Spør en ornitolog

utefulene

Hei
hekker fuglene tidlig eller kan dem hekke sesnere i April også
jeg vare spør

T.E.B. (02.04.2022)

Svar:

Dessverre et umulig spørsmål å besvare siden det er forskjell fra art til art.

Roar Solheim (02.04.2022)

Kjøttmeis og fuglekasse - er nysgjerrige -når flytter de inn

På hytta i Dividalen i Troms har vi nå 50 cm snø og vi mater fuglene. Materne henger i samme tre som en fuglekasse der vi hadde kjøttmeis i fjor (fikk 8 unger) Nå har et par av kjøttmeisene begynt å inspisere kassen. Kikker inn åpningen, tar seg en tur inn og blir der noen minutter. Vi har granmeis, dompapp, nøtteskrike, grønnfink og ekorn på besøk i tillegg til kjøttmeis. Vi lurer på hva kjøttmeisen gjør ift fuglekassen nå og om vi må slutte å mate for å gi den ro fra de andre artene. (I fjor flyttet de inn i slutten av mai)

B.L. (01.04.2022)

Svar:

Du kan mate fuglene så lenge du vil. Meisene begynner nok å sjekke ut mulige reirplasser allerede nå, men starter ikke på dine kanter å bygge før i mai.

Roar Solheim (01.04.2022)

Hærverk i fuglekasse.

Vi har et merkelig fenomen i den ene fuglekassen vår. Et blåmeispar besøker kassen, ikke for å bygge reir og bo der, men de hakker i veggen, samler opp det de hakker løs og flyr av sted med det. Slik har de holdt på i mange dager nå. Det kan se ut som om de henter byggemateriale der. Lurer på om dette er vanlig og hvorfor de gjør det?

G.L. (01.04.2022)

Svar:

Hakking på/i fuglekasser forekommer nokså ofte, men jeg vet ikke hvorfor meisene gjør dette.

Roar Solheim (01.04.2022)

Klippedue ?

Jeg syns ikke disse likner byduer. Kan det være 'klippeduer' ?
Dette er ikke brevduer. Da må de evt. være forvillet. De er del av en stor flokk som har tilhold i Slemmestad.
Iflg. Wikipedia hekker ikke klippeduer i Norge lenger.
Men disse kan evt. være bevis på det motsatte.
Chris Lange

C.L. (01.04.2022)

Svar:

Byduer og klippeduer er tilnærmet samme art/utgangspunkt, så det kan være vanskelig (hvis ikke umulig) å si at noe i Norge ER en klippedue.

Roar Solheim (01.04.2022)

Hissige skjærer

Jeg har en skjærefamilie i hagen, som jeg frem til i går hadde et ubeklagelig forhold til. Jeg har matet dem en del. Dog uten å tenke noe særlig over det, "flakset jeg med armene" da jeg var ute i hagen for å jage dem bort da jeg synes de bråket litt mye akkurat der og da. Før på dagen bæsjet de og ned bilen til kona (ikke min bil) noe de heller før aldri har gjort.

De fløy bort, kom tilbake etter 30 sekunder, men da jeg bare tilfeldigvis reiste meg opp, så jeg den ene stupe rett mot meg, den fikk panikk og seilet inn i en parabolantenne så gongongen lød, og fjærene føk, den fløy bort rett etter.

Etter dette lurer jeg på om jeg har fått en uvenn? Bør jeg prøve å bli venn igjen? Mate? Jeg tror de muligens har fått unger for ikke så alt for lenge siden, eller at de holder på, de bygger vertfall mye på reiret i hagen.

Jeg har blitt litt redd for at de skal stupe igjen så jeg har med en rake som jeg har over hodet i hagen, da jeg antar at et fugleangrep tar høyeste punkt?

J. (01.04.2022)

Svar:

Kråkefugler kan absolutt huske hvis de har blitt jaget, så det kan ta en tid ført de finner ut at du egentlig ikke er farlig. De vil neppe "angripe" deg.

Roar Solheim (01.04.2022)

Døde grønnfinkunger sommeren gjennom, flest tatt av katt andre kanskje sykdom

I fjor sommer 2021 fant vi døde grønnfinkunger over en lang periode på hytta i Fredrikstad kommune. Sommerforer fuglene der og materne ble rengjort. De fleste ble tatt av en nabokatt (mye fjær observert samt den jagende store katten). Men før de døde virket ungene ikke helt kvikke siden de satt lenge på bakken hver dag og når de prøvde å spise ble det ofte mye gaping og at de brukte lang tid på å finne ut av å tygge (solsikkefrø uten skall). Minst to, tre grønnfinkunger ble funnet døde uten tegn på at katten hadde angrepet. Jeg tror minst en av grønnfinkene som ble tatt av katten var voksen. Ingen andre fuglearter som brukte de samme materne ble syke eller funnet døde, bortsett fra en bokfinkunge som også ble tatt av katten/fjær rundt årstedet.

