Spør en ornitolog

Reir utenfor døren

Vi bor i en kjellerleilighet under en enebolig og oppdaget i dag at to troster har laget reir like utenfor døren vår, under terrassen til huseier, som bor over oss. I dag var første gang vi la merke til dette og min samboer ble nærmest angrepet da hun gikk ut døren i morges. Samtidig bråket det fælt i natt og i morges.

Mitt spørsmål er om vi kan og bør gjøre noe med dette? Det er jo både plagsomt og litt ubehagelig, om enn ikke noe stort problem.

Alle svar settes pris på.

S.Ø.H. (19.05.2009)

Svar:

Dette er sikkert gråtrost og de er både hissige og lager en god del støy, så vi skjønner at dette kan være et problem. Viltloven gir imidlertid ikke mulighet for å gjøre noe med dette, fugler og dyrs reir, egg og unger er fredet. Sannsynligvis har trosten nå fått unger slik at dette var grunnen til at den var "aggresiv", mens den ruget på egg var den nok litt mer tolerant. Hos gråtrost er reirtiden hos ungene 12-16 dager. Grunnen til at trosten bråket på natten var nok at den ble forstyrret av katt eller kråke og skjære. Mange av slike trostekull blir tatt av kråkefugl i løpet av hekketiden.

Morten Ree (19.05.2009)

Rask som en racerbil?

I en bok vi leste på skolen sto det at tårnseileren er like rask som en racerbil. Stemmer det? Hvor fort kan egentlig en tårnseilere fly?

K.E. (04.05.2009)

Svar:

De kan nok fly opp mot ca 100 km/t. De er veldig raske, noe som gjenspeiles i vingenes lange og smale form.

Roar Solheim (18.05.2009)

måseegg

Hei. Når tid legger måser egg i tromsø området?

N.N (04.05.2009)

Svar:

Kontakt lokale fuglefolk i Tromsø, så får du det beste svaret. Sjekk nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening, under Organisasjon, der ligger kontaktadresser (www.birdlife.no).

Roar Solheim (18.05.2009)

motstrømsprinsipp

Fiskene utnytter motstrømsprinsippet ved gassutveksling, det gjør også fuglene. Men hvordan utnytter fuglene det i sine luftveier i forhold til fiskene?

E. (20.02.2009)

Svar:

Dette høres ut som en skoleoppgave, og jeg har desverre ikke svar på spørsmålet ditt.

Roar Solheim (18.05.2009)

Fargene til skjæra

Skjæra er ikke bare svart og hvit. Fjærene kan også skinne i grønt og blått. Hvordan oppstår disse fargene og hva kalles effekten?

T.B. (22.04.2009)

Svar:

Slike metalliske farger skyles lysspill som jeg mener å huske kalles interferens.

Roar Solheim (18.05.2009)

Tiur spillplass

I et område på Sørlandet er det en meget aktiv spillplass for Tiur. Nå er det lagt en reguleringsplan for hytter midt i dette området. Hvilke konsekvenser vil dette få? Er spillplasser vernet av f.eks. Viltloven?

O.N. (04.05.2009)

Svar:

Spillplasser er faktisk vernet av viltloven, men dette tas det ikke alltid hensyn til. Spillplasser for tiur skal være kjent på viltområdekart, og dette skal det tas hensyn til ved arealplanlegging. Utbygging i et slikt område vil fordrive storfuglene.

Roar Solheim (18.05.2009)

finker

hva er forsjellen på nebbet til finkene, hva lever de av når de har lite, tykt osv ?

T. (28.04.2009)

Svar:

Generellt lever finker med tykke nebb av kraftigere frø enn finker med tynnere nebb. Sjekk fuglebøkene på de ulike artene, så finner du svar på det du leter etter.

Roar Solheim (18.05.2009)

Spørsmål:

Hvilke fugler er det som lever i edelløvskogen?

Hvilke fugler er det som hekker i hule trær?

