Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 325 til 46 349 av totalt 50 194 spørsmål «forrige neste»
Dumt gjort?
Hei igjen.
Laget tre fuglekasser til på lørdag i tillegg til de to andre eg har hengt opp tidligere i år.Alle tilpasset meis,med 32mm opning.Hengte de opp lørdag ettermiddag i skogen.Idag,to dager etterpå de kom opp,var eg ut å kikka etter de.I den ene var der allerede byggt reir.Mose å litt fjører.Var det dummt å kikke oppi kassa?Skremmer en de bort da?Var ingen fugler i nærheten som eg kunne se.
Ellers ser det ut til at fuglene som kjempa om kassa på garasjeveggen begge gav opp.Hadde ikke mulighet til å flytte kassa bare litt.Enten måtte den flyttes til skogen,ellers måtte den bli der den var.Gledelig nok ser det ut til at det nå er kommet et nytt par som er interessert.Blåmeis det med.Så tipper det blir bebodd der med.
Ellers lurer eg på kva meisene gjer om dei ikkje finn hulrom?Legg dei reira på greiner da?Eller i kløfter på trær?
J.G.A. (20.04.2009)
Svar:
Du kan trygt titte ned i fuglekassene hvis du lar det være en kort kikk. Blåmeisen er en riktig tøffing som ser ut til å tåle mye forstyrrelse. Kjøttmeisen skal du derimot være mer forsiktig med. Hvis du kikker ned i en kasse og ser at en kjøttmeis ligger og ruger, så legg på kasselokket med en gang og vent gjerne 10-12 dager før neste kontroll. Når eggene har klekt, er kjøttmeisen mer tolerant. Fluesnapperen er også ganske hardfør, og ser ut til å tåle korte kassesjekker uten at den forlater reiret. Hvis fuglene ikke finner hultrær, må de lete etter andre hulrom (i steinurer, under røtter o.l.), eller rett og slett finne et annet leveområde til å hekke i. Det er nesten alltid mangel på nok hulrom, det er årsaken til at det er så lett å få fuglene til å hekke i fuglekasser.
Roar Solheim (22.04.2009)
Tranen
Hvor legger tranen redet sitt?
Kan noe forveksles med traner?
Er en trane sør i Østfold 20.april i ferd med å slå seg til ro for sommeren, eller er den bare på vei videre?
Frøydis og Elin
N.N (21.04.2009)
Svar:
Traner hekker tradisjonellt i våtmarksområder, men de siste årene har stadig flere traner begynt å hekke når dyrket mark. De er i ferd med å bli kulturmarksfugler. Derfor kan det godt hende at denne fuglen hekker i Østfold.
Roar Solheim (22.04.2009)
Død før klekket
Om en (voksen) fugl dør med et egg inne i seg, vil vel fugleungen inne i egget dø av mangel på næring. Føler den noe smerte da?
G.M. (21.04.2009)
Svar:
Et egg inne i en fugl har ennå ikke startet fosterutvikling - det er høyst bare et befruktet egg (lik de hønseeggene du spiser!), og et slikt egg har ingen bevissthet til å føle noe som helst.
Roar Solheim (22.04.2009)
FUGLEKVITTER
HVORDAN KAN JEG LÆRE MEG HVORDAN DE ULIKE FUGLENE KVITRER? FINNES DET ET STED PÅ NETTET DER JEG KAN HØRE ULIKE FUGLER KVITRE, ELLER MÅ JEG UT I SKOGEN MED FUGLBOKA MI?
N.N (21.04.2009)
Svar:
Det beste er å anskaffe en CD med fuglesang. Hvis du går inn på hjemmesidene til Natur og Fritid http://www.naturogfritid.no/
så finner du informasjon om slike fuglesangCD-er.Roar Solheim (22.04.2009)
Hvor trekker svaner
Vi får hver vår, rundt 20. april en del svaner som trekker forbi Alta i Finnmark. Hvor kommer de fra og hvor skal de? Hvor går med andre ord trekket deres hver vår og høst?
