Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 137 til 46 161 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Knytte fuglesang til art uten å se fuglen?
Nå som våren er i anmarsj er det mye forskjellig og vakker fuglesang å høre. Problemet er at jeg ikke ser fuglene, og ikke vet hvilke arter som synger...
Finnes det noe nettsted hvor man kan se artsnavn, bilde og høre sangen til fuglen? Det viktigste for meg når jeg ligger i senga og hører sangen er å kunne knytte selve sangen/lyden til den riktige arten.
O.M. (10.04.2009)
Svar:
Det finnes nå flere DVD-utgivelser hvor du får fram både fuglesangen og bilde eller filmopptak av den samme arten. Så dersom du er knyttet til senga, men har tilgang til en PC, så er det mulig å oppnå det du ønsker. Jeg kjenner ikke direkte de enkelte produktene, men NOF´s firma Natur og Fritid har god oversikt. Ring til 38 39 35 75, så vil du nok kunne få hjelp. Du kan også gå inn på firmaets hjemmeside og lete etter produktbeskrivelser. Nettsideadressen er: http://www.naturogfritid.no/
Lykke til!Roar Solheim (11.04.2009)
linerle kasse
fins det linerle kasse?viss det gjør d vill du senne meg mål
J.F. (10.04.2009)
Svar:
Linerler velger å hekke på mange ulike steder. Som regel gjemmer de reiret inne i steinmurer, steinurer, fjellsprekker eller i skjulte hulrom i bygninger og lignende. Ja, noen bygger hvert år reir til og med i mottorrommet på store maskiner, traktorer og lignende. En kasse til linerle kan bygges på samme måte som kasser beregnet på gråfluesnapper. Disse kassene er egentlig en liten reirplattform med tak over, og en kant for å holde reiret innenfor. Hvis du går inn på NOF´s hjemmesider birdlife.no og sjekker under rubrikken tidsskrifter, så finner du bladet Fuglevennen. De eldre heftene ligger ute som PDF-dokumenter. Går du til heftet fra våren 2007, finner du på side 17 bilder og beskrivelser av hvordan du lager en slik fuglekasse. Husk at linerla er litt tilfeldig som kassehekker, så dersom du skal være sikker på å få den i kasse, må du nok henge opp ganske mange slike. Lykke til!
Roar Solheim (11.04.2009)
Rovfugler som er farlig for mennesker
Finns det rofugler i Norge som er farlig for mennesker og som vi bør passe oss for? Har hørtmyter om at ravn har snappet opp og spist barn, men er dette elt tilfelle?
R. (11.04.2009)
Svar:
Det finnes såvidt meg bekjent ingen rovfugler i HELE VERDEN som er farlige for mennesker. Unntaket er når rovfugler eller ugler forsvarer reir og unger mot inntrengere. Da bruker de klørne, og kan klore fra seg temmelig kraftig. Her i Norge er det særlig kattugla som folk bør ha respekt for. I spesielle tilfeller kan foreldrefugler angripe mennesker som kommer truende nær ungene eller reirtreet. Vi som sjekker uglekasser og ringmerker slike fugler, bruker derfor skinnlue og slalombriller hvis reir av noen av de forsvarende artene skal sjekkes. Da de store moafuglene levde på New Zealand, fantes det også en ørneart der som jaktet på dem. Denne var større enn kjente, nålevende ørnearter, og en slik fugl kunne kanskje ha vært farlig for mennesker. Skjønt da menneskene ankom New Zealand, jaktet de og utryddet moa-fuglene, med det resultat at også ørnearten døde ut fordi maten dens forsvant.
Roar Solheim (11.04.2009)
Spørsmål:
Hvilke egenskaper skiller pattedyr fra andre dyr og hvilke egenskaper skiller fugler fra andre dyr?
H.O. (09.04.2009)
Svar:
Pattedyr har melkekjertler og pels (de aller fleste har også tenner), fugler har fjær, legger egg, og de har nebb.
