Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 575 til 49 599 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Fuglekasser
Hei
1. Er det regler for hvor tett kassene kan være i hagen vår?
Vi har nå to kasser, den ene er kjempepopulær, den andre ikke. Vi skjønner ikke helt hvorfor det er forskjell. Begge er plassert høyt oppe i treet i nærheten av greinene. Det er ca. 8 meter mellom trærene.
2. Vi har fått kattepus som jakter ivrig på fuglene og er veldig flink å klatre i trær. Vi er redd den skal skremme fuglene i fuglekassene. Finnes det gode råd mot dette ?
Kan vi feks. feste et stykke plastikk rundt treet så pus ikke klarer å klarte forbi ?
N.N (14.03.2006)
Svar:
Kasser i en hage bør generellt plasseres lengst mulig fra hverandre, det øker sjansene for at flere blir bebodd, men ulike fuglearter kan hekke nær hverandre. Hvis du vil unngå katt i treet, heng fuglekasse i et tre som ikke kan nås fra et nabotre, og fest en aluminiumsplate/metallplate på 60-70 cm høyde rundt trestammen ca 1,5-2 meter over bakken. DET klarer hverken katter eller mår å forsere.
Roar Solheim (14.03.2006)
Foring av ender
I nærheten av der jeg bor, lever en stor kolonni ender (30-40 stk) på en parkeringsplass. De er vant å bli matet av folk, men nå er de helt desperate av sult da ingen mater lengre.
Jeg bruker aldri å mate fugler men det er tragisk å se på hvor sultne de er. Har derfor matet dem i dag (havregryn og brød bløtet opp i kaldt vann, med litt solsikkefrø og revet eple).
1. Er det lurt å mate dem eller er det bare å forlenge deres evt. langsomme død.
2. I tilfelle de skal mates, hva bør de få og hvilken mengde skal man beregne per fugl per dag?
3. Hvem kan jeg kontakte (f.eks. kommune)for at de ikke skal sulte ihjel. Det et er vel bedre å avlive dem enn at de sulter ihjel.
4. Hvis ingen vil ta affære kan jeg fortsette matingen. Men jeg skal reise bort i påsken. Vil de klare seg til den tid 5 dager uten foring?
På forhånd takk for svar!
L. (12.03.2006)
Svar:
Bare fortsett å mate endene! Når du nærmer deg påske, er forhåpentligvis våren mer i anmarsj, og endene vil kunne finne mat på egen hånd. Dersom de ikke blir matet, vil de trolig fly avsted til andre plasser for å lete etter mat. De skal i alle fall ikke avlives - ville fugler bør få lov til selv å finne ut hvor de kan finne mat.
Roar Solheim (13.03.2006)
Forfrossen kattugleunge
Faren min fant for snart en uke siden (beg. av mars) en forfrossen ugle i Frognerparken. Den hadde isklumper på føttene, og klarte ikke bevege seg. Han tok den med hjem, og da isklumpenne tinte, fant han rester av en trost i klørne. Vi var usikre på hva slags ugle det var, men den har brune øyne, og er sikkert 20 cm høy. Tipper derfor kattugle. Den har masse dun, så tydeligvis en unge. Foreløpig er den innendørs, og blir matet med rå kylling. Den kan nok ikke fly, for ble sittende i fire timer da faren min tok den utendørs for å seom den ville avgårde. Hva er det best å gjøre? Ta den med tilbake der den ble funnet og håpe moren tar seg av den igjen? Eller fore den opp og vente til den er klar til å fly selv?
S. (13.03.2006)
Svar:
Dette er ganske sikkert en kattugle, men jeg tror ikke det er en unge. Trolig er det en ungfugl født i fjor. De siste ukene har disse årsungene av kattugle hatt store problemer, og de har sultet ihjel i større mengder. Denne fuglen er sannsynligvis så svekket at den ikke har klart å fly avsted. Den må nok fores noen uker før den er i stand til å klare seg på egen hånd. Ta gjerne kontakt med fuglefolk i Oslo for å få hjelp. Ugla spiser rent kjøtt, men trenger gjerne hele byttedyr med hår og fjær for å kunne gulpe opp gulpeboller med ufordøyde rester i blant.
