Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 037 til 46 061 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Ører
Hvor er ørene til fuglene plassert?
N.N (08.05.2009)
Svar:
De sitter litt bak og nedenfor øynene. Fuglene har ikke ytre ører som oss pattedyr, men bare en åpning som fører inn til trommehinnen og det indre øret. Øreåpningene er dekket av fjær. Hos uglene er øreåpningene store og dekket av spesielle fjær som kalles sløret.
Roar Solheim (10.05.2009)
svart hvitfluesnapper alle hunn fugler
hei at jeg har en fluenapper hann her som synger og synger og skjekker kassene nårkommer hunnen? hva er det fluesnapper hunnen og andre hunn se i hann?
S.L. (09.05.2009)
Svar:
Fluesnapper hunnene kommer kanskje omkring en uke etter hannene. De bør ha ankommet landet nå. Hunnene sjekker hannens status (hvor fin fjærdrakt han har), hvor bra han synger, hvor intens han oppvarter henne (med foring med insekter), og hvor bra hekkeplasser han kan tilby. Hvis det finnes bedre hanner i nærheten, vil en hunn velge denne. Men derfor er det også kamp mellom hunnene om å få de beste hannene. Noen hanner kan derfor klare å få seg to hunner, enkelte også tre!
Roar Solheim (10.05.2009)
!!
vor lenge verper en måse på egget sitt før det kleker ?? :) ønsker svar raskest!!
N.N (09.05.2009)
Svar:
Selve verpingen er betegnelsen for eggleggingen, og den går relativt raskt unna. Rugingen derimot, når fuglen varmer egget, tar ca 28 døgn for en gråmåke, fra start til klekking.
Roar Solheim (10.05.2009)
tiur eller rakkelhane?
på vedlagte bilde fra adressa.no fra april i år vises en tiur(?) som gikk til angrep på folk i stugudal i tydal i påska i år. Det ble stilt spørsmål om dette var en tiur eller rakkelhane, flertallet av leserne svarte tiur. Det samme gjorde Overingeniør Per Gätzschmann ved NTNU Vitenskapsmuseet. Det mener jeg er feil, dette pga fargen på brystet, hva mener du?
O.E.T. (02.05.2009)
Svar:
Dette ER en tiur, uten SNEV av antydning til rakkelhane! Men tiurens metallglans i brystet kan variere med lysvinkelen. Her er den imidlertid synlig grønn som bunnfarge. Rakkelhanen har lillaglanset bryst, og helt sort hals, ikke grå som hos tiuren.
Roar Solheim (09.05.2009)
Lakking av fuglekasser ?
Går det an å lakke fuglekasser med vannbasert gulvlakk, eller må en bare bruke beis ? Min sønn har laget en fuglekasse på skolen og tegnet dekorasjon med farger i fronten som jeg gejrne vil beskytte.
B.V. (03.05.2009)
Svar:
Da kan du gjerne bruke lakk på utsiden - det gjør ikke noe for fuglene. Men lakk har en tendens til å skalle av når treverket utsettes for fuktighet, så kassedekorasjonen vil neppe vare evig.
Roar Solheim (09.05.2009)
Er det lov?
Er det lovlig ogfange en løsfugl og ha den i bur som en vanlig fugl man kjøper i dyrebutikken? (-:
L.C.(..:. (07.05.2009)
Svar:
NEI! Alle viltlevende fugler i Norge er det ikke lov å fange og holde i bur.
Roar Solheim (09.05.2009)
Hvilken fugl er dette?
Hvilken fugl er dette? Den har i det siste kretset over området her (Flisa, Hedmark) fra en svært så høy høyde.
T. (07.05.2009)
Svar:
Disse silhuettene (som vel er sammensatt av flere enkeltbilder) er svært mørke, og de kan faktisk gi inntrykk av at u har fotografertv flere arter. En av dem ligner ravneprofil, en annen musvåk, og en tredje kan minne om hønsehauk, så her klarer ikke jeg å gi noe sikkert svar. Alle tre arter er aktuelle ved Flisa.
Roar Solheim (09.05.2009)
feller ørnen fjær
heisann en mye sier at ørnen feller fjær i blant å legger seg på en hylle i fjell veggen. stemmer dette eller er det bare en myte. vist det stemmer hvor mye fjær feller de?