Hva har skjedd her? Har de blitt syke av foringen likevel? Eller har de sultet fordi de manglet foreldre? Observerte ingen foreldre som matet grønnfinknøstene utenfor redet. Og hva kan jeg gjøre for at det ikke gjentar seg? Er det vanlig at grønnfinker har mange kull over en lang periode hvis tilgangen på mat er god? Lyktes ikke med å jage vekk katten som (de fastboende) eierne tydeligvis lar gå ute hele året både ved solnedgang og soloppgang. Som regel jaget den natt/morgen når vi ikke kunne passe på. Det er flere store katter i området som går på tonten vår, men kun den ene ble observert veldig ofte i fjor.

Hvordan holder man best unna naboers katter? Innstillingene virker å være at kattene må få gå ute som de vil og at det er upopulært å be de om å holde de inne i perioder eller sette på bjelle. Har sett på sånn «vanngevær» med sensor, men vil ikke skremme vekk alle fuglene som kommer på besøk og gjerne sitter noe på bakken, for eksempel når de drikker vann på berget inkludert sjeldne besøk av grønnspett.

E. (31.03.2022)

Svar:

Fugleungene vil dø dersom foreldrene ikke mater dem - de klarer ikke å spise selv. Grønnfinkene KAN ha blitt rammet av sykdommen Gul knop, som herjet blant grønnfink for en del år siden. Katter er et alvorlig problem, men ved å sette opp gjerde på minst 50-60 cm, hender det at katter kan gå rundt, da de ofte ikke bryr seg om å hoppe over (men ingen absolutt sikkerhet).

Roar Solheim (01.04.2022)

Skremme bort skjærer

Hei,
jeg har en glasskolbe med hull i begge side (Eva Solo) på altanen. Nå har jeg problemer med skjærer som mer eller mindre har lært teknikken.
Småfuglene uteblir og skjærene herjer. Nå har jeg hengt ut et rødt klede for å skremme dem bort; spørsmålet er om det også skremmer småfuglene?
Vanligvis er det meiser og rødstrupe som besøker fuglemateren.
Finnes det et bedre råd for å holde skjærene borte?
Mvh Turid Espedal

T.E. (31.03.2022)

Svar:

Det eneste som kan holde skjærer unna noe, er at det er gjerdet inn med netting med hull på høyst 5 cm diameter slik at skjærene ikke kommer inn.

Roar Solheim (01.04.2022)

Svaner og egg

Vet fugler at enkelte egg ikke er levedyktige? Hadde et svanepar med fem egg i nærheten ifjor, der to av eggene var på vei til å komme under vann da vannstanden økte. Da svanene var borte løftet vi forsiktig alle eggene 1 meter høyere opp i redet og bort fra vannet, og når svanemor var tilbake ligger to av eggene bortenfor de hun ruger på, akkurat som om hun har dyttet de bort.

T. (31.03.2022)

Svar:

Nei, dette er kanskje mer en tilfeldighet. Men når rugetiden nærmer seg slutten, vil de voksne høre lyder fra kyllingene inne i eggene. Spesielt vil fugler som har hekket tidligere ha minner om dette og vite hva som er forventet.

Roar Solheim (01.04.2022)

Daglig trekk sangsvaner

I et vann rett nedenfor her jeg bor har det bestandig vært svaner om våren. De siste årene har jeg registrert en betrydelig økning, og nå kan det kanskje være opp mot 50-60 fugler. Nå som pensjonist har jeg fått fulgt litt mere med disser fuglene og har registrert følgende, På morgenen ofte ca kl. 0900 forlater de elveoset, gjerne i en 3 -4 puljer med mye sang og skrål...i løpet av en times tid er alle borte. Så kommer de tilbake i kveldinga , gjerne rundt klokka 1800. Har lagt merke til at de trekker ut av elveoset/vannet i samme retning, vestover, alle gangene. Dette daglige trekket foregår hvert år på samme måte og til samme tid. Har begynt å lure på dette, hvorfor, og hvor de oppholder seg om dagen. Har sangsvaner daglige trekkrutiner, vet enkelte andre fuglearter som kaia har faste overnattingsplasser og kan trekke lange avstander på dagtid...Takknemmlig for svar...

A. (31.03.2022)

Svar:

Mange svaner beiter inne på land, på enger og jorder, men om natta sover de på vann. Det er nok slike daglige næringstrekk du observerer.

