Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 219 til 46 243 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
fugleegg
svarer dere på fugleegg bilder?
J.F. (02.05.2009)
Svar:
Husk at reirfotografering ikke skal forekomme da det forstyrrer fuglene unødig. Om man plutselig kommer over et reir og knipser et bilde, så kan vi kan vi forsøke å svare på hvilken art det dreier seg om. Det er da fint om dere beskriver stedet reiret ble funnet, evt. hvordan fuglen som har eggene ser ut.
Morten Ree (05.05.2009)
Spørsmål:
ørene til slangen
N.N (04.05.2009)
Svar:
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.htmlMorten Ree (05.05.2009)
kråke
hei er det ulovelig og temme en kråke takk
E. (05.05.2009)
Svar:
I følge Viltloven er det forbudt å holde vilt i fangeskap/innhengning. Det er heller ikke lov til å ta fugleegg eller unger.
Morten Ree (05.05.2009)
Hekker
Hvilke fugler hekker i hule trær?
P.M.J. (05.05.2009)
Svar:
Alle våre hakkespetter unntatt vendehals hekker i hull som de selv hakker ut i trærne, vendehalsen bruker allerede uthakkede hull til sin hekking. Hakkespettene er svært viktig i naturen for de hakker ut nye hull hvert år, dermed blir det masse ledige boliger for andre hullrugere. Men det finnes også trær hvor det dannes naturlige hulrom mens treet har vokst. Alle hullrugere bortsett fra hakkespettene (unntatt vendehals) kan også hekke i fuglekasser hvis de er laget i riktig størrelse.
Følgende arter kan hekke i hule trær: kvinand, laksand, skogdue, perleugle, spurveugle, haukugle, kattugle, slagugle, tårnseiler, vendehals, gråspett, grønnspett, svartspett, flaggspett, hvitryggspett, tretåspett, dvergspett, svarthvit-fluesnapper, rødstjert, granmeis, løvmeis, svartmeis, lappmeis, toppmeis, blåmeis, kjøttmeis, spettmeis, pilfink, stær og kaie. Andre arter enn spettene som hakker ut rede selv er granmeis og toppmeis, det skjer i råtne stubber.Morten Ree (05.05.2009)
Kan jeg slutte å fore fuglene om våren?
Jeg ser at det er greit å fore fuglene også gjennom sommeren, men er det greit å slutte å henge ut for på våren, eller vil fuglene sulte fordi de er vant til å få mat på fast plass?
N.N (02.05.2009)
Svar:
Fuglene benytter foringsplassen som et sted hvor det er lett å finne mat uten for mye arbeidsinnsats. Nås snøen går, forsvinner de fleste fuglene, men de som hekker i nærheten av forplassen, benytter den gjerne dersom det ligger mat ute. Er det tomt for mat, finner de mat ute i naturen selv. Fugleforingen har som primærhensikt å gi deg gode næropplevelser med fuglene, derfor er det dette som bør styre hvorvidt du har lyst til å fore hele året eller ikke.
Roar Solheim (02.05.2009)
Svart hvit fluesnapper
Jeg leste i fuglevennen tidligere i år at 2008 var et dårlig år for svarthvit fluesnapper. Dette opplevde ikke jeg i mine kasser da, men har ikke registrert fuglen ennå i år. Jeg bor i Børsa i Skaun kommune, og tidigere har den kommet nå på denne tiden.
Er det registrert lite av fuglen andre steder i år?
A.N...L. (01.05.2009)
Svar:
Det er interessante observasjoner du kommer med, for det var også andre som opplevde bra forekomster av svarthvitfluesnapper i fjor. Det ser altså ut til at det var tydelig lokale variasjoner. I år kom fluesnapperne til Agder-kysten omkring 25. april (noen kanskje litt tidligere), og jeg hører en del av dem synge rundt omkring. Mengden syngende hanner virker her litt bedre enn i fjor, uten at det er systematiske tellinger som ligger til grunn. Det er ennå litt tidlig for å gjøre opp status for 2009 om hvordan fluesnapperens forekomst vil være. Først mot slutten av mai, når fuglene er godt i gang med hekking i fuglekasser, vil en ha rimelig oversikt over situasjonen.
Roar Solheim (02.05.2009)
Rovfugl på finnskogen
Heisann.
Jeg lurte på hva slags rovfugler du finner på Finnskogen i området Grue, åsnes.
