dette være spurven som har angrepet sin speilbilderival med avføring eller er det naboen som har spyttet på vinduet?
C. (06.04.2009)
Svar:
Dette hørtes underlig ut. Fugler spytter ikke, så dersom det er noe spurvene har etterlatt, er det sannsynligvis tyntflytende ekskrementer. Kan en spurv ha fløyet på vinduet og sprøytet ut ekskrementer samtidig?
Roar Solheim (06.04.2009)
Død spurvehauk? Skal dette rapporteres til noen.
Hei, vi fant en liten død rovfugl utenfor huset vårt i ettermiddag. Den er ikke større en en trost så tror det må være en spurvehauk. Men spørsmålet er; skal dette innrapporteres til noen? Prøvde å søke på fylkets sider med fant ingen ting om dette der.
R. (06.04.2009)
Svar:
Funn av døde fugler kan være av interesse i museale sammenhenger, derfor er det fint hvis du kan pakke inn fuglen i plastpose og fryse den ned, sammen med en lapp med opplysninger om funnswted og -tid. Ta kontakt med ett av de zoologiske museene.
Roar Solheim (06.04.2009)
Tanzania
Kan ikkje finne bilde av denne i fugleboka mi.
Regnskogen rundt Mt.Kilimanjaro.
B. (09.03.2009)
Svar:
Jeg har ikke fuglelitteratur til å dekke alle artene i denne regionen, men denne fuglen KAN ligne mye på en trostefugl som kalles glotrost på norsk (Zoothera piaggiae). Men den er ikke helt identisk, så det kan også være snakk om en fugl fra en annen familie. Det er spørsmål om den er på størrelse med en gråtrost, eller mindre, mer på størrelse med kjøttmeis (?). Kommer dessverre til kort når litteraturen mangler.
Roar Solheim (05.04.2009)
Brushanen - årets fugl 2009
Brushanen er som kjendt årets fugl 2009. Dette skal eg laga eit lite prosjekt om i biologien, og har nokre spørsmål angåande fuglen:
- er det nokon som veit kvifor bestanden har gått ned i Sør-Noreg?
- Kva metodar brukar ein for å kartleggje Brushanen, og kvifor er desse metodane viktige (i forhold til metodar som blir brukt for å kartleggje andre artar)?
Eg las litt om dette på birdlife.no, men håpar å finne ut av noko meir.
S.A. (26.03.2009)
Svar:
Vi vet ikke årsaken til at brushanene har avtatt i antall - det er en av grunnene til at NOF nå retter søkelyset på denne arten. Men brushanene er trekkfugler som bl. a. overvintrer i Afrika. Derfor er det vanskelig å finne årsaker til nedgang. Det kan være endringer i vinterkvarterene (miljøgifter, naturødeleggelse, næringssvikt), endringer på rasteplasser langs trekkrutene, eller endringer i hekkeområdene i nord. Brushanene er lette å observere fordi de spiller og gjør seg synlige. De kan telles på leikplassene, men også under trekket vår og høst på kjente rasteplasser. F. eks. telles vadefugler (deriblant brushøns) i Åkersvika ved Hamar. De har blitt talt regelmessig under trekk helt siden 1974.
Roar Solheim (05.04.2009)
Moskusand
Hei!:D
Hvor lang tid tar det før en moskusand legger egg hvor mange år måneder som ca ?
H.P. (28.03.2009)
Svar:
Her må du søke i landbruks- og husdyrrelaterte sider. Beklager.
Roar Solheim (05.04.2009)
Overvåking av egg, klekking og fugleunger
Hva egner seg best for overvåking inne fuglekasser
H. (30.03.2009)
Svar:
Det finnes videoutstyr med små linser på kabel som kan monteres i taket på en fuglekasse, men jeg kjenner dessverre ikke detaljer om merker, typer og navn.
Roar Solheim (05.04.2009)
trekfugler
Vet du om noen trekkfugler som kommer til Norge fra Afganistan og området deromkring?