;.R.A. (21.04.2009)
Svar:
Dette er sannsynligvis sangsvaner. Det ver ikke godt å si hvor langt fuglene du ser har tenkt seg. kanskje skal de lokalt i Finnmark, kanskje skal de helt inn på russisk tundra. Sangsvanene trekker ut mot kysten og sørover til Sør-Norge og Sør-Skandinavia om vinteren. Sangsvanene har økt i utbredelse og antall de siste 40 årene. mens de før var sjeldne "villmarksfugler" som nesten bare hekket langt nord i Norge, hekker de i dag i nesten alle landets fylker.
Roar Solheim (22.04.2009)
Spurveparring
Hei!
På foringsplassen vår har vi hvert år en stor spurveflokk. Jeg har lagt merke til at de om våren, i tillegg til den vanlige skravlingen, noen ganger kvitrer høyt og voldsomt i ca. 30 sekunder. Har ved hjelp av kikkert funnet ut at dette skjer når to av spurvene parrer seg. Er dette et vanlig fenomen, og har denne "heiingen" noen funksjon utover ren livsglede?
B. (22.04.2009)
Svar:
Dette kan jeg ikke gi deg noe svar på. Men gråspurvene kan av og til kvitre voldsomt og hoppe rundt omkring på akken. Jeg har selv i noen tilfeller sett hannfugler som da holder stjerten skrått opp, og vingene litt ut fra kroppen, nesten som en tiur i spill. Kanskje er det en form for parringsspill, en slags "spurveleik" som foregår? Her trengs det nok mer observ asjon på en av våre vanlige fuglearter!
Roar Solheim (22.04.2009)
hvordan jobbe med fugl i barnehage.
Mange foreldrer oroer seg når barn skall jobbe med fugl vad gjør jeg for å berolige foreldrene. Hva må jeg tenke på så at de ikke får lopper?
I.B. (21.04.2009)
Svar:
Det er liten fare for at ungene får på seg fuglelopper dersom de f. eks. bare skal titte ned i en fuglekasse. Fuglelopper holder seg helst på fugl. Dersom en får en slik på seg, kan en bli bitt, men loppa merker at dette er feil dyreart. Jeg har fått på meg fuglelopper fra fuglekasser underv rensking av kasser sent på våren, når sola har varmet opp kassene og loppene sitter rundt hullet i påvente av fugler som skal sjekke kassa. Da har jeg tatt av meg skjorta, og knipset vekk loppene. Deretter tar jeg en dusj og legger klærne i vask. Når dette er gjort, ser jeg ikke mer til fugleloppene. Dette bare som informasjon dersom noen er hysterisk redde for fuglelopper.
Roar Solheim (22.04.2009)
Hva slags ugler?
Nå er dette 1,5 år siden, men spørsmålet har jeg stilt meg hver gang jeg har tatt turen ut i skogen sør i Elverum. Det var en kveld tidlig i Oktober rett i det solen begynte å gå ned da jeg forlot ei hogstflate etter å ha sittet på elgpost. Jeg fikk litt av et syn da jeg så de to uglene som satt siden av hverandre på en skråstilt skat / stør nede ved bakken i et lite parti som gikk ut av den store hogstflata. Nå er det ikke så lett å størrelse bestemme de da jeg så på de gjennom kikkert på 50-70 meter, men de så store ut. De var markant spraglet ganske hvit / mørk grå i fargen. De hadde ikke horn som en hubro som jeg har sett på bilder. Jeg satt å så på de en vel 3 minutter og på den tiden hadde de vridd hodet flere ganger. En halvtime til en times tid tidligere hadde jeg hørt noen merkelige lyder som kom fra granskogen nedenfor der jeg så de, det minnet om et par dager gamle kattunger. Om dette kan relateres til uglene vet jeg ikke. Dette var langt til skogs så kattunger var det iallefall ikke ;) Har de noen formening om hva det var?
