Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 216 til 46 240 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Fóring av svaner og ender
Er det greit å dele ut brødskalker til svaner og ender, eller er det andre ting som egner seg bedre?
Det er jo en viss sjarm med dette å dele mat med dyrene, men; er det aller best å la være?
K. (11.04.2009)
Svar:
Det er ingen ting i veien for at du skal mate ender og svaner med brødrester! Bare fortsett! Fuglene får mat, og du får fine næropplevelser med dem. Når det er "vill" mat å finne, forsyner fuglene seg av dette. Brødmaten er et ekstra gode, og slike kornprodukter ligger nært opp plantekost som disse fuglene ellers spiser (gress, skudd, frø etc.).
Svaner og ender kan også fores med ulike kornprodukter.Roar Solheim (11.04.2009)
Kamp om fuglekassen!
Hei!
Hengte opp to fuglekasser i mars beregnet til meis,32mm åpning.Ene henger opp under rafta på garasjen mot hagen.Gikk kjappt å få blåmeis å kjøttmeis på inspeksjon,å for et par dager siden begynnte blåmeisa å bære med ting inn til reir så det ut som.Men igår var der full krig mellom Gråspurv å Meiseparet.Idag ser det ut som Gråspurven har "vunnet".Den jager meisa med engang den kommer.Men det ser ut som spurven er mer interessert i åpninger under rafta på grasjen,lurer på om den har tenkt å bygge der,å at den derfor jager meisene siden kassa henger på veggen.MEn den kiker inn i kassa med av å til.Hvordan tror du dette ender?Bygger spurven i kassa,eller gir den seg å meisene kommer tilbake?KAn det tenkes at spurven kan bygge under rafta å meisene ikassen selv om det er veldig nære hverandre?HAdde veldig lyst å få fugler i kassen,så lurer på om det evt kan lønne seg å flytte den nå,men det er vel for sent?
J.G.Å. (11.04.2009)
Svar:
Det kan godt hende at gråspurvene anser fuglekassa som "sin" eiendom, selv om de ikke har bestemt seg for hvor de til slutt kommer til å bygge reir. Dersom du har mulighet til å flytte fuglekassa litt lenger unna garasjen (5-10 m?), så kan du gjerne forsøke det. Meisene har bare såvidt startet med å trekke reirmaterialer inn i kassene, I sør-Norge skjer vanligvis egglegging hos meisene først helt i slutten av april, og dette er nok det tidligste kjøttmeis og blåmeis starter omkring i landet. Derfor vil nok meisene følge etter dersom de er interesserte i kassa.
Roar Solheim (11.04.2009)
Lappmeis og fuglekasse
Hvorfor er det ikke svarefunkjson her? Er sikkert lappmeis. Var ute nå, og bygde fuglekasse til en gråspurv. Den ble avlang, med hull på den ene langsiden, langt til høyre. Håper på å få gråspurv i den. Hullet er 35 mm. Tenkte vi skulle bygge fler, kan lappmeis bruke 35 mm, hvis ikke, hvilken størrelse kan den minst og maks bruke? Hvordan er målene på en til lappmeis, vil den ha standard form eller avlang?
N.N (11.04.2009)
Svar:
Jeg har ikke egen erfaring med lappmeis, men ser av litteraturen at den skal være ganske lett å få i kasser. Den benytter samme kassetype som kjøttmeis bruker, dvs "vanlig småfuglkasse". Slike kasser kan ha 3,2-3,5 mm diameter flyvehull, og være 25-30 cm høye med 12-15 cm indre tverrmål. et burde holde.
Roar Solheim (11.04.2009)
Lappmeis
Vi bor ikke så langt fra pasvik, kun rundt 25 km i flystrekning. Har sett flere lappmeiser, og er ganske sikre på at det er den. Hva kjennetegner den?
N.N (11.04.2009)
Svar:
Ja, da har du mulighet til å få nærkontakt med lappmeis. Den kan minne om en stor granmeis, men den er brun på rygg og kroppssider, ikke grå slik granmeisen er. Kalotten på hodet er brunsvart(ikke helsvart som hos granmeis). Lappmeisen har et trekantet, sort felt (smekke) under nebbet. I nedkant er dette feltet bredere enn hos granmeis.
