Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 545 til 49 569 av totalt 49 926 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
kan jeg henge opp fuglekasser i år når fugleinfluensan kan kome til Norge?
L.E. (01.03.2006)
Svar:
Ja, det kan du trygt gjøre! Hvis du ønsker å ta noen forsiktighetsregler, så kan du benytte gummihansker når du skal rense ut fuglekassene på høsten, men det er noe du egentlig alltid bør gjøre (!). Kos deg med fuglene og opplevelser rundt fuglekassene som før!
Roar Solheim (07.03.2006)
Spurveugle
Hei.
En spurveugle kræsjet i vinduet mitt, den fløy videre, etter at jeg hadde løftet den opp av snøen, men den fikk en hærskar av sinte småfugl etter seg. Hvorfor ble jakten snudd på hodet? Og vil den lille ugla komme ut av det med livet i behold?
M.Ø. (06.03.2006)
Svar:
Du har bevitnet et klassisk forhold som kalles mobbing. Når fugl oppdager en rovfugl eller ugle (eller et rovpattedyr som en katt), varsler de og angriper rovdyret for å forsøke å skremme det vekk. Dette er også et signal til rovdyret om at det er oppdaget og ikke lenger har overraskelsesmomentet til et angrep på sin side. I ekstreme fall kan kråker og skjærer ta livbet av f. eks. svekkede ugler under slike mobbeseanser. Spurveugla vil jeg likevel anta klarte seg godt, for meiser er sjeldent SÅ nærgående. Hvis ugla fikk seg en lett hjernerystelse, kan det ha gjort småfuglene ekstra ivrige til å mobbe den svekkede ugla.
Roar Solheim (07.03.2006)
Keiser pingvin
Hva er egentlig forskjellen på alle pingvinene? Det er jo 17arter. Er alle forskjellige?
S. (01.03.2006)
Svar:
Alle pingviner som regnes som arter er forskjellige. Du får gå på biblioteket så finner du sikkert en oversikt overd e artene som eksisterer.
Frode Falkenberg (04.03.2006)
Spørsmål:
Vil noen fuglearter bli uttrydet av fugleinfluensan
L.E. (01.03.2006)
Svar:
Det kommer nok heldigvis ikke til å skje. Fugleinfluensa er en vanlig forekommende sykdom hos en rekke fuglearter, og spesielt hos andefugl. De er derfor tilpasswet sykdommen. Noen individer kan dø, men de fleste overlever (se på TV-reportasjene der man har funnet døde svaner - det er bare noen få individer som er funnet - de fleste av fuglene er i live i de samme våtmarksområdene!). Det farlige er dersom sykdommen smitter tamme hønsefugler - hos disse er sykdommen dødelig. Sannsynligheten for at fugleinfluensaen smitter fra andefugl til viltlevende hønsefugler som ryper, orrfugl eller storfugl, er nesten lik null, men vi vet egentlig ikke noe om denne muligheten eksisterer og hva som i så fall ville skje.
Frode Falkenberg (04.03.2006)
Spørsmål:
Finnest det nokon god hugseregel på kva fuglar som er trekkfuglar utan å kjenne alle artane på pugg?
Kvifor skal ikke fuglar ha salt i maten?
N.N (01.03.2006)
Svar:
Fugler som lever kun av insekter er trekkfugler, mens mange frøspisende arter er standfugler. Overskudd av salt i maten er ikke optimalt, da fuglene må søke ekstra vanninntak.
Frode Falkenberg (04.03.2006)
Låvesvalereir
Hei! Vi har ca.10-15 låvesvalereir på låven. Det har bodd låvesvaler der i lang tid. Jeg lurer på om låvesvalene foretrekker å bygge nye reir istedenfor å bygge på/ bruke gamle reir på nytt... Kunne greid å dytte ned noen av reirene, men lurer på om det er bra for hekkebestanden. Fuglene får ofte 2 kull.
O.J.M. (19.02.2006)
Svar:
Normalt bygger låvesvalene nytt reir hvert år, men de kan i noen tilfeller også bygge på årsgamle reir. Det mest avgjørende er selve plasseringen. Finner de en god plass for å plassere reiret, vil de gjerne benytte det flere år. Det har ingenting å si for hekkesuksessen om du fjerner gamle reir.