Roar Solheim (13.03.2006)
oppsetting av fuglekasser
Jeg har hytte i forsand kommune i Rogaland,og ønsker å sette opp en del fuglekasser i ommrådet.Er dette lov uten grunneiers tillatelse?
T.B. (09.03.2006)
Svar:
Interessant spørsmål. Tror ikke noen lov forbyr oppsetting av fuglekasser i utmark, hvis du bare unnlater å spikre i trærne eller skade dem på annen måte. De fleste skog/grunneiere vil (eller i det minste bør) være positive til at noen ønsker å sette opp fuglekasser på deres eiendom, da dette tiltrekker insektspisende fugl (eller musespisere i skog for den saks skyld). Hvis du kan finne ut hvem som er grunneier, kan det imidlertid være lurt å kontakte vedkommende på forhånd, da kan du f. eks. få gjort avtale om at trær blir satt igjen ved eventuell hogst.
Roar Solheim (09.03.2006)
Fugelvennen
Hva handler det nye fuglevennen-bladet om, og når kommer det ut?
B.I. (08.03.2006)
Svar:
Bladet Fuglevennen er et tilbud til alle som er opptatt av opplevelser med fugl i nærmiljøet, fugleforing og fuglekasser. Bladet kommer ut (foreløpig) med to nummer per år (vår og høst). Det gir tips om hva du kan gjøre for å oppleve fuglene, har med spørsmål og svar, og lesernes egne opplevelser (blant annet).
Roar Solheim (09.03.2006)
Kråsen & Kro
Fungere kråsen akkurat som menneskets magesekk? Hvis ikke, hvordan fungerer den? Og kroa, har den kun som oppgave å lagre på litt mat? Hvorfor skal den det?
C. (08.03.2006)
Svar:
Når fugl spiser, kan de ikke holde like mye utkikk etter rovdyr eller rovfugler på jakt, derfor forsøker fuglene å plukke i seg maten raskt, og deretter å sitte i ro og fordøye maten. Første samlings"sted" er kroposen nederst på halsen. Derfra kan maten slippes inn i kråsen, en kraftig muskelmage som maler opp maten før den går videre til tarmene (omtrent samme funksjon som hos oss, men vi spiser ikke småstein for å hjelpe til med å male opp maten!).
Roar Solheim (09.03.2006)
LITE FUGL VED FORINGSBRETT
JEG HAR MYE FORSKJELLIG FORVARIANTER TIL FUGLENE HJEMME, MEN DET ER NESTEN IKKE NOE FUGLER DER. ANDRE I NÆRMILJØET JEG HAR SNAKKET MED SIER AT DET KRYR AV FUGL VED FORINGSBRETTET. HAR DU/DERE NOEN TEORI OM HVA DET KAN HA SEG AT VED NABOEN ER DET MYE, HOS MEG VELDIG LITE?
A.E. (08.03.2006)
Svar:
Nei, slike forhold kan skyldes veldig mange, ulike faktorer, så her er det aldri mulig å gi et entydig svar. Dere kan ha forskjeller i forkvalitet, skjulmuligheter, kanskje også kan fuglene reagere på om en forplass har vært besøkt av syke fugl (salmonella), kanskje kan den ene plassen ha vært hyppigere besøkt av farlige dyr som spurvehauk, katter etc. Mulighetene er desverre mange til å skape forskjellene.
Roar Solheim (09.03.2006)
RAVN/HAUK
KAN HØNSEHAUKEN TA RAVN?
A.E. (02.03.2006)
Svar:
Ja, det kan den, men det er neppe særlig vanlig. Ravnen er en kraftig fugl med et svært kraftig nebb, og en hønsehauk kan lett bli skadet under forsøk på å ta en ravn. Kråker og skjærer havner oftere på hønsehaukens matliste. Når den mindre spurvehauken forsøker seg på å ta skjærer, ender det ikke sjelden med at skjæra dreper hauken!