A. (01.04.2009)
Svar:
Nei. Noen få arter trekker i den retningen, men overvintrer da helst lenger syd i Asia. Men det er funnet gråsisik i Norge som er ringmerket i Kina, så gråsisiken kan teoretisk fly fra Afghanistan til Norge (eller omvendt).
Roar Solheim (05.04.2009)
Hvilken fugl?
Tidlig morgen i Frognerparken, på haugen mot vestre Gravlund så jeg en fugl jeg ikke kjente igjen. Den var veldig sky og skvatt fryktelig da jeg kom. Størrelse som trost, men slankere og smale vinger. Den var lys grå med noe enda lysere grå på vingene. Kunne ikke se mønster, for den fløy for fort vekk. Jeg la merke til langt, smalt nebb. Så en litt senere også, som ble like skremt, og fløy virrende bort i tåka. Da den skvatt, ga den fra seg et lite hest skrik.
Forresten en super morgen, da både bokfinken, rødstrupen, gråtrost,stær og rødvingetrost var kommet siden i går!
L.S. (04.04.2009)
Svar:
Adferden du beskriver kan passe på en vadefugl, men jeg kan ikke finne hvilken art som kan stemme helt med beskrivelsen. Vadefugler kan av og til lande på grøntarealer, gjerne plener inne i by. De er ofte mer sky enn de mennesketilpassede byfuglene.
Roar Solheim (05.04.2009)
Fugl i nabolaget
Hei...
vi har fått 2 stk fugler osm har slått seg ned i nabolaget vårt, er mulig denne er vanlig, men jeg har ikke sett den før, jeg kunne heller ikke finne noe på nett, eller den lille fugleboken jeg har.
mvh
Harald
H.B. (04.04.2009)
Svar:
Dette er en moskusand, tamformen av en andeart som heter knoppand. De hører ikke hjemme i vill tilstand i Norge, så disse er nok rømte tamfugler. Men så er spørsmålet hvor ditt nabolag er, for bildet ser ikke ut som om det er tatt i Norge (???)
Roar Solheim (05.04.2009)
hønsehauk
har det noen gang blitt fotografert hønsehauk som slår kattugle. hvis det er det kunne du gitt beskjed hvor jeg kan finne det
N.N (04.04.2009)
Svar:
Ja, jeg har selv fotografert en slik hendelse våren 2006. Bildet ble publisert i VG og i Agderposten. Det står også i det svenske tidsskriften Vår Fågelvärld fra 2006.
Roar Solheim (04.04.2009)
hvilken fugl observert ved østensjøvannet?
Hei, var ute med familien i dag og kikket på dyrelivet ved Østensjøvannet i Oslo. Der fikk vi øye på noen fulger vi ikke har sett før, en sort "and" med noe jeg ville beskrevet som hybridsvømmeføtter, spisst nepp og en hvit lapp over nebbet. Har lagt ved et bilde som viser hvordan den ser ut.
Hadde vært artig å visst hva slags fugl det var snakk om her, og om den er vanlig her til lands.
F.L. (04.04.2009)
Svar:
Hallo,
Dette er nok ikke noen hybrid eller andefugl. Derimot har du møtt en av riksefuglene. dette er en sothøne, kanskje den mest tallrike av riksefuglene i Norge. I alle fall er det den du lettest får øye på, for den svømmer åpent ute på vannet. De andre riksefuglene gjemmer seg oftest bort i tett vegetasjon i vannkanten. Riksefuglene har føtter som er tilpasset både å gå på land, og å svømme. Derfor har de hudlapper på siden av tærne. Det er nok dette som kan sette deg på tanken av en mellomting mellom en and og noe annet. Sothøna hekker ved næringsrike grunntvannssjøer, og særlig slike som har takrørbelter langs kanten. Sothøna er svært vanlig og tallrik på Østensjøvann, men finnes også i en rekke vann i lavlandet.Roar Solheim (04.04.2009)
Rakkelhane
er det bare orrefam og tiurfam. som kan få avkom sammen, eller kan det forekomme mellon andre arter i hønsefamilien som vi har her i Norge? Feks. orrhane og rype?
