Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 855 til 45 879 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Fugle hoste
Hei! Vi er en gjeng på 5 stk fra haug barnehage som har prosjekt om fugler. Vi lurer vedlig på om fugler kan hoste sånn som oss mennesker?
C.E.T.M.O.C. (27.05.2009)
Svar:
Dette vet jeg ikke. Prøv å spørre en som har høner, eller burfugler som undulater, om de hoster. Men jeg mener å ha sett at burfugler kan hoste eller nyse, omtrent som oss mennesker.
Roar Solheim (27.05.2009)
Hvorfor flyr fuglene
hvorfor flyr fuglene?hvordan holder de seg oppe?
N.N (27.05.2009)
Svar:
De flyr av samme grunn som flyene - vingene er svakt buet, og det skapes undertrykk over vingen, slik at lufttrykket under vingen løfter fuglen oppover. Fuglene flyr fordi de da raskt kan flytte seg over store avstander. Slik kan de utnytte matkilder som er spredt langt fra hverandre. De blir dermed mye mer effektive enn f. eks. pattedyr til å utnytte levesteder over lange avstander, fordi de kan trekke mye lenger enn det pattedyr klarer (de må jo gå på sine ben).
Roar Solheim (27.05.2009)
Musvåk
Er det vanlig at musevåken flyr i flokk? Jeg så tre høytflyvende, store fugler som minnet om Musevåken.
Enda et spørsmål. Kommer Musevåken til Norge som trekkfugl i flokk?
I.B.S. (27.05.2009)
Svar:
Musvåkene ankommer nok enkeltvis under vårtrekket. det er helst om høsten, når de trekker mot syd, at en kan se konsentrasjoner av musvåk og fjellvåk på enkelte steder der hvor landskapsformene tvinger dem sammen over ett punkt. Mølen i Vestfold er et slikt sted, men de største konsentrasjonene finner du på Falsterboodden i Skåne. Om våren kan to voksne musvåk ligge og sirkle sammen over leveområdet sitt. Hvis du så tre fugler, så kan den tredje være en nabo som markerer grensene for sitt revir, og du vil da kunne se tre fugler samtidig. Finnskogen er et aktuellt sted for å se musvåk.
Roar Solheim (27.05.2009)
Insektbol i fuglekasse
For ca en uke siden så jeg at s-v-fluesnapper hannen som hadde sunget ved kassa mi i to uker hadde fått seg make og det ble drevet hektisk reirbygging. I helgen så jeg ingen aktivitet ved kassa, og heller ikke i dag. Jeg tok derfor en tur opp i stigen for å kontrollere kassa. Der hang det et bol i taket, og i reiret lå det to små egg. Hva bør jeg gjøre?
J.O. (27.05.2009)
Svar:
Dette er et påbegynt vepsebol. Riv det ned umiddelbart, så kanskje fluesnapperne klarer å fortsette med eggleggingen. Foreløpig er det bare dronningen som arbeider med bolet. Inne i bolet har hun laget en cellekake med 12-15 egg. Hvis hun får fortsette, klekkes disse til de første arbeiderne, og da er det ikke noen spøk å fjerne bolet uten risiko for å bli stukket. Nå kan du enkelt fjerne det. Dronninga flyr nok et annet sted og begynner å bygge på ny. Mange vepsedronninger dør før de får fram det første settet med arbeidere.
Roar Solheim (27.05.2009)
kattugle
hei går dette ann til og bruke den slags spon i bunnen av kassen kan eg bruke det??er det heilt perfekt???
F. (27.05.2009)
Svar:
Dette ser flott ut! Bare bruk dette.
Roar Solheim (27.05.2009)
Fugler som flyr inn i vinduet
Hva kan man/skal man gjøre med en fugl som har fløyet inn i vinduet? Skal man bare la den sitte stille og komme seg?
M.A. (27.05.2009)
Svar:
Fugler som har fløyet mot et vindu, og som har fått seg en trøkk som gjør at de sitter stille på bakken, har som regel fått hjernerystelse. Det er som regel ikke mulig å se på fuglen hvor alvorlig denne skaden er. Fuglen kan komme til hektene etter noen minutter til et par timer, eller det kan ta et par dager. Av og til ender det med at fuglen dør. Det beste du kan gjøre for å hjelpe, er å sette fuglen i en pappeske med litt avispapir i bunnen, og å ta denne med inn i huset. Da skjermer du fuglen mot katter, skjærer, kråker og andre som kan fange og spise den opp mens den er ute av stand til å flykte. Du kan forsøke å gi fuglen litt vann ved å fukte en finger og å holde den i nntil nebbet på fuglen noen ganger. Da får den vanndråper inn i nebbet slik at den selv kan svelge. Hvis fuglen har synlige bruddskader, bør du forsøke å få kontakt med erfarne fuglefolk som kan vurdere skaden.