N.N (08.05.2009)
Svar:
Alle fugler feller fjær, som regel minst en gang i året. Også ørnene feller alle kroppsfjærene en gang om året, men de feller ikke alle på en gang. Fjærene felles gradvis, og nye vokser ut mellom de gamle. De store vingefjærene felles bare hvert andre til tredje år. Noen fjær felles ett år, og fjærene lenger ut eller inn i vingen felles året deretter. Slik felles de store svingfjærene i bølger.
Roar Solheim (09.05.2009)
Hva er dette?
Denne fuglen var i hagen vår idag. Satt og spiste frø på bakken under fuglebrettet. Vi kom nærme uten at den fløy. Etter et par timer forsvant den. Hva slags fugl er det?
L.L. (03.05.2009)
Svar:
Dette er en grønnfink hann. Måten den kniper sammen øynene på, tyder på at den ikke er helt frisk. Kanskje har den hatt et ublidt møte med et vindu, og fått en lettere hjernerystelse. Da kan de komme seg etter en stund å fly videre.
Roar Solheim (09.05.2009)
Meisparring?
I dag så jeg en meis som hang opp-ned på ei grein, mens en annen satt over på samme greina. Det var en del aktivitet der, men jeg så ikke hva de gjorde. Kan det være på den måten meiser parrer seg?
Eller var det bare frø (mat) de lette etter.
G.L.O. (09.05.2009)
Svar:
Nei, meisene gjør ikke slike akrobatiske øvelser i forbindelse med parring. Kanskje var det rett og slett to fugler som holdt på med hissige territoriestridigheter.
Roar Solheim (09.05.2009)
høneuka i sørtrøndelag?
har du noen formening om når høneuka starter i sør-trøndelag?
mener det er forskjell på hvor i landet du er?
var på orrhanespill inatt, var en hane(og en elg) men ingen høner. Er det sansynlig at det kommer flere haner når høneuka starter, eller hadde det da vært flere allerede inatt?(natt til 2.mai)
O.E.T. (02.05.2009)
Svar:
Månedsskifte april/mai har alltid vært et gunstig tidspunkt i Midt-Norge for å se "høner" på orre- og tiurspill. Men de senere års mildere klima og tidligere snøsmelting har til en viss grad gjort at "høneuke" forekommer noe tidligere.
Morten Ree (05.05.2009)
fugleegg
svarer dere på fugleegg bilder?
J.F. (02.05.2009)
Svar:
Husk at reirfotografering ikke skal forekomme da det forstyrrer fuglene unødig. Om man plutselig kommer over et reir og knipser et bilde, så kan vi kan vi forsøke å svare på hvilken art det dreier seg om. Det er da fint om dere beskriver stedet reiret ble funnet, evt. hvordan fuglen som har eggene ser ut.
Morten Ree (05.05.2009)
Spørsmål:
ørene til slangen
N.N (04.05.2009)
Svar:
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.htmlMorten Ree (05.05.2009)
kråke
hei er det ulovelig og temme en kråke takk
E. (05.05.2009)
Svar:
I følge Viltloven er det forbudt å holde vilt i fangeskap/innhengning. Det er heller ikke lov til å ta fugleegg eller unger.
Morten Ree (05.05.2009)
Hekker
Hvilke fugler hekker i hule trær?
P.M.J. (05.05.2009)
Svar:
Alle våre hakkespetter unntatt vendehals hekker i hull som de selv hakker ut i trærne, vendehalsen bruker allerede uthakkede hull til sin hekking. Hakkespettene er svært viktig i naturen for de hakker ut nye hull hvert år, dermed blir det masse ledige boliger for andre hullrugere. Men det finnes også trær hvor det dannes naturlige hulrom mens treet har vokst. Alle hullrugere bortsett fra hakkespettene (unntatt vendehals) kan også hekke i fuglekasser hvis de er laget i riktig størrelse.
Følgende arter kan hekke i hule trær: kvinand, laksand, skogdue, perleugle, spurveugle, haukugle, kattugle, slagugle, tårnseiler, vendehals, gråspett, grønnspett, svartspett, flaggspett, hvitryggspett, tretåspett, dvergspett, svarthvit-fluesnapper, rødstjert, granmeis, løvmeis, svartmeis, lappmeis, toppmeis, blåmeis, kjøttmeis, spettmeis, pilfink, stær og kaie. Andre arter enn spettene som hakker ut rede selv er granmeis og toppmeis, det skjer i råtne stubber.Morten Ree (05.05.2009)
Kan jeg slutte å fore fuglene om våren?
Jeg ser at det er greit å fore fuglene også gjennom sommeren, men er det greit å slutte å henge ut for på våren, eller vil fuglene sulte fordi de er vant til å få mat på fast plass?