K.Ø. (04.04.2009)
Svar:
Kryssninger, eller såkalte hybrider, er kjent mellom en lang rekke fuglearter. Ender og fasanfugler er grupper hvor mange ulike hybrider er påvist. Orrhane kan parre seg med røy, og avkommet blir da kalt rakkelhøns (rakkelhane for hanner, rakkelhøne for hunner). Tiur parrer seg aldri med orrhøne i vill tilstand. Kryssning mellom orrfugl og lirype er også kjente i flere tilfeller, de har av og til blitt kalt for orpe. Orrfugler kan også krysse seg med jerpe.
Roar Solheim (04.04.2009)
Gråspett
Hei!
Jeg har hytte i Fageråsen i Trysil og mater småfuglene om vinteren.
22. mars kom en stor fugl som etter mye strev klarte å sette seg på en meisebolle. Ve første øyekast så det ut som en stor grønnfink.
Jeg så i fugleboken, det så ut til å være en gråspett hun, den hadde ikke rød flekk på hodet.
Er det vanlig i tregrensen - ca 1000 moh? Det var mye snø, ikke lett å finn annen føde.
C.Q. (04.04.2009)
Svar:
Du høre sannsynlig ut at du har hatt besøk av en gråspett. Den er ganske vidt utbredt i barskog i Hedmark, og kan nok gå så høyt som du beskriver (til forskjell fra grønnspetten, som er en lavlands- og kystbundet fugl). Gråspetten kommer gjerne på forplasser. Fett og talg er populære forsorter, og en meisebolle er nok bra mat også for gråspetten.
Roar Solheim (04.04.2009)
haukugle
kan en haukugle ta en spurvehauk hunn
N.N (02.04.2009)
Svar:
Sannsynligvis. Haukugla kan klare å ta lirype.
Roar Solheim (04.04.2009)
Avtrykk av fuglefjær
Hei, fant store fuglespor rundt restene av et rådyr.
Så også en stor rovfugl på lang avstand. Har også vært ravn bortpå.
Legger ved bilder med avtrykk av føtter, halefjær og vingefjær. La en tommestokk ved siden av. (Utslått til 1,40)
Har en mistanke, men håper det er mulig å se noe som gir et mye mer kvalifisert svar. Bor helt Øst i Ås, Akershus.
Har noen flere bilder som jeg gjerne sender!
A. (03.04.2009)
Svar:
Ikke helt lett å si, men fotsporene ser veldig ut som ravneføtter. En venn fotograferte kongeørn fotspor på snø ved et rådyr kadaver nylig, og de var litt annerledes, samt betydelig større, men det er ikke helt lett å vurdere størrelse og form på dette bildet. Vingeslagprofilen i venstre kant av linjalen ser definitift ut mer til å være på ravnestørrelse, og er absolutt for liten til å stemme med kongeørn.
Roar Solheim (04.04.2009)
Lokke fugler inn i fuglekasser
Hei!
Vi har nettopp satt opp en fuglekasse (meisekasse) på en garasjevegg, tett ved et buskas hvor vi har hatt foringsplass i vinter. Nå har det riktignok ikke gått så lang tid enda, men jeg lurer på om det finnes noen "triks" for å lokke fugler inn i kassen.
Er det en idé å fortsette å ha meiseboller etc i nærheten? Kan man putte solsikkefrø inn i kassen for å lokke fuglene på "visning"? Eller skal man bare la kassen henge der og håpe på det beste.
