Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 096 til 46 120 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Hvordan kan jeg få fuglene til å oppdage maten?
Jeg satt opp et fuglebrett nå (vet det er sent på året), så lurer på hvor lang tid det normalt tar får fuglene oppdage maten og om det er en måte jeg kan få fuglene til å oppdage maten fortere? Jeg har bare hatt det der 2 dager. Jeg har satt brettet i nærheten av en busk, ca 1,5m over bakken og strødd lettkokte havregryn på bakken rundt. Er det noe mer jeg skal gjøre? Jeg har også tenkt å henge opp fuglekasser nå, er det noe jeg kan gjøre får å få fuglene til å komme dit også? Henge de mot sør-øst?
E.E. (15.04.2009)
Svar:
Fugler har som regel en meget god evne til å oppdage matkilder av seg selv (det er jo det som kreves av dem for at de skal klare å overleve), så du trenger ikke å gjøre noe mer enn hva du hittil har gjort. Grunnen til at det kan drøye før det kommer noen på besøk, er at fuglene nå er mest opptatt av vårtrekk, sang, forplantning og reirbygging. I tillegg finner de lett mat ute i naturen når bakken er fri for snø. En ekstra forlokkende godbit kan være å henge opp meiseboller og metallnett med knuste jordnøtter. Dette er fristende høyenergikost som få meiser og finker kan stå seg mot! Fuglekasser oppdager også fuglene svært raskt av seg selv. Småfuglkasser kan henge 2-3 meter over bakken, på husvegg eller i et tre. Det ser ikke ut til at himmelretning betyr spesielt mye.
Roar Solheim (15.04.2009)
fugl
er der en fugleart som heter AL??
B. (15.04.2009)
Svar:
NEI! På svensk heter andearten havelle ALFÅGEL.
Roar Solheim (15.04.2009)
Hvilken fugl
Jeg bor på østlandet på et lite tettsted. Gjentatte ganger hører jeg en fugl som synger rundt elleve-tolv tiden om kvelden. Jeg har også hørt den på dagtid, men den er letteste å høre på kvelden da det stort sett er stille på de andre. Jeg har hørt alarmering fra noen småfugler når denne fuglen synger. Sangen er et veldig lyst "huuuuuuuii". Jeg har lenge forsøkt å finne ut hvilken fugle dette er, men uten suksess dessverre. Ha du en anelse?
I. (15.04.2009)
Svar:
Her trengs en mer omfattende beskrivelse av sted, landskapstype, hvor ofte og når du hører fuglen, hvor langt "ropet" varer, høres det ut som en plystrelyd, går tonen opp eller ned mot slutten, osv. osv. Det er slett ikke alltid lett å bestemme fuglelyder bare ut i fra en bokstavbeskrivelse.
Roar Solheim (15.04.2009)
Plagsomme småfugler
Heia!
Jeg har en "plagsom" gråspurv som sitter hver morgen kl. 04.00 på takrennen rett utenfor soveromsvinduet. Den er veldig bråkete som er vanlig på denne tiden. Jeg blir jo selvfølgelig vekt hver natt på denne tiden. Det jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å få denne fugelen til å finne seg en annen plass å sitte å kvitre på. Er det noe jeg kan legg oppi takrennen og evebtuelt hva?
Med hilsen fortviltet
T.J. (15.04.2009)
Svar:
Jeg har dessverre ikke noen råd for å få spurven til å flytte seg. Derimot kan jeg anbefale øreplugger mens vårens parringslyder pågår på det kraftigste.
Roar Solheim (15.04.2009)
Hvilken fugl er dette?
Heisan!
I påsken tok jeg et bilde av det jeg trodde var en ørn men flere sier det kan være en gribb. Jeg vil veldig gjerne få svar på hvilken fugl det egentlig er. Har lest litt om ørner i Norge og slik som jeg forstod er det ikke observert veldig mange.
Her ligger bildet:
http://www.flickr.com/photos/fures/3412123333/sizes/o/
K.F.J. (15.04.2009)
Svar:
Dette er en ung havørn. Det er helt tydelig når en ser på føttene, stjertfjærene og mønsteret på undersiden av bakkanten av vingene. Vingeformen er også helt havørn. Men hodet er fotografert fra en vinkel som gjør at fuglehodet faktisk kan ligne ganske mye på en gribb, så forslaget er faktisk ganske bra! Men det ER altså en havørn.