Roar Solheim (11.04.2009)
Fuglekasser
Leste i fuglevennen om en flerbrukskasse til ender og sånn. Lurer på om man kan lage noe lignende for småfuglene også. Kan man kombinere en eller flere fuglekasser som passer for disse artene: gråsisik, grønnfink, gråspurv, lappmeis, kjøttmeis og svarthvit fluesnapper? Hvor stort skal hullet være, og målene på kassa? Kanskje man kan lage 2 forskjellige kasser, en for de større, og en for de mindre? Hvilke av de artene vil kunne hekke i kasse? Har bygd en kasse med 35 mm hull, hvilke av dem vil kunne hekke i den? Ser du skriver at man ikke skal lage kasse med sittepinne på, hva med en liten plenkebitte på langs foran hullet?
N.N (11.04.2009)
Svar:
Gråsisik og grønnfink hekker ikke i fuglekasser. Lappmeis er uhyre sjelden, og finnes bare i Pasvik og noen få steder i Hedmark. Gråspurv, svarthvitfluesnapper og kjøttmeis kan du lage standardkasse til, ca 30 cm høy, 12-15 cm indre mål, og hulldiameter på 3,2-4 cm. Den kassa du beskriver, kan gå til alle disse artene. Kasser med hulldiamater 2,8 cm kan passe til svartmeis. den foretrekker små kasser med lite hull. Også spettmeis kan gå i den standardkassa jeg beskriver over.
Roar Solheim (11.04.2009)
Spørsmål om verping
Jeg lurer på hvorfor høns legger egg daglig, befruktet eller ei, når andre fugler ikke gjør det? Hva er forskjellen?
P. (08.03.2009)
Svar:
Flere andre fugler legger egg daglig under eggleggingstiden, men de stopper som regel når de har lagt et helt kull. Kullets størrelse bestemmes som regel av næringstilgangen for den enkelte fuglearten, samt hvor mange egg det er mulig å ruge på. Også ville fugler kan legge egg selv om de ikke er befruktet. Viltlevende hønsearter legger egg lik andre viltlevende fugler. Vi har holdt høns og temmet dem i mange tusen år. Da har folk plukket ut og avlet på de individene som fortsatte å legge egg når de fikk mye mat, og når eggene stadig ble plukket vekk slik at høna ikke kunne legge seg til å ruge. Dette er menneskelig utvalg i praksis, til forskjell fra naturlig utvalg (seleksjon).
Roar Solheim (11.04.2009)
mat
hva er bokfinkens mat?
T.A.H. (02.04.2009)
Svar:
Bokfinken spiser frø og insekter. Den plukker mye mat på bakken, men når bladene spretter på trærne, plukker den insekter og nsektlarver oppe i trærne.
Roar Solheim (11.04.2009)
Hvor er svartandhannene?
Jeg bor i Stavangerdistriktet og har i løpet av vinteren observert over 60 svartender, men alle har hunndrakt. Jeg har snakket med andre fuglekikkere og vi tror at hannene overvintrer en annen plass, kanskje nærmere sitt hekkeområde. Er det mulig å få en kommentar til dette?
B.M. (26.03.2009)
Svar:
Jeg kjenner dessverre ikke svartendenes levevis særlig godt, men denne delen av fuglenes biologi er visstnok ikke særlig godt undersøkt. Flere andre observerer det samme som du, nemlig at de voksne hannene synes å mangle langs kysten om vinteren og utover våren. Fuglene har neppe ulike overvintringssteder for kjønnene. Derimot kan det hende at de fuglene dere ser ikke alle er hunner, men ungfugler. Hannene får ikke full voksen drakt før utover vinteren (vet ikke nøyaktig hvordan og når dette skiftet skjer). Ungfugler og voksne KAN ha ulike overvintringssteder. Hvis dette er forklaringen, ser dere både hanner og hunner, men hvis de er ungfugler klekket i 2008, så er det kanskje ikke så tydelig forskjell på kjønnene ennå. Dette er den mest rimelige forklaringen jeg kan finne på det du beskriver.