J. (03.04.2009)
Svar:
Nei, det har ikke noe for seg å forsøke å "lokke" fuglene inn i fuglekassa. det er selve inngangshullet som er "lokkematen", og som gjør fuglene nysgjerrige til å undersøke. Å legge solsikkefrø inne i kassa har ikke noe for seg - da må de jo først fly INN i kassa for åoppdage frøene, og da har de jo alt oppdaget kassa (!). Derimot KAN det hende at et par meiseboller i nærheten kan øke meisenes sjanse til å få øye på fuglekassa. I utgangspunktet er hullrugende fugler svært flinke til å oppdage fuglekasser, og de er raske med å sjekke om de er velegnet for hekking. Lykke til med kassa!
Roar Solheim (04.04.2009)
Rovfugl?
Hei!
I dag så jeg en stor mørk fugl med rett avkuttet hale og vinger som var lyse fra midten og ut til tuppene. Den svevet høyt oppe i lufta, slo noen slag med vingene for så å sveve lenge igjen. Vingene var store og hadde en svakt buet fasong som endte i en svak spiss. Den minnet om en ørn i måten å sveve på, men dette var langt oppi lufta over huset mitt på torshov, skulle ikke tro det var noen ørn her... Kan det ha vært en annen type rovfugl?
B.O. (02.04.2009)
Svar:
Du har sannsynligvis sett en våk på trekk. Det kan være musvåk eller fjellvåk, og i dag har vært en ypperlig dag for slike fugler til å trekke. De stiger på oppadstigende varmluft. Når en slik luftboble stiger opp fra bakken, "skrur" våken seg opp inne i bobla mens den stiger til værs. Når oppdriften i lufta avtar, seiler våken i trekkretningen igjen, og leter etter en ny oppstigende varmluftsboble. Både musvåk og fjellvåk kan du se på trekke over hele Østlandet, gjerne rett over byen. Fjellvåken er som regel noe lysere på undersiden enn musvåken, men det finnes lyse musvåker også. derfor er det ikke mulig å si sikkert hvilken av disse du kan ha sett, men sannsynligvis var det en av dem. Et tredje alternativ kan være at du har sett en fiskeørn den bruker også å komme på trekke nå (overvintrer i Afrika). Fiskeørna har gjerne en markant knekk i vingeknoken, slik at vingen kan virke svakt buet. Vanskelig å avgjøre dette sikkert.
Roar Solheim (02.04.2009)
Hjelp med artbestemmelse...
Bildet ble tatt i går(1 april) og 2 av tre fuglearter klarte vi å bestemme. Men den siste - den som har en blågrå hette på hode og hovedfarge rustrød klarte vi ikke.Vingene har også markante tegninger i sort og hvitt. Dette ble tatt i Akershus
N.N (02.04.2009)
Svar:
Bildet viser en bokfink hann (grønnfink til venstre). Les mer om bokfinken på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11995
Frode Falkenberg (02.04.2009)
Størrelse på fuglereir...
Korleis ser reiret til fossekallen og svarttrosten ut, kva er karikaristiskt me dei? Og kor store pleier dei å være?
Er det nokre plasser på nettet som har bilde av dei?
På forhand takk for hjalpa
B.H.H. (23.03.2009)
Svar:
Fossekallen lager et stort og kompakt rede med tykke vegger og gjerne overbygg hvis ikke naturlig overheng finnes, inngang nedentil på framsiden, hvor den som regel går litt oppover og så inn i selve redet. Det er plassert i en fjellkløft, på fjellavsats eller i steinmur/konstruksjonene til en bro eller annet byggverk. Reiret ligger alltid ved bekk eller elv, gjerne ved fossefall og stryk, og er bygd av mose og strå. Diameter ca. 25 cm med en høyde på 20-30 cm.
Fossekallen hekker også i spesiallagde fuglekasser, gjerne hengt oppunder en bro. Se nederst på siden under denne linken:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php
Svartrosten bygger sitt rede i tette busker og små trær, også i røtter/stubber nær eller på bakken. Det er bygd av mose, løv og strå og lav iblandet jord, foret med fine røtter og strå. Redet er helt rundt med ytre diameter ca. 17-20 cm, innvendig åpning ca. 9-11 cm. Høyden er ca 10-12 cm.Morten Ree (01.04.2009)
Nøtteskrike og grønnfink.
