Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 10 524 til 10 548 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Er dette en grønlandsmåse?
Er dett en grønlandsmåse ? Denne så jeg i dag ved Nedre Leirfoss.
F.N. (03.12.2021)
Svar:
Ja, dette er en årsunge av grønlandsmåke.
Frode Falkenberg (03.12.2021)
Konglebit?
Hei, i Skjåk er d mykjy konglebit nå,er dette hann? Eller unge?
S.B. (03.12.2021)
Svar:
Dette er enten en hunn eller en ungfugl.
Roar Solheim (03.12.2021)
Hvilken fugl?
Så denne i Lillesand havn for noen dager siden. Har ikke funnet ut hvilken det er. Den holdt seg sammen med stokkender.
V.J. (03.12.2021)
Svar:
Dette er ei sivhøne.
Roar Solheim (03.12.2021)
Stær
Vi fikk nettopp besøk av en Stær på matbrettet som liker godt peanøttene og epler. Bruker stær å være her vinterstid?trodde de dro i lktober og gjerne var flere sammen?
I. (03.12.2021)
Svar:
Noen stær overvintrer i Norge. Du skriver dessverre ikke hvor i Norge dette er.
Roar Solheim (03.12.2021)
Hvilken fugl?
Januar, Vestby, Viken. Kan det være gråsisik?
S. (03.12.2021)
Svar:
Ja, dette er en gråsisik.
Roar Solheim (03.12.2021)
Dompap
Ser flokker med dompapper utenfor hytten. Har hengt ut selvlaget talgboller med solsikkefrø. Der er meisene. Så også en gjerdesmett i dag. Men hva er det beste for dompapper?
N.N (03.12.2021)
Svar:
Dompap går nok helst på solsikkefrø. De pleier ikke å forsyne seg av meiseboller.
Roar Solheim (03.12.2021)
fugleforing
Jeg har et par poser med byggmalt, beregnet på brygging. De har gått ut på dato, og jeg undres på om dette kan brukes på foringsplassen. Kan byggmalt være skadelig for fuglene? Vil nødig legge ut for som kan våre skadelig for fuglene!
E.K. (02.12.2021)
Svar:
Dette egner seg kanskje best som rådyrfór.
Roar Solheim (02.12.2021)
Spurv
Har spurv faste spisetider?
E.S. (02.12.2021)
Svar:
Ikke spesielt, men fugler spiser ikke hele døgnet rundt, så matsøket er trolig konsentrert til deler av døgnet. Har dessverre ikke noen oversikt over når spurver er mest aktive.
Roar Solheim (02.12.2021)
Tusenvis av småfugler samlet
Siste dag før snøen falt opplevde jeg å treffe på tusenvis av småfugler samlet. Jeg løp I skogen, utenfor stier. Bøkeskog og dels litt blandingsskog. Plutselig skremte jeg opp småfugler fra bakken og det ville ingen ende ta! De flyttet seg bare noen titalls meter, mens jeg ble stående stille. Lyden av de i bøkeløvet og lavtflyging over løvet hørtes ut som fossebrus. I tillegg til et enormt fuglekvitter. Det sluttet aldri å komme til nye fugler som fløy inn. Og de vimsete i løvet og i trærne like foran meg. Jeg skremte de opp på nytt og sendte de i retning et mer oversiktlig område for meg. Det var da jeg for alvor fikk inntrykk av antallet. Tusenvis/titusen. Fascinerende!! Spurv? Små og rødbrunlige på brystet. Hva skyldes en slik stor "sammenkomst"?
G. (01.12.2021)
Svar:
Du har nok truffet på en flokk med bjørkefink som tar for seg av bøkenøtter. De kan samles i enorme flokker i vinterhalvåret.
Roar Solheim (01.12.2021)
Gulspurv eller grønnsisik?
Så fint med den nye oversikten dere har laget! Likevel klarer ikke jeg å bestemme hvilken denne er. Knallgul under. Oslo. 1.12.2021. Skal ønske meg Fuglebok til jul. Kan du anbefale en god en?
M.A. (01.12.2021)
Svar:
Dette er en grønnfink hann.
Roar Solheim (01.12.2021)
Spørsmål
Hvilken fugl er dette?
Har mange av de på fuglebrettet. Har ikke vært her tidligere.
E.S. (01.12.2021)
Svar:
Dette er en bjørkefink.