Roar Solheim (27.05.2009)
lundefugelen
er lundefuglen fredet?
hvorfor er nebbet farget?
R. (26.05.2009)
Svar:
Lundefugler er fredet, og ikke jaktbare. Fargene på nebbet har sannsynligvis med pardannelse og kurtise å gjøre, for de forsvinner om vinteren.
Roar Solheim (26.05.2009)
snøuglen
er snøuglen alltid hvit hele året?
har snøuglen bein i hele vingen?
R. (26.05.2009)
Svar:
Ungfugler av snmøugle er hvite med mange mørke flekker. Hanner som er 2-3 år gamle eller eldre, kan være helt hvite, mens hunnene har flere sorte flekker i vinger, stjert og på kroppen. Snøuglene har knokler i vingen ut til hånden, akkurat som alle andre fugler (sammenlign med vingebeinet hos en grillkylling!).
Roar Solheim (26.05.2009)
bortkommen liten fugl..
Hei,
Datteren min kom hjem etter skolen i dag med en liten fugl de hadde funnet på bakken. Vi lurer på hvilken sort dette kan være. Den er veldig liten, ca 5-6cm, brun/grå på kroppen, vingefjærene er litt mørkere med litt hvitt innimellom. Den har også litt dunete "hår" på hodet, helst på sidene og ser litt pjuskete ut.
Vi har mest lyst å sette den ut igjen,men pleier foreldrene å hente ungene opp igjen hvis de faller ut av rede slik?
E.O.H. (26.05.2009)
Svar:
Sannsynligvis er det en fugleunge som har hoppet ut fra reiret. Mange spurvefuglunger forlater reiret før de kan fly, og hopper omkring på bakken. Foreldrene hører tiggelydene deres, og kommer jevnlig og mater dem. Dersom denne fugleungen har tydelige vingefjær og ellers er helt fjærdekket på kroppen, samtidig som den kan sitte/stå oppreist på føttene, så har den nok nådd stadiet hvor den selv har hoppet ut. det beste er da å sette den der den ble funnet.
Roar Solheim (26.05.2009)
lundefugl
hvordan lager lundefuglen reiret sitt?
N.N (26.05.2009)
Svar:
Den graver ganger inn i bakken, eller kryper inn i steinurer i fuglefjellenes skråninger. Der legger de egget på jordbakken, uten å bygge et eget reir.
Roar Solheim (26.05.2009)
Fuglefjær.
Hei.
Har funnet en fjær i skogsområde som vi lurer på om det er mulig å konstatere hvilken art den stammer fra. Den er funnet i buskerud, i mellom Hokksund og Kongsberg.
Er en stor dunete fjær som utsrakt måler 205mm. Fargen er grå innerst, mens den blir mer hvit og brun spettete utover. Bilde er vedlagt. Lurer på om den kan tilhøre en av ugle artene.
S.B. (26.05.2009)
Svar:
Det er ikke helt lett å avgjøre art bare ut i fra bildet, siden denne fjæra ikke har noen spesielle farger eller mønstre. Det hjelper å kunne kjenne på fjæras struktur også, så dersom jeg hadde den mellom fingrene, kunne jeg kanskje ha klart det. Men den er veldig lang, så det er åpenbart en litt stor fugl. Lappugle er en tenkbar kandidat, men dette kan ikke avgjøres ut i fra bildet alene.
Roar Solheim (26.05.2009)
Spørsmål:
Hva slags fugl er dette. Den hadde en merkelig oppførsel. I et helt døgn holdt den seg på frontruta på bobilen våres. Den fløy opp og ned og satt på vindusviskeren og kakket på vinduet. Den holdt på hele natta. Selv ikke en plastpose på viskerne holdt den unna. Dette skjedde 22 mai i år og vi var på Hidra i Vest Agder
B.H.W.A. (26.05.2009)
Svar:
Dette er en steinskvett hann. Den har nok sett speilbildet sitt i ruta, og har vært hissig på å jage vekk "rivalen" fra sitt område. Artig bilde!
