Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 185 til 46 209 av totalt 50 185 spørsmål «forrige neste»
Hvilken rovfugl?
Oppdaget det jeg tror er en rovfugl i går da jeg var ute i hagen. Den ble først "mobbet"/jaget vekk av en mindre fugl. Deretter begynte den å sirkle høyere og høyere. Jeg hentet kamera og tok vedlagt bilde. Kvaliteten på bildet er dårlig p.g.a at bildet er tatt med full zoom og er ytterligere forstørret på PC. Håper likevel at du klarer å besteme hvilken fugl det er.
T. (13.05.2009)
Svar:
Heisann! Bildet ditt viser en ravn. Det er helt typisk at ravnen blir jaget og mobbet av andre fugler, inkludert kråker. Legg blant annet merke til den kileformete stjerten.
Frode Falkenberg (15.05.2009)
rovfugl, men hva slags?
Jeg fotograferte denne fuglen over hytta mi ved Risør. Kan det være en våk?
A. (14.05.2009)
Svar:
Hei! Dette er nok ikke en våk, men ei glente. Det er en veldig sjelden art i Norge. Jeg er riktignok en smule usikker på om det dreier seg om vanlig glente eller ei svartglente. Stjertens kløft virker å være liten, men ellers passer det bra med vanlig glente. Om du har flere bilder så tar jeg gjerne en titt på de også. Det ble forøvrig rapportert en glente fra Utkikken i Risør 22. april 2009, så det kan jo være den samme fuglen? Det er viktig at du rapporterer observasjonen i http://artsobservasjoner.no/fugler/, slik at den kommer inn i databasen. Last også opp bilde. Veiledning til hvordan du legger inn observasjoner og bilder finner du på valget "Manual" på lenka ovenfor. Om du får problemer så kan jeg hjelpe deg med registreringen.
Frode Falkenberg (15.05.2009)
Langt nebb
Lurer på hvilken "norsk" fugl som har lengst nebb, og hvilken som er nr. 2 og 3 i denne rekken.
E.H. (12.05.2009)
Svar:
Blant våre norske hekkefugler så er det storspoven som har det lengste nebbet. Hunnen har et nebb målt fra fjærkant som er 15-19 cm langt, hannens nebb er noe kortere å ligger innenfor målene 13-15,2 cm. Gråhegren har nebb på 10-12,5 cm, trane 10,5-11,8 cm, havsule 9,5-11 cm.
Ellers kan nevnes at storken har et nebb som er 15-19 cm langt, dens slektning skjestork er helt opp i 23 cm.
Verdens lengste nebb har australpelikanen, det måler 47 cm. Mens den fuglen som har det lengste nebb i forhold til kroppstørrelse er sverdkolibri, der måler nebbet 10,4 cm noe som er over 60 % av den totale kroppslengde på 15 cm.Morten Ree (13.05.2009)
Svarthvit fluesnapper
Jeg opplevde også det samme som han fra Børsa i Skaun. Ca halvparten av mine fuglekasser ble "utleid" til fluesnapper. Jeg bor på Tingvoll på Nordmøre , så det er jo i samme regionen da.
P.B. (03.05.2009)
Svar:
Svarthvit-fluesnapper er en av de letteste fugler å få til å hekke i fuglekasse. I tillegg har den også en aggresiv atferd slik at den ofte jager bort meisene fra kassene å bygger reir oppå deres reir. I kassefelt med rette standard innflygingshull for småfugl(32mm), så vil det ofte være fra 50-80 % svarthvit-fluesnapper i kassene.
Morten Ree (13.05.2009)
Svarthvit fluesnapper
Sender et foto , tatt sommeren 2008, der unger av svarthvit
fluesnapper "ser dagens lys"
P.B.,.T. (12.05.2009)
Svar:
Akkurat i perioden fra klekkingen skjer så er det svært viktig at det ikke blir kaldt og dårlig vær. Nå behøves mye insekter og godt med varme. F.eks. en periode på 2-3 dager med temperaturer ned mot nullpunktet, og kanskje i tillegg sludd/snø i luften,vil føre til stor dødelighet hos både svarthvit og meiser. Kjøttmeisa rammes hardest i mai, mens svarthviten er mest utsatt i siste halvdel av mai og i hele juni. Derfor kan man oppleve et katastrofeår for meisene og et godt år for svarthviten, eller omvendt, i samme kalenderår.