Roar Solheim (11.04.2009)
Måkens alder
Hva er ca gjennomsnittet på måkens alder? (den vanlige hvite måken)
L. (09.04.2009)
Svar:
Det er dessverre ikke noen enkelt måkeart som er "vanlige, hvite måker". De mest vanlige artene vi har i Norge, er nok gråmåke langs kysten, og fiskemåke både langs kyst og i innland. Ringmerking gir en del svar på fuglenes mulige levealder. De eldste kjente, ringmerkede måkene i Norge er: Hettemåke 26 år 8 mnd., Fiskemåke 22 år 4 mnd, Sildemåke: 15 år 9 mnd., Gråmåke 33 år 10 mnd., Svartbak 20 år 4 mnd. og Krykkje 19 år 5 mnd. Dette betyr at mange måker nok kan leve til de blir 25-35 år gamle! Det er en anseelig alder for en fugl! Gjennomsnittlig levealder blir derimot betraktelig lavere, for en stor del av fuglene dør før de blir ett år gamle. Det trekker gjennomsnittet nedover.
Roar Solheim (11.04.2009)
Knytte fuglesang til art uten å se fuglen?
Nå som våren er i anmarsj er det mye forskjellig og vakker fuglesang å høre. Problemet er at jeg ikke ser fuglene, og ikke vet hvilke arter som synger...
Finnes det noe nettsted hvor man kan se artsnavn, bilde og høre sangen til fuglen? Det viktigste for meg når jeg ligger i senga og hører sangen er å kunne knytte selve sangen/lyden til den riktige arten.
O.M. (10.04.2009)
Svar:
Det finnes nå flere DVD-utgivelser hvor du får fram både fuglesangen og bilde eller filmopptak av den samme arten. Så dersom du er knyttet til senga, men har tilgang til en PC, så er det mulig å oppnå det du ønsker. Jeg kjenner ikke direkte de enkelte produktene, men NOF´s firma Natur og Fritid har god oversikt. Ring til 38 39 35 75, så vil du nok kunne få hjelp. Du kan også gå inn på firmaets hjemmeside og lete etter produktbeskrivelser. Nettsideadressen er: http://www.naturogfritid.no/
Lykke til!Roar Solheim (11.04.2009)
linerle kasse
fins det linerle kasse?viss det gjør d vill du senne meg mål
J.F. (10.04.2009)
Svar:
Linerler velger å hekke på mange ulike steder. Som regel gjemmer de reiret inne i steinmurer, steinurer, fjellsprekker eller i skjulte hulrom i bygninger og lignende. Ja, noen bygger hvert år reir til og med i mottorrommet på store maskiner, traktorer og lignende. En kasse til linerle kan bygges på samme måte som kasser beregnet på gråfluesnapper. Disse kassene er egentlig en liten reirplattform med tak over, og en kant for å holde reiret innenfor. Hvis du går inn på NOF´s hjemmesider birdlife.no og sjekker under rubrikken tidsskrifter, så finner du bladet Fuglevennen. De eldre heftene ligger ute som PDF-dokumenter. Går du til heftet fra våren 2007, finner du på side 17 bilder og beskrivelser av hvordan du lager en slik fuglekasse. Husk at linerla er litt tilfeldig som kassehekker, så dersom du skal være sikker på å få den i kasse, må du nok henge opp ganske mange slike. Lykke til!
Roar Solheim (11.04.2009)
Rovfugler som er farlig for mennesker
Finns det rofugler i Norge som er farlig for mennesker og som vi bør passe oss for? Har hørtmyter om at ravn har snappet opp og spist barn, men er dette elt tilfelle?
R. (11.04.2009)
Svar:
Det finnes såvidt meg bekjent ingen rovfugler i HELE VERDEN som er farlige for mennesker. Unntaket er når rovfugler eller ugler forsvarer reir og unger mot inntrengere. Da bruker de klørne, og kan klore fra seg temmelig kraftig. Her i Norge er det særlig kattugla som folk bør ha respekt for. I spesielle tilfeller kan foreldrefugler angripe mennesker som kommer truende nær ungene eller reirtreet. Vi som sjekker uglekasser og ringmerker slike fugler, bruker derfor skinnlue og slalombriller hvis reir av noen av de forsvarende artene skal sjekkes. Da de store moafuglene levde på New Zealand, fantes det også en ørneart der som jaktet på dem. Denne var større enn kjente, nålevende ørnearter, og en slik fugl kunne kanskje ha vært farlig for mennesker. Skjønt da menneskene ankom New Zealand, jaktet de og utryddet moa-fuglene, med det resultat at også ørnearten døde ut fordi maten dens forsvant.