I.H. (21.04.2009)
Svar:
Det er stor mulighet for at du kan ha sett to slagugler! De er temmelig lyse, selv om de har mørke flekker. Øynene er mørke som hos kattugla. Jeg har selv jobbet med slagugler øst for Elverum siden 1979, og kjenner godt til arten fra disse strøkene. Selv om det ikke er ofte at du treffer på dem ute i skogen slik du beskriver, så hender det. Slagugla har et dypt rop, som på avstand nesten kan minne om bjeffet fra en elghund.
Roar Solheim (22.04.2009)
Trekk- og standfugl
Hvorfor har vi både trekkfugl og standfugl i Norge? Hva er vitsen med at trekkfugler oppholder seg i Norge i det hele tatt, når de alikevel drar mot vinteren? Hvorfor da ikke bare være i sydligere strøk hele tiden?
T. (21.04.2009)
Svar:
Dette er den interessante måten å stille spørsmålet på. Det er innlysende at insektspisende fugler ikke kan være i Norge om vinteren, men hvorfor flyr de fra Afrika og hit nord for å hekke? Svaret ligger i at insektproduksjonen er så enorm når du kommer mot polarsirkelen (24 timer med lys, plantevekst hele døgnet og dermed masse insekter). Selv om det koster i form av fare for å dø under trekket, så er gevinsten i antall unger fuglene kan fø opp større enn hvis de skulle hekke i Afrika. Fordi vinterne er så strenge i nord, er det heller ikke på langt nær så mange andre dyr som kan spise fuglenes egg og unger i nord, som det en finner i tropene. Når utbyttet er større enn kostnadene, ja da velger fuglene den løsningen som gir flest unger på vingene.
Roar Solheim (22.04.2009)
Drektighet
Hei Hei! Jeg lurte på følgende?!
Kalles dyr som ikke er pattedyr for drektige?
Hva isåfall kalles det da?
Hvor lenge går feks en stork,emu,og påfulg gravid?
Hilsen Tor Loen
N.N (22.04.2009)
Svar:
Fugler er IKKE drektige, fordi fosterutviklingen skjer i egget når dette ligger utenfor fuglens kropp. Men en del krypdyr og slanger beholder eggene inne i kroppen helt til de skal klekkes, og de føder dermed levende unger (eller egg som klekkes idet de verpes). Det er mulig at man kan si at en hoggorm er drektig, men jeg har aldri hørt begrepet brukt om krypdyr.
Roar Solheim (22.04.2009)
ærfugl
jeg har en gjeng med ærfugl utenfor vinduet mitt. de dukker etter runde mørke gjenstander på str m kinder-egg, kanskje mindre. en venn foreslo blåskjell. klare de ete dem med skall på? om ikke, hvordan krekker de skallet?
B.R. (22.04.2009)
Svar:
Det er sannsynligvis blåskjell de henter opp, og jeg tror de knuser skjellene i magen ved hjelp av småstein, slik hønsefuglene maler opp plantekost. Jeg er ikke sikker og kjenner ikke ærfuglenes næringsbiologi i detalt, men dette er den mest trolige forklaringen.
Roar Solheim (22.04.2009)
Innbruddssikre svalereir?
Hei,
Har hver sommer en liten svalekoloni på bolighuset. Synes det er ok.
MEN i fjor sommer massakrerte en hakkespett reirene: hakket hull i dem og forsynte seg med egg/svaleunger; begge kullene i tre reir i to omgenger.
Kunne tenke meg å montere fabrikerte reir som ikke lar seg hakke hull på av hakkespetten, slik at svalene får være i fred. Hvor får man kjøpt slike uten at det "koster skjorta".
Eller: Finnes det noen byggetegninger på svalereir.