Frode Falkenberg (28.02.2006)
gråspurv
Lurer på hvor det er blitt av gråspurvene.I alle år har vi matet dem gjennom hele vinteren, og det har vært store flokker hele tiden. Nå er det faktisk ikke en eneste gråspurv å se lenger, til og med på radioen har de vært etterlyst av folk som synes dette er rart.De forsvant rundt den tiden det ble varslet orkan (som ikke kom), men det var en kort kuldeperiode akkurat da.Takker for svar.
E.F. (24.02.2006)
Svar:
Gråspurven har nok dessverre forsvunnet fra en del lokaliteter i Norge i løpet av de siste ti åra. Grunnen til det kan være litt forskjellig, men faktorer som dårlig næringstilgang, innavl og lite tilgjengelige hekkeplasser er trolig alle medvirkende årsaker. Heldigvis synes situasjonen å være bedre i Norge enn f.eks. i England. Spesielle værfenomen som du nevner kan gjøre at spurvene forflytter seg litt, men ikke mye...
Frode Falkenberg (28.02.2006)
Mate fugler
Kan man la fuglene spise fra handen hvis man har hansker pa nar fugleinfluensaen kommer til Norge.
N.N (24.02.2006)
Svar:
Om fugleinfluensaen når Norge bør man ikke ha direkte kontakt med fugler. Det bedre å være på den sikre siden, og heller kaste maten til de på litt avstand.
Frode Falkenberg (28.02.2006)
Tatoo
Hej
Mitt namn är Bertil Karlsson och bor utanför Malmö Sverige. Min fråga är: Jag såg tv program förra året om en fågel som lever på en ö som jag uppfattade låg i Sydamerika men är inte riktigt säker. Fågelns levnadsvillkor var mycket hårda. När där inte var mat på ön flög fågeln över till fastlandet och stal mat. Även de ornitologer som studerade fågeln råkade ut för fågelns vilda framfart (fågeln öppnade deras ryggsäckar och tält för att komma åt mat om de inte var ordentligt stängda). Fågelns huvud såg ut som om han var ute för att hitta på hyss och liknade en uppkäftig gangster (full i fan). De yngre fåglarna levde tillsammans och det var bara den absolut den starkaste som överlevde.
B.K. (27.02.2006)
Svar:
Jeg er litt usikker på hvilken art du tenker på, men det kan høres ut som om det er en Striated Caracara (også kalt Johnny Rook). Det er en opportunistisk fugleart som lever på Falklandsøyene. Tidligere var det skuddpremier på denne arten, men den er nå så sjelden at den er totalfredet.
Frode Falkenberg (28.02.2006)
Uglekasser
Kan jeg få målene for en fuglekasse som er egnet for perleugler
T.K. (28.02.2006)
Svar:
Du finner mål til de fleste kassehekkende arter på denne siden: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php.
Frode Falkenberg (28.02.2006)
vanligste fugleartene på østlandet
skal ha praksis i bhg og skal ha et prosjekt som går på fugleforing. I forbindelse med det har jeg noen spørsmål, hvilke fuglearter kan jeg forvente å se på østlandet første uken i mars, hvilke er de mest vanlige..
Kan være greit å prate litt med barna om disse først.
N.N (23.02.2006)
Svar:
Her er en oversikt over de mest vanlig fuglene på foringsplassen: http://miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln9/arter.php. De fleste av disse er vanlig på Østlandet. Klikker du deg videre finner du info om hver av artene.
Frode Falkenberg (27.02.2006)
Gulspurven
Kan du si litt fakta om gulspurven?
A.K. (20.02.2006)
Svar:
Et bilde og litt informasjon om gulspurven finner du her: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=537
Frode Falkenberg (27.02.2006)
Foringsstopp.
Hei.
Jeg har hørt at hvis man stopper med å mate fuglene i bare èn eneste dag, så kan de dø over natten om de ikke finner seg et nytt godt foringssted. Jeg har ikke tenkt å stoppe med foring, men jeg bare lurer.