Roar Solheim (11.04.2009)
Spørsmål:
Hvilke egenskaper skiller pattedyr fra andre dyr og hvilke egenskaper skiller fugler fra andre dyr?
H.O. (09.04.2009)
Svar:
Pattedyr har melkekjertler og pels (de aller fleste har også tenner), fugler har fjær, legger egg, og de har nebb.
Roar Solheim (10.04.2009)
Fuglekasser
Jeg har laget meg en foringsplass på hytta, vi er der flere ganger i uka, så det er alltid mat der. Jeg har sett mange lappmeis, gråsisik (sisikene er så like, men jeg tror det er gråsisik), gråspurv, grønnfink og kjøttmeis. Hvilke av disse artene hekker i fuglekasse? Jeg vil gjerne ha fuglekasser for mange forskjellige fuglearter i området. Kan andre fugler enn linærle hekke i kasser med halv vegg? Det ville vært så mye lettere enn å bruke borr. Hvordan skal målene til en fuglekasse spesialisert til gråspurv være? Har hørt at den skal være avlang, men hvordan er målene? Ønsker gråspurven flere hull på en vegg? Gjør det noe om foringsplassen er tett opp på fuglekassene? Liker fuglene best at kassene er i tre eller på hytteveggen? Jeg liker å forme kassene litt annerledes enn normalt. Den siste kassen jeg bygde fikk hullet på siden i steden for foran. Den fikk også en terrasse av bjørk. Er det lett å få linærle i kasse? Synes de er så pene, men jeg har ikke sett så mange av dem. Kan sidensvans hekke i fuglekasse? Jeg liker sidensvans så godt, og i det siste har jeg sett en del av dem. Hva liker de å spise på foringsplassen? Sorry at det ble så mye spørsmål...
PS: Når jeg tidligere har spurt her, og skrevet e-post adressen nedenfor, har det aldri kommet noe. Kanskje den tjenesten ikke fungerer?
Mvh Eva
N.N (09.04.2009)
Svar:
Sidensvansen hekker ikke i kasser. Du kan fore den med epler, pærer og annen frukt. Linerle og gråfluesnapper kan hekke i kasser med halv vegg. Gråspurven hekker i mange ulike kasser, bare hullet er ca 3,5 cm i diameter, men kassen bør nok være montert på hus/vegg. Lag ikke kassekomplekser med flere hull ved siden av hverandre - det er bedre med flee adskilte kasser. Hvis du går inn på hjemmesiden til NOF (birdlife.no) og sjekker under tidsskrifter, så finner du PDF-filer av eldre nummer av bladet Fuglevennen. Der finner du masse artikler om fuglekasser, med mål og beskrivelser.
Roar Solheim (10.04.2009)
Lurer på fugle art
Så en fugl på brettet i dag. Likner på en fink, brun, men med 2 oransje striper på ryggen. Har du noen formening om hva slags fugl dette kan være?
T.S. (10.04.2009)
Svar:
Beskrivelsen er noe mangelfull. Bjørkefinken har en orange skulderflekk, men den passer ikke å beskrive som "stripe på ryggen". Sjekk denne arten i fugleboka. Det hjelper om du har beskrivelse av farger og tegninger på resten av kroppen til fuglen, samt beskrivelse av hvor dette er i landet.
Roar Solheim (10.04.2009)
Flytter ringduer reiret?
Et ringduepar har slått seg til i et gammelt rede.8m o.bakken.i en liten park. Så dukket 3.mann opp. Nå ser det ut til at reiret blir revet, eller flyttet ca 100 m vekk.
Det gamle reiret ligger bar 3-4 m. rett utenfor vår balkong.
