Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 45 880 til 45 904 av totalt 49 782 spørsmål


#Diverse

blåmeis

hvordan ser du forskjell på en blåmeis hann og en blåmeis hunn?

L. (25.04.2009)

Svar:

Det klarer du nesten ikke, men blåmeis hannen er litt friskere i fargene i hodet enn hunnen. Hvis du kunne se på dem i ultrafiolett lys, så ville kanskje hannens farger ha vært markant skarpere og klarere enn hunnens farger, for fuglene ser faktisk i ultrafiolett lys (de har fire fargefølsomheter i øyet, mens vi har bare tre).

Roar Solheim (26.04.2009)


#Diverse

Bekkasin

Hvilken bekkasin lager lyd med vingene i lufta?

N.N (25.04.2009)

Svar:

Ingen bekkasiner lager lyd med vingene i lufta. Derimot lager enkeltbekkasinen lyd med de ytre stjertfjærene, som vibrerer når fuglen stuper nedover i lufta. Lyden kan minne om mekringen fra ei geit, derfor kalles enkeltbekkasinen mange steder for mekregauk.

Roar Solheim (26.04.2009)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hvilken fugl er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

I fjor mai tok jeg bilde av denne fuglen i Grimstad, og har lurt på hvilken det er siden.

Å. (26.04.2009)

Svar:

Dette er faktisk en fjellmyrløper, en vadefugl som er ganske sjelden. Den hekker på veldig våte myrer i fjellet i Sør-Norge, og i lite antall. Det er veldig sjelden å se den slik du har gjort. Siden jeg selv bor i Grimstad, hadde det vært veldig morsomt å vite mer nøyaktig hvor du fotograferte fuglen.

Roar Solheim (26.04.2009)


#Fuglekasser

fugler

hei du at fuglen har har ikke bygg noe rede i noen av kassene hvorfor ikke?

S.L. (25.04.2009)

Svar:

Det er det ikke mulig å gi noe sikkert svar på. Mange faktorer kan spille inn. Kanskje henger ikke kassa gunstig for de artene som eventuellt har oppdaget den, kanskje har aktuelle hullrugere andre og bedre reirplasser i nærheten, osv. Reirbyggingstiden er heller ikke over. Nå ankommer svarthvitfluesnapperne i Sør-Norge, og de kan bygge i kassa i begynnelsen av mai. Også meisene kan starte sene kull i mai.

Roar Solheim (25.04.2009)


#Diverse

Gullfasan

hei.jeg lurer på om Gullfasan lever i norge?

J.E. (24.04.2009)

Svar:

Nei, ikke i vill tilstand. Alle gullfasaner som måtte dukke opp ute i naturen i Europa, er rømte tamfugler.

Roar Solheim (25.04.2009)


#Økologi og atferd

Sangsvaner

Er sangsvaner monogame. Finner de eventuelt en ny make hvis de mister maken sin.Her hos oss, like ved Nittelva i Skedsmo/Rælingen har det vært et svanepar i mange år. I fjor døde nok maken. I år har den "ensomme" kommet tilbake og er nå alene svane i elva

N.N (25.04.2009)

Svar:

Svaner og gjess holder som regel sammen i par inntil den ene av fuglene dør. Svaner lever lenge, og det kan nok tenkes at en gammel fugl kan sørge over tapet av en make den har hatt i flere år. Men fugler prøver som regel å finne en ny make. Kanskje er fuglen ensom denne sommeren, men i løpet av vinteren vil den sannsy nligvis finne en ny make når fuglene samles i større flokker på vinterkvarterene.

Roar Solheim (25.04.2009)


#Diverse

Grågås kjønn

Hei. Alle grågås ser jo helt like ut. Hvordan kjønsbestemmer man dem?

A. (25.04.2009)

Svar:

Det klarer du ikke bare på utseendet.

Roar Solheim (25.04.2009)


#Fuglekasser

fugle hus

hvilken tre sort er best og bygge fugle hus av?
hvilken fugel er sjeldnest kjøttmeis eller svartmeis?