M. (23.02.2006)
Svar:
Fuglene finner nok stort sett alternativer til akkurat din foringsplass når den ikke får mat der. I ekstreme tilfeller kan det riktignok stemme.
Frode Falkenberg (27.02.2006)
Fugleinfulensa
Er det best å stoppe å fore småfuglene nå, pga. fugleinfulensa? Har foret gjennom hele vinteren!
O.J. (17.02.2006)
Svar:
Nei, du trenger ikke bekymre deg for det. Bare mat i vei som vanlig. Ville spurvefugler har foreløpig ikke blitt påvist med fugleinfluensa. Deres noe enslige liv gjør at det er liten sjanse for at de kan bli smittet, og mye tyder på at de er mer resistente mot viruset enn f.eks. andefugler.
Frode Falkenberg (27.02.2006)
fugler to mager?
Fugler har to mager. Hva er navnet på de to magene og hvilke oppgaver har hver av dem? (dette står i min naturfags bok, men det sies på siden at fugler bare har EN mage???) hva skal jeg svare?
K. (16.02.2006)
Svar:
Te en titt på: http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?t=8,10,61&q_id=1059
Frode Falkenberg (27.02.2006)
Villfuglspredning av viruset
Hvilke villfugler er det sansynlig vil bli smittet, og være en smitterisiko.
A.B. (15.02.2006)
Svar:
Så langt har nesten bare fugler som er tilknyttet vann blitt påvist med fugleinfluensatypen H5N1. Det vil med andre ord for det meste si andefugl så langt, men også skarver har blitt funnet med viruset. En forutsetning for spredningen er at fuglene lever i tette flokker, slik at viruset kan vandre fra vert til vert.
Frode Falkenberg (27.02.2006)
Svaner
Vi har matet en svanefamilie siden vinteren 2004, med en unge og i sommer med 6. Nå er den ene ungen fra 2004og en av ungene fra 2005 (tror vi) her og blir matet. Nå er elva delvis frosset og de kommer nå ikke alltid så langt inn at vi rekker å kaste maten til dem. Av og til går det bra. Bør vi slutte å mate, slik at de drar andre steder, eller skal vi mate de gangene det er mulig? De er jo vant til å få mat her.
N.N (13.02.2006)
Svar:
Du kan helt sikkert fortsette å mate fuglene slik som du er vant til. Svanene finner nok alternativer når de ikke får mat av mennesker.
Frode Falkenberg (27.02.2006)
Fugler
Hei! Hvilke fugler har vi i Norge om vinteren?
N.N (15.02.2006)
Svar:
Foruten de artene som finner mat i og ved vann, samt kråkefugler, rovfugler og ugler, er det for det meste fugler som klarer seg på vegetabilsk føde.
Frode Falkenberg (27.02.2006)
trekker fuglene hit nå alt
snakket med en venn som hadde hengt garna sine til tørk ute, og der hadde det rota seg inn en fugl med rumensk fotring, han såg selvfølgeli ikkje vilken fugl det var slik eg ville gjort, men er dette tidli for en trekkfugl derfra?
I. (16.02.2006)
Svar:
Det kan vel tenkes at fuglen har hengt der siden i høst? Ellers er det forflyttninger på finkefugler og f. eks. sidensvans gjennom hele vinterhalvåret (de har ikke ett bestemt overvintringssted, men streifer i forhold til hvor de finner mat).
Roar Solheim (22.02.2006)
Fugleinfluensa
Går det an og studere fugler når det er fugleinfluensa i Norge????
S. (18.02.2006)
Svar:
Ja, det kan du trygt gjøre. Men den forsiktighetsregelen som du bør følge, er ikke å la ender, gjess og svaner spise mat direkte fra hånden din. La dem ta mat fra bakken/vannet. Unngå å ta i fuglenes ekskrementer på bakken der hvor de fores konsentrert (som f. eks. i byparker). Bruk gjerne gummihansker når du renser fuglebrett (det beskytter også mot salmonella, som ikke er uvanlig hos spurvefugl). Ellers kan du observere fugl og henge ut fuglekasser uten å engste deg. Nyt vårens trekkfugler!
Roar Solheim (22.02.2006)
Undervisning med fuglebrettobservasjon
Hei!