N.N (02.05.2009)
Svar:
Fuglene benytter foringsplassen som et sted hvor det er lett å finne mat uten for mye arbeidsinnsats. Nås snøen går, forsvinner de fleste fuglene, men de som hekker i nærheten av forplassen, benytter den gjerne dersom det ligger mat ute. Er det tomt for mat, finner de mat ute i naturen selv. Fugleforingen har som primærhensikt å gi deg gode næropplevelser med fuglene, derfor er det dette som bør styre hvorvidt du har lyst til å fore hele året eller ikke.
Roar Solheim (02.05.2009)
Svart hvit fluesnapper
Jeg leste i fuglevennen tidligere i år at 2008 var et dårlig år for svarthvit fluesnapper. Dette opplevde ikke jeg i mine kasser da, men har ikke registrert fuglen ennå i år. Jeg bor i Børsa i Skaun kommune, og tidigere har den kommet nå på denne tiden.
Er det registrert lite av fuglen andre steder i år?
A.N...L. (01.05.2009)
Svar:
Det er interessante observasjoner du kommer med, for det var også andre som opplevde bra forekomster av svarthvitfluesnapper i fjor. Det ser altså ut til at det var tydelig lokale variasjoner. I år kom fluesnapperne til Agder-kysten omkring 25. april (noen kanskje litt tidligere), og jeg hører en del av dem synge rundt omkring. Mengden syngende hanner virker her litt bedre enn i fjor, uten at det er systematiske tellinger som ligger til grunn. Det er ennå litt tidlig for å gjøre opp status for 2009 om hvordan fluesnapperens forekomst vil være. Først mot slutten av mai, når fuglene er godt i gang med hekking i fuglekasser, vil en ha rimelig oversikt over situasjonen.
Roar Solheim (02.05.2009)
Rovfugl på finnskogen
Heisann.
Jeg lurte på hva slags rovfugler du finner på Finnskogen i området Grue, åsnes.
T. (02.05.2009)
Svar:
I det området kan du se musvåk, en sjelden gang oppleve å se en hønsehauk, og vinterstid kan en og annen kongeørn ferdes i traktene. Det holder til flere ulveflokker i området (en flokk på grensa mot Sverige - Juvberget-Bograngen, og en flokk i Kynndalen. Begge bruker Flisdalen som elgjaktterreng om vinteren), og kongeørn ferdes gjerne etter ulvene om vinteren på utkikk etter rester av elgkadavere.
Spurvehauk, tårnfalk, lerkefalk (?) og dvergfalk er også sannsynlige arter, det samme er vepsevåk (selv om jeg aldri har sett den i området gjennom 30 år!).Roar Solheim (02.05.2009)
Rensing av fuglekasser
Er det så at stæren renser fuglekassene for gammelt reirmatriale før den tas i bruk?
M.v.h.
Irene
N.N (01.05.2009)
Svar:
Etter mine erfaringer gjør ikke stæren dette. Derfor lønner det seg å rense gamle stærkasser for reirmaterial på høsten eller vinteren. Gamle stærereir kan være ganske "grisete"og fulle av ekskrementer. Bruk gummihansker.
Roar Solheim (01.05.2009)
Mest blåmeis eller kjøttmeis i kasser?
ser i et tidligere innlegg her at du skriver at kjøttmeis er den mest vanlige i kasser,mer en blåmeis.Stemmer virkelig det?Er det noe prosentvis tall på hva som er mest vanlig i kasser?
Så i en av kassene eg hengde opp iår idag.å der var det hyggelig nok kommt 5 egg,hvite med røde prikker på.Så mer hvite ut en kjøttmeiseeg eg har sett på bilder.Hva tror du de er,hvordan skiller man kjøttmeisegg fra blåmeisegg?
Nå skal eg vente med å kikke ned i kassene til eg hører piping fra kassen,å ungene er kommt.Det tar vel rundt 16 dager?
Å siste spørsmål,hvor stor sjanse er det for at det kommer et kull til senere i kassene?Er de mer vanlig at det kommer et kull nummer 2 eller er det vanligst at det kommer bare ett?Å skiller dette seg fra meiseartene hvordan det er?