Roar Solheim (01.12.2021)
Quiz
Hvilke fem forskjellige fugler har jeg besøk av her?
S. (01.12.2021)
Svar:
Det lar det seg ikke gjøre å se på dette bildet, dessverre.
Roar Solheim (01.12.2021)
Due med fjær på føttene
Hei! Observerte en bydue med føtter som var dekket av fjær. Hva skyldes dette?
K.J. (30.11.2021)
Svar:
Denne har nok fått med seg noe genetikk fra buravlede duer. Både duer og høns har blitt avlet fram med masse fjær på tærne - noe de ikke har i vill tilstand.
Roar Solheim (01.12.2021)
Flaggspett
Hei lurte på om Flaggspett kan bli skadet av att spise meiseboller som er i nett. Er en som mente det???
J.S. (30.11.2021)
Svar:
Det skal nok mye til, men generelt anbefales det ikke å forte i slike plastnett, men å ta det av og putte meiseboller i metallnett automater som er laget for dette.
Roar Solheim (30.11.2021)
Fuglebok
Jeg ønsker å kjøpe en ny bok over fugleartene i Norge, siden den jeg har begynner å bli utdatert. Har du noen tips om en god, norsk fuglebok, med gode illustrasjoner?
N.N (30.11.2021)
Svar:
Ta kontakt med Natur og Fritid, så får du de beste rådene i forhold til dine behov mm.
Roar Solheim (30.11.2021)
Står stille i luften
I Bohuslän bodde et par i en fuglekasse, de kunne stå helt stille i luften med bevegende vinger og stirre på oss gjennom vinduet i 10-15 sekunder. De var omtrnt på størrelse med linerler med hvit flekk oppå sort hode, oransje på vingespisser og halefjær, ellers grårosa. Bidet vedlagt er fra en mobil-video og er nokså uskarpt.
N.A.B.N. (30.11.2021)
Svar:
Dette er en rødstjert hann.
Roar Solheim (30.11.2021)
Tyrkerdue
Hei. Jeg har endel Tyrkerduer i "matfatet" på verandaen her. Er det vanlig at de er her? Bor på Rørvik i Nærøysund kommune. Jeg så bare to for et par år siden, nå teller jeg mange, 12 - 15. Har ikke sett andre typer duer her, ikke mange år siden jeg så disse heller. Har mange andre fuglearter på "brettet" , som er mere vanlige tror jeg. Nøtteskrike, kjøtt og blåmeis, spurv osv..
M.G. (30.11.2021)
Svar:
Jeg har dessverre ikke slik lokalkjennskap til fuglelivet der du bor, så om tyrkerduer er vanlige eller ikke, kan jeg dessverre ikke svare på. Men tyrkerduer er langt mer fåtallige enn de var på 1970-tallet, så de oppleves i dag ofte som uvanlige når de dukker opp.
Roar Solheim (30.11.2021)
Rugdebestand i Norge
Hva vet vi i 2021 om rugdebestaden i Norge og hva utvikling har vi registrert de siste årene. Hvor stor andel prøver normalt og overvintre? Kan en regne med at rugder en observerer i november er de som prøver å overvintre?
T.B. (30.11.2021)
Svar:
Har dessverre ikke svar på disse spørsmålene.
Roar Solheim (30.11.2021)
Mais
Kan man benytte hermetisert mais som fuglemat, på fuglebrettet ?
P.I.J. (30.11.2021)
Svar:
Ja, men dette er kanskje mest ettertraktet blant bakkespisende fugler som fasaner, ender og duer (vannrikse spiser også dette).
Roar Solheim (30.11.2021)
Kaker
Kan man fore fugler med søte kaker?
B.E. (30.11.2021)
Svar:
Ja, tror ikke det er noe problem. I alle fall blir det spist.
Roar Solheim (30.11.2021)
Fuglekasse
• Er det viktig at materialene i en fuglekasse har den ru/grove siden inn. Dette for at fuglene skal kunne komme seg ut av fuglekassen?
• Hvor viktig er det å følge anvisning for dia på hull?
• Jeg har en fuglekasse i mahogni og i hullet sitter det en messingring med inv dia på 2,6 cm. Er kassen ubrukelig?