L. (25.04.2009)

Svar:

Det spiller ikke noen rolle hvilke tresort du bruker. Gran, furu, bjørk eller osp - planker av alle treslag egner seg, men det rimeligste er å benytte enkle uhøvlede planker av gran eller furu. Bruk ikke finer, den løser seg gjerne opp når den utsettes for regnvann.

Kjøttmeis er mye vanligere enn svartmeis. Kjøttmeisen finnes nesten over alt der det bor mennesker, mens svartmeisen er nært knyttet til barskog, og særlig granskog.

Roar Solheim (25.04.2009)


#Diverse

sponsing

hei jeg er en gutt på 11år og har lyst og starte en fugle forening men har ikke penger er helt blakk:( så jeg lurte på om dere vet om noen som kansje vil sponse meg:)

L. (25.04.2009)

Svar:

Undersøk først om det finnes noen lokale fugleforeninger nær der du bor. Sjekk hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening, birdlife.no, og se under organisasjon - der finner du adresser og kontaktpersoner til lokallag.

Roar Solheim (25.04.2009)


#Fuglekasser

fugler

hei jeg har som hobby og snekre fugle kasser er det dumt og sette fugle kassene for nert hverandre det er snakk om 2-3meter

L. (25.04.2009)

Svar:

Dersom du ønsker å få fugler i flest mulig av kassene dine, bør de henges opp minst (10) 20-50 meter fra hverandre. Ulike fuglearter kan hekke i kasser som henger 4-5 meter fra hverandre, men sjansen for å få fugler i mange av kassene synker når de henger for tett. Fuglene forsvarer et leveområde rundt kassa, og vil jage vekk artsfrender.

Roar Solheim (25.04.2009)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Lurer på

Bilde vedlagt spørsmålet

Litt dårlig video men lurer på hva slags fugl dette er?

Å. (24.04.2009)

Svar:

Du har gjort opptak av en syngende måltrost.

Roar Solheim (24.04.2009)


#Økologi og atferd

TÅRNSEILER

HVOR LENGE KAN EN TÅRNSEILER OPPHOLDE SEG I LUFTEN AV GANGEN ?

H.O.H. (22.04.2009)

Svar:

Har forsøkt å finne svar på dette i litteraturen, men jeg finner ikke dette omtalt direkte. Seilerne er svært gode flygere, som kan sove mens de seiler på stive vinger på oppadstigende varmluft. Derfor kan trolig seilere holde seg i lufta i flere dager, uten at jeg kan si det sikkert. Vanligvis slår de fleste seilere seg ned i trær eller (for tårnseiler) under takstein o.l. om natta.

Roar Solheim (24.04.2009)


#Diverse

Fugleunge extramamma.

hei i går kom katten min inn med 3 små fugleunger, de begynner å miste dunenesine og små fjær popper ut. jeg har ikke berørt dem med hender, men tatt på plastik-hansker. de spiser vetet brød og prøver å fly men får det ikke til. i dag stod jeg opp kl 05.30 og så etter dem. de var like sprellende. jeg har tenkt å fostre dem opp til de klarer å fly og finne mat selv. jeg lurer på hvordan jeg skal gi dem vann?

J.S. (24.04.2009)

Svar:

Dette er ikke lett, spesielt hvis en ikke først også kan finen ut hvilken fugleart det dreier seg om. Hvis du kan sende foto av dem, så kanskje vi kan finne det ut. Vann kan du gi fugler ved å dyppe fingeren din i vann, og så holde den bort til siden på fuglens nebb. Da kommer vannet over på nebbet, og fuglen kan svelge selv. Ikke hell vann inn i nebbet på fugleungene - da kan de kveles ved at vannet kommer inn i pusterøret deres.

Roar Solheim (24.04.2009)


#Økologi og atferd

Fugleegg.