Roar Solheim (08.03.2006)
Låvesvaler
En bekjent av meg har i årevis hatt låvesvaler på en gård hun driver i Akershus. Nå lurer hun på hva som vil skje når de kommer tilbake fra Afrika til våren og kan føre med seg mulig smitte fra fugleinfluensa. Mattilsynet har anbefalt at hun stenger innganger med netting for å hindre dem i å fly inn. Dette er vanskelig, bl. a. fordi låven er forbundet med stalldører o. l. Hun synes synd på fuglene og spekulerer på hvilken adferd de da vil vise. Vil de bli desperate og forsøke å trenge seg inn via eventulle hull eller vil de finne andre hekkeplasser på selve huset eller andre steder? Det hører med til historien at også tre gårdskatter og en gris har sine plasser i og ved denne låven og også kan bli rammet ved eventuell fugleinfluensa. Vil netting kunne holde de stakkars svalene ute?
E. (03.03.2006)
Svar:
Netting vil selvfølgelig holde svalene ute, men jeg ville ikke bekymre meg over svaler i forbindelse med fugleinfluensaen, selv om Mattilsynet skulle hevde noe annet. Dette fordi det ikke er noen rapporter (så langt jeg har kunnet finne) om at spurvefugler smittes av fugleinfluensa. Kontakt mellom dyrene på gården (fugl og katter) med viltlevende vannfugl er nok den viktigste, mulige faren for smitteoverføring, og det er her en bør unngå kontakt.
Roar Solheim (08.03.2006)
Dompapp og bokfink
Hvor blir det av dompappen om sommeren? Jeg ser den ikke i Norge så det betyr vel at den reiser sin vei? På ferie eller no? Ser den mye om vinteren men når det blir varmt fordufter den på en måte, eller skifter den farge sånn som andre dyr? Men hvilke andre land finner man dompappen? Regner med at jeg ikke kan finne den i spania, for der er det vel for varmt? Og hvorfor har bokfinken fått akuratt det navnet?? Kan ikke si jeg ser at de har en boklignende fasong eller noe. Setter stor pris på svar.
H. (04.03.2006)
Svar:
Dompapene ER her også om sommeren, men da er de gjerne mye mer stillferdige. De hekker oftest i barskog, og gjemmer reiret inne i f. eks. en tett granbusk. Slike endringer i fuglenes oppførsel til ulike årstider betyr at dine sjanser til å se dem endres gjennom året - og ikke nødvendigvis at fuglene forsvinner. Dette er viktig å huske når en skal forsøke å tolke det en observerer i naturen.
Roar Solheim (08.03.2006)
Hegre
Hvordan lokker men en hegre nærmere???
A. (05.03.2006)
Svar:
Godt spørsmål, men jeg vet ikke svaret. Hegrer spiser mest fisk, så den beste måten å komme nær en gråhegre på, er å sitte stille i et kamuflasjetelt nær vannkanten der du tidligere har sett hegrer stå og fiske. Deretter trengs det MYE tolmodighet, men til slutt vil en hegre kunne lande nær deg!
Roar Solheim (08.03.2006)
Fuglekasser
Skal man henge opp fuglekasser til meiser,gråspurv,pilfink og svarthvit fluesnapper i skog,nærme hus eller en annen plass???
N.N (05.03.2006)
Svar:
Gråspurv og pilfink kan hekke i kasser inne i en by, selv om det er langt til nærmeste tre eller busk. De andre hullrugerne vil nok helst ha trær og vegetasjon i nærheten, fordi de forer ungene sine med insekter og deres larver, og disse plukker de fra plantene. Hvis du bor i et hus med hage rundt, kan fuglekasse både henge på husvegg, på en trestamme (1,5-3 m over bakken), eller f. eks. på en elektrisitetsstolpe (trestolpe).
Roar Solheim (08.03.2006)
Hegre
Hva spiser hegren?????
N.N (05.03.2006)
Svar:
Gråhegrene som hekker i Norge jakter i vannkanten. De tar først og fremst fisk, men også frosk og andre vannkryp. Dersom f. eks. en vannspissmus skulle svømme forbi, tror jeg nok den ligger tynt an dersom den svømmer innen rekkevidde av hegras nebb!