Morten Ree (13.05.2009)
Hekking kjøttmeis
Når er Kjøttmeisen ferdig med hekking?
Og når legger den egg?
M. (12.05.2009)
Svar:
Kjøttmeisen starter som regel hekkingen i siste halvdel av april, litt etter hvor det er i landet. Tidligst ute er den i lavlandet og sørlige deler av landet, mens den er senere i høyereliggende strøk og nordlige deler av landet. Kjøttmeisa legger ofte to kull og kan dukke opp i en ny fuglekasse fra midten av juni. Hekkeperioden til en kjøttmeis tar ca. fire uker.
Morten Ree (13.05.2009)
fluesnapper hunn? og blåmeis
hvor er hoa hene nå jeg ser ho ikke og hann ser ho ikke hvor er di hunne? er di lankt unna? har fluesnappern noe spill når han ser ho? og har fått blåmeis i web kassa nå har ho fåt hår av kaninne mine og ho har tat inn mose og sånt når begyner eggleginga hos er derde ferdig?
S.L. (10.05.2009)
Svar:
Takk for et flott bilde av blåmeisa omgitt av kaninhår. Blåmeisa i kassen ligger tydeligvis og ruger på sine egg. Den legger ofte fra 8-12 egg, men kan faktisk legge hele 16 egg.
Hannen hos svarthvit-fluesnapper kommer ca. en uke før hunnen. Den starter da å synge å prøver å finne flere hekkeplasser som den skal vise hunnen når den kommer. Ofte kan den faktisk ta over kassen til meisene ved å jage dem å bygge sitt rede oppå deres.Morten Ree (12.05.2009)
Kjernebiter
I går reddet jeg en kjernebiter i å bli spist av en katt.
Den ser ut til å ha mistet fjær på en vinge og stjert.
den fløy dårlig i går - skal jeg slippe den ut i dag eller bør den få hvile noen dager. Hva skal jeg fore den med
I.L. (12.05.2009)
Svar:
En kjernebiter er på denne tiden av året opptatt med hekking og det er viktig at den blir sluppet løs igjen så fort som mulig, hvis den er i stand til å fly slik at den kommer seg opp i busker og trær og kan skjule seg. Stjerten har ikke noe å si for flygingen, selv om manøveringen blir svekket, men det er viktig at det ikke mangler for mange fjær i vingen. Fjær vil vokse ut igjen så hvis det er slik at den nesten ikke flyr så er det kanskje best å holde den inne en periode. Den spiser blant annet solsikkekjerner.
Morten Ree (12.05.2009)
Egg i fuglekassa
Hei! Vi er en familie som satte opp fuglekasse for bare en og en halv uke siden. Ungene mine på 2 og 4 år har vært veldig spente hele tiden og når de så at detfløy en kjøttmeis(sannsynligvis) inn i den etter bare tre dager ble de kjempespente. De ville se i kassa,men vi sa nei. Men i dag,etter en og en halv uke, fikk de se,men etter det så vi ikke fuglene mer..Har de blitt skremt og ikke kommer tilbake?
T.S. (05.05.2009)
Svar:
Småfugler som meiser og fluesnapper tåler en del forstyrrelser og det at dere ikke har sett fuglen etter at dere tittet i kassen er ikke deres skyld.
Du skrev ikke noe om det var noe rede der, men hvis dere så en kjøttmeis tidligere så ville den garantert hatt egg på denne tiden, i enkelte områder også unger ettersom den vanligvis begynner å hekke i slutten av april.
Dere kan nå håpe at en svarthvit-fluesnapper kan ta i bruk kassen, de kommer i første halvdel av mai og pleier faktisk å jage ut meisene av kassen hvis den er opptatt.Morten Ree (12.05.2009)
Ender i trær...???
