Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 869 til 45 893 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Trekkfugler
Hvorfor blir ikke trekkfuglene bare værende i Afrika?
Hvordan finner de veien dit de skal reise?
Hvor mange trekkfugler finnes det i Norge?
Hvordan og når vet de at de skal dra hjem til Norge igjen?
Hvor gammel kan en trekkfugl bli?
Dette er spørsmål elevene fant ut i lekse.
4.V.I.O. (26.05.2009)
Svar:
Det er innlysende at insektspisende fugler ikke kan være i Norge om vinteren, men hvorfor flyr de fra Afrika og hit nord for å hekke? Svaret ligger i at insektproduksjonen er så enorm når du kommer mot polarsirkelen (24 timer med lys, plantevekst hele døgnet og dermed masse insekter). Selv om det koster i form av fare for å dø under trekket, så er gevinsten i antall unger fuglene kan fø opp større enn hvis de skulle hekke i Afrika. Fordi vinterne er så strenge i nord, er det heller ikke på langt nær så mange andre dyr som kan spise fuglenes egg og unger i nord, som det en finner i tropene. Når utbyttet er større enn kostnadene, ja da velger fuglene den løsningen som gir flest unger på vingene.
Roar Solheim (26.05.2009)
Måkeangrep
Hei
Jeg lurer litt på disse skinnangrepene til måkene. Er det riktig at måkene sikter med bærsjen sin (som et bombefly), og bruker dette med hensikt i å skremme vekk "fienden"? Eller er det mer tilfeldig hvis man blir truffet av måkebærsj?
K. (26.05.2009)
Svar:
Jeg er litt usikker med hensyn til måkene. Det er mulig at de skiter for å treffe fredsforstyrrere, men de som virkelig har utviklet dette til et forsvarsvåpen, er gråtrostene. De kan virkelig sikte seg inn og "drite ut" en ugle eller en rovfugl som kommer for nær reir og unger.
Roar Solheim (26.05.2009)
Hvor drar alle måkene?
Hei. Lurer på om måkene trekker? På vinteren ser vi sjelden noe til de her i Namsos- men på våren dukker de plutselig opp igjen som "paddehatter" ...overalt..........så hvor har de vært?
E. (26.05.2009)
Svar:
Flere måker trekker mot kysten, eller sydover ut av landet. Det er derfor ikke så underlig at du ikke ser så mye til dem om vinteren der du bor.
Roar Solheim (26.05.2009)
kattugle egg
hei eg lurte på.....det var ein klasseelev som sa at de skulle skjekke ein fuglekasse os så var det tre egg der først os så ca 1 eller 3uker seinere var det bare eit halt egg igjen ka kunne ha skjedd???????
F. (26.05.2009)
Svar:
Det høres ut som at eggene kan ha blitt spist av mår. det skjer ganske ofte med kattugle- og perleuglekull i kasser.
Roar Solheim (26.05.2009)
Råvfugl på finnskogen
Jeg var på tur i finnskogen i hedmark i mai, og fikk øye på en rovfugl som svevde høyt oppe. Den slo litt med vingene, og i kikkerten så jeg en tydelig hvit overgump, som jeg også fikk på bildet som er sendt med. En dag senere så jeg en veldig grå rovfugl, med samme hvite overgumpen som den som svevde, men greide ikke få et bilde av denne. Kan det ha vært et myrhaukpar jeg så?
S.W. (26.05.2009)
Svar:
Bilde viser en rovfugl med tydelig hvit overgump. Derfor er dette med stor sannsynlighet en myrhauk hunn. Eneste mulig forvekslingsart hos oss kan være enghauk, men den observeres svært sjelden i Norge og er ikke hekkefugl hos oss. Hannen til myrhauk er svært lys grå, og har også denne hvite overgumpen, men den blir ikke like fremtredende som hos hunnfuglen.