Mvh
AI
A.I. (22.04.2009)
Svar:
Jeg antar at det dreier seg om taksvalereir. Taksvalene kan man lage plattinger til som de kan feste reirene sine oppå, men det er ikke tradisjon for å få taksvalene til å bygge reir selv inne i kasser som kan holde en flaggspett på avstand. Jeg tror firmaet Schwegler i Tyskland har laget noen imiterte taksvalereir i noe som heter trebetong, men disse kassene er nok dyre. Jeg vil anbefale deg å prøve å støpe noen skålformede reir som ligner taksvalereirene i form og størrelse, og å lage dem av betong/sement. Hvis du lager slike reir med et tretak på som kan skrus oppunder husmønet, og hvis hullet er for lite til at flaggspetten kan komme inn, så kanskje dette kan hjelpe. Men problemet var svært uvanlig. Det er første gang jeg hører om spetteangrep på svalereir, og sannsynligvis er dette en bestemt hakkespett som har prøvd seg på dette. Dersom denne fuglen ikke har overlevd vinteren, så vil det nok også være stor sjanse for at svalene skal kunne hekke i fred.
Roar Solheim (22.04.2009)
Ørn?
Sto og iakttok to havørner som låg på vinden.
Så kommerden 3. fuglen inn i bilde, det eg trur var ei ørn.
Men denne hadde ein stor kvit runding under kvar vinge, om vingen er 30 cm breid, var diameteren på det kvite feltet mellom 15-20 cm.
Kva var dette?
R.V. (22.04.2009)
Svar:
Det er ikke helt lett å si, så lenge du ikke angir størrelsen på denne siste fuglen i forhold til havørnene. Men jeg mistenker at det kan være en ung kongeørn du har sett. Ungfuglen har et hvitt felt ved indre deler av håndsvingfjærene, men det fortoner seg som regel oftest mer avlangt en rundt.
Roar Solheim (22.04.2009)
Kjøttmeisreir på altanen
Vi har oppdaget at en kjøttmeis har bygget et reir i tilknytning til en bod vi har ute på altanen. Dette redet er ca. en meter fra husveggen vår. Vi pleier ofte å sitte ute og spise, men er nå bekymret for fuglelopper. I hvor stor radius fra reiret befinner de seg? Vi vet heller ikke om det er blitt lagt egg enda, og om vi i så tilfelle kan fjerne redet?
K. (19.04.2009)
Svar:
Noen småfugler kan ha lopper i reiret, men det skjer slett ikke alltid. Jeg rensker selv mange fuglekasser hvert år, og det er bare av og til at enkelte reir inneholder lopper. De holder seg helst inne i reiret når fuglene er der, for det er fuglenes blod de lever av. Jeg vil anbefale at dere holder øye med fuglene, og når meisene og meiseungene forlater reiret, så kan dere forsøke å fjerne reiret så snart som mulig. Bruk gummihansker. Dersom det skulle være noen lopper i reiret, så vil dere da bli kvitt dem før de eventuellt begynner å søke seg ut eller omkring reiret etter andre matkilder.
Roar Solheim (20.04.2009)
vipas skjebne på bondens åker.
heisann :)
Jeg har et spørsmål angående viper. Vær vår får vi som regel besøk av et noen viper som slår seg ned på jordet. Dette synes jeg er et veldig koselig besøk. Problemet oppstår når våronna skal gjøres. Vi har pleid å sette opp en staur rundt de stedene vi lokaliserer et reir slik at vi prøver å unngå og ødelegge det ved å kjøre ved siden av det. Har dette egentlig noen effekt i forhold til om ungene klarer seg, eller vil forstyrrelsene være så store at vipa forlater reiret? Sitter med en klump i halsen hver gang jeg pløyer i nærheten av et vipereir.