T. (02.05.2009)
Svar:
I det området kan du se musvåk, en sjelden gang oppleve å se en hønsehauk, og vinterstid kan en og annen kongeørn ferdes i traktene. Det holder til flere ulveflokker i området (en flokk på grensa mot Sverige - Juvberget-Bograngen, og en flokk i Kynndalen. Begge bruker Flisdalen som elgjaktterreng om vinteren), og kongeørn ferdes gjerne etter ulvene om vinteren på utkikk etter rester av elgkadavere.
Spurvehauk, tårnfalk, lerkefalk (?) og dvergfalk er også sannsynlige arter, det samme er vepsevåk (selv om jeg aldri har sett den i området gjennom 30 år!).Roar Solheim (02.05.2009)
Rensing av fuglekasser
Er det så at stæren renser fuglekassene for gammelt reirmatriale før den tas i bruk?
M.v.h.
Irene
N.N (01.05.2009)
Svar:
Etter mine erfaringer gjør ikke stæren dette. Derfor lønner det seg å rense gamle stærkasser for reirmaterial på høsten eller vinteren. Gamle stærereir kan være ganske "grisete"og fulle av ekskrementer. Bruk gummihansker.
Roar Solheim (01.05.2009)
Mest blåmeis eller kjøttmeis i kasser?
ser i et tidligere innlegg her at du skriver at kjøttmeis er den mest vanlige i kasser,mer en blåmeis.Stemmer virkelig det?Er det noe prosentvis tall på hva som er mest vanlig i kasser?
Så i en av kassene eg hengde opp iår idag.å der var det hyggelig nok kommt 5 egg,hvite med røde prikker på.Så mer hvite ut en kjøttmeiseeg eg har sett på bilder.Hva tror du de er,hvordan skiller man kjøttmeisegg fra blåmeisegg?
Nå skal eg vente med å kikke ned i kassene til eg hører piping fra kassen,å ungene er kommt.Det tar vel rundt 16 dager?
Å siste spørsmål,hvor stor sjanse er det for at det kommer et kull til senere i kassene?Er de mer vanlig at det kommer et kull nummer 2 eller er det vanligst at det kommer bare ett?Å skiller dette seg fra meiseartene hvordan det er?
J.G.A. (01.05.2009)
Svar:
Det er svært vanskelig å skille eggene fra kjøttmeis og blåmeis. Jeg har selv en mistanke om at blåmeiseggene ofte er mer hvite, og det ser ut til at de også er litt mindre enn kjøttmeiseggene. Men jeg tør aldri å avgjøre dette med sikkerhet når jeg sjekker kassene, for jeg har mer enn en gang opplevd å ta feil. derfor venter jeg alltid med å avgjøre dette til meisen har lagt seg til å ruge - DA er det ikke lenger tvil om hvilken art som hekker i kassa. Det er ikke vanlig at meisene har to kull i samme kasse på ett og samme år.
Roar Solheim (01.05.2009)
Gulerlen
Jeg ville bare oppdatere og si at den skadete gulerlen desverre döde förste natten. Den hadde kanskje noen indre skader og noe var vel galt med vingen også slik at den ikke kunne fly.
K.E. (01.05.2009)
Svar:
Du gjorde i alle fall ditt beste! Det er alltid svært vanskelig å vurdere skader på fugl forårsaket av katt eller hund. Fuglene kan ha indre skader og blødninger som du ikke ser, og derfor er det eneste du kan gjøre å gi fuglen ro og hvile.
Roar Solheim (01.05.2009)
Hei!
Hva er dette for en flott sak?
A.S. (01.05.2009)
Svar:
Dette er en spillegal røy. Hvert år dukker det opp noen slike, som legger seg ned der det ferdes folk. Hvor i Norge er dette hen, og når ble bildet tatt?
Roar Solheim (01.05.2009)
Tårnseiler
Forrige år hadde vi tre fire par med tårnseilere hekkende under takstein på hytta. Vi har nå lagt nytt tak og det er nå umulig for tårnseilen å hekke her. Vi ønsker å ha seiler hos oss og lurer på om man kan sette opp en type fuglekasse. Hvis ja håper jeg å få vite hvordan en slik kasse bør være.
O.D. (01.05.2009)
Svar:
Tårnseilerkasse er beskrevet i bladet Fuglevennen nr 2 fra 2007 (høstnummeret). Hvis du går inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (birdlife.no), og sjekker under rubrikken tidsskrifter, så vil du komme fram til en oversikt over tidligere numre av Fuglevennen som ligger ute som PDF-dokumenter. På side 16-17 i det nevnte heftet finner du bilder og beskrivelse av hvordan du kan lage en tårnseilerkasse som kan henge oppunder takskjegget. Lykke til med seilerne!