Roar Solheim (15.04.2009)
stor fugl på sørlandet
Hei, jeg har bodd på sørlandet i mange år, nærme kristiansand. Flere år har jeg sett en stor fugl som kretser over oss. Den er stort sett for høyt oppe til at jeg kan se hva slags fugl det er. Noen år er det to fugler. I dag så jeg begge to, og jeg synes det er et flott vår tegn. Hva slags fugl kan det være snakk om? Jeg vet lite om hva slags hauker vi har her på sørlandet. De skriker ganske typisk stor hauk.
V. (15.04.2009)
Svar:
Hvis du hører lyd fra disse fuglene, så er det nok helst et musvåkpar som er oppe og markerer leveområdet sitt. De har et mjauende rop (slike våkerop har blitt en klisje i mange filmer, særlig amerikanske, når noe litt skummelt skal markeres i en ute-scene!). Musvåken er svært vanlig i skoglandskap langs Agder-kysten, og akkurat nå er tiden for dem til å markere reirområdene sine. På solvarme dager kan du ofte se dem, fordi de sirkler inne i oppadstigende varmluftsbobler. De kommende dagene er værvarselet bra i denne regionen, og det burde ligge godt til rette for å kunne observere musvåker!
Roar Solheim (15.04.2009)
Nebbdyr
Hei!
Jeg skal holde et foredrag om nebbdyr i morgen, men finner ingen opplysniner om hvordan hannen befrukter hunnen? I og med at de har ett felles hull som fungerer som kjønnsåpning og kloakkåpning regner jeg med at hannene ikke har noen penis. Parer de seg på samme måte som fugler? Hvordan får de i såfall til det når paringen skjer under vann?
På forhånd takk!
C. (15.04.2009)
Svar:
Dette kan jeg ikke svare på, men det er ingen selvfølge at hanndyr med kloakkåpning IKKE har et eget parringsorgan. Ender, gjess, svaner (og struts) har slike utkrengbare organer, og andefuglene klarer helt fint å parre seg på vannet. Kanskje du kan lete etter australske nettsider for å finne ut mer om nebbdyret? Søk på engelsk og latinsk navn også (dyret heter duck-billed platypus på engelsk).
Roar Solheim (15.04.2009)
Orreleik
Når er det orreleik, da datoer og når på døgnet? Beste måte å finne en orreleik, dvs. spor som møkk, fjær, fotavtrykk, gapahuker? Hvor lyddispilinerte må en være? Ødelegges parringen av bråk og er det kun på spillplassen det parres? Hva med regn,yr eller tåkes påvirkning av spillet? Hvor langt kan en orre dra for å komme til spillplass? Er det ofte spillplasser i nærheten av der hanene spiller?
N.N (15.04.2009)
Svar:
Dette var mange spørsmål, men vi får se hvor langt det rekker. Orrfuglene spiller lenge, fra tidlig i mars til kanskje etter St. Hans, men spillet er mest intens under høneuka, dvs den uka når orrhønene besøker leiken. Dette faller ofte sammen med tiden da myrull blomstrer på stedet. På Sørlandet kommer toppen av høneuka ca 22.-25. april, mens den lenger nord og inn i landet kan komme opp mot 1 (kanskje 2?) uker senere. Svaret på spørsmålet ditt avhenger derfor av hvor du bor i landet. Orrfuglene er mest vare for bevegelser, derfor bør du ligge inne i et kamuflasjetelt når du observerer fuglene. Lyder betyr ikke SÅ mye, men de KAN støkkes av lyd også. Parringen finner bare sted på sentrum av leikplassen. Det er der de eldste orrhanene spiller, og det er som regel de som står for alle parringene. Vind og regn er nok det som setter kraftigst demper på fuglenes spill. Vet ikke helt hvordan det er med tåke, men da reduseres sikten, og fuglene vil ikke ha så god oversikt til å kunne passe seg for eventuelle hønsehaukangrep. Derfor kan de nok kanskje bli litt mer vaktsomme enn spillelystne under tåkevær. jeg vet ikke hvor langt orrfuglene flyr for å komme til en spillplass, men dersom spillplassene er likedan fordelt som storfuglleiker, så ligger de gjerne med høyst 5-10 km mellom hver leik. Men lokale forhold vil avgjøre. Fuglene vil helst ha litt store, åpne områder å spille på, som myr, islagt vann, grasdyrket myr eller åpne bergrabber (typisk på Sørlandet). Orreleikene er lette å finne fordi du hører de spillende fuglene på flere km avstand. Ut på dagen kan du gå til stedet og lete etter fjær og lort - da vet du hvor selve spillplassen ligger. Jeg pleier å legge meg til i telt minst 1 time FØR solnedgang om kvelden, og går ikke ut før ETTER at fuglene har forlatt spillplassen godt ut på formiddagen. God leik og lykke til!