N.N (07.05.2009)

Svar:

Det er for mange arter som er knyttet til løvskog til at disse kan ramses opp i et kort svar. Det beste er at du søker svar på dette selv i fuglebøker på ditt bibliotek. Vi har ca 25 fuglearter i Norge som hekker i hule trær, i tillegg til hakkespettene som selv lager reirhullene.

Roar Solheim (18.05.2009)

Blir fugler påvirket av mørketia?

Vi bor i Hammerfest, verdens nordligste by. Vi har erfart gjennom år at fuglene her påvirkes av mørketia?!! Er det kjent at det er slik? På sommeren når det er lyst døgnet rundt synger fuglene 24 timer i døgnet. Når høsten kommer er alt som normalt, fugler synger og spiser, men blir stille/forsvinner når kvelden/mørket kommer. Vi har registrert at særlig rundt jul/nyttår snur småfuglene på døgnrytmen. Plutselig hører vi fuglesang i bekkmørket klokka 1 på natta, og vi har også registrert bl.a. kjøttmeis på fuglebrettet midt på svarte natta.Ellers i året ser vi ikke slikt. Vi tror fuglene blir vrangsøvnte og forstyrret i mørketida på lik linje med oss andre nordlendinger! :) :)

R.D. (09.05.2009)

Svar:

Fuglene blir neppe forstyrret om vinteren, slik vi mennesker kan føle oss. Men hvorfor dere opplever noen som synger midt på natta, er det ikke mulig å gi sikkert svar på. Kanskje kan de bli forvirret av gatelys eller andre kunstige lyskilder? Dette skjer også lenger sør i byer og tettsteder hvor det kan være ganske lyst om natta.

Roar Solheim (18.05.2009)

tidsaspekter ,parring til egglegging

Hvor lang tid tar det fra hunnen har parret seg til hun legger egg, noen fugler parrer seg med flere hanner før egglegging, og gjøken legger egg i andres reir. ut i fra dette forstår jeg at det ikke skjer helt umiddelbart, men hvor lang tid kan det gå før egglegging

Ø. (10.05.2009)

Svar:

Hos de fleste småfugler legges ett egg hver dag, og fuglene parrer seg hver dag også. Når ett egg er lagt, begynner det neste å vandre ned egglederen. Under bevegelsen nedover befruktes eggcellen, mens den vokser og omsluttes av eggehvite. Til slutt dannes eggeskaller, og egget trykkes ut av hunnens kloakk.

Roar Solheim (18.05.2009)

Trost som hakker på vinduene

Hei,
Hjelp! Vi er fortvilte pga trost som hakker på vinduene fra klokken 5 om morgenen. Det har vart i flere uker. Har forsøkt med avispapir og gule lapper på noen av vinduene men de finner stadig nye steder og huset er blitt ganske tilgriset. Hvordan blir vi kvitt problemet? Bor i Kristiansand. Veldig takknemlig hvis dere kan hjelpe oss med råd!Hilsen Liv, tel.95731096

L.R. (12.05.2009)

Svar:

Du må forsøke å dekke til vinduet fra utsiden en stund, gjerne med en papplate. Fuglen ser sitt eget speilbilde, og forsøker å jage vekk den standhaftige "rivalen".

Roar Solheim (18.05.2009)

Hordan vet men at et hønseegg er befruktet?

N.N (15.05.2009)

Svar:

Det vet du vel egentlig bare først når fosteret begynner å utvikle seg, bl. a. ved å gjennomlyse egget. Egg som er ruget en stund, begynner til slutt å flyte i vann.

Roar Solheim (18.05.2009)

Spørsmål:

hva er levealderen for ei skjære?

N.N (15.05.2009)

Svar:

Den eldste kjente, ringmerkede skjæra i Norge ble nesten 15 år.