Hei
Vi har et stort tre ikke langt fra huset. I dette treet, ca 3 meter opp, ser det ut som om en and har tilflukt. Den kommer flere ganger om dagen, hver sommer (siste 9 år). Det ser utrolig rart ut, og det er bare så viodt den kommer inn. Den liksom stuper inn i hullet, som også har huset hakkespett og ekorn. Vi har også obsertvert den p åvei ut av hullet med noe stort som lignet en andunge i nebbet. Fuglen er svart og hvit. Den pleier å sirkle rundt husene for å sjekke om "kysten er klar!" før den stuper inn. Vet noen hos dere hva slags and dette kan være?
H.N.I. (10.05.2009)
Svar:
Dette er sannsynligvis en kvinand, men kan også være laksand. Disse andeartene hekker i hule trær eller fuglekasser. De kan også hekke inn i pipa på fraflyttede hus eller hytter. Vi hører enkelte ganger om folk som må slippe ut andeunger gjennom sotluka!
Både flaggspett og spesielt ekorn kan ta fugleunger.
Se bilde av kvinand her, en hann og flere hunner, klikk på bilde for å få det større: https://www.redningsselskapet.no/site/1/page?id=91&key=1671
Les om kvinand her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3558&vis=Morten Ree (12.05.2009)
havhest i tromsø
jeg synes jeg har sett havhest utenfor vinduet mitt i lanesbukta ved innseilingen til tromsø. kan det være mulig? er det skjeldent? det står at den har stivt vingespenn. de jeg har dett har en liten vipp ytterstnår den slår. Mørkere enn måker, mye større, kraftigere nebb
B.R. (22.04.2009)
Svar:
Havhesten hekker meget spredt i Norge i tilknytning til fuglefjell og sjøfuglkolonier. Det er selvsagt mulig at du kunne se en havhest utenfor Tromsø, men nærmeste koloni er vel på Nordfugløy.
Les om havhest å se utbredelseskart her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3117
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6198195Morten Ree (12.05.2009)
Hva slags fugl?
Dette bildet ble tatt i Skjeggedal, Aust-Agder.
Kan du/dere ut fra dette si hva slags fugl dette er?
B. (10.05.2009)
Svar:
Dette ser ut som ei ravn. Merk den kileformete stjerten.
Frode Falkenberg (12.05.2009)
Hva er dette?
Bildet er tatt ved genevesjøen i sveits
L. (12.05.2009)
Svar:
Dette er ei knoppand, også kalt moskusand. Søk på knoppand i søkefeltet, så finner du mer info om forekomsten hos oss.
Frode Falkenberg (12.05.2009)
bøksanger
Synger begge kjønn hos bøksanger?
R.K. (02.05.2009)
Svar:
Nei, det er nok bare hannen som synger, men hunnen lager ulike varsellyder.
Roar Solheim (10.05.2009)
Ugle ved Mosjøen
For ca 1 år siden så jeg en lavtflyvende ugle, som kom ut fra skogen i skumringen. Ugla var vanskelig å bestemme på farge, men jeg vil si at den var ganske ensfarget, brun med kanskje litt rødskjær. Vingespennet var iallefall på over 1,20 meter. Denne ugla så jeg i området rundt Mosjøen i Nordland, ikke langt fra et ganske stort fossefall.
S. (04.05.2009)
Svar:
Dette er ikke nok til å kunne identifisere fuglen til art, men sannsynligvis har det dreid seg om en jordugle. I fjor var det smågnagere å finne på de traktene, og jordugler hekket i norske fjelltrakter flere steder. Jordugle hekker på åpne områder fra kysten og opp i fjellstrøk.
Roar Solheim (10.05.2009)
Skjære egg , nylig funnet
Har nylig funnet 6 skjære egg , fant de i ett rede å der hva ingen "skjære-mor". Ventet bak noen busker i cirka 20 minutter. Moren hadde ikke kommet tilbake. De hva veldig småe.
Så jeg tokk dem med meg hjem , er ikke helt sikker på hvordan jeg skal varme dem. Vet bare at de skal være i 37-39 grader varme. Vet heller ikke når de klekkes , noen hva litt most kan man si , hadde "hakker". Hvordan ser jeg at eggene er døde? Er de bare kalde? Eller er det en annen måte jeg kan se hvordan de er? :) hadde vært kjempe fint om du kunne svare meg , vil jo at disse skal overleve
Når klekkes de her i nord ?