Roar Solheim (10.04.2009)
Fuglekasser
Jeg har laget meg en foringsplass på hytta, vi er der flere ganger i uka, så det er alltid mat der. Jeg har sett mange lappmeis, gråsisik (sisikene er så like, men jeg tror det er gråsisik), gråspurv, grønnfink og kjøttmeis. Hvilke av disse artene hekker i fuglekasse? Jeg vil gjerne ha fuglekasser for mange forskjellige fuglearter i området. Kan andre fugler enn linærle hekke i kasser med halv vegg? Det ville vært så mye lettere enn å bruke borr. Hvordan skal målene til en fuglekasse spesialisert til gråspurv være? Har hørt at den skal være avlang, men hvordan er målene? Ønsker gråspurven flere hull på en vegg? Gjør det noe om foringsplassen er tett opp på fuglekassene? Liker fuglene best at kassene er i tre eller på hytteveggen? Jeg liker å forme kassene litt annerledes enn normalt. Den siste kassen jeg bygde fikk hullet på siden i steden for foran. Den fikk også en terrasse av bjørk. Er det lett å få linærle i kasse? Synes de er så pene, men jeg har ikke sett så mange av dem. Kan sidensvans hekke i fuglekasse? Jeg liker sidensvans så godt, og i det siste har jeg sett en del av dem. Hva liker de å spise på foringsplassen? Sorry at det ble så mye spørsmål...
PS: Når jeg tidligere har spurt her, og skrevet e-post adressen nedenfor, har det aldri kommet noe. Kanskje den tjenesten ikke fungerer?
Mvh Eva
N.N (09.04.2009)
Svar:
Sidensvansen hekker ikke i kasser. Du kan fore den med epler, pærer og annen frukt. Linerle og gråfluesnapper kan hekke i kasser med halv vegg. Gråspurven hekker i mange ulike kasser, bare hullet er ca 3,5 cm i diameter, men kassen bør nok være montert på hus/vegg. Lag ikke kassekomplekser med flere hull ved siden av hverandre - det er bedre med flee adskilte kasser. Hvis du går inn på hjemmesiden til NOF (birdlife.no) og sjekker under tidsskrifter, så finner du PDF-filer av eldre nummer av bladet Fuglevennen. Der finner du masse artikler om fuglekasser, med mål og beskrivelser.
Roar Solheim (10.04.2009)
Lurer på fugle art
Så en fugl på brettet i dag. Likner på en fink, brun, men med 2 oransje striper på ryggen. Har du noen formening om hva slags fugl dette kan være?
T.S. (10.04.2009)
Svar:
Beskrivelsen er noe mangelfull. Bjørkefinken har en orange skulderflekk, men den passer ikke å beskrive som "stripe på ryggen". Sjekk denne arten i fugleboka. Det hjelper om du har beskrivelse av farger og tegninger på resten av kroppen til fuglen, samt beskrivelse av hvor dette er i landet.
Roar Solheim (10.04.2009)
Flytter ringduer reiret?
Et ringduepar har slått seg til i et gammelt rede.8m o.bakken.i en liten park. Så dukket 3.mann opp. Nå ser det ut til at reiret blir revet, eller flyttet ca 100 m vekk.
Det gamle reiret ligger bar 3-4 m. rett utenfor vår balkong.
Er det noen forklaring på det som skjer?
N.N (09.04.2009)
Svar:
Jeg går ut i fra at du med "3. mann" mener en tredje ringdue (?). Nei, det finnes ingen enkel forklaring på hva som foregår. Kanksje har det vært et partnerbytte i paret (en fugl har blitt utkonkurrert av den andre), og denne nye fuglen er ikke fornøyd med det første reirplassvalget. Dersom duene hadde rukket å legge egg, og disse ble spist av et annet dyr (kråke, skjære, ekorn etc.), så kan det være årsaken til at duene bygger et nytt rede. Fugl pleier sjelden å legge egg i samme rede dersom et kull går tapt - da velger de helst en ny reirplass.
Roar Solheim (10.04.2009)
Døde dompapper
Hei. Vi har i det siste funnet flere døde dompapper. Hva kan dette komme av? Er det noe mat vi kke burde gitt dem?
N.N (09.04.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å fastslå hva fugler kan ha dødd aqv uten å undersøke dem nærmere. Det er neppe fuglematen som er årsaken. Dompap er en av artene som kan rammes av salmonella, en smittsom bakterieinfeksjon (som også kan ramme oss). Hvis fuglene ligger nær et vindu, kan flere ha flydd mot vinduet samtidig (f. Eks. hvis de har blitt skremt av en hauk).
Roar Solheim (10.04.2009)
Smell med vingene i Oslo, nord.
