Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 998 til 46 022 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Merkelig oppførsel
I en av mine kasser som henger i hagen har jeg et kamera som jeg følger med en kjøttmeis som har lagt to egg. Det merkelige er at den hadde 1 egg allerede den 19 april. Den hadde lenge et egg før den la egg nr 2 ca 28 april. Den har så hatt 2 egg helt til 12 mai hvor den begynte å ruge. Den har hele tiden oppholdt seg på reiret om kvelden/natten. Er det mulighet for at den klarer å ruge ut disse 2 eggene? Har aldri sett en slik oppførsel før. Hva kommer dette av?
S. (14.05.2009)
Svar:
Dette er uvanlig oppførsel, og den har ikke noen innlysende eller naturlig forklaring. Kanskje kan det ha vært skifte av hunnfugl, med ny hunn som har overtatt etter den første som la to egg?? Dette er bare en tenkt mulighet. Det er heller ikke godt å vite om eggene kan bli ruget ut, men med så mye uregelmessighet, så er det mest sannsynlig at dette hekkeforsøket blir mislykket.
Roar Solheim (17.05.2009)
Stokkender i hagen
Hei!
Vi har de siste to ukene hatt besøk av et stokkand-par i hagen vår. De pleier å holde til ved en gammel dam på vår tomt, som ligger ca 100 m unna huset vårt. Barna i huset har nå matet dem med små brødstykker, og etter det har de kommet trofast hver dag. De går tom opp på vår terrasse og banker på vinduet med nebbet sitt. "Ødelegger" vi noe ved å mate dem? Bør vi slutte med det og la de finne sin egen vei, for å si det slik?
C. (14.05.2009)
Svar:
Nei, dette er ikke noe problem. Snarere tvert imot! Endene får lettvint tak i mat, og dere får flotte fugleopplevelser. Bare fortsett å mate!
Roar Solheim (17.05.2009)
Svaler i taket??
Hei.
Vi har små svarte fugler som flyr ned fra taket vårt hver eneste kveld i skumringen. Vi kan se de fra stuevinduet, og de stuper ned så fort at vi ikke rekker å se hva det er. Jeg var først redd det var flaggermus som bodde på/i loftet/taket vår, men har sjekket dette. Det er ikke flaggermus, heldigvis. Vi bor med mye skog omkring huset vårt, og vi har flaggermus oppe ved et vann i nærheten.
Dette tror jeg kanskje kan være taksvaler, men er det mulig at de kan legge redde og bo i vanlige hustak? Vi har vanlige takstein på huset vårt, (h-panne)
Dette kommer tilbake hver vår, og varer vel til engang utover høsten...er ikke helt sikker på når de drar sørover...og når de blir borte...
Men tror du dette kan være taksvaler??
B.G. (15.05.2009)
Svar:
Taksvalene hekker ikke under takstein, men bygger reir av sammenkittet leire oppunder takmønet. Hvis du ikke ser reirene, og fuglene gjemmer seg under taksteinene, så er dette snakk om tårnseilere. De er svært raske, har lange, buede vinger i flukten, og de skriker av og til hvinende når de suser avsted over hustakene. Men dersom det skulle være flaggermus under taksteinene, så er heller ikke det noe å engste seg for. Flaggermusene er helt harmløse, og de gnager ikke på eller ødelegger hus og materialer slik skogmus og andre gnagere kan gjøre. Flaggermusene bruker bare hus som dagplasser i sommerhalvåret, eller som yngleplasser for kolonier av hunner og unger.
Roar Solheim (17.05.2009)
Skjære
Skjæra har en fantastisk kvitring/pludring. Har denne noen hensikt, eller gjør den det rett og slett fordi den er i godt humør? Det virker nesten slik.
P.Å. (17.05.2009)
Svar:
Dette kan jeg ikke gi deg et sikkert svar på! Men det typiske er at du bare hører den lavmælte pludringen fra skjæra når den ikke er klar over at du er i nærheten. Jeg har selv gjort lydopptak av denne sangen, og så plutselig oppdager skjæra meg, og da holder den opp med å pludre tvert! Trolig er lydene en kommunikasjon med f. eks. en make, men det KAN også hende at fuglen er i "godt humør". Hvorvidt fugl gir fra seg slike lyder bare fordi de har humør til det, vet vi lite om. Men burhøns har svært mange og forskjellige lyder, og de kan også av og til gi fra seg lyder som kan gi inntrykk av at de bare trives og har det bra.
Roar Solheim (17.05.2009)
Skjære i tujahekken........!