L. (20.04.2009)
Svar:
Det er mange bønder som gjør sitt beste for å unngå at vipereirene kjøres i stykker. Noen flytter reiret og underlaget på en spade, og det hender at vipene faktisk følger med. Men det beste er nok å merke av stedet rundt reiret idet pløying/jordbearbeiding finner sted, slik at reiret kan berges. Deretter bør merkepinner og stikker fjernes, for slike kan avsløre reiret for kråkefugler. Kråker og skjærer spiser gjerne fugleegg, og de er meget flinke til å koble tegn og mat. Så dersom de tilfeldig oppdage et vipereir koblet til slike merker, så kan dette lede dem lettere til å finne flere. Men hvis bare egnene får ligge uskadet, så tror jeg stort sett vipene vil kunen fortsette å ruge. Hvis ungene klekkes, så vil vipa kunne lede dem med seg til de mest gunstige stedene.
Ved engslått er det viktig at det ikke slås utenfra og i sirkel inn mot midten av enga! Slåtten bør gå i striper fra en kant til en annen, eller fra midten av enga og utover. Da har fugler en sjanse til å rømme unna og ikke bli fanget inne i en vegetasjonsøy til slutt! Særlig åkerriksene rammes av slik slått.Roar Solheim (20.04.2009)
Besøk på fuglebrettet i april
Jeg er nysgjerrig på en fulg som vi har hatt på fuglebrettet i noen dager nå. Den er på størrelse med meisene, og er markert rød nærmerst helt inntil nebbet rundt hele hodet. Videre er det noe hvitt og svart i markerte skiller på hodet. Ellers ser kroppen gyllen ut, og vingene har noe svart, hvitt og gult på seg. En meget vakker fugl!!
N.N (20.04.2009)
Svar:
Du har nok hatt besøk av en stillits! Dette er en finkefugl som av og til kommer innom fuglebrettet. Den er meget vakker med rødt, hvitt, gult og svart på seg (søk den opp i fugleboka eller på nettet). Om høsten og vinteren spiser den frø, gjerne fra tistler og borrer. Nebbet er tynt og litt langspisst, nettopp for at den skal kunne plukke frøene ut fra de frøstandene som disse skjermplantene har.
Roar Solheim (20.04.2009)
Kvar er staren min?
I mange år har vi hatt eit starepar (veit ikkje om det er det same) i kassa i ei stor fure. Vi ser rett ned på kassa frå kjøkkenvinduet. Mange ungar har vakse opp der. Kvar vår har vi hatt gleda av å høyre dette fine vårteiknet. Vi kallar paret for herr og fru Starheim. I år er vi svært skuffa: Tenk dei er ikkje komne enno. Er dei døde? Eg sørgjer nesten, for eg saknar dei slik! Kan andre starar finne kassa og begynne å hekke, sjølv om det er litt seint no?
Helsing Anne-Britt i Spjelkavik
A.B.T. (20.04.2009)
Svar:
Det KAN faktisk hende at det er en eller begge fuglene i ett bestemt par som er døde, og at dette er årsaken til at stærkassa ennå ikke har blitt tatt i bruk. Er kassa slik at du kan åpne og rense den? I så fall bør du gjøre dette. Stærereir blir ganske skitne og ekle, og dersom kassene ikke renses hvert år, så kan selve innmaten kanskje bli så "guffete" at stærene står over å bruke denne hekkeplassen ett år (?). Sjekk kassa, rens den hvis det er gamle reirmaterialer fulle av fugledrit (bruk gjerne gummihansker når du gjør dette), og sett din lit til at det ennå ikke er for sent til å få stær i kassa. Lykke til!
Roar Solheim (20.04.2009)
Det var en rødvingetrost!
Vil bare takke for en usedvanlig rask og god respons. I dag tok jeg kameraet med ut i skogen og knipset et bilde av den ivrige sangeren. Så langt jeg kan se har du helt rett, tror det er en rødvingetrost, standhaftig på vakt i myldret av svarttrost og gråtrost :) I dag hørte jeg også tydelig etterspillet. Greit å vite hvem som vekker meg hver morgen :-)
N.N (19.04.2009)
Svar:
Ja, dette er tydelig en rødvingetrost. Rødvingetrostene har dialekter som kan variere ganske mye rundt omkring i landet. Jeg har gjort lydopptak av en del av dem, og det er skvaldringen etter de første fløytetonene som er fellestrekket ved alle dialektene. Artig at du klarte å fotografere fuglen slik at du kunne identifisere den helt sikkert!