Er det noen forklaring på det som skjer?
N.N (09.04.2009)
Svar:
Jeg går ut i fra at du med "3. mann" mener en tredje ringdue (?). Nei, det finnes ingen enkel forklaring på hva som foregår. Kanksje har det vært et partnerbytte i paret (en fugl har blitt utkonkurrert av den andre), og denne nye fuglen er ikke fornøyd med det første reirplassvalget. Dersom duene hadde rukket å legge egg, og disse ble spist av et annet dyr (kråke, skjære, ekorn etc.), så kan det være årsaken til at duene bygger et nytt rede. Fugl pleier sjelden å legge egg i samme rede dersom et kull går tapt - da velger de helst en ny reirplass.
Roar Solheim (10.04.2009)
Døde dompapper
Hei. Vi har i det siste funnet flere døde dompapper. Hva kan dette komme av? Er det noe mat vi kke burde gitt dem?
N.N (09.04.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å fastslå hva fugler kan ha dødd aqv uten å undersøke dem nærmere. Det er neppe fuglematen som er årsaken. Dompap er en av artene som kan rammes av salmonella, en smittsom bakterieinfeksjon (som også kan ramme oss). Hvis fuglene ligger nær et vindu, kan flere ha flydd mot vinduet samtidig (f. Eks. hvis de har blitt skremt av en hauk).
Roar Solheim (10.04.2009)
Smell med vingene i Oslo, nord.
Torsdag 9. april om morgenen, så jeg en sort fugl i Oslo, nord. Den smalt med vingene, både enkeltsmell og dobbeltsmell. Før jeg fikk hentet kikkert, var den forsvunnet ned i villabebyggelsen. Har hørt om dette fenomenet tidligere, men hva slags fugl kan jeg ha sett?
Morgentåke og motlys kan ha lurt meg på fargen. Størrelsen tipper jeg var omtrent som en skjære.
C.J. (09.04.2009)
Svar:
På denne tiden av året (og døgnet), så spørs det om du har sett en due. Flere av dueartene kan slå vingene sammen slik at det smeller. Dette er en del av fluktspillet til fuglene. Båpde byduer og ringduer gjør dette. Kanskje kan tyrkerduene også klappe slik med vingene, men dette er jeg ikke sikker på.
Roar Solheim (10.04.2009)
and v/Akerselva
Hei! Hvilken and var det jeg så idag?
M. (08.04.2009)
Svar:
Dette er en tamand variant. Disse tamendene er i utgangspunktet avlet fram fra stokkender, og kan derfor ha større eller mindre likhter med stokkand. Denne har hodefarge, nebb, stjert og føtter like stokkanda, mens resten av kroppen viser et mer rotete bilde.
Roar Solheim (08.04.2009)
Ørn i Vestfold
Ei venninne og jeg var ute og rei på tur en dag da vi fikk øye på en stor fugl. Det lignet veldig på en ørn, med kroket nebb, gråbrun i fargen hele veien. Hadde et stort vingespenn, men rakk ikke å se så mye farger og sånn på vingene før den satt seg i et tre like ved oss. Den hadde også en "hvit lapp" innerst på nebbet. Har sett litt bilder av ørn på nettet, men kan ikke si jeg har sett noen med hvit lapp innerst på nebbet. Dette er nok veldig dårlig forklart for har lite peil på fugl, men tenkte bare jeg kunnde høre hvertfall.
N.N (08.04.2009)
Svar:
Det høres ut som at dere kan ha sett en rovfugl (ikke hvit, men mer gulaktig innerst på nebbet mot hodet). Men i Vestfold på denne tiden av året, er det mer sannsynlig at dere har sett en musvåk enn en ørn. Adferden ligner også mer på musvåk. En ørn ville nok ha stukket av og ikke latt dere observere den oppe i et tre slik du beskriver.
Roar Solheim (08.04.2009)
Hva slags fugl er dette?
Klarte ikke å finne ut av det i fugleboka.
S. (07.04.2009)
Svar:
Dette er en bokfink hann, en voksen fugl (trolig klekket i 2007 eller tidligere).
Roar Solheim (07.04.2009)
Kva and er dette?