Jeg skal ha lærer-praksis nå i mars, og hadde i utgangspunktet tenkt å få elevene til å legge ut ulik fuglemat utenfor hjemmene sine med det formålet at de skal lære fuglearter. Etter den voldsomme diskusjonen rundt fugleinfluensaen er jeg derimot i tvil om dette er forsvarlig. Praksisen min er kun i de tre første ukene i mars. Kan du svare meg på dette spørsmålet?
N.N (21.02.2006)
Svar:
Det er ingen grunn til å slutte med foring av spurvefugl selv om media skriver om fugleinfluensa. Hvis denne sykdommen spres av noen ville fugler, så er det sannsynligvis mest snakk om andefugl. Du kan også fortsette å mate svaner, ender og gjess, men unngå å ta i ekskrementene etter fuglene, og ikke la fuglene ta maten direkte fra hånden din (kast maten på bakken/i vannet slik at de kan plukke den opp selv). Bruk gjerne gummihanskert når du skal rense fuglebrett/forplass, det er en generell regel som også hindrer f. eks. salmonella-smitte (salmonella er vanlig hos spurvefugl, og de overfører ikke sjelden denne sykdommen til mat!).
Roar Solheim (22.02.2006)
Hvilken fugl er det?
Hei. Vi har bodd her i Holmestrand i 12 år og nå er det kommet en utrolig vakker liten fugl i hagen. Så vi lurer på hva det er. Den er på størrelse med en Dumpapp, men den er spiss i nebbet og har kort stjert. Den er mellom grå på rygg og stjere, hvit på bryst og brun spraglite rundt enden mot stjerten, og den har en markert svart linje over øynene og mot halsen.
N.I.J. (22.02.2006)
Svar:
Du har nok fått besøk av en spettmeis! Den liker solsikkefrø, så hvis du forer med slike, så vil den kunne bli fast brettgjest hos deg.
Roar Solheim (22.02.2006)
emu!!!!
hva er emu?
V. (21.02.2006)
Svar:
Emu er en australsk strutsefugl, grålig i farge. I tilleg finnes hjelmkasuar i Australia, en annen strutsefugl som ikke kan fly.
Roar Solheim (22.02.2006)
Ihärdig stenknäck
Flyttat till hus 1 december 2005 och varje dag sitter en stenknäck I en buske utanför arbetsrummet och kikar in. Han gör hundratals försök per dag att ta sig in och flyger med näbben före, in I rutan, bonk, bonk...... Orhört störande.... Och fågelkraken borde vid det här laget ha massiva hjärnskador.....
Har försökt att skrämma bort honom men han är inte det minska rädd utan kommer strax tillbaka....
Hur blir jag av med honom?
A. (21.02.2006)
Svar:
Dette hørtes ikke lett ut, for kjernebiteren (stenknäck på svensk) er vanligvis sky fugler. Forsøk med en spurvehauksilhuett (plastdekal - fås kjøpt bl.a. hos Natur og Fritid, Lista) på vinduet, kanskje det kan skremme vekk fuglen.
Roar Solheim (21.02.2006)
melorm
Hei, og takk for flott tiltak! I Rob Humes "Fuglehåndboken" står det at melormer skal være slik en genial meisemiddag. Det står også at de kan kjøpes levende, og er lette å ale opp selv. Kan dere hjelpe meg med litt info om hvor jeg kan få kjøpt det, og om hvordan man kan ale den opp?
Vennlig hilsen Torben Grue, Oslo
T.G. (15.02.2006)
Svar:
Melormer er larvene til melbiller (brune, ca 1 cm lange biller). De kan kjøpes i de fleste dyrebutikker (som fór til kjæledyr). Hvis du legger larvene i et glassbur med tett fluenettinglokk, opprevne biter av eggekartong, brødsmuler, knekkebrød, flatbrød, havregryn etc (alt av tørr melmat går), så vil larvene utvikle seg til voksne og de vil fortsette å yngle. Legg inn en eplebit (epleskrott) av og til slik at larvene får fuktighet. En slik melbillekultur er utrolig levedyktig, og selv dersom du glemmer den i månedsvis (år?), så vil det være noen biller og larver i live.
Roar Solheim (20.02.2006)