Hvor lenge kan fuglen være fra eggene sine uten å ruge på dem. Hvis det er eks.5 grader ute.
Kan eggene ta skade hvis de er fra dem i ca. 3 timer

G.V.K. (24.04.2009)

Svar:

Dette kommer an på om fuglen har begynt å ruge eller ikke. De fleste fugler starter ikke rugingen før kullet er helt eller nesten fullagt. Ett meisereir i en fuglekasse vil dermed ligge med urugede egg mens meisen verper. Den legger ett egg hver dag. I et reir med 10 egg vil således eggene ligge og ha samme temperatur som omgivelsene i 8-9 dager før fuglen starter å ruge (hvis det blir kuldegrader, står fuglen over eggene og gir dem nok varme til at de ikke fryser i stykker). Når fuglen starter å ruge, begynner fosterutviklingen. Da må egget ha jevnt høy varme, hvis ikke dør fosteret inne i egget. En rugende fugl må alltid forlate eggene en eller et par ganger hver dag, for å spise og for å skite. Slike rugepauser varer kanskje 1/2 -1 time, avhengig av fugleart, reirplassering og eggenes størrelse. Men jeg vet dessverre ikke hva som er grensen, enten i lav temperatur eller i tid uten ruging, for at fostrene inne i egget ikke skal klare å overleve. Ditt eksempel over er vanskelig å gi sikkert svar på. Er dette før rugestart, så vil det ikke være noe problem, men dersom fuglen har startet rugingen, er svaret usikkert. Du sier ikke noe om hva slags fugl dette kan dreie seg om, eller om det er et generelt spørsmål uavhengig av fugleart.

Roar Solheim (24.04.2009)


#Diverse

Korleis påvirkar lyset fuglar?

Hei!

Me skal ha eit prosjekt med fuglekassar! Me hadde tenkt å prøva ut å ha webkamera i fulglekassen, for å sjå utviklinga!

Me lurte på:

-Kan det påvirka fuglar å ha lys på heile døgeret?
-Korleis kan me få best lys, uten at det påvirkar fuglane negativt?
-Har det noko å seia om me brukar lampelys eller naturleg lys?

Helsing 7.trinn ved Vines skule

7. (16.04.2009)

Svar:

Fugl kan vennes til lys inne i en kasse, men det er viktig at dere bruker en lyskilde som ikke avgir masse varme. Da kan det bli altfor varmt inne i fuglekassa, og fuglene kan rett og slett dø av overoppheting.

Roar Solheim (23.04.2009)


#Diverse

Spørsmål:

hvor langt kan en cannadagås fly i ett strekk

N.N (04.04.2009)

Svar:

Sannsynligvis flere trusen kilometer, men dette mangler jeg direkte data på. Kanskje kan du finne noe dersom du finner amerikanske nettsider om kanadagjess (søk på jegerorganisasjonen Ducks unlimited).

Roar Solheim (23.04.2009)


#Diverse

Hvorfor egg?

Hei! Hva kan være grunnen til at fugler legger egg og ikke føder levende unger? Hva er fordelene og ulemper med egg kontra levende unger?

N. (05.04.2009)

Svar:

Eggleggende dyr slipper å bære fosteret inne i kroppen, og de kan legge flere egg og ha større ungekull enn de fleste pattedyr. Ulempene er at eggene kan bli nedkjølte hvis den rugende fuglen skremmes vekk fra reiret. Den kan heller ikke ta med seg eggene og flykte dersom reiret blir oppdaget av et eggspisende dyr. Drektige pattedyr kan flykte med fosteret inne i kroppen.

Roar Solheim (23.04.2009)


#Diverse

Spørsmål:

hei;

hva blir en skjære etter sju dager?

N.N (16.04.2009)

Svar:

Hvis ikke dette er en gåte, så er den fremdeles en skjære!
Men det kan jo tenkes at svaret er sjur (?).

Roar Solheim (23.04.2009)


#Diverse

fordøyelsessystemet hos fjørfe

kan du beskrive hva som skjer i fordøyelseskanalen hos fjørfe fra A-Å? hva som skjer i de ulike delene av ford.systemet med andre ord...

takk på forhånd:)

R.T. (17.04.2009)

Svar:

Dette bør du best søke på landbruksrelaterte sider for å finne svar på.

Roar Solheim (23.04.2009)


#Diverse

Ærfuglen

Skifter Ærfugelhannen fjerdrakt

N.N (18.04.2009)

Svar:

Ja. Alle fugler skifter fjær en gang om året. Som ettåringer har ærfuglhannene en ungfugldrakt som er en mellomting mellom hunnfugler og voksne hanners utseende.