Roar Solheim (26.05.2009)
Kråke - nattbesøk
I den siste tiden er vi blitt "plaget" av kråke - eller rettere sagt kråker.
De starter sitt "spill" og kråketing rundt kl.0230 og holder det gående i ca. 3 timer.
Det verste er at en eller flere gyver løs på vinduene våre med nebb og klør. Første gang dette skjedde for ca. en uke siden, trodde vi det var innbruddstryver. De klarer å lage ganske mye spetakkel. Hva kan vi gjøre for å beholde nattesøvnen?
PS Vi bor i et vanlig boligfelt med hus på alle kanter. Mye trær spesielt på tomta vår.
T.S.7.G. (26.05.2009)
Svar:
Dette er trolig fugler som ser sitt speilbilde i vinduet, og som angriper en "rival" inne på eget territorium. Forsøk å dekke til vinduet 1-2 uker med en papplate på utsiden, da ser ikke fuglene speilbildet lenger, og vil trolig swlutte med angrepene og spetakkelet.
Roar Solheim (26.05.2009)
Trekkfugler
Hvor kom trekkfuglene opprinnelig fra? Var de først i Norge eller i Afrika?
K.4.V.I.O. (26.05.2009)
Svar:
Trekkende fugler har nok startet der det er enklest å bo hele året. For fuglene som trekker til Afrika, så har de nok i utgangspunktet vært tropefugler som har fløyet mot nord i sommerhalvåret for å hekke. Disse fuglene har strukket trekkavstandene sine enormt i de få tusen årene som har gått etter siste istid. Dengang trakk de kanskje bare fram og tilbake over Middelhavet.
Roar Solheim (26.05.2009)
Trekkfugler
Hvorfor blir ikke trekkfuglene bare værende i Afrika?
Hvordan finner de veien dit de skal reise?
Hvor mange trekkfugler finnes det i Norge?
Hvordan og når vet de at de skal dra hjem til Norge igjen?
Hvor gammel kan en trekkfugl bli?
Dette er spørsmål elevene fant ut i lekse.
4.V.I.O. (26.05.2009)
Svar:
Det er innlysende at insektspisende fugler ikke kan være i Norge om vinteren, men hvorfor flyr de fra Afrika og hit nord for å hekke? Svaret ligger i at insektproduksjonen er så enorm når du kommer mot polarsirkelen (24 timer med lys, plantevekst hele døgnet og dermed masse insekter). Selv om det koster i form av fare for å dø under trekket, så er gevinsten i antall unger fuglene kan fø opp større enn hvis de skulle hekke i Afrika. Fordi vinterne er så strenge i nord, er det heller ikke på langt nær så mange andre dyr som kan spise fuglenes egg og unger i nord, som det en finner i tropene. Når utbyttet er større enn kostnadene, ja da velger fuglene den løsningen som gir flest unger på vingene.
Roar Solheim (26.05.2009)
Måkeangrep
Hei
Jeg lurer litt på disse skinnangrepene til måkene. Er det riktig at måkene sikter med bærsjen sin (som et bombefly), og bruker dette med hensikt i å skremme vekk "fienden"? Eller er det mer tilfeldig hvis man blir truffet av måkebærsj?
K. (26.05.2009)
Svar:
Jeg er litt usikker med hensyn til måkene. Det er mulig at de skiter for å treffe fredsforstyrrere, men de som virkelig har utviklet dette til et forsvarsvåpen, er gråtrostene. De kan virkelig sikte seg inn og "drite ut" en ugle eller en rovfugl som kommer for nær reir og unger.
Roar Solheim (26.05.2009)
Hvor drar alle måkene?
Hei. Lurer på om måkene trekker? På vinteren ser vi sjelden noe til de her i Namsos- men på våren dukker de plutselig opp igjen som "paddehatter" ...overalt..........så hvor har de vært?
E. (26.05.2009)
Svar:
Flere måker trekker mot kysten, eller sydover ut av landet. Det er derfor ikke så underlig at du ikke ser så mye til dem om vinteren der du bor.
Roar Solheim (26.05.2009)
kattugle egg
hei eg lurte på.....det var ein klasseelev som sa at de skulle skjekke ein fuglekasse os så var det tre egg der først os så ca 1 eller 3uker seinere var det bare eit halt egg igjen ka kunne ha skjedd???????