Hei, vi bor med stor skog rundt hele oss, men likevel har skjæra vår Karikari laget reir i tujahekken vår i en høyde av under 2 meter. Dette er et lite boligfelt med 14 hus og skog rundt hele, bjørk og furu mm. Her en dag kom hun spaserende inn. Mann satt rolig og snakket med hun mens hun satt og kikket og skakket på hode før hun fløy ut igjen av verandadøra. Hun har lagt åtte egg i rede=)Sitter vi ute så kommer hun trippene og kikker inn til oss når vi sitter inne paviljongen med vegger......har vi besøk holder hun seg unna...kan sitte på naboens tak og kikke ned noen ganger men det er alt hvis vi har besøk....
Finner dette litt unaturlig....HVA SIER ORNITOLOGENE TIL DETTE? Venter med stor spenning på svar!
T.J. (17.05.2009)
Svar:
Skjærer velger nok helst å bygge reiret der de føler seg trygge, og det er ikke nødvendigvis høyest opp i lufta! Det høres ut som at dere har en skjære som har funnet ut at dere er vennligsinnede folk å bo nær, og da kan nok fuglene bli nokså tillitsfulle. Likevel er det første gang jeg hører om at en skjære frivillig går inn i et hus, så dette er nok en veldig spesiell fugl. Dere er i så måte priviligerte med en tillitsfull skjære som nabo. Ta godt vare på den!
Roar Solheim (17.05.2009)
Havørn
Hva er havørnens viktigste byttedyr?
P.M. (13.05.2009)
Svar:
Først og fremst fisk, men også måker og ender. Om vinteren spiser de gjerne kjøtt fra kadavere av døde dyr de finner ute. Havørnene kan også rappe maten fra oter, og faktisk fra kongeørn.
Roar Solheim (17.05.2009)
Spørsmål om ørn
Hvilken ørn er det mest av i sør norge?
M. (13.05.2009)
Svar:
I innlandet finner du stort sett bare kongeørn i høyereliggende barskogstrakter og oppmot fjellet. Langs hele Vestlandskysten og ned til og med Vest-Agder hekker nå havørn. Denne arten kommer trolig også til å eta blere seg langs kysten fra Agder til Oslofjorden og til Østfold i de kommende årene. Det er et bevis på at fuglebestander tar tilbake gamle hekkesteder når vi slutter å forfølge dem, slik ørnene ble jaktet på inntil 1968.
Roar Solheim (17.05.2009)
GRÅGÅS UNGE
hei. Hei Hei
i går fant jeg en grågåsunge tror jeg.
pus kom med den men den har ingen skader og jeg finner heller ikke foreldrene etter å ha prøvd å slippe den.
( kragerø )
jeg lurer igrunn på hva jeg skal gjøre.
med mat og sånne ting.
trenger igrunn å vite alt.
vil jo ikke at den skal dø.
H.T. (16.05.2009)
Svar:
Forsøk å få kontakt med noen som har høns eller ender - de vil lettest kunne hjelpe deg med for. Hønsefor kan kanskje gå, men oppfostring av gåseunger krever mye tid og full oppofring til fuglen er voksen. Slike gjess blir gjerne svært tamme og nært knyttetn til den som fostrer dem opp.
Roar Solheim (17.05.2009)
Tjell
Hvor fins det tjell? jeg var på tur å så en som lingnet.
V. (13.05.2009)
Svar:
Tjelden finnes langs hele kysten, og faktisk også ved store vann i innlandet.
Roar Solheim (17.05.2009)
stilte spørsmål
hei tiligere i vår har jeg spurt om dere viste om noen som kunne sponse meg(ville starte fugle forening) dere ba meg se etter en fugle forening i nærområdet vel det har jeg gjort men fant ikke noen i nærheten(det vil si 1mil unna)
så hva skal jeg gjøre nå?
L. (06.05.2009)
Svar:
Ta direkte kontakt med hovedkontoret for Norsk Ornitologisk Forening; tlf.: 73 84 16 40.
Roar Solheim (17.05.2009)
Heipipelerke/trepipelerke?
Finner ikke ut hvilken fugl dette er, Tror det må være en lerke av et eller annet slag.
Tatt bilde på Skimtheia i Drammensmarka. 10/5. 2009
A.L. (10.05.2009)
Svar:
Nei, dette er en vendehals! Det er den eneste hakkespetten som ikke selv hakker reirhull, men som benytter ferdige hull i trær. Den er en trekkfugl, som bare er her i nord om sommeren. Den lever av maur og maurpupper/larver.
Roar Solheim (17.05.2009)
Hvilken fugl er dette?
Hei.
Vet ikke om det går å sende inn MP3-filer, men prøver.
Holder til i Finnmark, Lakselv, og hørte denne for noen dager siden. Fikk ikke sett den, men den holdt på et døgn å synge. Siden har det vært stilt.
Hvilken fugl er det?
S.S. (12.05.2009)
Svar:
Du har gjort opptak av en syngende rødvingetrost.
Roar Solheim (17.05.2009)
fuglefjær
Hvilken fugl dreier dette seg om? Lurte på om det kunne være havørn?