J.G.A. (01.05.2009)
Svar:
Det er svært vanskelig å skille eggene fra kjøttmeis og blåmeis. Jeg har selv en mistanke om at blåmeiseggene ofte er mer hvite, og det ser ut til at de også er litt mindre enn kjøttmeiseggene. Men jeg tør aldri å avgjøre dette med sikkerhet når jeg sjekker kassene, for jeg har mer enn en gang opplevd å ta feil. derfor venter jeg alltid med å avgjøre dette til meisen har lagt seg til å ruge - DA er det ikke lenger tvil om hvilken art som hekker i kassa. Det er ikke vanlig at meisene har to kull i samme kasse på ett og samme år.
Roar Solheim (01.05.2009)
Gulerlen
Jeg ville bare oppdatere og si at den skadete gulerlen desverre döde förste natten. Den hadde kanskje noen indre skader og noe var vel galt med vingen også slik at den ikke kunne fly.
K.E. (01.05.2009)
Svar:
Du gjorde i alle fall ditt beste! Det er alltid svært vanskelig å vurdere skader på fugl forårsaket av katt eller hund. Fuglene kan ha indre skader og blødninger som du ikke ser, og derfor er det eneste du kan gjøre å gi fuglen ro og hvile.
Roar Solheim (01.05.2009)
Hei!
Hva er dette for en flott sak?
A.S. (01.05.2009)
Svar:
Dette er en spillegal røy. Hvert år dukker det opp noen slike, som legger seg ned der det ferdes folk. Hvor i Norge er dette hen, og når ble bildet tatt?
Roar Solheim (01.05.2009)
Tårnseiler
Forrige år hadde vi tre fire par med tårnseilere hekkende under takstein på hytta. Vi har nå lagt nytt tak og det er nå umulig for tårnseilen å hekke her. Vi ønsker å ha seiler hos oss og lurer på om man kan sette opp en type fuglekasse. Hvis ja håper jeg å få vite hvordan en slik kasse bør være.
O.D. (01.05.2009)
Svar:
Tårnseilerkasse er beskrevet i bladet Fuglevennen nr 2 fra 2007 (høstnummeret). Hvis du går inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (birdlife.no), og sjekker under rubrikken tidsskrifter, så vil du komme fram til en oversikt over tidligere numre av Fuglevennen som ligger ute som PDF-dokumenter. På side 16-17 i det nevnte heftet finner du bilder og beskrivelse av hvordan du kan lage en tårnseilerkasse som kan henge oppunder takskjegget. Lykke til med seilerne!
Roar Solheim (01.05.2009)
Fugl som sender ut en høyfrekvent lyd.
Har en fugl som sender ut en høyfrekvent lyd når den jakter på insekter. Trodde det var en flagermus som sendte ut lyden,men ser nå at det er en fugl. Den flyr med en stor hastighet høyt og lavt.Merker best lyden sendt på kvelden. Dette er i Gulen kommune hvor jeg har hytte.
L.O.L. (20.04.2009)
Svar:
Det er ikke noe innlysende svar på ditt spørsmål. For det første er definisjonen på høyfrekvent lyd faktisk at vi ikke kan høre lydene (!). Jeg mistenker at du hører pistringen fra en rugde, når den flyr fram og tilbake over reviret sitt. Ellers er det nemlig ikke mange fugler som regelmessig gir fra seg lyder når de flyr fram og tilbake, og i alle fall ikke mens de jakter insekter.
Roar Solheim (01.05.2009)
Hvilken gås er dette?
Denne gåsa oppdaga vi i går kveld. Den gikk og beita sammen med en flokk kvitkinngås på et jorde ved Sortlandssundet. Først trodde vi det kunne være ei snøgås, men det kan jo ikke stemme. Nebb og føtter er mørke, som på kvitkinngås, og når vi ser nærmere på bildet, ser vi også svake antydninger til mønster på rygg og bakkropp. Kan det rett og slett være en slags albino?
Bildet er tatt av Tom Lindbeck.
T.M.B. (01.05.2009)
Svar:
Dette ser mest ut som en hvitkinngås med mye hvitt i fjærdrakten. Slike delvis hvite individer dukker opp hos mange fuglearter, og skyldes en genfeil som hindrer fargestoffene i å komme ut i de utvoksende fjærene. Noen fjær blir helt hvite, mens andre kan ha normal farge. Dette er ikke det samme som albino individer (som er meget sjeldne ute i naturen), hvor hele drakten er hvit. Det KAN også tenkes at det er en hybrid mellom hvitkinngås og snøgås, men dette tviler jeg på. Grunnen er at fuglen ikke viser noen synlige trekk fra snøgås, men derimot har kropps- og nebbform helt lik de andre hvitkinngjessene.
Roar Solheim (01.05.2009)