Morten Ree (26.05.2009)
Reir i jordbærlandet vårt
Hei! Et tjeldpar har funnet ut at jordbærlandet vårt er et fint sted å ha reir. Problemet er bare at de er så redde for oss og forlater reiret med det samme vi kommer ut i hagen. Kan det hjelpe å sette en slags port eller noe foran/rundt reiret deres sånn at vi kan bruke hagen. Vil jo gjerne at de skal få ut ungene, men vil også gjerne bruke hagen før det har gått tre uker:) Hvor lenge kan de være borte fra eggene før de blir kalde?
C.H. (24.05.2009)
Svar:
Ikke lett å løse dette problemet. Fugler som legger reir nær oss mennesker, pleier som regel raskt å venne seg til våre aktiviteter, og kan ligge på reir og ruge mens vi beveger oss nær fuglene. Derfor er det underlig hvis ikke disse tjeldene oppfatter at dere ikke utgjør noen fare, og fortsetter å ligge på reiret. Hvor lenge egg kan ligge uten ruging, avhenger både av eggenes størrelse, hvor langt det har gått ut i rugetiden, og temperaturen i lufta. Jeg er ikke kjent med hva grenseverdiene for eggenes toleransegrenser er. Dere bør ikke forsøke å sette opp noe nær reiret, da kan fuglene lettere bli skremt og forlate reiret.
Roar Solheim (26.05.2009)
fluesnapper
hvor lang rugetid? ca; hvor mange egg? når prøver ungene å fly? forstyrrer jeg med plystring?
T.S. (25.05.2009)
Svar:
Svarthvitfluesnapper legger vanligvis 6-8 egg. Når siste egg er lagt, begynner hunnen å ruge. Fluesnapperen ruger ca 14 døgn før eggene klekkes. Ungene fores i reiret i 15-16 døgn. Du forstyrrer neppe fuglene med å plystre - for fluesnapperne er det nok mer som all annen bakgrunnsstøy, som de ignorerer.
Roar Solheim (26.05.2009)
ankan som följde med hem
Hej! jag börjar med att beräta en historia. För flera år sedan hade man på ett friluftsmuseum/zoo problem med en ung anka (vit tamanka) som följde med besökare hem. Vaktmästaren tröttnade på att hämta ankan så han vile avliva den. En kamrat till mig arbetad där och hon frågade om jag inte kunde ta hand om den. Det gjorde jag gärna - varje dag tog jag henne till en sjö och "kastade" i henne. sedan sprang jag allt jag kunde - ibland hann hon ikapp mig så då fick vi göra om det. På kvällen gick jag ned til sjön och då kom hon direkt. En dag i slutet av sommaren ville hon inte följa med längre - hon hade hittat en vän/älskare. (en annan anka) Därefter var jag helt ointressant. Jag undrar vad som sannolikt har hänt under hennes uppväxt eftersom hon följde med människor hem - när jag fick henne var hon ung men fullväxt. mvh mona
N.N (25.05.2009)
Svar:
Det høres ut som at dette var en and som ble fostret opp av mennesker. Adferdsforskeren Konrad Lorentz viste for mange år siden hvordan kyllinger av andefugler preges på det første de ser etter at de er klekket. Dersom en andunge håndteres av mennesker rett etter klekkingen, så kan den preges på mennesker som "mor". Hvis det er dette som lå til grunn, kan det forklare hvorfor denne anda fulgte etter mennesker, men at den sluttet med dette da den oppfattet at det fantes andepartnere som den kunne kurtisere.
Roar Solheim (26.05.2009)
Svaleunger som faller ut av redet under høykjøringa
Vi har flere svalereder i låvetaket (inne) og setter pris på det.
Ifjor opplevde vi at flere unger omkom ved at de hoppet/falt ut av redet akkurat den dagen da vi skulle kjøre inn høy. Det er jo mye bråk med folk og traktor da, så det kan være fordi de blir skremt.