Roar Solheim (18.05.2009)

En fugl jeg ikke har sett før

I dag så jeg en fugl jeg ikke har sett tidligere. Den satt på en telefonstreng. Jeg trodde først ikke det var en fugl, den så så lang ut. Når vi kom nærmere så det ut som en skjære, men nokså mørk grå i stedet for hvit. Svart ellers. Så ut som om den hadde en "spoiler" på bakhodet. Altså bakhodet så litt firkantet ut i fasongen. Størrelsen var omtrent som en skjære, muligens noe større. Stjerten var veldig lang. Lengre enn skjæras. Kan dette ha vært en skjære med "feil" farger eller en annen kråkefugl?

N.N (17.04.2009)

Svar:

Klarer ikke å finne ut hva dette kan være for slags fugl, dessverre.

Roar Solheim (18.05.2009)

trekkfugler

korleis klarer trekkfuglane å finne fram til Noreg og andre land?

I.K. (29.04.2009)

Svar:

Det finnes det mange ulike teorier om, og svaret avhenger også av hva slags fugler det er snakk om. Store fugler som lever lenge kan lære trekkveier av sine foreldre, og kjenne igjen ruta fra år til år. Andre finner veien ved hjelp av stjernebilder, jordmagnetisme og muligens andre hjelpemåter. Lengre utredninger om dette finner du i flere forskjellige fuglebøker.

Roar Solheim (18.05.2009)

kjøttmeis

hei kor lsang tid pleier det å ta før ein kjøttmeis begynner å bygge reir etter at han har merka fuglekassen??

F. (03.05.2009)

Svar:

En meis kan begynne på bygge i en fuglekasse omtrent samme dag som den oppdager kassen, dersom det er den rette tiden på året.

Roar Solheim (18.05.2009)

Hunder og forstyrrelse av fuglereir

Det er ganske vanlig å oppfatte båndtvangbestemmelser for hund som en vedtekt for å beskytte mennesker og bufe og vilt og så glemmer vi fuglene. De fleste vet ikke så mye om fugler og hekkeplasser. Så hvis vi skulle lage en grei huskeliste til oss hundeeiere om hva vi burde vite for å ta hensyn og forstå konsekvenser av å bryte båndtvangregler, hva burde stå i den listen?

L. (24.03.2009)

Svar:

Dette er for omfattende til å gi svar på denne siden - dette krever en liten utredning.

Roar Solheim (18.05.2009)

stokkender

går det ann å lage et kunstig reir eller sette opp et lite hus til stokkender.de har vært i en liten dam i bekken i ca 8uker.jeg mater de og de spier masse annet kommer de til å bli?

M. (02.05.2009)

Svar:

Stokkender kan legge reiret på kunstige flyteøyer, eller i spesielle flettede andekurver som henges opp i trær. Men fuglene må trolig "lære" seg til at dette er gode hekkeplasser før de vil bruke dem. Noen stokkandhunner legger eggene oppe i gamle kråkereir.

Roar Solheim (18.05.2009)

Sky fugl

Det er en fugl her i Verdal om sommeren som jeg ikke helt vet hva er. Jeg har aldri sett den, men den er aktiv om natten, og lyden den gir fra seg er "pekk pekk".

N.N (26.04.2009)

Svar:

Dette er nok litt for svak beskrivelse til å kunne si hva slags fugl som kan lage denne lyden.

Roar Solheim (18.05.2009)

Sjærereir

Jeg vet ikke om jeg som privatperson kan stille et spørsmål her i dette forum, men prøver allikevel.
Vi har et problem med at sjæra på død og liv skal bygge reir oppe i ei furu inne på gårdstunet.
Lurer på om dere har et godt råd for å få dem til å sky dette treet.

N.N (02.05.2009)

Svar:

Dessverre nei! Skjærene er vernet lik andre fugler gjennom viltloven, og det gjelder også deres reir, egg og unger.