Roar Solheim (15.04.2009)
snøspurv
På Rambergøya utenfor Oslo så vi en fugl vi ikke har sett før. Det viste seg å være en snøspurv. Hvor sjelden er den i Oslo-området?
H..O.R. (14.04.2009)
Svar:
På Østlandet og rundt Oslo vil du bare se snøspurv under trekket, og da fortrinnsvis om våren. Det hender at de kan ferdes i store flokker, men du kan også se enkeltfugler i blandet flokk sammen med sanglerker. Jeg vet dessverre ikke detaljert hvor vanlig eller sjeldent det er å se snøspurv rundt Oslo, men dette kan lokale ornitologer nok svare bedre på. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (Birdlife.no) og sjekk under organisasjon. der finner du adresser og kontaktpersoner i ditt lokalmiljø.
Roar Solheim (14.04.2009)
Ugler
Hallo ! Jeg har undersøkt litt og funnet ut litt om noen ugler som bor i Norge, selv bor jeg i Bergen og syntes at ugler er noen veldig skjønne fugler. Jeg har aldri sett en ugle før ( bare hørt en ) og da lurte jeg på om du hadde noen gode tips om hvor uglene ferdes og legger reir . De uglene jeg er mest intrisert i å se er den lille perleugen og den aller minste som jeg ikke husker hva heter ..
Hilsen Camilla <3
C. (14.04.2009)
Svar:
Hei, Der du bor, er det nok kattugla du har størst sjanse til å komme over. Det er ikke så lett å få sett den ute i skogen, for den er ganske sky. Men kattugla kan hekke nært folk, og den pleier å lage mye lyd. Etter at det har blitt mørkt kan du høre kattugleropene. I vår har det vært nokså labert med ugleroping, men noen kan være å høre. Hvis du får noen til å kjøre deg i kulturlandskapsområder (jordbruk og skog) omkring Bergen en kveld, så kan dere stoppe med 1-2 km mellomrom og lytte i ca 5 minutter. Da bør dere ha sjanse til å kunne høre kattuglene. Hannen roper et langtrukkent hooooo - etterfulgt av et skjelvende hohohohohohohoooooo.
Perleugle, og den minste, spurveugla, er ikke vanlige på dine kanter, men du kan kanskje treffe dem på Voss. Ellers er det nok lettest å finne perleugle og spurveugle i barskog på Østlandet. I år er det lite sjanse til å høre disse to der, for det er svært lite mus å finne, og ingen syngende ugler å høre.Roar Solheim (14.04.2009)
verdas største fugl
eg lurar på kva som er verdas største fugl som kan fly?
A.V. (14.04.2009)
Svar:
Fuglen med det største vingespennet er nok vandrealbatrossen, som kan ha et vingespenn på opp mot 3,5 meter! Den tyngste flyvende fuglen er trolig stortrappe, som kan veie opp mot 18 kg (det hevdes at enkelte har veid så mye som 24 kg, men dette er ubekreftede opplysninger).
Roar Solheim (14.04.2009)
Måkeegg
Jeg lurer på om alle egg måka legger er befrukta? Blir det måkeunger av alle? Eller er det som med hønseegg, at det legges kontinuerlig, men bare de som er befrukta blir unger?
H.V. (14.04.2009)
Svar:
De fleste ville fugler legger bare egg når de skal ruge på dem. Dette skjer ikke dersom hunnfuglen ikke har en make, som både kan befrukte eggene og bringe mat til hunnen før eggleggingen. Så dermed er det sjeldent at ville fugler legger ubefruktede egg. Men det skjer av og til, og da er det gjerne unge fuglepar hos arter som lever lenge, som er uerfarne og kanskje ikke får gjennomført parringen slik at egget blir befruktet.