Vi prøvde å redde ungene og la dem slik til at foreldrene skulle kunne finne dem, men det var stressende og ubehagelig både for oss og fuglene. Og minst to av ungene døde.
Har du noe råd for å unngå en slik situasjon? Har tenkt på om vi kunne spenne ut et stort tøystykke, plater eller noe lignende under taket, slik at fugleungene eventuelt falt ned i dette og dermed ikke kom ned arbeidsområdet vårt. Dermed ville ungene bli liggende under redet.
Men vil foreldrene sky redet hvis det plutselig kommer et sånt nytt element rett under det? Og vil de fore ungene hvis de ligger under redet i steden for i det?
B.B. (25.05.2009)
Svar:
Dette var et vanskelig problem. Jeg har ikke hørt om tidligere at låvesvaleunger har hoppet ut under slike omstendigheter. Og hvis de først gjør det, så er det vanskelig å tenke seg hvordan en skulle forhindre at de hopper ut. Jeg går ut i fra at dere har hatt svaler på låven i mange år, og dersom dette hendte først i fjor, så er kanskje denne uthoppingen en tilfeldig, uvanlig hendelse? Hvis svalereirene ligger på akkurat samme sted hvert år, så kunne det kanskje gå an å lage en liten plattform med en 10-15 cm høy kant rundt og å feste slike under reirene. Slike svalereir ligger vanligvis oppe på bærebjelker, og en redningsplattform med sikringskant kan kanskje festes under disse. Men dette må i så fall gjøres om vinteren, FØR svalene ankommer. Å spikre opp slike plattinger mens reirene er i bruk, vil trolig føre til at svalene forlater reirene. Dette er den eneste løsningen jeg kan tenke meg, men den kan også tenkes å føre til at svalene flytter reirene sine til andre deler av låven neste år. Jeg vet ikke hvor sære låvesvalene er på krav til fri sikt nedover fra reiret, men slik jeg kjenner arten, så plasseres som regel reirene slik at svalene nærmest kan stupe nedover, rett ut fra reirkanten.
Roar Solheim (26.05.2009)
rukekasse/rede tilvaktel
Hei eg har japans og europeisk vaktel. Lurer på hvordan de legger redene sine i naturen. Eg ønsker å lage til til dem på mest mulig naturlig vis. Mine 15Vaktler ( tre haner og 12 høner) har 20m2 isolert inne, 10m2 overbygget uteareal med vegger i tillegg til 90 m2 som ikkje er overbygd.<masse busker og kratt. det ser ut til at dei stortrives, men det blir lagt egg både i hytt og pine. Har du et tips til vhordan lage rugekasser verpe kasser slik at dei får det mest mulig naturlig. Barnehgen i området er hekta på å være her å sjå på dei. spesiellt når eg har kyllingar
K.E. (25.05.2009)
Svar:
Vaktler og andre hønsefugler er bakkerugere, så de trenger du ikke å lage kasser til. men du kan kanskje forsøke å lage noen små "gapahuker", hvor du former til en reirgrop med litt strå og gress omkring. dette kan kanskje inspirere fuglene til å verpe i et rede, og ikke legge masse egg rundt omkring enkeltvis.
Roar Solheim (25.05.2009)
Kjøttmeis
Hei
Eg lurte på en ting. Eg skrive ei faktabok om kjøttmeis, så lurte eg på om kjøttmeisa er spiselig?
C. (25.05.2009)
Svar:
De aller fleste fugler kan nok spises, og de smaker sikkert ikke så forskjellig fra hverandre. Tidligere ble små spurvefugler spist, så som troster. Dette er heldigvis en tradisjon som e i ferd med å dø ut, i det minste her hos oss, og det er viktig fordi mange spurvefugler går tilbake i antall. Da trenger de ikke oss til å spise dem opp.
Roar Solheim (25.05.2009)
HVILKEN UGKEART ER DETTE?