Eg har tidlegare teke bilde av ei einsleg and på ei lita elv i Ulsteinvik på Sunnmøre. Eg har trudd det er stokkand. Men no har ho fått selskap av eit par som eg er meir sikker på er stokkand. Men kva er då den som eg har teke feil av? Ho er brun, men med eit mørkt, blenkjande grønskjær i vengefjørene. Ho er større enn dei som eg trur er eit stokkandpar. Sjå bilde av dei på http://aksel.knutsen.be i kapitla "2009-03-06 Fleire ender i Ulsteinvik" og "2008-11-07 And i Ulsteinvik" Med venleg helsing Aksel Knutsen
A.K. (07.03.2009)
Svar:
Dette er en slags tamand. Den ser ut som en av de typene som e avlet fram på bakgrunn av stokkand, men disse tamformene er mye større enn ville stokkender. Typen har sikkert et eget rasenavn, men disse er jeg ikke kjent med.
Roar Solheim (07.04.2009)
Bekkasin
Hvorfor har de tre typene bekkasin fått navnene kvart-, enkel- og dobbelbekkasin? Har det noe med utseendet å gjøre, eller er det tilfeldig utdelte navn. Hvordan ser jeg lettest forskjell på de tre artene? Kan du/dere vise foto av de forskjellige. Har en bekkasin i fryseren. Tror det kan være en dobbelbekkasin fordi den er felt på indre Østland i skogen ved en myr.
N.T. (17.02.2009)
Svar:
Bekkasinenes navn er noe underlige, men de henspeiler trolig på fuglenes innbyrdes størrelse. Den vanligste arten er enkeltbekkasinen. Den minste er kvart-bekkasinen (men den kunne like gjerne ha hett halv-bekkasin, for den er ikke SÅ liten), mens dobbelt-bekkasinen er litt større og rundere enn enkelt-bekkasinen. Navnene er forvirrende, for på dansk heter kvart- enkeltbekkasin, enkeltbekkasinen heter dobbeltbekkasin, og dobbelt-bekkasin heter tredækker (!). Disse navnene har trolig oppstått først i jeger-sammenhenger, for de er lite ornitologisk fornuftige. På enkelsk kalles bekkasinene for ...snipe (uttales "snaip").
Roar Solheim (07.04.2009)
Pingviner
Hei!
Jeg lurer på om pingviner fungerer annerledes enn andre fugler. Da tenker jeg spesielt på gassutveksling, ekskresjonssystem osv.
K. (29.01.2009)
Svar:
Sannsynligvis ikke, men dette er et så spesielt spørsmål at du nok må lete på nett eller i spesiallitteratur selv for å finne eventuelt svar. Pingviner er i alle fall tilpasset å leve i svært kaldt klima, og for å kunne det, har de et tykt spekklag under huden. Dette er den vanlige måten som arktiske pattedyr bruker til å beskytte seg mot kulda. Andre fugler har helst en isolerende fjærdrakt, men siden pingvinenes fjær er korte og mer skjellignende, så har de utviklet samme kuldebeskyttelse som sjøpattedyrene.
Roar Solheim (07.04.2009)
Bokser med rottegift
I urbane strøk plasseres det gjerne bokser med henblikk å ta rotta på nettopp rottene. Har registrert at det kan være en del mindre fugler i nærheten av disse boksene, hovedsaklig troster og andre spurvefugler som samler sin føde på bakken. Er det fare for at fuglene tar en tur inn i disse boksene?
F..M.B. (18.02.2009)
Svar:
Dette kjenner jeg ikke til, men det er ikke umulig at f. eks. en spurv eller en meis kan smette inn for å lete etter mat. Slike fugler hekker i hulltrær, og har for vane og kunne smette inn i trange åpninger. Dessverre vet jeg heller ikke om rottegift virker på fugl, men det er nok sannsynlig at det er skadelig også for fuglene. I så fall er det uheldig dersom slike giftbokser settes opp slik at fugler kan komme til dem. Dokumentasjon på eventuelle uheldige sideeffekter av slike giftbokser er derfor ønskelig.
Roar Solheim (07.04.2009)