(Bor på Bestum i Oslo)
J.B. (30.11.2021)
Svar:
2,6 cm kan nok tillate blåmeis og svarthvit fluesnapper å komme inn. Innvendige mål på kasserer alltid ca-mål. Disse er det ikke nødvendig å følgeslavisk. Hulldiameter er også ca. 2,7-2,8 til de minste, 3,2 cm til kjøttmeis og andre små hullrugere, 4,5-5 cm for stær, vendehals og spurveugle, ca 8 cm for perleugle og kvinand, og ca 10-12 cm for kattugle og laksand. Fuglene klarer å komme opp og ut av kassene selv om materialenes glattside vender inn.
Roar Solheim (30.11.2021)
Hvor blir trekkfuglene av?
Hei fra Brumunddal ;)
I 2020 var det ikke ett eneste rognebær på treet vårt eller andre sine tær. Normalt bærer rognetreet godt. Dette året ble også trekkfuglene borte fra hagen vår i Brumunddal. Dette var jo litt normalt, når det ikke var noe å høste.
Men i år 2021 bærer rogna tungt.
Normalt skal det kun en frostnatt til, før trekkfuglene har høstet hele treet. Men i år har vi ikke sett noen trekkfugler, selv om vi har hatt minusgrader opp mot minus 14. Hvorfor uteblir trekkfuglene i år? Dette er ikke bare hos oss. Normalt skulle rogna vært høstet av trekkfuglene for hvertfall 21dager siden.
Kan dere forklare årsaken?
S.S. (30.11.2021)
Svar:
Det har vært MYE rognebær over store deler av landet i år, så bærspiserne har simpelthen ikke rukket å ta for seg av alle godsakene ennå. Flere steder i Trøndelag har folk meldt om at gråtroster og sidensvans har dukket opp først nå i november. Kanskje kommer det sidensvanser også hos deg i løpet av vinteren.
Roar Solheim (30.11.2021)
Snø og trekkfugler på fôringsplassen
Hei, >50 stk Bjørkefinker er her på fôringsplassen nå hver dag blant mange andre fuglearter. De spiser mye solsikkefrø fra bakken. Nå snør det, eg tar spaden fram og så blir det mat til alle. Det jeg lurer på, er det fortsatt mat i naturen å finne for trekkfuglar? Klarer de seg uten fôringsplassene om vinteren?
E.D.W. (30.11.2021)
Svar:
En del arter klarer seg i naturen, men mange drar stor nytte av fórplassene, og ville kanskje ha fløyet lenger mot syd dersom det ikke var så mye solsikkefrø og annet å finne.
Roar Solheim (30.11.2021)
Kjøttmeis og Granmeis
Heisann. På hytta vår på høgfjellet, har me mange matstasjoner til fuglane. Her er granmeis, kjøttmeis, nøtteskriker osv. Sist helg kom, det som me såg som ei stor kjøttmeis. Virka å ha litt anna adferd enn dei andre. Klauv på barken, langs med furua, og berre skilde seg ut på måten han oppføra seg på.
Plutseleg for han etter ei granmeis, bak hytta, etter 10-20 sekund seier det dunk, og me tolka det som fugl på vindauget. . Eg reiser meg går bort for å sjå, og då står kjøttmeisa på granmeisa, og fyk langsmed bakken med granmeisa. Er dette slik som normalt kan skje?
L.B.S. (30.11.2021)
Svar:
Kjøttmeis KAN faktisk forsøke å drepe mindre fugler, for bl. a. å hakke seg inn til hjernen (som er svært energirik). Det kan hende at kjøttmeisen forsøkte noe slikt på granmeisen.
Roar Solheim (30.11.2021)
Langt, krokete og feilformet nebb
Denne fjellvåken som befinner seg på Jæren nå har et langt, "misformet" nebb. Er dette en medfødt deformitet? Jeg lurer på om fuglen kan klare seg med dette nebbet? Vil nebbet endre seg i løpet av livet? I fjor var det en hønsehauk på Jæren som hadde et liknende nebb.
G.J. (30.11.2021)
Svar:
Slike forvokste nebb ser en nå og da hos mange forskjellige fuglearter. Nebbets ytre del vokser slik våre negler gjør, og kanskje kan den ytre delen av overnebbet slites av eller brekke. Da vil kanskje nebbet kunne få en mer normal lengde. Hvis et nebb vokser og blir for langt, kan det hindre fuglen i å få i seg mat. Dessverre har vi ikke noen observasjoner som kan vise hvordan det går med slike individer som denne fjellvåken over tid.
Roar Solheim (30.11.2021)