Roar Solheim (20.04.2009)
hva slags fugl er dette?
Bildet er tatt ved Kragerø.
R. (20.04.2009)
Svar:
Dette er en gravand, og det er hannfuglen du har tatt bilde av (stor rød knøl ved nebbrota).
Roar Solheim (20.04.2009)
Blir hekkende skjærer lett forstyrret?
I helgen oppdaget vi at vi har fått et skjærereir i toppen av et bjørketre på hyttetomta vår i Tønsberg. Det virket som om skjæreparet ble litt forstyrret da vi plutselig kom og brøt idyllen deres, og de fløy en del unna.
Vi prøvde så godt vi kunne ikke å skremme dem, og oppholdt oss mest mulig på den andre siden av hytta, men måtte jo av og til passere i ca 5 meters avstand fra treet. Andre ganger satt vi på stoler kanskje 10 meter unna, men synlig fra treet, atter andre ganger på helt andre siden av bygningen.
Men tror du at det var vi som skremte dem bort da vi satt ti meter unna, eller var det mest sannsynlig at de fortsatt holder på å bygge redet og at de bare var ute på pinneinnhenting? Vi vet ikke om det er egg i reiret ennå. Når er det mest sannsynlig at de legger egg på de bredegrader?
Vi kommer jo tilbake til hytta noen helger utover mot sommeren, og lurer på hvor lettskremte de er. Vi vil jo selvsagt ikke ødelegge for rugingen, men kan ikke la være å reise dit heller! :-)
Mellom treet og hytta er det plen, der det jo er fint for barn å hoppe og leke. Reiret ligger imidlertid høyt oppe i treet.
Hytta ligger som i et boligfelt, omgitt av andre hus og hytter, så det er stadig vekk unger hunder og katter rundt omkring der, så helt stille er det dog ikke - selv når vi er borte.
Det er forøvrig ganske mange kråker der, men skjærer har vi derimot ikke sett mye av akkurat der før.
A.B. (20.04.2009)
Svar:
Fugler venner seg lett til fast trafikk på kjente steder. Siden dere ikke er fast på hytta, så har nok skjærene blitt litt forsiktige da dere dukket opp. Men de bør venne seg til dette temmelig raskt. I Grimstad holder skjærene fremdeles på med reirbygging, men det er nok ikke så lenge før de legger egg. De kommer nok til å venne seg til at dere er der. Når en fugl ligger og ruger, så vil den nok ikke forlate eggene selv om dere ferdes omkring på htttetomta. Hyggelig at noen setter pris på skjærene, for det er dessverre mange som helst forsøker å få dem vekk.
Roar Solheim (20.04.2009)
Noen som spiser veps?
Vepsen var ett stort problem i fjor og ser ut til å bli det i år også der jeg bor. Tenkte og sette opp en fuglekasse for å få meg en hjelper - er det fugler som spiser veps i det hele tatt?
N.N (20.04.2009)
Svar:
Dessverre er det ingen av våre hekkefugler som spiser veps. Den eneste fuglegruppen jeg vet om som gjør dette, er bieterne. Den europeiske bieteren kommer nesten hvert år på besøk hit til Norge, men de hekker aldri så langt nord, og de går heller ikke i fuglekasser. Så vepsene må du nok dessverre ta hånd om selv. Men husk at hos veps er det bare de befruktede dronningene som overlever vinteren. Hele vepsesamfunnet dør om høsten, og derfor er det store variasjoner fra år til år hvor mye veps som dukker opp i august-september rett før samfunnene bukker under igjen.