Roar Solheim (14.04.2009)
skoleprosjekt
hei. vi er en gjeng som går vg1 naturbruk. vi har i dag fått et prosjekt om fugl. det ene vi skal gjøre er å lage og sette opp en fuglekasse. har du noen tips til hva slags kasse (eventuelt tegninger) og fugler vi burde satse på å gå etter på denne tiden av året?
mvh. vg1 naturbruk Kjelle vgs
O.H. (14.04.2009)
Svar:
Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (Birdlife.no) og se under headingen tidsskrifter. der finner dere bladet Fuglevennen. Gamle nummer ligger ute som PDF-dokumenter, og i mange av dem finner dere beskrivelser, mål og bilder av ulike fuglekasser. Forsøk en fuglekasse for kjøttmeis og fluesnapper (flyvehull 3,2 cm diameter), evt. en for stær (ca 4,5 cm diameter flyvehull).
Roar Solheim (14.04.2009)
Beising/oljebehandling av fuglekasser
Jeg har tidligere beiset mine kasser utvendig med Trebitt, i en gråbrun farge. Nå har jeg flere kasser jeg snart skal henge opp, og jeg tenkte å beise dem først. Men Trebitt lukter jo sterkt, sikkert ikke så veldig miljøvennlig, bør jeg vente med beising til høste, etter at hekkesesongen er over? Kan dere evt. anbefale meg andre midler å behandle treverket med?
I.I.A. (14.04.2009)
Svar:
Dette er nok ikke noe problem for fuglene. Beisen tørker relativt raskt, og lukt og eventuelle avgasser forsvinner nok etter få dager med soltørking. Det er lurt å behandle kassene med noe utvendig - da varer de lenger. Legg gjerne takpapp på taket også.
Roar Solheim (14.04.2009)
Fordøyelsen hos fjørfe
Kan noen greie ut om fordøyelsen hos fjørfe?
S. (13.04.2009)
Svar:
Dette må du sjekke landbrukssider eller veterinærsider for å finne svar på.
Roar Solheim (13.04.2009)
Måkeplage
Vi er utrolig plaget med måker i sentrum. Nå har de begynt å danne par og startet skrikingen. Dette pågår til langt ut i juli. De er svært aggresive og skremme både voksne og barn.
Hva kan gjøes for å holde dem borte, og hvorfor er de ikke på holmer og skjær? De må tillegges at her er det revfri sone.
S. (13.04.2009)
Svar:
Måker oppdager raskt at på taket av hus og bygninger er egg og unger trygge mot spesielt mink. Minken kan være en stor plage for fuglene mange steder langs kysten. Ved å hekke nær oss mennesker, kan fuglene få noe eller mye beskyttelse mot mink, rødrev og av og til også eggespisende fugler som kråker. At måkene er ganske høylydte, er nok noe vi må lære oss til å leve med. Om våren kan mange fuglearter synge så intens og kraftig nær hus og soverom at noen og en hver kan ha vanskeligheter med å sove. Da må en finne andre løsninger.
Roar Solheim (13.04.2009)
Påske gjest
så en anderledes fugl i påsken i Aremark,Østfold.
Oransje bryst ned til stjert og rundt øyne.Rygg og hode olivengrønn,ikke spettete fjær drakt.Størrelsen var litt mindre enn dompap. vi fikk dessverre ikke tatt noe bilde av denne. Men vi har sett igjennom våre og andres fuglebøker
S.K.K. (13.04.2009)
Svar:
Det høres ut som at dere har sett en rødstrupe. Sjekk denne i bøkene.
Roar Solheim (13.04.2009)
Hva slags fugl?
Hei
Jeg så en fugl i hagen her i dag og trodde først det var en trost, men den er brun og ser ut til å ha for kort hale. http://karlsbakk.net/bilder/webgal/hva_slags_fugl/ - bildene er dårlige, men den fløy da jeg prøvde å åpne vinduet...
R.S.K. (13.04.2009)
Svar:
Bildene viser en svarttrost hunn.
Roar Solheim (13.04.2009)
Alder fasan
Har blitt vekt av en fasan som hakker på vinduet tidlig om morgenen. Kun i vårperioden. Kan se ut som det har sammenheng med kjønnsdrift. Dette har pågått siden 1991. Dette er på Nøtterøy. Det ser ut som det er samme fasanen som har holdt på hele tiden.
Kan det vøre riktig?
T.M. (13.04.2009)
Svar:
Det virker utrolig, for fuglen må i så fall være 18-19 år gammel! Det er ekstremt mye for en hønsefugl. De fleste hønsefuglene vi har i Norge lever kanskje 5-8 (10?) år på det meste, men levealder er ikke spesielt godt undersøkt hos denne fuglegruppen. For å si dette sikkert, måtte fuglen helst ha vært ringmerket slik at individet kunne kjennes igjen. Jeg tror mest det er spesielle faktorer ved vinduet som får ulike fasaner til å ville hakke på det. Hva det kan være, er imidlertid vanskelig å ha noen formening om. jeg har ikke tidligere hørt om hønsefugler som gjør dette.