Roar Solheim (01.04.2022)

Ravn og skjære

Går ravn og skjære sammen på et sted. Her virker det som de jager hverandre. Det kan selvfølgelig være noe med beskyttelse av reder osv

E.H. (01.04.2022)

Svar:

Ingen av disse kråkefuglene har noen fredelig sameksistens, siden de store kan spise egg og unger fra de mindre.

Roar Solheim (01.04.2022)

Hat mot skarv

Hei! Nå nylig så jeg noen som posta et bilde av en død skarv på instagram, og alle i kommentarfeltet skrev ting som "en god skarv er en død skarv". Og det fikk meg til å lure på hvorfår så mange ikke liker skarven. Jeg regner med at det har noe med at den"stjeler" fisk, siden det er for det meste hobbyfiskere som vil ha den død. Og så er den jo så stor og kanskje litt skremmende. Og så lurer jeg på om hva hensikten med skarvejakt er. Er det til mat slik som med ryper?

I. (31.03.2022)

Svar:

Skarv kan spises, ja, så noen jakter skarv for å spise dem. Men det er dessverre mange mennesker som har et slikt "hat"-forhold til naturen, og ikke klarer å akseptere at viltlevende fugler og pattedyr spiser det de gjør. Det går dessverre ofte ut over arter som spiser fisk, skogshøns, harer og hjortedyr.

Roar Solheim (01.04.2022)

Lerka

Hva synger lerka synger når den kommer

A. (31.03.2022)

Svar:

Sanglerkene har en veldig sammensatt sang. Akkurat HVA de forteller eller vil viderebringe til andre sanglerker, kan vi ikke vite, men det ligger sikkert mye informasjon i sangen som andre lerker kan oppfatte.

Roar Solheim (01.04.2022)

Monotont fløytende fugl i skumringen

Jeg har såvidt sett den. Svarttrost størrelse?

Skumringslåt, fra tretopper. Også hørt to som fløyter til hverandre. Helt nær hørte jeg også en kveld at den trakk pusten, som med et lett snork.

Også hørt midten av februar. Malvikmarka, barskog.

N.N (31.03.2022)

Svar:

Vårsang fra spurveugle.

Roar Solheim (01.04.2022)

Hvite gjess på Skarnes?

N.N (31.03.2022)

Svar:

Er helst tamfugler.

Roar Solheim (01.04.2022)

Ukjent fugl

Hei ! Er det mulig å identifisere denne fuglen ? Den ga fra seg et par korte lyder ellers var den taus.Observasjonen ble gjordt i Midt-Telemark 31 mars Ser ut som den har en lys ring på halsen,men det er vanskelig å se på bildene.

K.J. (31.03.2022)

Svar:

Dette er ei kaie.

Roar Solheim (01.04.2022)

Sivspurv

Når er det egentlig sivspurvene kommer tilbake til Norge? Kan noen av dem ha kommet tilbake nå? Og hvor overvintrer de fleste av dem?

F. (01.04.2022)

Svar:

De første har kommet allerede, men de fleste kommer nok først i april. Har for øyeblikket dessverre ikke litteratur for å kunne sjekke opp vinterkvarter.

Roar Solheim (01.04.2022)

Ringduer som flyr som en berg og dalbane

Hei
Jeg har lurt på en ting ang. fly-mønsteret til ringduer. Man kan noen ganger observere at de flyr i "bølger". De flakser og vinner høyde, for så å seile ned, før de gjentar samme seanse og mønsteret blir som en «berg og dalbane» eller sinuskurve om du vil. Det virker som at de holder seg i samme område under denne seansen, og at flere individer er involdert. Dette er observert på Innlandet, og kanskje oftest om våren. Er dette en del av en form for å vise seg fram, kurtisering av en evt. make, eller finnes det andre årsaker til denne adferden?

F. (01.04.2022)

Svar:

Dette er ringduenes fluktspill.

Roar Solheim (01.04.2022)

Skogdue på trå’n

Hei. En enslig skogdue har i over en uke «bodd» på en lufttråd som ligger like ved huset. Den ser med det blotte øyet helt ok ut, men det er litt rart at den plutselig bare blir værende… Den plukket grus og finner frø på bakken ved figlemateren når Skjøra ikke er i nærheten. Er dette normal adferd og har det en grunn? Den gjør ingen fortred og vi sper på med litt ekstra solsikkefrø og hønsefor på bakken. Ser den er avhengig av vann og antar elva like ved er en ok kilde i så måte😊

M.B.S.H. (01.04.2022)

Svar:

Skogduene kan allerede ha startet hekking, så denne kan ha en make som ligger på egg i et hultre eller en fuglekasse.