F. (26.05.2009)
Svar:
Det høres ut som at eggene kan ha blitt spist av mår. det skjer ganske ofte med kattugle- og perleuglekull i kasser.
Roar Solheim (26.05.2009)
Råvfugl på finnskogen
Jeg var på tur i finnskogen i hedmark i mai, og fikk øye på en rovfugl som svevde høyt oppe. Den slo litt med vingene, og i kikkerten så jeg en tydelig hvit overgump, som jeg også fikk på bildet som er sendt med. En dag senere så jeg en veldig grå rovfugl, med samme hvite overgumpen som den som svevde, men greide ikke få et bilde av denne. Kan det ha vært et myrhaukpar jeg så?
S.W. (26.05.2009)
Svar:
Bilde viser en rovfugl med tydelig hvit overgump. Derfor er dette med stor sannsynlighet en myrhauk hunn. Eneste mulig forvekslingsart hos oss kan være enghauk, men den observeres svært sjelden i Norge og er ikke hekkefugl hos oss. Hannen til myrhauk er svært lys grå, og har også denne hvite overgumpen, men den blir ikke like fremtredende som hos hunnfuglen.
Morten Ree (26.05.2009)
Reir i jordbærlandet vårt
Hei! Et tjeldpar har funnet ut at jordbærlandet vårt er et fint sted å ha reir. Problemet er bare at de er så redde for oss og forlater reiret med det samme vi kommer ut i hagen. Kan det hjelpe å sette en slags port eller noe foran/rundt reiret deres sånn at vi kan bruke hagen. Vil jo gjerne at de skal få ut ungene, men vil også gjerne bruke hagen før det har gått tre uker:) Hvor lenge kan de være borte fra eggene før de blir kalde?
C.H. (24.05.2009)
Svar:
Ikke lett å løse dette problemet. Fugler som legger reir nær oss mennesker, pleier som regel raskt å venne seg til våre aktiviteter, og kan ligge på reir og ruge mens vi beveger oss nær fuglene. Derfor er det underlig hvis ikke disse tjeldene oppfatter at dere ikke utgjør noen fare, og fortsetter å ligge på reiret. Hvor lenge egg kan ligge uten ruging, avhenger både av eggenes størrelse, hvor langt det har gått ut i rugetiden, og temperaturen i lufta. Jeg er ikke kjent med hva grenseverdiene for eggenes toleransegrenser er. Dere bør ikke forsøke å sette opp noe nær reiret, da kan fuglene lettere bli skremt og forlate reiret.
Roar Solheim (26.05.2009)
fluesnapper
hvor lang rugetid? ca; hvor mange egg? når prøver ungene å fly? forstyrrer jeg med plystring?
T.S. (25.05.2009)
Svar:
Svarthvitfluesnapper legger vanligvis 6-8 egg. Når siste egg er lagt, begynner hunnen å ruge. Fluesnapperen ruger ca 14 døgn før eggene klekkes. Ungene fores i reiret i 15-16 døgn. Du forstyrrer neppe fuglene med å plystre - for fluesnapperne er det nok mer som all annen bakgrunnsstøy, som de ignorerer.
Roar Solheim (26.05.2009)
ankan som följde med hem
Hej! jag börjar med att beräta en historia. För flera år sedan hade man på ett friluftsmuseum/zoo problem med en ung anka (vit tamanka) som följde med besökare hem. Vaktmästaren tröttnade på att hämta ankan så han vile avliva den. En kamrat till mig arbetad där och hon frågade om jag inte kunde ta hand om den. Det gjorde jag gärna - varje dag tog jag henne till en sjö och "kastade" i henne. sedan sprang jag allt jag kunde - ibland hann hon ikapp mig så då fick vi göra om det. På kvällen gick jag ned til sjön och då kom hon direkt. En dag i slutet av sommaren ville hon inte följa med längre - hon hade hittat en vän/älskare. (en annan anka) Därefter var jag helt ointressant. Jag undrar vad som sannolikt har hänt under hennes uppväxt eftersom hon följde med människor hem - när jag fick henne var hon ung men fullväxt. mvh mona
N.N (25.05.2009)
Svar:
Det høres ut som at dette var en and som ble fostret opp av mennesker. Adferdsforskeren Konrad Lorentz viste for mange år siden hvordan kyllinger av andefugler preges på det første de ser etter at de er klekket. Dersom en andunge håndteres av mennesker rett etter klekkingen, så kan den preges på mennesker som "mor". Hvis det er dette som lå til grunn, kan det forklare hvorfor denne anda fulgte etter mennesker, men at den sluttet med dette da den oppfattet at det fantes andepartnere som den kunne kurtisere.