H. (13.05.2009)
Svar:
Ja, dette er en fjær fra en ung havørn!
Roar Solheim (17.05.2009)
Hva slags dyr?
I løpet av natten har det skjedd noe nytt i skogen der jeg bor. Bor i vestfold. Hvem holder til her tror du?
L. (13.05.2009)
Svar:
Dette er nok en svartspett som har hakket hull i en granstamme, på jakt etter stokkmaur. Det er bare svartspetten som lager så store hull inn i trestammer på jakt etter mat.
Roar Solheim (17.05.2009)
Trekkfugler
Hei, jeg har et spørrsmål jeg håper du kan svare på!
Hvor mange ganger i løpet av livet legger en trekkfugl ut på en sånn lang reise?
F. (13.05.2009)
Svar:
Fugler som trekker sydover etter hekketiden, gjør dette hvert år. En svarthvit fluesnapper som er født i Norge, flyr til Afrika på høsten. Våren etter flyr den til Norge igjen for å hekke, og deretter til Afrika igjen på høsten. Dette fortsetter den med hvert år så lenge den lever.
Roar Solheim (17.05.2009)
hvordan ta knekken på skjærene ?
Skjærene bidrar til å utrydde fuglesangen og det mangfoldige og livlige småfuglmiljøet. De er både dominante, høytskrikerske og livsgledereduserende... - og bør således "taes ned" betydelig: Både i lavland og etterhvert også i vårt hytteområde på 1025 meter...! Men hvordan ? Giftåte ? Profesjonelle snikskyttere ? Kontinuerlig rede-ødeleggelse ? Gi oss noen seriøse og velprøvete tips !
P.Ø.A. (13.05.2009)
Svar:
Det seriøse her er at skjærene er en del av naturen rundt oss, og de er faktisk like mye vernet av viltloven som alle andre spurvefugler. At skjærer spiser egg og fugleunger, er en del av deres naturlige føde. Det må vi akseptere, selv om mange ikke liker at andre fugler spiser mindre fugler rundt huset deres. Men hvis du vil redusere skjærenes tilgang til mat, så kan du lage et skjæresikkert forbur som lar småfuglene komme til fuglematen, mens skjærene må nøye seg med smulene som ramler ned. Et slikt forbur er beskrevet i bladet Fuglevennen, høstnummeret i 2007. Du finner PDF-versjon av bladte på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening.
Roar Solheim (17.05.2009)
Fuglenes sang om våren!
Jeg skriver eksamen oppgave. Jeg har lest et sted at plantene påvirkes av fuglenes sang, at de skjer en kjemisk prosess, at det da fremmer vekst av planter, blader osv? At det da er en av grunnene til at fuglene synger??
K.L. (14.05.2009)
Svar:
Beklager - dette er nok mer overtro enn vitenskap. Fuglenes sang påvirker nok ikke plantene, men plantenes vekst påvirker i høyeste grad fuglenes hekkestart. Fuglene synger for å sende signaler til hverandre, og å fortelle artsfrender om sin egen status og livskraft, ledige territorier, og å lokke på en make. Det er noen av funksjonene til fuglesangen.
Roar Solheim (17.05.2009)
Ugler
Hei
Jeg skriver en oppgave om flatnesede kjæledyr, og vil gjerne sammenligne med eksempler fra naturen.
Jeg vet forferdelig lite om fugler, men har merket meg at ugler har flatt ansikt.
1. Har det noen funksjon for dem?
2. Gir det dem noen ulemper i forhold til andre fugler?
3. Er luftveiene egentlig noe kortere hos ugler enn hos andre fugler?
4. Mener du at dette kan sammenlignes med flatnesede pattedyr, og hvorfor (ikke)?
Send meg gjerne videre til linker etc.
På forhånd takk for svar.
E.B. (16.05.2009)
Svar:
Ugler er ikke flate i ansiktet, det bare ser slik ut. Øynene peker skrått ut til hver side, men med stor overlapp melloom øynenes synsfelt. Det gir uglene stereoskopisk syn i senter foran hodet. Rundt øynene har uglene store øreåpninger, dekket av fjær som kalles sløret. Ørene gir også stereoskopisk lydoppfatning på en slik måte at uglene kan peile både retning og avstand til lydkilden.
Roar Solheim (17.05.2009)
Hva er dette?
Var ute og gikk tur og stoppet opp ved et lite skogholt med mye bjørk og et stort blomstret tre. Denne lille krabaten fløy rundt blandt blomstene.
Liten hvit fugl med lang stjert. Lite sort nebb, og sort/grå på ryggen. Er det en ung fluesnapper?
Kenneth
K.H. (16.05.2009)
Svar:
Nei, dette er en stjertmeis.