Roar Solheim (08.03.2006)
Fuglekasser
Går det an og skjekke hvor mange egg,unger og døde unger i fuglekassene når fugleinfluensaen kommer til Norge?????
S. (05.03.2006)
Svar:
Ja, dette behøver du ikke å være engstelig for! Så vidt jeg kjenner til, så er fugleinfluensa hittil ikke påvist hos spurvefugler eller noen av de fugleartene som vi har som kassehekkere. Sannsynligheten for at så skjer, er derfor så nær opp mot null at du ikke skal engste deg for dette.
Roar Solheim (08.03.2006)
Fuglemat
Mener du at villfuglefrø eller solsikkefrø er best å legge ut på fuglebrettet
N.N (07.03.2006)
Svar:
Solsikkerfrøet inneholder mest fett, og siden det er mye det fuglene er ute etter, er det det beste frøet generelt å legge ut. Men det finnes mange typer og kvaliteter av solsikkefrø, og noen villfuglblandinger kan faktisk ha høyere næringskvalitet og verdi for fuglene enn f. eks. solsikkefrø av dårlig kvalitet. Derfor må du faktisk forsøke deg fram. De beste solsikkefrøene er store og fylldige, sort- og hvitstripede typer, og frøblandingen skal være fri for pinner, rusk og uspiselig avfall. Billig frø i butikkene har lett for å være av dårlig kvalitet, og de kan bli vraket helt av ville fugler. Skrell frøene og smak på frøkjernen selv - det gir deg en god indikasjon på kvaliteten!
Roar Solheim (07.03.2006)
Hvit ørn?
Fant en død fugl i fjæra(Tromsø). Den hadde klør som en rovfugl, ganske lange, og kraftige bein. Fjærene var gul-hvite. Det var ikke tegn til noen mørke partier på fjærene. Er dette en ørn eller en annen rovfugl? Hodet var borte.
N.N (03.03.2006)
Svar:
Dette hørtes spennende ut. Kan det kanskje være at fuglen har lagt i fjæra lenge, slik at fjærene har blitt bleket av det salte miljøet? Det er i alle fall fullt mulig å treffe på havørn der oppe. Men det lar seg ikke gjøre å artsbestemme hva du fant bare ut i fra disse opplysningene. Et foto ville ha løst problemet.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (07.03.2006)
Motsatt av trekkfugl
Hva heter en fugl som ikke trekker?
M. (07.03.2006)
Svar:
Standfugl...
Frode Falkenberg (07.03.2006)
Spørsmål:
kan jeg henge opp fuglekasser i år når fugleinfluensan kan kome til Norge?
L.E. (01.03.2006)
Svar:
Ja, det kan du trygt gjøre! Hvis du ønsker å ta noen forsiktighetsregler, så kan du benytte gummihansker når du skal rense ut fuglekassene på høsten, men det er noe du egentlig alltid bør gjøre (!). Kos deg med fuglene og opplevelser rundt fuglekassene som før!
Roar Solheim (07.03.2006)
Spurveugle
Hei.
En spurveugle kræsjet i vinduet mitt, den fløy videre, etter at jeg hadde løftet den opp av snøen, men den fikk en hærskar av sinte småfugl etter seg. Hvorfor ble jakten snudd på hodet? Og vil den lille ugla komme ut av det med livet i behold?
M.Ø. (06.03.2006)
Svar:
Du har bevitnet et klassisk forhold som kalles mobbing. Når fugl oppdager en rovfugl eller ugle (eller et rovpattedyr som en katt), varsler de og angriper rovdyret for å forsøke å skremme det vekk. Dette er også et signal til rovdyret om at det er oppdaget og ikke lenger har overraskelsesmomentet til et angrep på sin side. I ekstreme fall kan kråker og skjærer ta livbet av f. eks. svekkede ugler under slike mobbeseanser. Spurveugla vil jeg likevel anta klarte seg godt, for meiser er sjeldent SÅ nærgående. Hvis ugla fikk seg en lett hjernerystelse, kan det ha gjort småfuglene ekstra ivrige til å mobbe den svekkede ugla.