Roar Solheim (13.04.2009)
Gul spurvefugl
Hei, jeg og min søster oppdaget denne fuglen i et bjørketre i hagen vår i Rypefjord i Hammerfest kommune. Vi klarer ikke å finne ut hva den heter. Kan du hjelpe oss?
T.Ø. (13.04.2009)
Svar:
Dette er en kjøttmeis. Gul underside, gulgrønn i nakken, blågrå rygg og vinger, og hvitt kinn i et blåsvart hode. Hvis den hadde vist brystet mot dere, ville også en tydelig midtstilt sort bryststripe vært synlig.
Roar Solheim (13.04.2009)
hei,
Hvordan skaffer reker oksygen til celleåndingen????
N. (13.04.2009)
Svar:
Reker puster med gjeller, lik andre krepsdyr.
Roar Solheim (13.04.2009)
Hva er dette for en fugl?
gikk tur og kom over denne, har ikke sett denne før.
E.L. (13.04.2009)
Svar:
Dette er en krikkand hann. Flott bilde! Det er ikke lett å få så gode bilder av krikkendene, for de er vanligvis temmelig sky!
Roar Solheim (13.04.2009)
Ørneobservasjon?
Vi vr på vei til Hvaler sist lørdag ettermiddag. Rett syd for Fredrikstad, på Kråkerøy, observerte vi to store fugler rolig evevende høyt på himmelen i østlig retning fra der vi kjørte. Dvs. at fuglene da befant seg over utløpet av Glomma, eler over Øra området. Vi reagerte begge på størelsen på fuglene da de flakset med vingene en kort stund. Første tanke var jo at det var et par større måker som drev på, men det stemte liksom ikke med flygehøyde og størelse. Ved nærmere ettersyn tydet alt på at dette var ørn. Havørn? Lange nærmest rektangulære vinger når de viste undersiden, og kun en javn bue i vingene når de viste seg mot/forfra. Umulig å se farge/tegninger siden de var høyt oppe og mye motlys.
Kan dette ha vært et havørnpar?
På forhånd takk.
Hugo Strøm
H.S. (13.04.2009)
Svar:
Det er vanskelig å si sikkert ut i fra den begrensede beskrivelsen, men ditt inntrykk av at vingene på fuglene var rektangulære, kan tyde på at dette har vært to havørner. De er absolutt ikke usannsynlige gjester ved Øra! Ellers er det en del våker å se på trekk nå, men de gir ikke det samme rektangulære inntrykket av vingene. Min karakteristikk av en havørn med utstrakte vinger som du ser mot himmelen, er at det er ei stor låvedør som kommer glidende (!)Dette kan dreie seg om ungfugler, og kanskje er det ørner som vil etablere seg i området. det samme skjer for tiden langs Agder-kysten.
Roar Solheim (13.04.2009)
Re: Hva kan dette være?
Det viste seg senere at det faktisk var en kråke med knekt nebb vi så.
M. (13.04.2009)
Svar:
Nei, dette er ingen vanlig kråke. Det er en kornkråke, men med unormal nebbvekst. Nebbspissene har vokst mye lenger enn de skal. Dette er en "skade" som av og til ses hos enkelte fugler, og hos vidt forskjellige arter. jeg vet ikke om det skyldes en genetisk feil, eller om forholdet har andre årsaker. Kanskje kan fuglen leve en stund med et slikt nebb, men med tiden får den nok problemer med å ta til seg nok og riktig næring.
Roar Solheim (13.04.2009)
Traner
Hvorfor har det kommet så mange traner de siste to årene til Nannestad?
H.J. (12.04.2009)
Svar:
Det vet jeg ikke svaret på. Men det KAN ha sammenheng med en generell økning i bestanden av traner i hele nord-Europa. Sammen med denne økningen ser vi at stadig flere traner velger å hekke på eller nær kulturmark, ved åker og eng. Dette er noe forholdsvis nytt, og vi vil nok stadig oppleve at flere traner hekker på denne måten. Om dette er årsaken til bestandsøkningen, eller en effekt av økningen, det vet vi ikke svaret på. Men resultatet er at trana endrer karakter fra å være en sky villmarksfugl til å bli en ikke fullt så sky kulturmarksfugl.
Roar Solheim (12.04.2009)