Ugla ble oppservert i Alsvik i Gildeskål kommune i Nordland i begynnelsen av mai 2009. ikke så veldig stor / middels stor. Kan minne om kattugla, men har ikke sorte øyne.
Vil sette pris på å få svar. Har flere bilder om det trengs.
M.M. (25.05.2009)
Svar:
Hei, dette er faktisk en hornugle, men stedet den sitter på er mer typisk for jordugle. Denne fuglen har lagt fjærtoppene på hodet ned, slik at det er veldig snart å forveksle den med ei jordugle. Flott bilde!
Roar Solheim (25.05.2009)
melk til fuglunger?
Jeg har lest at man kan gi bortkomne fuglunger laktose fri morsmelkerstattnig.
ttp://www.fuglehjelpen.no/stell_og_foring_av_fugleunger.html
Nå har det seg slik at jeg har baby i hus og ammer mitt yngstenbarn, og har lett noen dråper å avse. Kan jeg gi fuglen ekte menneske-morsmelk?
T.B. (25.05.2009)
Svar:
Dette er helt ukjent område for meg (!). Men du kan forsøke og se om det går. Bare ikke gi den mye. Det er fint om du gir en rapport tilbake om resultatet - erfaringene vil være verdifulle.
Roar Solheim (25.05.2009)
Kvile om natten..
Hvor lenge kviler meisene om natta inne i fuglekassa nå mens de holde på å fore opp ungene?Når gir de seg sånn ca på kvelden å når starter de om morgenen å mate?
J.G. (24.05.2009)
Svar:
Dette kjenner jeg ikke i detalj, men jeg antar at meisene holder på med å fore ungene til det begynner å mørkne. I Sør-Norge vil dette være ved 22-23 tiden nå i mai. De starter nok opp igjen ved 4-5 tiden. En av de voksne meisene (vanligvis hunnen) oppholder seg som regel sammen med ungene inne i reiret om natta.
Roar Solheim (24.05.2009)
ærfugl
heisan
vi har en ærfugl unge(tror det er det) var v sjøen i dag og den var forlatt og alene, vi prøvde og pushe den på noen fugle flokker av samme slag men de ville ikke ha den, vi har tatt vare på den så lenge til vi vet hva vi skal gjøre , gir den blå skjell og har en balje med vann og lar den få gå fritt det meste av tiden, vil gjerne redde den men hva burde vi gjøre, bare slippe den ut og la naturen gå sin gang??eller prøve og fostre den opp, tenkte kanskje og ta den tilbake til det stedet vi fant den innimellom og håpe den kanskje vil ta sinn hatt og gå, siden den ble funnet i salt vann kan vi sette den ut i et fersk vann?
og kan vi gi den spring vann? har til nå hentet vann i ei elv, håper på svar
mvh siv
S.N. (24.05.2009)
Svar:
En enslig ærfuglunge vil neppe klare seg i lengden - den blir helst mat for svartbak eller mink hvis den ikke kan være i en ungeflokk sammen med en hunnfugl. Så lenge du har forsøkt å få den til å svømme til andre ungeflokker, og dette ikke nytter, så er det ikke så mye annet du kan gjøre enn å forsøke å fore den opp. Men jeg vet ikke sikkert hva som skal til for å fore opp ærfuglunger. Skjell og sjømat er bra (ærfuglene spiser blåskjell). Det går helt fint å la den drikke ferskvann (springvann er OK)og å ha ferskvann til å svømme i, men når den skal slippes så bør dette skje i saltvann, helst der den ble funnet.
Roar Solheim (24.05.2009)
Spørsmål:
Hei!
dette er ikke noe sspørsmål,men en kommentar til den personen som lurte på hvilke hekker man bør plante for fuglene: I følge Gensbøls bok fugler i hagen fraråder han ligusterhekker. Svartsurbær og bøk har jeg alltid observert mye fugl i.