M. (02.05.2009)
Svar:
Hvis det var sprekker eller hakkemerker på eggene, så er det sannsynlig at en anne fugl har vært inne i reiret og spist noen av eggene, og har skadet de andre. Da er nok reiret overgitt av skjærene, og eggene er "døde".
Roar Solheim (10.05.2009)
IDENTIFISERING AV FUGLEART
Hei - Jeg har hytte på fjellet en halvtime øst for Voss langs Bergensbanen. Er veldig interessert i å studere fuglelivet. Jeg har tatt noen bilder av fugler jeg ikke vet arten på, blant annet en skadet fugl. ønsker å sende dem til en ornitolog som kan fortelle meg om fulgene.
Ønsker derfor et navn og en e-mail-adresse jeg kan sende bildene til. Venlig hilsen Ingrid
I.E.H.B. (04.05.2009)
Svar:
Denne fuglen er så liten, og bildet lar seg ikke forstørre uten at detaljer forsvinner, så det er ikke lett. Jeg mistenker at det er en ung kongeørn, men kan ikke helt utelukke fjellvåk. Vingenes form er imidlertid mer lik kongeørn enn fjellvåk.
Roar Solheim (10.05.2009)
ruging
hvor lenge klarer kyllingene seg inni egget når høna ikke ruger på dem?
I.E. (04.05.2009)
Svar:
Det vet jeg ikke selv, men det er begrenset med tid. Det er også avhengig at temperaturen omkring eggene. På en solvarm sommerdag kan kanskje fugleegg klare seg i flere timer, mens de en kald dag ikke bør ligge udekket mer enn kanskje høyst en halv time. Spørsmålet er også avhengig av størrelsen på eggene, så noe klart svar er det ikke mulig å gi.
Roar Solheim (10.05.2009)
Stær
Jeg har satt opp et par nye kasser og noen er det fra før her. Vi har hatt stær her stødig årvis, men i år er den borte. Er det noe spesielt med stærbestanden? Jeg ser stadig mindre stær her omkring.
G. (04.05.2009)
Svar:
Stæren har mange steder gått tilbake i antall, men lokale variasjoner gjør det vanskelig å trekke sikre slutninger. Stær pleier å vende tilbake til gamle hekkeplasser, og dersom fuglene som hekket ett sted er døde i løpet av vinteren, så kan disse hekkeplassene stå tomme den påfølgende sommer.
Roar Solheim (10.05.2009)
Slåsskamp om fuglekassa
Hei,vi har en gammel fuglekasse i et stort lønnetre. I år har vi montert kamera med infrarødt lys inni kassa, så vi kan følge med på hva som skjer der. Det ble fort bygget reir i april. Kjøttmeis og pilfink jobbet om hverandre. Det var ofte kamp om og i kassa. Kjøttmeisen satt inni kassa og slo med vingene(se bildet-litt dårlig ettersom kameraet er koblet til TV og vi må ta bilde av TV-skjermen), og pilfinken satt i åpningen og stengte. Tror til slutt kjøttmeisen vant. Den overnattet i kassa to netter på rad, og vi så først ett og så to egg. Nå har vi ikke sett kjøttmeisparet på over en uke. Eggene ble forlatt dekket over. Pilfinken er heller ikke interessert i kassa. Ingenting er endret i kassa. Har kjøttmeisparet gitt opp? Kan de komme tilbake? Det er jo tragisk om ingen vant! Skal jeg rense ut eggene av kassa og håpe noen andre flytter inn?
S.A. (05.05.2009)
Svar:
Jeg tror du bør vente litt før du gjør noe med kassa. Det at ulike arter sloss om samme kasse, er ikke uvanlig. Selv om kjøttmeisen vant her, så kan det hende at fuglen rett og slett har omkommet under verpingen. Fugler kan bli drept av katter, spist av rovfugler, fly på glassruter eller bli påkjørt, og da blir reiret liggende urørt. Du kan prøve forsiktig å lette på hårdyna over eggene og se om det fremdeles bare er to egg. Dersom det er to egg i flere dager, har det nok gått galt, og reiret kan kastes ut.