Roar Solheim (20.04.2009)
Kanskje en trost?
Ja, hvor i landet burde jeg selvfølgelig ha sagt noe om. Dette er i Nes kommune i Akershus. Jeg bor nær en liten granskog som på denne tiden "koker" av våryre fugler. Jeg er meget godt kjent med det rabalderet som gråtrost og skjære kan skape, men dette er så klare og vakre toner at jeg ikke umiddelbart forbinder det med trostens skvaldring. Men, ja, det er mye gråtrost i området. Kan det være trostens lokkerop? Og hvis ja, hvorfor er det bare en eller to stykker som frembringer disse tonene, og ikke hele flokken? Eller kan det være en annen art en gråtrost?
N.N (19.04.2009)
Svar:
Hallo,
dette er absolutt ikke gråtroster, men det kunne tenkes at det er startstrofene til rødvingetrost, eller også sang fra duetrost - den har en ganske kort sang med klare toner, en mellomting mellom svarttrostens melankolske sang og måltrostens optimistiske skvatring med repetisjoner. Men jeg er ikke sikker, og kan nok ikke fastslå art med sikkerhet i dette tilfellet.Roar Solheim (19.04.2009)
Kallesang
Hei,
Tidlig hver morgen og sen ettermiddag og tidlig kveld hører jeg en fugl kalle. Den synger 5 klare plystretoner, 3 stigende og 2 fallende toner. De 3 siste toner er raskere enn i de 2 første. Eeen - tooo, en-to-tre. Jeg har funnet sangen til de fleste vanlig småfugler på nettet, uten å finne igjen denne spesielle. Fuglen jeg hører sitter i toppen av en gran, alltid på samme sted, men jeg ennå ikke klart å se den. Skikkelig irriterende siden jeg har matet småfuglene i hele vinter og nå ikke vet hvem av dem som synger så ivrig hver morgen og kveld. Kanskje ikke så lett å forstå, men jeg er veldig nysgjerrig på hvilken fugl dette er.
Mvh Petter S.
N.N (18.04.2009)
Svar:
Det kan være en av trosteartene. Hvor i landet er det du hører denne lyden, og hva slags terreng er det?
Roar Solheim (19.04.2009)
Et lite spørsmål bare
Jeg forer fugler om vinteren inne på min veranda, slik at det ikke skal falle rusk ned til naboen. Fremdeles kommer det fugler der, den siste tiden er det bjerkefinger som er der. Så er spørsmålet: Jeg kjøpte et fastelavnsris, og pga brudd i en albu, har jeg ikke fått "demontert" det før nå. Kvistene går i peisen, ståltrådene i metallkontainer, men kan jeg legge fjærene ut på verandaen? De er jo farget, men??
B.E.J. (17.04.2009)
Svar:
Jeg går ut i fra at du tenker på om fuglene kan benytte fjærene til reirbygging? Det kan de helt sikkert, og for meiser og spurver så betyr det ikke noe hva slags farge det er på fjærene. Løse fjær er som regel kjærkomment byggemateriale for de fleste småfugler.
Roar Solheim (17.04.2009)
Fjerning av reir
Hei,
Skjærer har begynt å bygge reir utenfor soveromsvinduet vårt. Er en sann fuglevenn men trangen til å få sove til klokka ringer veier ganske tungt, og skjærene er kjent for å lage liv fra sola står opp... Er det noe "lovmessig" problem å fjerne et reir før det er lagt egg i det?
T. (17.04.2009)
Svar:
Hallo,
Ja, det er faktisk det. Alle viltlevende fugler og pattedyrs reir, bo, egg og unger er fredet. Dispensasjoner fra disse bestemmelsene bør forespørres hos Fylkesmannens miljøvernavdelig i det fylket du bor. Jeg vil anbefale deg å forsøke øreplugger dersom lyden fra skjærene blir for kraftig.Roar Solheim (17.04.2009)