N.N (21.05.2009)
Svar:
Flott med tilleggserfaringer, men hvorfor fraråder han ligusterhekk?
Roar Solheim (24.05.2009)
kattugle
hei er det kjempe stor sjangse for å få ein kattugle i kassen?i den furua eg har tenkt og henge den opp????
F. (22.05.2009)
Svar:
Helt umulig å si når en ikke kjenner terrenget og landskapet rundt omkring der du bor. Men det burde absolutt være en mulighet.
Roar Solheim (24.05.2009)
kattugle
ka er alle målene til ein kattuglefugle kasse??
F. (22.05.2009)
Svar:
Innvendig bunnmål ca 25-30 cm på hver av sidene, høyde ca 50-60 cm, diameter på flyvehull ca 10-12 cm, høyde til nedkant av flyvehullet fra bunnen: 35-40 cm. Taket kan stikke 10-15 cm utenfor selve kassa. Legg på takpapp. Lag kassa slik at det er taket som kan åpnes når den skal kontrolleres. Hvis du bruker de platene du har tatt bilde av, så bør kanskje taket festes med hengsler på siden. Bor en del hull på¨4-5 mm diameter i bunnen av kassa - dette drenerer ut fuktighet. Husk minst 10 cm stubbeflis i bunnen.
Roar Solheim (24.05.2009)
hmm?
Hvordan er ørene og hørselen til fugler?
M. (24.05.2009)
Svar:
Ørene sitter på siden av hodet, bak øynene. Fuglene har ikke ytreører som oss mennesker, bare et hull inn til trommehinnen. Øreåpningen er dekket av fjær, derfor ser du ikke ørene på fuglene. De fleste fugler har meget god hørsel, kanskje vel så god som oss, hvis ikke bedre. Ugler som jakter i mørket, har mye bedre hørsel enn mennesker.
Roar Solheim (24.05.2009)
gås med merke 92?
hei vi fikk se en flokk med gås , men er litt usikkre på hva salgs gås det er den ene hadde nr 92 rundt halsen
R.T. (24.05.2009)
Svar:
Dette er en kortnebbgås. Hvor og når så dere fuglen? Denne er halsringmerket for at det lettere skal være mulig å kjenne den igjen på avstand, og det er viktig at observasjonen av fuglen blir rapportert inn.
Roar Solheim (24.05.2009)
Bisarr oppførsel av stor fugl ved havet
Utløpet av Håelva på Jæren 23.05.09. Stor fugl virket desperat; slo kraftig og hurtig med vingene mens den lå med nebbet i vannskorpa og spiste(?), reiste seg i loddrett stilling og kom nærmest over vannet med hele kroppen før den "stupdykket". Storlom? Paring? Ingen andre liknende fugler der. Helt hvitt bryst, mørk rygg, langt nebb. For stor avstand til å se detaljer.
B.A. (24.05.2009)
Svar:
Det er ikke helt lett å si hva dette kan ha vært, men en lom er ikke noe dårlig forslag. De kan "reise" seg opp i vannet, og når de dykker, kaster de seg nærmest framover og ned i vannet. Lommene er på avstand lyse på undersiden og mørke på oversiden.
Roar Solheim (24.05.2009)
Havørn og hekking
Hei,
Har observert et havørnpar over to år fra hytta i Rogaland. Registrerte parring 8 mars i år. Den ene ørnen har ligget på redet kontinuerlig fra begynnelsen av mars fram til slutten av mai (i år) og begynnelsen av juni (i fjor). I vinter (januar februar) observerte vi tre ørner samtidig, men fra mars bare to. Leser ulike steder at ruging tar litt over en måned, og at ungene blir i reiret i 3-4 måneder. Betyr dette at det mest sannsynlig er mislykket hekking både i fjor og i år, eller kan ungen(e) foralte reiret raskere? Hvor lang tid tar det fra parring til eggene legges? Det at vi observerte tre ørner sammen både denne vinteren og fjorårets, er det ungen som følger foreldrene?