Roar Solheim (26.05.2009)
Svaleunger som faller ut av redet under høykjøringa
Vi har flere svalereder i låvetaket (inne) og setter pris på det.
Ifjor opplevde vi at flere unger omkom ved at de hoppet/falt ut av redet akkurat den dagen da vi skulle kjøre inn høy. Det er jo mye bråk med folk og traktor da, så det kan være fordi de blir skremt.
Vi prøvde å redde ungene og la dem slik til at foreldrene skulle kunne finne dem, men det var stressende og ubehagelig både for oss og fuglene. Og minst to av ungene døde.
Har du noe råd for å unngå en slik situasjon? Har tenkt på om vi kunne spenne ut et stort tøystykke, plater eller noe lignende under taket, slik at fugleungene eventuelt falt ned i dette og dermed ikke kom ned arbeidsområdet vårt. Dermed ville ungene bli liggende under redet.
Men vil foreldrene sky redet hvis det plutselig kommer et sånt nytt element rett under det? Og vil de fore ungene hvis de ligger under redet i steden for i det?
B.B. (25.05.2009)
Svar:
Dette var et vanskelig problem. Jeg har ikke hørt om tidligere at låvesvaleunger har hoppet ut under slike omstendigheter. Og hvis de først gjør det, så er det vanskelig å tenke seg hvordan en skulle forhindre at de hopper ut. Jeg går ut i fra at dere har hatt svaler på låven i mange år, og dersom dette hendte først i fjor, så er kanskje denne uthoppingen en tilfeldig, uvanlig hendelse? Hvis svalereirene ligger på akkurat samme sted hvert år, så kunne det kanskje gå an å lage en liten plattform med en 10-15 cm høy kant rundt og å feste slike under reirene. Slike svalereir ligger vanligvis oppe på bærebjelker, og en redningsplattform med sikringskant kan kanskje festes under disse. Men dette må i så fall gjøres om vinteren, FØR svalene ankommer. Å spikre opp slike plattinger mens reirene er i bruk, vil trolig føre til at svalene forlater reirene. Dette er den eneste løsningen jeg kan tenke meg, men den kan også tenkes å føre til at svalene flytter reirene sine til andre deler av låven neste år. Jeg vet ikke hvor sære låvesvalene er på krav til fri sikt nedover fra reiret, men slik jeg kjenner arten, så plasseres som regel reirene slik at svalene nærmest kan stupe nedover, rett ut fra reirkanten.
Roar Solheim (26.05.2009)
rukekasse/rede tilvaktel
Hei eg har japans og europeisk vaktel. Lurer på hvordan de legger redene sine i naturen. Eg ønsker å lage til til dem på mest mulig naturlig vis. Mine 15Vaktler ( tre haner og 12 høner) har 20m2 isolert inne, 10m2 overbygget uteareal med vegger i tillegg til 90 m2 som ikkje er overbygd.<masse busker og kratt. det ser ut til at dei stortrives, men det blir lagt egg både i hytt og pine. Har du et tips til vhordan lage rugekasser verpe kasser slik at dei får det mest mulig naturlig. Barnehgen i området er hekta på å være her å sjå på dei. spesiellt når eg har kyllingar
K.E. (25.05.2009)
Svar:
Vaktler og andre hønsefugler er bakkerugere, så de trenger du ikke å lage kasser til. men du kan kanskje forsøke å lage noen små "gapahuker", hvor du former til en reirgrop med litt strå og gress omkring. dette kan kanskje inspirere fuglene til å verpe i et rede, og ikke legge masse egg rundt omkring enkeltvis.
Roar Solheim (25.05.2009)
Kjøttmeis
Hei
Eg lurte på en ting. Eg skrive ei faktabok om kjøttmeis, så lurte eg på om kjøttmeisa er spiselig?
C. (25.05.2009)
Svar:
De aller fleste fugler kan nok spises, og de smaker sikkert ikke så forskjellig fra hverandre. Tidligere ble små spurvefugler spist, så som troster. Dette er heldigvis en tradisjon som e i ferd med å dø ut, i det minste her hos oss, og det er viktig fordi mange spurvefugler går tilbake i antall. Da trenger de ikke oss til å spise dem opp.
Roar Solheim (25.05.2009)