Roar Solheim (01.05.2009)
Fugl som sender ut en høyfrekvent lyd.
Har en fugl som sender ut en høyfrekvent lyd når den jakter på insekter. Trodde det var en flagermus som sendte ut lyden,men ser nå at det er en fugl. Den flyr med en stor hastighet høyt og lavt.Merker best lyden sendt på kvelden. Dette er i Gulen kommune hvor jeg har hytte.
L.O.L. (20.04.2009)
Svar:
Det er ikke noe innlysende svar på ditt spørsmål. For det første er definisjonen på høyfrekvent lyd faktisk at vi ikke kan høre lydene (!). Jeg mistenker at du hører pistringen fra en rugde, når den flyr fram og tilbake over reviret sitt. Ellers er det nemlig ikke mange fugler som regelmessig gir fra seg lyder når de flyr fram og tilbake, og i alle fall ikke mens de jakter insekter.
Roar Solheim (01.05.2009)
Hvilken gås er dette?
Denne gåsa oppdaga vi i går kveld. Den gikk og beita sammen med en flokk kvitkinngås på et jorde ved Sortlandssundet. Først trodde vi det kunne være ei snøgås, men det kan jo ikke stemme. Nebb og føtter er mørke, som på kvitkinngås, og når vi ser nærmere på bildet, ser vi også svake antydninger til mønster på rygg og bakkropp. Kan det rett og slett være en slags albino?
Bildet er tatt av Tom Lindbeck.
T.M.B. (01.05.2009)
Svar:
Dette ser mest ut som en hvitkinngås med mye hvitt i fjærdrakten. Slike delvis hvite individer dukker opp hos mange fuglearter, og skyldes en genfeil som hindrer fargestoffene i å komme ut i de utvoksende fjærene. Noen fjær blir helt hvite, mens andre kan ha normal farge. Dette er ikke det samme som albino individer (som er meget sjeldne ute i naturen), hvor hele drakten er hvit. Det KAN også tenkes at det er en hybrid mellom hvitkinngås og snøgås, men dette tviler jeg på. Grunnen er at fuglen ikke viser noen synlige trekk fra snøgås, men derimot har kropps- og nebbform helt lik de andre hvitkinngjessene.
Roar Solheim (01.05.2009)
Grå gås
Hei hei, lurer på når grå gåsa legger egg her i lofoten og når de klekkes? Når er ungene flyve dyktige??
C.J. (24.04.2009)
Svar:
Grågåsa legger sine egg i april/mai, og jeg vil tro at i Lofoten så legger den sine egg i disse dager. De legger normalt 5-6 egg som hunnen ruger i nesten en måned. Ungene blir flyvedyktige etter ca. to måneder.
Morten Ree (30.04.2009)
egg
hva tid legger stokk anda egg???
J. (28.04.2009)
Svar:
Stokkanda hekker fra kyst til fjell og tiden for egglegging varierer stort alt etter om det er barmark og åpent vann tilgjengelig. Den kan faktisk starte egglegging allerede i mars, men vanligvis er april/mai normal eggleggingstid. Selv om stokkanda er knyttet til vann, elver og våtmark så kan den hekke langt unna disse elementene.
Morten Ree (30.04.2009)
skjerereir i hekken
Hei, våre kjære skjærebarn har bygd reir i vår thujahekk ca 2 meter over bakken. De har lagt 8 egg. Hvor vanlig er det at skjærer bygger reir i en thujahekk kun 2 meter over bakken??? =)
T.J. (25.04.2009)
Svar:
Vanligvis vil skjærene hekke høyere, gjerne fra 4-8 meter høyt. I områder hvor det er få trær å velge mellom kan den hekke i busker, oppunder takmøner, i reisved, fiskehjell osv.
Morten Ree (30.04.2009)
hekketid for skjærer
når hekker skjærene? Har et epletre i hagen hvor to skjærer har vært veldig aktive og bygget et stort rede, men når legger de eggene og når klekkes de?Anne
A.L.A. (25.04.2009)
Svar:
Skjære legger sine egg i april/mai. Rugetiden er 17-19 dager og ungene blir i redet i 22-27 dager. Hele hekkeperioden vil altså ta fra 39 til 46 dager.
Morten Ree (30.04.2009)
kråkekra
sier man at kråka kraer når den lager lyd?
L. (30.04.2009)
Svar:
Enkelte sier det, andre måter å si dette på er at kråka "roper", "kaller" eller "skriker". Kråka har i grunnen en kjedelig lyd, kraa-kraa, men det varieres litt både i klang og styrke. Nå på våren kan den ha et ganske klangfullt enkelt kraa.