Roar Solheim (10.05.2009)
Gravand
Hei.
For 3. år på rad har Gravender reir under det gamle fjøset vårt her i Lyngen i Troms. Fjøset vårt er ca 500 m fra langgrunn leire. I fjor fikk de unger som de brukte 1 døgn på å føre ned til leira.
Jeg antar det er ei ho som ruger eggene, og ho drar fra reiret ca 2 ganger i døgnet for å spise. Og hver gang ho skal tilbake til reiret følger hannen henne tilbake som en perfekt gentlemann. Det nye i år er at de er 3 stk. 2 stk som følger den gravande som ruger på eggene. Kan du fortelle meg hvorfor dette skjer. Er det avkom fra i fjor? Har også leste at flere ho gravender kan legge egg i samme reir, men hvor mange hoer er det som ruger eggene?
Alt dette oppserver jeg fra stuevinduet. Det gamle fjøset vårt er ca 30 m fra stuevinduet.
Med hilsen
Inger P
I.J. (04.05.2009)
Svar:
Det er nok bare én hunn som ruger på eggene. Jeg tipper at det er en hann nr 2 som ikke har egen hunn, som er interessert i denne hunnen. Kanskje holder han seg i bakgrunnen og forsøker å overta hunnfuglen, eller venter på en sjanse til at han skal kunne parre seg med henne. Hos ærfuglene er jo dette tydelig om våren, når EN hunn kan være omgitt av 10-20 hanner som et lite hannlig "harem". Avkommet fra i fjor holder seg ikke sammen med foreldrene sine. Dette er i alle fall ikke vanlig, men det kan tenkes at dette er et unntak. Lignende opptreden av fjorårsunge ved reiret til foreldrene er observert hos knoppsvaner, og faktisk også hos kongeørn (!).
Roar Solheim (10.05.2009)
Hvorfor er gjøken en reirparasitt?
Jeg leste en gang at årsaken var at kostholdet til den voksne gjøken er av en slik art at ungen ikke tåler den. Dersom dette er tilfellet, er det rart at det ikke står nevnt i beskrivelsene av den i fuglebøker.
S.O.N. (05.05.2009)
Svar:
Dette har ofte vært brukt som en slags "forklaring" på gjøkes reirparasittisme, men det er ikke en god forklaring. En rekke fugler har utviklet seg til å parasittere andre fugler, slik at de legger eggene hos andre arter. Adferden kan ha oppstått ved at fuglene til å begynne med har verpet ekstra egg i reiret hos artsfender (dette er det mange fugler som gjør i dag, f. eks. ender). Senere kan adferden ha blitt videreutviklet til verping hos andre småfuglarter. En hunngjøk som er en god parasitt (dvs som klarer å lure vertsfuglene til å godta sitt egg) kan kanskje legge 20-25 egg i ulike reder. Hvis bare halvparten av disse vokser opp, så gir det likevel 12-13 gjøkunger, og gjøkhunnen selv kunne aldri ha klart å fostre opp så mange. Derfor er parasittismen en "vinner"-strategi sammenlignet med å fore opp ungen(e) selv. Men den har store kostnader, for vertsfuglene lærer etter hvert å kjenne igjen gjøkegget, og de skyr reiret eller hakker hull på gjøkegget. Gjøkens bruk av vertsarter er et pågående våpenkappløp, hvor stadig nye arter prøves ut som verter, og "gamle" blir så drevne at gjøken gir opp å bruke dem.
Roar Solheim (10.05.2009)
ørn
det var en ørn som ble fanget i revesaks og måtte avlives er det mest alovorlig hvis det va hunn eller han?
L. (06.05.2009)
Svar:
Det er like alvorlig i alle tilfeller, samme hvilket kjønn ørnen er!
Roar Solheim (10.05.2009)
Kattugle- adferd etter de forlater kassa
Hei!