Ø. (24.05.2009)
Svar:
Store rovfugler som ørner og falker kan begynne å parre seg minst 2-3 uker før det første egget legges. Men dersom du kan SE en av fuglene ligge på redet, så burde du også mot St.Hans tider kunne se en eller to ungfugler på selve reiret, dersom hekkingen er vellykket (?). Havørnens ungfugler er mørkt kokesjokoladebrune, og ser nesten svarte ut på avstand. Når du observerte tre ørner, så KAN den ene være en av fjorårets unger, men det kan også være en konkurrent som forsøker å ta over maken til den andre havørna. Det er intens kamp mellom hunnfugler om territorier, og det er flere ganger dokumentert at havørn hunnfugler har sloss så intens at en eller begge fuglene har blitt så skadet at de døde (!). I Setesdal observerte en ornitolog i vår at et kongeørnpar hadde besøk av en av fjorårsungene på reiret, mens hunnen lå og ruget. Den tigget fremdeles om mat (!), men ble etterhvert jaget unna av hannfuglen.
Roar Solheim (24.05.2009)
nesten voksen gråspurv
jeg sendte inn et spørsmål i dag om hva jeg skulle gjøre med gråspurven som ikke ville spise, og jeg fikk svar på at jeg skulle legge den tilbake der jeg fant den, men jeg fant den i fjøset vårt og holdt nesten på å kjøre på den, og i tillegg var reiret skutt ned dagen før av gårdseieren. Jeg har klart å få i den mat og vann, men hvor ofte skal den få og hvor mye skal den ha? Jeg gir den meisebolle-biter med pinsett og den drikker vann, den har også fullt av frø i buret og den har god plass siden jeg "lufter" den hver dag.
R.S. (23.05.2009)
Svar:
Se, da var jo situasjonen litt annerledes (!). Hva slags gårdseiere er det som skyter ned gråspurvreir???
Fugleunger mates ofte av sine foreldre - flere ganger i timen. Denne gråspurvungen ser ut til å være så stor at den snart burde begynne å spise selv. Du kan forsøke å blande brødsmuler med litt vann og egg, slik at den får i seg noe proteiner og annen næring enn brødmat. biter av meiseboller (uten store, hele frø) er nok også bra. varier utvalget. Fugleunger fordøyer maten raskt, så du kan sikket gi den så mye mat som den selv ønsker å spise. Når den er mett, slutter den å svelge eller gape. Fugleunger pleier ganske raskt å koble mat med dine foringsaktiviteter, og begynner å åpne gapet av seg selv. Lykke til!Roar Solheim (23.05.2009)
Måker
Hei!
Bor på Tjøme! Her har et måkepar bygget et reir på taket til en liten hytte. Pussig for det er jo skråtak men det er mose på og da sklir ikke reiret. Men kan du fortelle hvor lenge de ligger å ruger?
M.D.M. (22.05.2009)
Svar:
Dette er sannsynligvis fiskemåker - de har funnet ut at våre hustak gir god beskyttelse mot f. eks. mink. Rugetiden hos fiskemåke er ca 25 døgn (24-28).
Roar Solheim (23.05.2009)
nøttekråke
Vi har igjennom hele vinteren hatt ett nøttekråkepar på vårt fuglebrett daglig. Når våren kom ble de borte. Ser svært sjeldent nøttekråke om sommeren. Hvor er de da?
A.H. (22.05.2009)
Svar:
Om våren og sommeren stikker nøttekråkene til skogs for å hekke. Da er de svært anonyme, og som regel hverken ser eller hører en noe til dem på den tiden. Nøttekråkene pleier å hamstre hasselnøtter og andre matbiter om høsten. Disse matlagrene benytter de seg av under hekketiden, for å ha et sikkert matlager å hente fra.
Roar Solheim (23.05.2009)