Roar Solheim (23.04.2009)


#Diverse

Kløe hos undulat

Hei, kjøpte undulat (unge) FOR CA. 2 mndr. siden, og den har hele tiden klødd veldig over hele kroppen. Den har trukket ut de lange flyvefjærene, og kan ikke fly (fløy heller ikke før dette). På nebbet er det et noe skjellignende. Er veldig "tufs" i fjærene. Noe vi kan gjøre?

S.L. (20.04.2009)

Svar:

Sjekk nettsiden http://undulat.no/.

Fuglevennsiden/Miljølære.no befatter seg bare med viltlevende fugler.

Roar Solheim (23.04.2009)


#Diverse

låvesvale

hvordan er reiret til låvesvalen/utsende

C.M. (22.04.2009)

Svar:

Låvesvala bygger vanligvis reir inne i bygninger som låver og uthus. Da plasserer den reiret oppå et fundament, som f. eks. en bjelke. reiret bygges av gress, vegetasjon og jord/leire, og fores med enkelte fuglefjær inni.

Roar Solheim (23.04.2009)


#Økologi og atferd

Spurvehauk

Hei!
I vinter hadde vi en liten spurvehaukhann på fuglebrettet vårt. Den viste ingen interesse for småfuglene, men spesialiserte seg på å ta byduer, som framsto adskillig større og kraftigere enn hauken. Etter mye skrik og skrål fikk den som regel tatt livet av dem ved å hogge nebbet inn i brystet i hjerteområdet på duene. Vi fant restene av ca. 20 døde duer på tomta. Den forsvant da en stor hønsehaukhunn begynte å bruke det samme området som jaktterreng. Er det vanlig at spurvehauk(hanner) tar så store bytter?

B. (22.04.2009)

Svar:

Nei, dette er nok ikke vanlig byttedyrstørrelse for en spurvehauk. Men det finnes mange observasjoner av spurvehauk som slår skjære, og det er et mye mer problematisk bytte enn en due. Skjæra har et kraftig nebb, og mange ganger kan det faktisk ende med at hauken blir liggende død igjen på slagplassen. Denne hauken har nok tilfeldigvis funnet ut at duer er lette å håndtere, selv om de er store (dvs de er ikke i stand til å "bite" i fra seg). Når den først har lært teknikken, så har den bare fortsatt med å fange duer. En bydue er jo et stort måltid som ekker over mange dager, derfor er utbyttet i forhold til jaktinnsatsen svært stort. Når den først hadde lært seg dette, var det sikkert mye lurere for hauken å jakte på duene enn å bruke mye energi på å jakte på små spurvefugler. På Falsterbo i Skåne var det for mange år siden en vandrefalk som spesialiserte seg på å jakte på spurvehauker! Den satt og ventet mens alle slags fugler trakk ut over havet mot Danmark. men straks det kom en spurvehauk som la i vei ut over havet, slo vandrefalken til! Det viser at rovfugler nok legger seg til vaner om hvilke fuglearter eller pattedyr det lønner seg å fange.

Roar Solheim (23.04.2009)


#Diverse

hekking

hei, hvilke fugler hekker på denne tiden i rogaland

O. (22.04.2009)

Svar:

Dette får du best svar på ved å kontakte lokale fuglefolk i Rogaland. Gå inn på NOF´s hjemmeside birdlife.no, se under organisasjon og lokalavdelinger, da finner du mulige kontaktadresser og -personer i Rogaland.

Roar Solheim (23.04.2009)


#Diverse

sort trost

Hei, jeg oppdaget i går den 22 en fugel som jeg ikke har sett før. fany ut at det var en sort trost hann. Er det vanlig at det holder til så langt nord som Jøkelfjord i nord troms?

M.O.J. (23.04.2009)

Svar:

Jeg vet ikke hvordan situasjonen er for svarttrosten i Troms i dag, men da Norsk Fugleatlas ble publisert i 1994, så var svarttrosten bare påvist som mulig hekkefugl på noen få steder i nord-Troms. Men dette er noen år siden, og mildere vintre og lengre somre KAN ha fått arten til å øke i antall og utbredelse mot nord.

Roar Solheim (23.04.2009)

««første 45 880 - 45 904 av 49 782 siste»»