Roar Solheim (17.05.2009)
Sothøne
Vi ser en enslig sothøne på ei øy rett nord for Tromsø. Dette er vel ikke vanlig? Vil den finne seg make?
K.J. (09.05.2009)
Svar:
Sothøna er en uvanlig art så langt nord ja. Se blant annet på det norske utbredelseskartet for sothøne (1970-1989) her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=4353&vis=kart. Dette er nok en fugl som har trukket litt langt i vår, og jeg tviler på at den finner en make og begynner å hekke.
Frode Falkenberg (15.05.2009)
Hvilken rovfugl?
Oppdaget det jeg tror er en rovfugl i går da jeg var ute i hagen. Den ble først "mobbet"/jaget vekk av en mindre fugl. Deretter begynte den å sirkle høyere og høyere. Jeg hentet kamera og tok vedlagt bilde. Kvaliteten på bildet er dårlig p.g.a at bildet er tatt med full zoom og er ytterligere forstørret på PC. Håper likevel at du klarer å besteme hvilken fugl det er.
T. (13.05.2009)
Svar:
Heisann! Bildet ditt viser en ravn. Det er helt typisk at ravnen blir jaget og mobbet av andre fugler, inkludert kråker. Legg blant annet merke til den kileformete stjerten.
Frode Falkenberg (15.05.2009)
rovfugl, men hva slags?
Jeg fotograferte denne fuglen over hytta mi ved Risør. Kan det være en våk?
A. (14.05.2009)
Svar:
Hei! Dette er nok ikke en våk, men ei glente. Det er en veldig sjelden art i Norge. Jeg er riktignok en smule usikker på om det dreier seg om vanlig glente eller ei svartglente. Stjertens kløft virker å være liten, men ellers passer det bra med vanlig glente. Om du har flere bilder så tar jeg gjerne en titt på de også. Det ble forøvrig rapportert en glente fra Utkikken i Risør 22. april 2009, så det kan jo være den samme fuglen? Det er viktig at du rapporterer observasjonen i http://artsobservasjoner.no/fugler/, slik at den kommer inn i databasen. Last også opp bilde. Veiledning til hvordan du legger inn observasjoner og bilder finner du på valget "Manual" på lenka ovenfor. Om du får problemer så kan jeg hjelpe deg med registreringen.
Frode Falkenberg (15.05.2009)
Langt nebb
Lurer på hvilken "norsk" fugl som har lengst nebb, og hvilken som er nr. 2 og 3 i denne rekken.
E.H. (12.05.2009)
Svar:
Blant våre norske hekkefugler så er det storspoven som har det lengste nebbet. Hunnen har et nebb målt fra fjærkant som er 15-19 cm langt, hannens nebb er noe kortere å ligger innenfor målene 13-15,2 cm. Gråhegren har nebb på 10-12,5 cm, trane 10,5-11,8 cm, havsule 9,5-11 cm.
Ellers kan nevnes at storken har et nebb som er 15-19 cm langt, dens slektning skjestork er helt opp i 23 cm.
Verdens lengste nebb har australpelikanen, det måler 47 cm. Mens den fuglen som har det lengste nebb i forhold til kroppstørrelse er sverdkolibri, der måler nebbet 10,4 cm noe som er over 60 % av den totale kroppslengde på 15 cm.Morten Ree (13.05.2009)
Svarthvit fluesnapper
Jeg opplevde også det samme som han fra Børsa i Skaun. Ca halvparten av mine fuglekasser ble "utleid" til fluesnapper. Jeg bor på Tingvoll på Nordmøre , så det er jo i samme regionen da.
P.B. (03.05.2009)
Svar:
Svarthvit-fluesnapper er en av de letteste fugler å få til å hekke i fuglekasse. I tillegg har den også en aggresiv atferd slik at den ofte jager bort meisene fra kassene å bygger reir oppå deres reir. I kassefelt med rette standard innflygingshull for småfugl(32mm), så vil det ofte være fra 50-80 % svarthvit-fluesnapper i kassene.
Morten Ree (13.05.2009)
Svarthvit fluesnapper
Sender et foto , tatt sommeren 2008, der unger av svarthvit
fluesnapper "ser dagens lys"
P.B.,.T. (12.05.2009)
Svar:
Akkurat i perioden fra klekkingen skjer så er det svært viktig at det ikke blir kaldt og dårlig vær. Nå behøves mye insekter og godt med varme. F.eks. en periode på 2-3 dager med temperaturer ned mot nullpunktet, og kanskje i tillegg sludd/snø i luften,vil føre til stor dødelighet hos både svarthvit og meiser. Kjøttmeisa rammes hardest i mai, mens svarthviten er mest utsatt i siste halvdel av mai og i hele juni. Derfor kan man oppleve et katastrofeår for meisene og et godt år for svarthviten, eller omvendt, i samme kalenderår.
Morten Ree (13.05.2009)