Torsdag 9. april om morgenen, så jeg en sort fugl i Oslo, nord. Den smalt med vingene, både enkeltsmell og dobbeltsmell. Før jeg fikk hentet kikkert, var den forsvunnet ned i villabebyggelsen. Har hørt om dette fenomenet tidligere, men hva slags fugl kan jeg ha sett?
Morgentåke og motlys kan ha lurt meg på fargen. Størrelsen tipper jeg var omtrent som en skjære.
C.J. (09.04.2009)
Svar:
På denne tiden av året (og døgnet), så spørs det om du har sett en due. Flere av dueartene kan slå vingene sammen slik at det smeller. Dette er en del av fluktspillet til fuglene. Båpde byduer og ringduer gjør dette. Kanskje kan tyrkerduene også klappe slik med vingene, men dette er jeg ikke sikker på.
Roar Solheim (10.04.2009)
and v/Akerselva
Hei! Hvilken and var det jeg så idag?
M. (08.04.2009)
Svar:
Dette er en tamand variant. Disse tamendene er i utgangspunktet avlet fram fra stokkender, og kan derfor ha større eller mindre likhter med stokkand. Denne har hodefarge, nebb, stjert og føtter like stokkanda, mens resten av kroppen viser et mer rotete bilde.
Roar Solheim (08.04.2009)
Ørn i Vestfold
Ei venninne og jeg var ute og rei på tur en dag da vi fikk øye på en stor fugl. Det lignet veldig på en ørn, med kroket nebb, gråbrun i fargen hele veien. Hadde et stort vingespenn, men rakk ikke å se så mye farger og sånn på vingene før den satt seg i et tre like ved oss. Den hadde også en "hvit lapp" innerst på nebbet. Har sett litt bilder av ørn på nettet, men kan ikke si jeg har sett noen med hvit lapp innerst på nebbet. Dette er nok veldig dårlig forklart for har lite peil på fugl, men tenkte bare jeg kunnde høre hvertfall.
N.N (08.04.2009)
Svar:
Det høres ut som at dere kan ha sett en rovfugl (ikke hvit, men mer gulaktig innerst på nebbet mot hodet). Men i Vestfold på denne tiden av året, er det mer sannsynlig at dere har sett en musvåk enn en ørn. Adferden ligner også mer på musvåk. En ørn ville nok ha stukket av og ikke latt dere observere den oppe i et tre slik du beskriver.
Roar Solheim (08.04.2009)
Hva slags fugl er dette?
Klarte ikke å finne ut av det i fugleboka.
S. (07.04.2009)
Svar:
Dette er en bokfink hann, en voksen fugl (trolig klekket i 2007 eller tidligere).
Roar Solheim (07.04.2009)
Kva and er dette?
Eg har tidlegare teke bilde av ei einsleg and på ei lita elv i Ulsteinvik på Sunnmøre. Eg har trudd det er stokkand. Men no har ho fått selskap av eit par som eg er meir sikker på er stokkand. Men kva er då den som eg har teke feil av? Ho er brun, men med eit mørkt, blenkjande grønskjær i vengefjørene. Ho er større enn dei som eg trur er eit stokkandpar. Sjå bilde av dei på http://aksel.knutsen.be i kapitla "2009-03-06 Fleire ender i Ulsteinvik" og "2008-11-07 And i Ulsteinvik" Med venleg helsing Aksel Knutsen
A.K. (07.03.2009)
Svar:
Dette er en slags tamand. Den ser ut som en av de typene som e avlet fram på bakgrunn av stokkand, men disse tamformene er mye større enn ville stokkender. Typen har sikkert et eget rasenavn, men disse er jeg ikke kjent med.
Roar Solheim (07.04.2009)
Bekkasin
Hvorfor har de tre typene bekkasin fått navnene kvart-, enkel- og dobbelbekkasin? Har det noe med utseendet å gjøre, eller er det tilfeldig utdelte navn. Hvordan ser jeg lettest forskjell på de tre artene? Kan du/dere vise foto av de forskjellige. Har en bekkasin i fryseren. Tror det kan være en dobbelbekkasin fordi den er felt på indre Østland i skogen ved en myr.