Morten Ree (30.04.2009)
Kråkereir.
Vi lurer på kor kråka bygger reir, og er det noke i att dei samler seg i eit "kråkefjell" om natta?
Mvh. Janne
N.N (30.04.2009)
Svar:
Kråke har sitt rede helst i øvre halvdel av trær, men også i busker eller bergvegger. Det er bygget av kvist, jord og leire og foret med dun og fjær, samt masse annet som den finner, som tøystumper, papir med mer.
På høsten og vinteren så samles kråkene på felles faste overnattingsplasser, ofte kalt "kråketing". Det kan være flere hundre, enkelte ganger over 1000 kråker i en slik ansamling.Morten Ree (30.04.2009)
hegre i lanesbukta
jeg ser hegre i lanesbukta også. når det er vindstille. de flyr Hegre sørfra. vet du hvor de hekker og ellers oppholder seg?
B.R. (22.04.2009)
Svar:
Gråhegren er en vanlig hekkefugl i Norge. Svært vanlig spesielt langs kyststrøkene i Sør-Norge, litt sjeldnere i Nord-Norge. Hekker også ved vann/vassdrag i innlandet. Hegren hekker oftest i kolonier med reir plassert helst i grantrær. Ut fra kolonien har de et stort område som de bruker til å fange fisk og sitter da alene i ro og venter på en sjanse til et bytte. De hegrene du observerer hører sikkert til en koloni ikke langt unna.
Les mer om gråhegren her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3288&vis=kartMorten Ree (30.04.2009)
Duearter
Forskjellige duearter
N.N (21.04.2009)
Svar:
Ved siden av bydue (tamdue) så har vi tre duearter som hekker i Norge. Det er ringdue, skogdue og tyrkerdue. I tillegg får vi besøk av enkelte turtelduer om sommeren, men de hekker ikke hos oss.
Ringdua har en hvit flekk på sidene av hals/nakke som et godt kjennetegn. I flukt ser man tydelig et hvitt vingebånd og ytterste halvdel av vingen er svart. Ellers er fuglen lyst grå med rosa bryst.
Skogdua er litt mindre og har en grønn flekk på sidene hals/nakke. Den er også grå i fargen, men mangler det hvite feltet på vingene.
Tyrkerdua er den minste dua vår, den er lys grå med en tynn svart strek på sidene av hals/nakke og et bredt lyst tverrbånd ytterst på stjerten.
Turteldua er lyst brunlig på rygg og vinger, med svarte spetter. Er ellers lys grå.Morten Ree (30.04.2009)
Spørsmål:
Vi har tatt ned et stort bjerketre. Der var et reir med ett ganske stort hvitt egg.Tror det er dueegg. VI tok det med hjem. Hvilken temperatur må til for å klekkes? tåler det noen timer uten fuglemor? Det ligger nå m 38 grader.
vennlig hilsen signe W F.
N.N (20.04.2009)
Svar:
Det er selvsagt mulig å klekke et egg uten hjelp fra fugl, men jeg vil ikke anbefale dette. Det er svært vanskelig å fòre opp en nyklekt fugleunge å det vil ofte ende med at den dør i løpet av kort tid, noe som slett ikke er morsomt.
Morten Ree (30.04.2009)
arbeid med fugl i barnehage
Mange foreldrer kan vare bekymret for at barnehagen arbeider med fugl hvilke forhåndsregler må barnehagen ta for at barn kan vare trygge? hvor kan jeg finne informasjon om det?
N.N (17.04.2009)
Svar:
Når vi er i nærkontakt med dyr og fugl, det være seg viltlevende fugl eller dyr, husdyr eller kjæledyr, så bør man utvise vanlig renslighet, det vil si å vaske seg med såpe og vann på hendene.
Når det gjelder ekskrementer fra fugler og dyr så bør man forsøke å unngå å ta i dette, da de inneholder mye bakterier. I sjeldne tilfeller kan disse blant annet innholde salmonellasmitte som kan smitte over til mennesker. Det vil da gi kraftig magesyke.Morten Ree (30.04.2009)
Hvordan skremme vekk duer?
Hvordan kan man skremme vekk duer fra en balkong? Jeg har et stort problem med duebæsj, under brannstigen på balkongen min.
Jeg ser dem aldri, men det er mye duer i nabolaget.
Er det noe jeg kan gjøre for å skremme dem bort?
C. (17.04.2009)
Svar:
Firmaer som driver med skadedyrkontroll har foskjellige løsninger på dette. Søk på "skadedyr" på internet så får du flere treff.
Morten Ree (30.04.2009)