Hei. Vi ser innimellom ei nøtteskrike ved hytta vår i Skoganvarre i Finnmark. En liten grønnfink har også tilholdssted der. De er kanskje ikke så vanlige så langt nord? Ikke mange vi kjenner som vet hva ei nøtteskrike er ihvertfall..
R.D. (23.03.2009)
Svar:
Nøtteskrika har sin hovedutbredelse i barskogene på Østlandet, Sør-Vestlandet og i Trøndelag. Den er meget sparsom i Nord-Norge og må regnes som sjelden i Finnmark. Gå inn på www.artsdatabanken.no å søk på nøtteskrike samt oversikt over kart og observasjonsliste.
Se også på denne linken for Norsk Fugleatlas (1994: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=11429&vis=kart
Når det gjelder grønnfink så er den også sjeldnere dess lengre nord man kommer, men har de siste årene hatt en generell stor framgang, også i Finnmark.Morten Ree (01.04.2009)
usikker på hva det er
tik bilder av denne her om dagen menn er ikke sikker på hva det er
så drnn sngripe noe i grøftekanten
N.N (01.04.2009)
Svar:
Dette er en musvåk. De sitter gjerne i nærheten av veier, og stuper ned når en mus eller noe løper over veibanen. De går også på kadaver.
Frode Falkenberg (01.04.2009)
Når gi seg med foring
Når på våren skal jeg slutte å fore? Bor ved skog og har veldig mange fugler på foringsplassen. Forer med solsikke, småfugblanding, kokosnøtter, meiseboller, på denne tiden også halve epler, bær fra frysern og brød.
Fugleunger skal fores med insekter og mark/larver. Jeg har hørt at når det er foringsplass i nærheten blir ungene foret med mat derfra og at de ikke tåler den type mat.Så spørsmålet er, hva gjør jeg? Har alltid latt det være fòr i foringskassene mine frem til ut i mai, og tatt de ned og spylt dem, satt de vekk da. Er dette feil? Dreper jeg masse fugleunger på denne måten?
Tilleggsspørsmål;) har i vinter en spurvehauk-hanne her,han er suveren til å jakte. Han snapper med seg småfugl daglig, og forfølger dem inne i prydbuskene mine til og med. Greit nok, men er det en måte å forhindre den litt på??? Har så vondt av alle trekkfuglene som har flydd så langt, er slitne og sultne, og så forsvinner de i klørne på denne jegern!
T.L. (30.03.2009)
Svar:
Dette svaret er enkelt. Du kan bare fortsette å fore så lenge du vil, hele sommeren! Det som skjer er at de voksne fuglene spiser fra forplassen til seg selv, og får dermed mer tid til å lete etter insekter og annen mat til ungene sine. Eksperimenter i Trøndelag har vist at stær som får tilgang på meiseboller nær fuglekassene, klarer å få fram to ungekull. De som ikke får meiseboller, klarer bare ett kull. Årsaken er at de voksne stærene med meisebollefor spiser seg gode og mette på meisebollene, og klarer bedre å finne mat til ungene sine.
Du har helt rett i at spurvehaukens plukking av småfugler er en naturlig ting. Rundt en forplass kan det faktisk være viktig at hauken forsyner seg, for den vil raskt plukke unna syke eller svekkede fugler (de er gjerne tregere i reaksjonsevnen). Det kan i sin tur redusere sjansen for smittespredning, som f. eks. salmonella. Men hvis du vil "hjelpe" småfuglene, så er det beste du kan gjøre å sørge for at det er tette busker og trær nær forplassen. Småfugler pleier å forsøke å stikke seg unna i tette busker når hauken angriper. Bladløse busker vil hauken styrte inn i etter småfuglene, men mer tette barbusker kan kanskje hjelpe bedre.Roar Solheim (31.03.2009)