N.T. (17.02.2009)
Svar:
Bekkasinenes navn er noe underlige, men de henspeiler trolig på fuglenes innbyrdes størrelse. Den vanligste arten er enkeltbekkasinen. Den minste er kvart-bekkasinen (men den kunne like gjerne ha hett halv-bekkasin, for den er ikke SÅ liten), mens dobbelt-bekkasinen er litt større og rundere enn enkelt-bekkasinen. Navnene er forvirrende, for på dansk heter kvart- enkeltbekkasin, enkeltbekkasinen heter dobbeltbekkasin, og dobbelt-bekkasin heter tredækker (!). Disse navnene har trolig oppstått først i jeger-sammenhenger, for de er lite ornitologisk fornuftige. På enkelsk kalles bekkasinene for ...snipe (uttales "snaip").
Roar Solheim (07.04.2009)
Pingviner
Hei!
Jeg lurer på om pingviner fungerer annerledes enn andre fugler. Da tenker jeg spesielt på gassutveksling, ekskresjonssystem osv.
K. (29.01.2009)
Svar:
Sannsynligvis ikke, men dette er et så spesielt spørsmål at du nok må lete på nett eller i spesiallitteratur selv for å finne eventuelt svar. Pingviner er i alle fall tilpasset å leve i svært kaldt klima, og for å kunne det, har de et tykt spekklag under huden. Dette er den vanlige måten som arktiske pattedyr bruker til å beskytte seg mot kulda. Andre fugler har helst en isolerende fjærdrakt, men siden pingvinenes fjær er korte og mer skjellignende, så har de utviklet samme kuldebeskyttelse som sjøpattedyrene.
Roar Solheim (07.04.2009)
Bokser med rottegift
I urbane strøk plasseres det gjerne bokser med henblikk å ta rotta på nettopp rottene. Har registrert at det kan være en del mindre fugler i nærheten av disse boksene, hovedsaklig troster og andre spurvefugler som samler sin føde på bakken. Er det fare for at fuglene tar en tur inn i disse boksene?
F..M.B. (18.02.2009)
Svar:
Dette kjenner jeg ikke til, men det er ikke umulig at f. eks. en spurv eller en meis kan smette inn for å lete etter mat. Slike fugler hekker i hulltrær, og har for vane og kunne smette inn i trange åpninger. Dessverre vet jeg heller ikke om rottegift virker på fugl, men det er nok sannsynlig at det er skadelig også for fuglene. I så fall er det uheldig dersom slike giftbokser settes opp slik at fugler kan komme til dem. Dokumentasjon på eventuelle uheldige sideeffekter av slike giftbokser er derfor ønskelig.
Roar Solheim (07.04.2009)
Hvorfor
Hvorfor heter stæren stær?
T.E. (25.03.2009)
Svar:
Dette spørsmålet har jeg ikke et ferdig svar på. Jeg har aldri hørt forklaring på stærens navn, og finner det heller ikke i noen bøker. Men det KAN tenkes at navnet egentlig er en etterligning av varsellyden til stæren. Den roper hese Skvææææ-lyder, og "stæær" er en god bokstavbeskrivelse av denne lyden. Mange andre fugler har navn som hermer lyden de lager (f. eks. ravn/korp, fink osv.). Dette er det nærmeste jeg kommer en mulig forklaring.
Roar Solheim (07.04.2009)
bokfink
Hvorfor heter bokfinken bokfink
E. (25.03.2009)
Svar:
Det er en fornorsking av det danske navnet bogfink, som henspeiler på treslaget bøk. Egentlig burde den hett bøkefink på norsk, men den finnes i all slags skog, så heller ikke det navnet er spesielt godt. Skogfink hadde kanskje vært det mest passende navnet hvis man skulle navnsette fuglen i dag.
Roar Solheim (07.04.2009)
Skjærereir på balkongen
En skjære prøver å flytte inn på min balkong på Etterstad i Oslo. Den bygget først under en plaststol. Da jeg fjernet dette, fortsatte den på tre steder. Hvordan kan jeg bli kvitt den?
B.M. (07.04.2009)
Svar:
Vanligvis anbefaler jeg at man skal la fuglene få bygge sine reir i fred, men dette høres ikke ut som et bra sted for et skjærereir. Hvis du fjerner alle kvistene etter hvert, vil nok fuglene forstå til slutt at dette ikke var noe bra stedsvalg. Hvis du vil ha umiddelbar stopp på reirbyggingen, må du kanskje dekke til balkongen en stund med bærnot, slik at skjærene ikke slipper til.