Roar Solheim (01.04.2022)

Skadet due på Bærums Verk

Denne duen landet ved Baker Hansen på Bærums Verk. Den stod og landet bare på et ben. Det andre benet var dratt oppunder vingen. Den fløy litt, men npr den landet la den seg rett ned for så å reise seg etter enstund på et ben. Jeg sa i fra til de på bakeriet, men det var ikke noe de kunne gjøre. Jeg fikk så vondt av den og det var flere som la merke til den skadede fuglen.

B. (30.03.2022)

Svar:

Dette er en stokkand, ikke en due! Den klarer seg nok selv om den har et skadet bein. Mange fugler klarer å leve med slike handicap, selv om vi synes det kan se problematisk ut. Hvis skaden er gammel og beinet har grodd i en vanskelig stilling, er det ikke noe man kan gjøre med det.

Roar Solheim (30.03.2022)

Døde fugler i fjæra

Hei! Under strandrydding i en bitteliten bukt på Vestlandet kom jeg desverre over tre døde fugler. Den ene av disse var en måke av et slag, men de to andre er jeg usikker på. Kan jeg få hjelp til å identifisere disse fuglene så jeg kan legge inn observasjonene på artsobservasjoner.

Måken var såpass viklet inn i gammelt garn at jeg fikk ikke tatt bilde av den, den var også så langt ut i forråtnelsesprosessen. De andre fuglene hadde blitt spist på, og den ene viste tegn til å ha plast i innvollene. Beklager lite koselig bilde (får bare lagt til ett, men fuglene så veldig like ut)

S.M.L.S. (30.03.2022)

Svar:

Dette er restene av en lomvi. Den har trolig sultet i hjel. Det har vært flere slike langs kysten i vinter.

Roar Solheim (30.03.2022)

Duer reir ved terrasse

Hei! Jeg har fått noen ringduer som bygger reir i en tuja som står i grensen på terrassen min. Jeg bruker ikke terrassen nå, men ønsker å bruke den mer og mer utover våren. Vil duene bli forstyrret av dette og forlate evt reir og egg? Er de fredet? Og kan jeg forstyrre de nå når de holder på med reirbyggingen, før de legger egg?

A. (30.03.2022)

Svar:

Bare la duene være i fred. Du kryper vel ikke INN i tujabusken, så duene venner seg nok til ditt nærvær.

Roar Solheim (30.03.2022)

observert stork Hedmark 27.03.22

Hei,
Søndag, 27.03.22, kjørte vi på ring 6 via Hamar (Tangen) og observerte et par stork flyvende over veien og landet på åkeren. Kunne ikke ta feil. Svart/hvit, røde bein. Er det sjelden eller vanlig at stork kommer dit?

I. (30.03.2022)

Svar:

Det hender nesten hvert år at stork(er) dukker opp på tilfeldig besøk her og der i Norge, så det er absolutt mulig.

Roar Solheim (30.03.2022)

kattugler

Hei, jeg lurte på om hvilket tilpasninger kattuglene har og fortelle litt om evolusjonen til kattuglene, og hvordan den var før mot hvordan det er i dag?

W. (29.03.2022)

Svar:

Det du spør om kan ikke besvares med et kort svar, men krever en hel utredning. Derfor er dette noe du må lete etter og lese om på nettet selv.

Roar Solheim (30.03.2022)

Skjærereir

To skjærer har akkurat startet med å bygge reir i et tre like ved verandaen min i 4. etg.
Er det tillatt å fjerne dette før de har kommet godt omgang med byggingen, og vil det hjelpe?
Jeg er redd vi ikke får benyttet verandaen i vår, og jeg har to «innekatter» som liker plugge der ute.

B.H. (29.03.2022)

Svar:

Slike spørsmål bør du kontakte SNO (Statens Naturoppsyn) for å få veiledning om.

Roar Solheim (30.03.2022)

Ringmerket måke

Hei! I går observerte jeg en måke ved brygga i Hamar som hadde en riten metallring rundt den ene foten. Rundt den andre foten så den ut til å ha en større sylinderformet ring. Det så for meg ut som måken hadde problemer med benet med "sylinderen". Den holdt det oppe når den landet, og det så ikke ut som den ikke kunne stå ordentlig på det. Jeg syns "sylinderen" rundt benet så ganske stor ut. Er dette en form for merking? Kan merking være til plage for fugler?

T.N. (30.03.2022)

Svar:

"Sylinderen" er trolig en plastring med bokstav- og tallkode som gjør at den kan avleses på avstand. Vanligvis ser det ikke ut til at ringer skaper noen problemer for fuglene, så spørsmålet er om måka har har problemer med beinet av andre årsaker.

Roar Solheim (30.03.2022)