Roar Solheim (07.03.2006)
Keiser pingvin
Hva er egentlig forskjellen på alle pingvinene? Det er jo 17arter. Er alle forskjellige?
S. (01.03.2006)
Svar:
Alle pingviner som regnes som arter er forskjellige. Du får gå på biblioteket så finner du sikkert en oversikt overd e artene som eksisterer.
Frode Falkenberg (04.03.2006)
Spørsmål:
Vil noen fuglearter bli uttrydet av fugleinfluensan
L.E. (01.03.2006)
Svar:
Det kommer nok heldigvis ikke til å skje. Fugleinfluensa er en vanlig forekommende sykdom hos en rekke fuglearter, og spesielt hos andefugl. De er derfor tilpasswet sykdommen. Noen individer kan dø, men de fleste overlever (se på TV-reportasjene der man har funnet døde svaner - det er bare noen få individer som er funnet - de fleste av fuglene er i live i de samme våtmarksområdene!). Det farlige er dersom sykdommen smitter tamme hønsefugler - hos disse er sykdommen dødelig. Sannsynligheten for at fugleinfluensaen smitter fra andefugl til viltlevende hønsefugler som ryper, orrfugl eller storfugl, er nesten lik null, men vi vet egentlig ikke noe om denne muligheten eksisterer og hva som i så fall ville skje.
Frode Falkenberg (04.03.2006)
Spørsmål:
Finnest det nokon god hugseregel på kva fuglar som er trekkfuglar utan å kjenne alle artane på pugg?
Kvifor skal ikke fuglar ha salt i maten?
N.N (01.03.2006)
Svar:
Fugler som lever kun av insekter er trekkfugler, mens mange frøspisende arter er standfugler. Overskudd av salt i maten er ikke optimalt, da fuglene må søke ekstra vanninntak.
Frode Falkenberg (04.03.2006)
Låvesvalereir
Hei! Vi har ca.10-15 låvesvalereir på låven. Det har bodd låvesvaler der i lang tid. Jeg lurer på om låvesvalene foretrekker å bygge nye reir istedenfor å bygge på/ bruke gamle reir på nytt... Kunne greid å dytte ned noen av reirene, men lurer på om det er bra for hekkebestanden. Fuglene får ofte 2 kull.
O.J.M. (19.02.2006)
Svar:
Normalt bygger låvesvalene nytt reir hvert år, men de kan i noen tilfeller også bygge på årsgamle reir. Det mest avgjørende er selve plasseringen. Finner de en god plass for å plassere reiret, vil de gjerne benytte det flere år. Det har ingenting å si for hekkesuksessen om du fjerner gamle reir.
Frode Falkenberg (28.02.2006)
gråspurv
Lurer på hvor det er blitt av gråspurvene.I alle år har vi matet dem gjennom hele vinteren, og det har vært store flokker hele tiden. Nå er det faktisk ikke en eneste gråspurv å se lenger, til og med på radioen har de vært etterlyst av folk som synes dette er rart.De forsvant rundt den tiden det ble varslet orkan (som ikke kom), men det var en kort kuldeperiode akkurat da.Takker for svar.
E.F. (24.02.2006)
Svar:
Gråspurven har nok dessverre forsvunnet fra en del lokaliteter i Norge i løpet av de siste ti åra. Grunnen til det kan være litt forskjellig, men faktorer som dårlig næringstilgang, innavl og lite tilgjengelige hekkeplasser er trolig alle medvirkende årsaker. Heldigvis synes situasjonen å være bedre i Norge enn f.eks. i England. Spesielle værfenomen som du nevner kan gjøre at spurvene forflytter seg litt, men ikke mye...
Frode Falkenberg (28.02.2006)
Mate fugler
Kan man la fuglene spise fra handen hvis man har hansker pa nar fugleinfluensaen kommer til Norge.
N.N (24.02.2006)
Svar:
Om fugleinfluensaen når Norge bør man ikke ha direkte kontakt med fugler. Det bedre å være på den sikre siden, og heller kaste maten til de på litt avstand.
Frode Falkenberg (28.02.2006)