Roar Solheim (07.04.2009)
Fuglekasser
hei. Jeg har satt opp tre fuglekasser i hagen - men flaggspett gikk på alle i fjor. Lurer på om dere har tips til hva jeg kan gjøre - hvor jeg eventuelt kan få tak i metallplate med hull i som kan settes foran slik at bare "leieboeren" kommer inn?
C.H.R. (06.04.2009)
Svar:
T kontakt med firmaet Natur og Fritid på Lista, Norsk Ornitologisk Forenings butikk. Ring 38 39 35 75, eller gå inn på nettet på http://www.naturogfritid.no/
De har metallplater til å montere foran hullet på småfuglkasser.Roar Solheim (06.04.2009)
Gråspurv som angriper med spyttaktig væske?
Vi har en gråspurvfamilie i taket og et vindu like ved ser ut som det har blitt spyttet på. Kan dette være spurven som har angrepet sin speilbilderival med avføring eller er det naboen som har spyttet på vinduet?
C. (06.04.2009)
Svar:
Dette hørtes underlig ut. Fugler spytter ikke, så dersom det er noe spurvene har etterlatt, er det sannsynligvis tyntflytende ekskrementer. Kan en spurv ha fløyet på vinduet og sprøytet ut ekskrementer samtidig?
Roar Solheim (06.04.2009)
Død spurvehauk? Skal dette rapporteres til noen.
Hei, vi fant en liten død rovfugl utenfor huset vårt i ettermiddag. Den er ikke større en en trost så tror det må være en spurvehauk. Men spørsmålet er; skal dette innrapporteres til noen? Prøvde å søke på fylkets sider med fant ingen ting om dette der.
R. (06.04.2009)
Svar:
Funn av døde fugler kan være av interesse i museale sammenhenger, derfor er det fint hvis du kan pakke inn fuglen i plastpose og fryse den ned, sammen med en lapp med opplysninger om funnswted og -tid. Ta kontakt med ett av de zoologiske museene.
Roar Solheim (06.04.2009)
Tanzania
Kan ikkje finne bilde av denne i fugleboka mi.
Regnskogen rundt Mt.Kilimanjaro.
B. (09.03.2009)
Svar:
Jeg har ikke fuglelitteratur til å dekke alle artene i denne regionen, men denne fuglen KAN ligne mye på en trostefugl som kalles glotrost på norsk (Zoothera piaggiae). Men den er ikke helt identisk, så det kan også være snakk om en fugl fra en annen familie. Det er spørsmål om den er på størrelse med en gråtrost, eller mindre, mer på størrelse med kjøttmeis (?). Kommer dessverre til kort når litteraturen mangler.
Roar Solheim (05.04.2009)
Brushanen - årets fugl 2009
Brushanen er som kjendt årets fugl 2009. Dette skal eg laga eit lite prosjekt om i biologien, og har nokre spørsmål angåande fuglen:
- er det nokon som veit kvifor bestanden har gått ned i Sør-Noreg?
- Kva metodar brukar ein for å kartleggje Brushanen, og kvifor er desse metodane viktige (i forhold til metodar som blir brukt for å kartleggje andre artar)?
Eg las litt om dette på birdlife.no, men håpar å finne ut av noko meir.
S.A. (26.03.2009)
Svar:
Vi vet ikke årsaken til at brushanene har avtatt i antall - det er en av grunnene til at NOF nå retter søkelyset på denne arten. Men brushanene er trekkfugler som bl. a. overvintrer i Afrika. Derfor er det vanskelig å finne årsaker til nedgang. Det kan være endringer i vinterkvarterene (miljøgifter, naturødeleggelse, næringssvikt), endringer på rasteplasser langs trekkrutene, eller endringer i hekkeområdene i nord. Brushanene er lette å observere fordi de spiller og gjør seg synlige. De kan telles på leikplassene, men også under trekket vår og høst på kjente rasteplasser. F. eks. telles vadefugler (deriblant brushøns) i Åkersvika ved Hamar. De har blitt talt regelmessig under trekk helt siden 1974.
Roar Solheim (05.04.2009)
Moskusand
Hei!:D
Hvor lang tid tar det før en moskusand legger egg hvor mange år måneder som ca ?
H.P. (28.03.2009)
Svar:
Her må du søke i landbruks- og husdyrrelaterte sider. Beklager.
Roar Solheim (05.04.2009)