Vi har en kasse hvor en kattugle har fått 2 unger. De er blitt ganske store, og er nok ikke lenge før de forlater kassen. Vi har tilsammen hatt 8 kattugle-unger, men aldri fått sett de når de er i nærheten av kassa. Har dere noen tips om hvordan adferden til ugle-ungene er etter de forlater kassa? Det er noen grener rett under kassen, og ellers mye åpne skogområder rundt. Setter pris på snarlig svar :-) Mvh. Sindre
S. (06.05.2009)
Svar:
Hvis du lytter etter uglene i kveldingen og etter at det har blitt mørkt, så vil du høre tiggelydene til kattugleungene. De er hese, og kraftige rop, ikke ulike hunnfuglens eeeiitt-rop. Kattugleungene forlater reiret før de kan fly, og noen dager etter uthopping klatrer de omkring i trærne i nærheten av reirstedet. Ungenes tiggelyder kan høres nattestid i flere uker etter at de har hoppet ut.
Roar Solheim (10.05.2009)
Skadet svarttrost
Fant en svart trost i veigrøfta- temmeleg skadet - var sår over ryggen- regner med det er eit katteangrep...Tok vare på fuglen for å se hvordan det gikk- hadde den på badet og lot den få ro- men når jeg kikket til den sto den bare der med bøyd hode og nakke og det kunne se ut som den fikk noen kuldegysninger innimellom...Vingene såg fine og hele ut - men en del av stjerten var borte. Tenkte jeg skulle se det litt an og se om der var noe håp for den.. etter noen timer var den litt rettere i kroppen og hoppet litt rundt omkring...så jeg tenkte at dette kanskje kunne gå bra likevel...men etter et døgn så ble den sittende som før med bøyd nakke og til slutt bare falt den om død.. Ble så lei meg og tenkte at jeg burde ha avlivet den istedenfor å "pine" den med å vente på døden..Tror du det var smerter som forårsaket kuldegysningene??Det er jo så utrolig vanskelig å ta livet av et dyr selv om det er skadet...og jeg tenkte at det var jo bedre den fikk vere innendørs i ly for dyr eller lyder som kunne skremme den ytterligere.. hadde det vert det beste likevel og bare latt den ligge i grøfta så lenge jeg ikke er istand til å avlive den??
P. (06.05.2009)
Svar:
Det er alltid vanskelig å vurdere hva en skal gjøre med en skadet fugl. Avliving bør helst vurderes når fuglen har tydelige ytre skader som ikke ser ut til å kunne leges, som store bruddskader eller store, blødende sår. Når fuglen ellers ser hel ut, så er det beste en kan gjøre å la fuglen sitte i ro i en pappeske eller lignende. Katteskader er dessverre ofte dødelige, fordi fuglen kan ha fått klostikk inn i kroppen som ikke er synlige. Indre blødninger kan dermed ta livet av fuglen, selv om den ser helt fin ut. Fugl som har flydd mot glassruter får gjerne hjernerystelse. Slike kan komme seg etter alt fra noen minutter til flere dager, men de kan også plutselig ramle over og dø. Vi har ingen mulighet til å vurdere hvordan fugl opplever smerter, men deres opplevelse av smerte er i alle fall ulik oss pattedyr. Hos pattedyr som oss selv og f. eks. hunder og katter, så kan man kjenne forsiktig på dyret, og du får en umiddelbar smertereaksjon når du berører et skadet sted (f. eks. en brukket arm). Men på en fugl med brukket vinge, så kan du oppleve at fuglen ikke reagerer hvis du klemmer på bruddstedet. Derimot kan den rykke til i (tilsynelatende) smerte av helt andre påvirkninger. Kanskje er det bare at den blir skremt. Denne ulike måten å reagere på gjør det ekstra vanskelig å vurdere og bedømme skader hos fugl, og det kreves derfor lang trening i å vurdere skadde fugler. Forsøk på å hjelpe skadde fugler bringer derfor med seg en del triste opplevelser med at fuglene dør. Men av og til gir hjelpen også tydelige resultater, og fuglen kan fly videre til et fortsatt liv. Ringmerking har vist at rehabilitering av fugler virkelig hjelper.
Roar Solheim (10.05.2009)