Roar Solheim (18.05.2009)

2 spm - Om mating og agressivitet

Spm 1:
Noen fugler bringer mat til ungene, mens andre spiser selv for så å gulpe opp til ungene. Er det mulig å dele inn hvem som gjør hva på en enkel måte? Er det f.eks artsrelatert?

Spm 2:
Gjennom vinterens og vårens studier av fuglebrettet er det ganske påfallende å se at enkelte arter har et svært fredelige samvær, mens andre virker svært agressive. På mine brett har særlig Gråspurv og Grønnfink vist et betydelig temperament. Er dette typiske forskjeller mellom artene, eller er det lokale forhold? Er det "hakkeorden" blant alle småfugler, eller gjelder dette bare noen arter?

P.S. (03.05.2009)

Svar:

Noen spurvefugler er mer agressive enn andre. Dompap og grønnfink kan være temmelig hissige, mens f. eks,. rødstruper alltid må vente til det blir ledig på forplassen. Hvordan fuglene forer ungene sine, er fastlåst etter hvilken art det dreier seg om. de aller fleste spurvefugler og hakkespetter gulper opp mat til ungene. Vadefugler, ender og hønsefugler, som har reirflyktende unger, viser ungene hva de skal spise, og kyllingene plukker opp maten selv.

Roar Solheim (18.05.2009)

Stokkender

Vi har en ganske stor tomt utenfor byen, og utenfor huset har snøen begynt å smelte veldig. Det har blitt en del dammer og bekker, og tidligst i går så vi noen par stokkender. De kom i dag også, og driver å drikker i bekkene. Vi synes det er veldig morsomt å se dem, siden vi ikke har gjort det før. Er det noe vi kan gjøre for at de skal trives her (mat osv.)? Hva er det de leter etter i bekkene, er det smådyr? Vil de bli her lenge, eller drar de ganske raskt?

E. (03.05.2009)

Svar:

Det ver ikke mulig å si om endene vil holde seg på stedet eller fly videre. Om våren kan ender gjerne søke næring i en kortere periode der vannansamlinger lager gode næringssøkvilkår. Endene beiter på vannplanter, men noen tar også små krepsdyr og småfisk. Stokkender er plante- og frøspisere. Foring med frø og brødsmuler kan kanskje få dem til å holde seg en stund ekstra i området.

Roar Solheim (18.05.2009)

Om spørsmål

Jeg har forsøkt å stille spørsmål om stær.
Men det svares ikke. Hvorfor?????
Dette er jo viktig for en ornitologisk forening!!!
Stæren må da være i sterk tilbakegang. Er ikke det viktig for folk å vite?

G. (07.05.2009)

Svar:

For å vite at stærbestanden faktisk er i endring, trengs registreringer gjennom flere år fra mange lokaliteter, eller eventuellt tellinger på trekklokaliteter. Lokale variasjoner kan føre til at stær kan forsvinne fra en bestemt hekkeplass fra ett år til net annet, uten at dette behøver å bety at bestanden går tilbake.

Roar Solheim (18.05.2009)

Redusert stærbestand?

Det virker som det er blitt mindre stær. Har dere noen forklaring? Det har ikke vært en enste stær i mitt område. Senest ifjor var det masse stær her.

G.E. (05.05.2009)

Svar:

Dette kan skyldes lokale variasjoner, men også generelle bestandsendringer. For å si sikkert at bestanden går ned, trenges observasjoner fra mange steder, eller tellinger under trekktiden.

Roar Solheim (18.05.2009)

Stær

Hei

Her finnes det nesten ikke stær. Jeg så noen i slutten av mars, men nå finnes det ikke besøk her, iallefall ikke i mitt område og nesten ikke ellers heller. Så stærkassene mine forblir visst ubrukte,

G.E. (04.05.2009)

Svar:

Forekomsten av stær kan variere lokalt, og derfor kan fuglene være borte fra en hekkeplass selv om stærbestanden som sådan ikke har gått ned i antall.

Roar Solheim (18.05.2009)